Det er bare helt vanvittig. Følelsen jeg får hver gang jeg tusler ned veien i Frydenlundbakken. Veien til huset vårt, hjemmet vårt! Eller kommende hjem.
Rett etter at jeg hadde levert Ingelin i barnehagen tutet jeg utover til Åros.
Tom og jeg skulle ta en økt sammen og fylle opp resten av containeren.
Den forrige veide åtte tonn! Åtte tonn med kun treverk!
Ikke rart vi kaller det en økt, for det er akkurat det det er. En skikkelig treningsøkt!
Nå har vi altså fylt opp to slike containere og den aller værste jobben er unnagjort!
Jeg har i tillegg begynt på tegningene til fasaden og vi begynner å gjøre oss klare til å fullføre søknaden vi må sende.
I det jeg svinger bilen opp på plassen kribler det i magen, og i det jeg tusler nedover bakken til huset blir jeg slått av en fantastisk ro. Lukten av varm sommer, uklipt gress og ville blomster. Varmen fra sola og lyden fra kuene som rauter i det fjerne, lyden av hakkespetten i skogholtet, lyden av åroselva som klokker nedi lia, lyden av stillhet.
Det gir en vidunderlig følselse. Det gir ro i sjelen.
Foreløpig samarbeider Tom og jeg veldig godt. Nå skal jo alt bare rives.
Det blir værre når vi skal begynne selve byggingen innvendig. Hvordan skal vi dele inn rommene? Hva slags matrialer skal vi bruke og sist men ikke minst: Interiøret! Men vi er på så og si på samme side, så det vil nok gå bra.
Kjøkkenet er det jeg gleder meg mest til og vi ( les jeg ) er allerede i gang med tegninger. Det er jo et hav å velge i! Jeg har allerede bestemt meg for et kjøkken, men det røper jeg ikke enda 😉
I morgen skal jeg i musikkstudioet. For å få et innblikk i hva jeg gjør der burde du lese morgendagens innlegg:)
Ha en vidunderlig kveld – Hilsen toppmotiverte G. Sørensen & co.
0 kommentarer