Dobbeltmoral og vakkert flesk!

31.01.2016 - 20:04 Ingen kommentarer
Ja er jeg det? Dobbeltmoralsk?

Her skriver jeg en blogg hvor jeg i stor grad ønsker å bidra til at (spesielt ) vi jenter, skal føle oss flotte som vi er. Jeg ønsker at vi jenter ikke skal måle oss med hverandre, men være fornøyd med hva vi som individer SELV klarer å oppnå. Jeg ønsker å vise hvor lett det er å se bra ut på bilder, når man i virkeligheten ser ut som en helt alminnelig dame. Jeg ønsker at vi jenter skal se på oss selv og hylle den man er.

Man kan si mye om Kim Kardashian, men hun er en få kvinner som virkelig EIER kroppen sin. Bildet er hentet fra nett.

 

 

Kim er riktig nok gravid på disse bildene, men hun bærer hver cm stolthet. Det finnes ikke noe mer sexy enn det spør du meg! Bildet er hentet fra nett.

Kroppspresset i dagens samfunn blir vi nok aldri kvitt - kropper vil bli servert på sølvfat hver eneste dag. Og det er tøft. Spesielt som ung. Da jeg gikk på videregående kunne en filmkveld med kjæresten bli ødelagt fordi det dukket opp deilige damekropper på skjermen non stop. Jeg følte meg ussel som satt og trøkka snop mens ei oljete og brun sexbombe med nysgjerrig vulva på vei ut av den lille shortsen , stod og mekket på bilen sin. Jeg var ung, jeg var hormonell og jeg var usikker på meg selv. Jeg hadde ingen grunn til å føle meg dårlig. Jeg hadde store faste pupper, trente nesten hver eneste dag og var slank og fin. Likevel ble jeg sjalu, jeg ble enda mer usikker og jeg ble enda mer deprimert.

Tragisk? Stusselig? Ja gjett om! Men jeg frykter av veldig mange unge jenter har det slik, men vi tar på oss maska , er tøffe i trynet, kødder med gutta og later som alt er fint. Realiteten er at jeg ofte gråt meg selv i søvn og at jeg en dag hentet saksen og risset store blodige sår på magen. Patetisk? Ja jeg var det, men jeg HATET magen min! Ikke fordi min daværende kjæreste sa den var stygg, tvert imot, men fordi alt pratet rundt hva som var fint stadig omringet meg, alle blikkene på damene på skjermen, alle kommentarene, all kremtingen.

Guttene i livet mitt: kjæreste, pappa , onkler og brødre mente jo aldri noe med det, men jeg plukket det opp. Om pappa kommenterte en flott værdame, om broren min mistet hode av en dame som gikk forbi, hvis gutta i klassen mistet haka i gulvet over en modell,  eller hvis kjæresten prøvde å vise at han IKKE så på dama som dukket opp sexy og heit på skjermen under en film. Altså, det var jo helt uskyldig - men jeg ble usikker, for jeg var jo ikke nærheten av det de kommenterte som flotte damer. Om det var lange brune ben, trente markerte armer, flat mage eller fyldige lokker. Ingen sa jeg var ikke var god nok, ingen sa jeg var stygg, men jeg målte meg med hva de gjennom sine handlinger mente var en vakker dame - og jeg, ja jeg kunne ikke måle meg med disse damene.

Det var den gang, heldigvis er den fasen av livet forbi, men kroppspresset lever fremdeles i beste velgående. Jeg ser ikke på andre damer som trusler, jeg beundrer de og komplimenterer de heller, spør hvor de har kjøpt den fine blusen, eller rett og slett kommenterer hvor vakre de er. Det må vi forresten gjøre oftere. Det er jo så hyggelig!! <3

Så her er jeg. skriver om å føle seg flott, elske seg selv, ikke måle seg med andre. Klijséene klistrer seg fast som seig kvae, men jeg mener hver eneste ord!! Virkelig!!

På den andre siden hiver jeg meg uti en behandling som går ut på å fryse bort fettet på magen. Hvor ble det av å føle seg flott som den man er? Være stolt av kroppen sin - selvom den ikke fyller samfunnets standard på hva som er vakkert, sexy og deilig.

Sannheten er faktisk ( hold dere fast for nå kommer en klisjé av de sjeldne ) at jeg vil hjelpe! Jeg vil hjelpe de av dere som sitter inn med følelsen av å ikke være bra nok, jeg vil hjelpe dere som hater å se dere selv nakne i speilet eller som ikke føler de kan gå i de klærne de ønsker.  Jeg prøver å vise at det går an! Med trening og sunt kosthold! Det har jeg virkelig bevist. Ovenfor meg selv. Jeg har klart noe jeg aldri trodde skulle klare. Å gå ned 17 kg.  Visst har jeg gått opp litt etter julen, men jeg er en mer sunnere og sterkere utgave av meg selv enn jeg noen gang har vært.  Men hva hvis det finnes metoder for å bli kvitt problemområder som rett og slett klorer seg fast til kroppen din?

Ja jeg vet at det er omgivelsene som er problemet, vi må selv definere hva som er vakkert, men hittil så virker det ikke som om dette har hatt noen effekt på oss jenter, for da hadde vi alle vært fornøyde med oss selv.

Hva hvis jeg kunne teste ut en metode og dokumentere effekten for dere? Hadde ikke det vært kult? Jeg synes det - og det er derfor jeg i dag gjør dette! Coolsculpting!

Jeg er i dag på min sjette dag etter behandlingen. Det gjør mer vondt nå enn for noen dager siden. Det kjennes ut som sterke mensen smerter. Jeg regnet jo med det og jeg synes det er litt deilig - at det stikker og verker litt- da er det tydeligvis noe som skjer. Hevelsen er gått litt ned og jeg føler faktisk at det er blitt litt bedre allerede.

Hege på Wennesklinikken tok selvfølgelig bilder av meg på klinikken, slik at det endelige resultatet kan bekreftes om noen uker, da skal jeg nemlig tilbake og ta nye bilder. Jeg er nysgjerrig og nervøs, men ikke minst spent på å kunne vise dere resultatene. I mellomtiden skal jeg nyte det jeg selv har prestert-all treningen, alt arbeidet og ikke minst resultatet - jeg skal se meg i speilet og nyte det forbanna vakre flesket mitt !

Til de av dere som mener dette bare er tøysete av meg og som mener jeg ikke har noe å ta av på magen, legger jeg også til dette bildet fra mandagens behandling. Det er denne klasan jeg vil se om jeg kan minske :)

Ha en nydelig søndagskveld <3

Iselin

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits