Å være mamma er fantastisk.

Javisst er det slitsomt og krevende. Tålmodigheten blir satt på prøve, man har stadig mangel på søvn, men mest av alt, så er det fantastisk.

Vår Ingelin blir i sommer tre år. TRE år! Jeg kan ikke tro at det er tre år siden jeg lå på sykehuset og presset ut både barn og blodkar til øyet som om jeg var på tidenes do-besøk.

I snart tre år  har jeg har vært vitne til min lille prinsesse´s reise gjennom livet.

Store øyeblikk, skumle øyeblikk, lykkelig øyeblikk.

Hindringer og utfordringer, mestring og begeistring. Jeg står på sidelinjen som tidenes heiajente, og det vil jeg alltid gjøre!

Hver gang hun oppnår noe nytt, klarer noe nytt, mestrer noe nytt, blir jeg så utrolig glad, så utrolig stolt. Jeg jubler inni meg, jeg gleder meg på hennes vegne og jeg smelter når jeg ser hvor stolt hun blir når jeg hopper i taket over at hun klarer å vaske hendene selv.

Men dagen i dag tok kaka. Aldri har jeg vært så stolt over Ingelin som jeg ble i dag. Jeg visste jo at denne dagen ville komme før eller siden. Men det kom likevel som et positivt sjokk.

Der lå den. Lang brun og fin! At min lille jente har klart å produsere noe så stort klarer jeg fortsatt ikke forstå, men hvem bryr seg. Der lå den, som en fin krøll i doskåla!

Min lille tuttelutte er nå blitt stor jente. Hun har sluttet med bleie, går kun i truse i barnehagen og sover med truse om natten, og i dag, i dag bæsjet hun på do. Jeg kommer aldri til å glemme øynene hennes og smilet hennes, og hun kommer sikkert ikke til å glemme synet av mamma som fikk en liten ut av kroppen opplevelse på baderommet.

Det frister selvfølgelig å legge ut et bilde av trofeet, som definitivt fortjener en pokal, men jeg gjør det ikke. Dette øyeblikket skal gjemmes og huskes i mammahjertet for alltid!

Hva en liten bæsj kan gjøre! <3