Hva skjer med meg nå egentlig?

Hva gjør man om man ikke føler man strekker til eller er god nok?  Hva gjør man når man stadig er trøtt, sliten og lei.

Holder jeg på å gå på veggen? Er jeg deprimert? Er jeg i ferd med å miste grepet om den gode energien jeg egentlig pleier å ha? Er det fordi jeg ikke trener lenger? For jeg har virkelig ikke gjort det på leeeenge, jeg har ikke tid, jeg har ikke ork. 

Jeg sovner hardt hver gang jeg legger Ingelin. Det er så utrolig hardt å stå opp igjen når jeg våkner. Jeg vil egentlig bare sovne for kvelden, men jeg må jo opp, ordne ting til morgendagen, forberede til barnehage, forberede til jobb. Har jeg gapt over for mye? Tror jeg at jeg har bedre kapasitet enn hva jeg egentlig har? Tror jeg at jeg er bedre enn hva jeg egentlig er?

Jeg vil ikke klage, for jeg har virkelig egentlig ikke noen ting å klage over, men som en ambassadør for ærligheten – så kan jeg jo ikke bare blogge om solskinnsdagene. For også jeg har tunge dager. Jeg er langt nede og jeg klarer ikke sette fingeren på hva det er.

4 ganger den siste tiden har jeg mistet synet på venstre øyet. Det er samme rutine hver gang. Jeg legger Ingelin, sovner – og våkner enten helt uten syn eller delvis uten syn på venstre øye. Det skjedde i fjor også, da mente legene det kunne være blodpropp og jeg måtte akutt slutte på p-piller og akutt begynne på blodfortynnende. 

Likevel har jeg nå den siste tiden opplevd synstap. Synet kommer alltid gradvis tilbake, men jeg merker at det er noe rart med venstre øye. Akkurat som om det strammer rundt det. Jeg føler jeg ser dårligere på det –  og jeg har konstant hodepine – og trykk på øye-eplene. Legen min har sendt henvisning til både sykehus og Øyelegesenteret – begge steder har jeg fått time rundt 18 mai!

Jeg synes det er ekkelt å gå å vente så lenge. I helgen begynte det å renne grønn gugge fra venstre øyet og jeg var både innom legevakten i Røyken og ringte legevakten i Drammen – alle sier de ikke kan gjøre noe.

Sykepleiere har dog fortalt at det kan være typ migreneanfall – at jeg er så stresset og anspent at det går utover synet. Kan det virkelig stemme? 

Jeg er litt redd og jævlig lei – lei av å ikke få svar. Skal jeg bare godta at jeg ser dårligere og at synet mitt titt og ofte forsvinner på det venstre øyet? Skal jeg bare godta hodepinen, stresset, søvnløse netter og mangelen på energi? 

I morgen starter siste uken før påskeferien og jeg kjenner jeg må dra på meg motet. Kle meg i en fargerik drakt selvom jeg føler meg tom og grå. Denne ferien er etterlengtet – den skal jeg nyte og ta vare på. Da skal jeg ta vare på meg selv.

Klem Iselin <3


Foto: Alessandra Langum
 

2 kommentarer
    1. Uff🌻. Du får en gratis time hos meg med gode råd😘. Jeg har vært der selv🙆. Det er noen år siden nå. Men det er et varsko rop fra kroppen om å ta det litt roligere dessverre 💓. Det er litt derfor jeg har lært meg til å si nei og ikke være med på alt, bare fordi kroppen ikke henger med på alt🌸.
      Stor klem🙋🌹

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg