Shit and run.

Hva gjør man når en venninne ringer og sier hun sårt trenger en jentekveld? En kveld med latter, masse snop og frisk hvitvin. Jo da skaffer man barnevakt, ringer søstrene sine i Oslo og fiser ut til dem etter jobb.

Jeg er jo ikke et såkalt bytryne, men siden det ikke er lenge siden jeg var på jubileumsfest og jeg igjen nå skulle besudle Rieslingen, følte jeg virkelig at nå “slår a mor ut håret!” Men hva gjør man ikke for sine venninner. De er gull verd  og selvom man ikke alltid ser de så ofte, synes jeg det er viktig å stille opp.

Ikke visste jeg at hun noen timer senere skulle bli kronet med tittelen “tidenes mest joviale venn”!

Tidenes mest joviale venn!

Vi møttes i mine søstres leilighet og vi koste oss gløgg. Vi skravlet, spiste masse dritmat, drakk vin,diskuterte musikk og sminket oss. Slik en jentekveld skal være.

Utover kvelden ente vi på en bar som het Monkey. Er det ikke det den heter? Eller er det kanskje monkey bar? Ikke vet jeg, jeg har aldri vært der før og jeg kommer mest sannsynlig ikke til å dra dit igjen heller.

Mens vi stod der i kø helt fremst og ventet på å komme inn, kunne vi pent se ryggen på dørvakten i alle de 20 minuttene vi stod der. Han var svært opptatt med å slippe inn VIP’en og enset ikke oss en eneste gang. Det skal sies at den ene dørvakten var utrolig hyggelig, det var de sikkert begge, men å stå slik i forskjellige køer skaper et klasseskille jeg ikke er særlig fan av.

Jeg forstår de som har satt seg opp på gjesteliste osv, de er prioritert, kjendiser er prioritert, deilige folk er prioritert, rike folk er prioritert.  Men sjelden har jeg følt meg så annenrangs som det jeg gjorde i denne køen.

Vi var liksom usynlige, vi var ikke viktige nok. Og selv når VIPkøen var tom, snudde de seg ikke mot oss engang. Folkemengden bak oss økte og jeg ville mye heller satt pris på om de var ærlige og sa det var fult, så kunne vi gått et annet sted.

Det finnes garantert en hel masse kjøreregler rundt disse VIPkøene, og utelivsbransjen er garantert noe jeg aldri vil skjønne meg på. Men dette klasseskille som blir skapt allerede utenfor et utested er til å bli kvalm av!

Men vi slapp omsider inn, betalte inngang, hang fra oss jakkene og trådde inn i en jungel av et utested. Virkelig apekatt! Kanskje begynner jeg å bli en gammel snerpete kjærring. Men stedet var så stapp fult at du måtte stå med hendene over hodet for å få plass til alle sammen. Med drinker i hver hånd og en overflod av store champagnekjølere kan du jo bare forestille deg hvor mye søl og gris det var.

Det var da det skjedde, eller jeg hadde allerede kjent det i taxien. Magen min skrek! Den skrek og vrei seg i kramper og jeg er sikker på at den gikk i et apatisk sjokk etter all drittmaten jeg hadde stappet i meg tidligere på kvelden. Kombinert med en flaske vin eller to ble dette ren gift for kroppen. Jeg begynte å svette. Jeg ville hjem. Hjem på do!

Men fader, skal jeg la en kveld bli ødelagt kun pga en dritt? Det var under dette øyeblikket jeg virkelig forstod verdien i en venninne, en god venninne som gir like mye “F” som meg selv. Hun tok meg i hånden, og gjennom havet av smellvakre damer på høye hæler, ferskenfarget lipgloss og gylne krøller i håret, ålte vi oss klumsete forbi og frem til dokøen.

Ingenting er verre enn å ha vondt i magen og måtte gå på et offentlig toalett! Men jeg nektet å dra hjem! Da hadde kvelden vært over! og det kl 0030!

Rednigen her ble den ekstremt høye musikken og bassen som ristet i dolokket samt store romslige toaletter. Min kjære venninne ble med meg inn på selveste avlukket og jeg følte virkelig jeg hadde med meg en personlig trener eller en sånn sykt ivrig jordmor under fødsel.

Hele hendelsesforløpet gikk utrolig bra og vi (les: jeg) trippet uskyldig ut blant folkemengden igjen. VI ble da enige om å dra fra åstedet. Det var for mye mennesker, for trangt, stivt miljø og en atmosfære vi ikke følte oss komfortable i.

Vi ( igjen les: jeg) tok en real “shit and run!”

Vi endte opp på en homsbar som heter “Elsker”? Er det den heter? Uansett, et helt fantastisk utested, med dansglade og hyggelige mennesker. Et hav av personligheter og god atmosfære. Her ble vi og her danset vi natten gjennom!

Så ble det slik vi ville – en jentekveld på et utested fult av “damer” , akkurat slik vi liker det – uten fordommer, uten rangstige, bare masse kjærlighet!

Over og ut! Iselin <3

Sko som ikke fikk ben å gå på. Lisbeth satte de like gjerne her så hun kunne danse i sine medbrakte turnsokker 😀

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg