Sommeren i Norge starter ikke uventet med et brak.
Øspøsende regn.
Men jeg syns det er koselig. Sitte inne under pleddet, tenne lys og la tankene fare. Det er på slike dager at gitaren blir plukket frem og nye tekster finner veien til papiret.
Men når man har et hus som skal bygges bærer veien fort videre til andre prosjekter.
Da jeg kom til Åros, hadde Tom allerede hold på i mange timer og spiste lunsj hos foreldrene sine. De bor tre minutter unna huset vårt og det her vi skal bo når Ingelin starter i barnehagen her i august.
Vi får vårt eget anneks, med et rom til Tom og meg og et rom til Ingelin.
Min kjære svigermor har sagt hun skal male om hele annekset innvendig for å bli kvitt “badstude”-looken.
Det er absolutt ingen nødvendighet for oss, men er jo koselig at det blir modersnisert litt, da vi blir å bo der en god stund. Også blir det jo to flotte gjesterom når vi en dag flytter ut igjen.
Jeg stakk nesa innom for å se, og hjertet mitt hoppet.
Det var blitt så koselig! og på rommet hvor Ingelin skal bo, har hun malt i samme farge Ingelin hadde i det gamle huset vårt.
Til helgen vil senga hennes, kommoder, gardiner og lamper bli satt på plass og hun vil få det “gamle” rommet sitt tilbake, dog i en annen fasong og et annet sted vel og merke.
Jeg tror det vil bli så bra for henne og få et eget rom igjen hvor hun kan trekke seg tilbake og få følelsen av at det er hennes.
Rommet til Ingeling får en dus rosa farge. Jeg rett og slett elsker den.
Vi er så takknemlige for all hjelp vi får fra begge sider av familien. Uten deres hjelp og innsats ville ting ting tatt mye lengre tid og vært mye tyngre.
Etter lunsj dro vi opp på huset igjen. Haugene med planker vil aldri ta slutt! Når den ene er ryddet og pakket bort i containeren dukker en ny opp. Det er jo akkurat slik jeg forventet at det skulle være, og jeg har på ingen måte blitt lei. Men når jeg ser disse haugene, så skjønner jeg hvor iherdig innsats som blir gjort med rivingen inne.
Disse haugene er bare barnemat i forhold til de andre som har vært samlet opp utenfor huset her.
Tom er suveren! Kombinerer jobb og riving og er rett og slett fantstisk!
Det er vel heller ingenting som kan måle seg med det å se kjærsten sin rive ned vegger og tunge bjelker som en eksplosjon! Rimelig sexy om jeg får si det. Da føler jeg meg bare som en liten marihøne , i regnjakka mi, som ikke tør å gjøre annet enn å være stille og rydde bort plankene han river ned.
Er også utrolig befriende å se vegger bli borte! Da ser vi hvor stort huset egentlig er og kan tenke litt andre planløsninger enn hva vi først hadde sett for oss.
Dette blir hallen nede. Bare se hvor mye finere det ble når vi rev ned veggen, på bildet under.
Voila! Sexy hall med sexy mann! <3
Jeg gleder meg så syyyykt til fortsettelsen her, og for de av dere som syns det er gøy å følge med på husprosjektet vårt, så vil jeg jevnlig legge ut bilder, tegninger og fremgang. Herregud som jeg gleder meg til jeg kan begynne å legge ut interiørbilder!!!
Ha en strålende tirsdag. Nyt den, regn eller ei!
Dager blir hva man gjør de til <3 Iselin
0 kommentarer