Jeg var jo så klar for å komme igang på jobben i dag. Ingelin glimtet til med sitt nærvær kl 0414 !! Krøyp opp i senga vår og klarte iløpet av rekordtid å ligge i alle mulige retninger. Jeg la meg omføttes – få litt mer plass liksom. Tom sine hårete tær kilende under nesa kunne faktisk kompensere med bedre plass. Det tok 2 minutter, så kom Ingelin etter, som en storm. Med puter, kosetepper, smokker og en altfor lang nattkjole som hun snublet seg fremover i. Så lå jeg slik: I en strak plankepossisjon sideveis med Tom sine tær tredd oppunder nesa mi med en treåring klamrende fast ved siden av meg, oppå meg, rundt meg.
Ingelin lirte av seg en elegant løgn. Hun var kvalm i halsen sin. Alt for å slippe barnehagen. Kl 0500 gidder jeg ikke mer. Jeg står opp med Ingelin. Trasker over “tunet” i morgenkåpen og tøfler, mens snøen smelter på de bare leggene mine, inn i hovedhuset. Vi går på do og Ingelin blir plantet foran noe rælete barnetv på Cartoon Network med et kaldt glass saft. Ja hun fikk saft, jeg orket ikke det pedagoiske preiket kl 0500 om morgenen om vann vs saft. Den kampen tar jeg nok av andre ganger. Hun sitter fornøyd i sofaen. Er plutselig ikke så kvalm i halsen likevel. Jeg sminker meg, ordner meg, kler på meg, lager matpakke,koker til og med egg!-så god tid har vi, pakker sekken hennes ferdig. Merker de nye klærne hennes med navnelapper.
Etter en lang prat om hvorfor hun må i barnehagen og mamma og pappa på jobb, fiser vi motvillig avgårde i rett tid til barnehagen. Hakkebakkeskogen ljomer gjennom høytalerne og Ingelin begynner faktisk å glede seg til å møte alle de andre barna. Endelig!! Vi synger bestemor skogmus sin vise. Lykke!
Bilen er god og varm og jeg svinger inn på plassen til barnehagen.
Stillhet…
Mørke…
Alle byggene er mørke, ikke et eneste lys. Jeg logger meg inn på barnehagens egen side. jeg mistenker, jeg frykter og jeg har rett: PLANLEGGINGSDAG.
Melding til sjefen blir sendt -jeg føler han kan se hvor lutrygget og dum jeg føler meg gjennom meldingen. Jeg ringer kollegaen min. Føler meg supersmart og strukturert med skjegget godt fastgrodd i postkassa.
blåmandag
Ingelin begynner å grine – nå hadde hun jo gledet seg sånn til å møte de andre barna. Jeg har kun meg selv å takke.
Så da satt jeg her, strigla og fin kl 0720 hjemme med barnet mitt på planleggingsdagen.Jeg har superdårlig samvittighet ovenfor jobben, men jeg får ikke gjort så mye annet. Jeg skal prøve å legge fra meg skyldfølelsen og nyte en siste “fridag” med lille turbotrollet 3
Ønsker dere alle en nydelig vinterdag – kjør forsiktig <3
Iselin
