Jeg har en hemmelighet som ikke er så hemmelig lenger!

Ja, så bryter jeg tausheten nok en gang. Denne gangen med en langt mer hyggelig nyhet! Noen har kanskje allerede fått det med seg. 

Jeg har som sagt vært langt nede en god stund. Visst har jeg hatt mange baller i luften, visst har det vært mye å gjøre, men jeg  taklet det faktisk veldig bra, jeg gikk ikke på veggen kun fordi jeg presset meg selv for langt, det var en annen faktor – en annen person – en person som hverken kjenner meg godt nok eller som jeg kjente godt nok. Hadde jeg lyttet til magefølelsen min hadde jeg aldri latt det gå så langt som det gikk , aldri latt denne personen herse med meg og fått meg til å tro at jeg ikke dugde til noen ting. Fått meg til å tro at jeg fortjente å bli snakket til, ropt til, kjeftet på og latterliggjort, ikke bare i lukkede rom, men også foran andre. Jeg skal ikke gå mer i detaljer, men vil at dere skal forstå at det var ytre faktorer som påvirket meg og som satte meg i en utrolig vanskelig, frustrerende og depressiv situasjon. 

Kroppen min var jo de synlige symptomene på denne psykiske terroren som jeg faktisk har vært utsatt for: håravfall, hemoroider, oppkast, lysten på mat, søvnløse netter, mareritt, lysten på å trene, depresjon, stress og angst. 

 

Jeg er fortsatt i utrolig dårlig form , men nå er årsaken en helt annen.

Jeg har solgt meg selv – gitt kroppen min til en annen. Jeg var klar for å komme i gang med treningen igjen, spise sunt og få den herlige livsgnisten tilbake! 

Men mens jeg kjempet for å få denne gnisten, var det en annen som tok den fra meg.

Det sunne kostholdet kunne jeg bare glemme, for alt jeg noen gang har likt er nå kvalmende ekkelt. Jeg orker ikke tanken på egg og jeg MÅ ha saftige brødskiver til frokost. Søtsuget er værre en noen gang før og Cola er det eneste som lindrer. Jeg er trøtt, slapp, sliten og kvalm. Treningen har måttet utebli – jeg har ikke hatt en eneste sjanse! 

12 uker uten noen form for trening eller sunt kosthold har satt sitt preg på kroppen:
Men jeg har innsett og forstått at dette ikke er tiden for “dietter” eller kroppshysteri. Dette er ikke tiden for slanking eller et desperat forsøk på den forbanna sommerkroppen.

Jeg har “solgt” kroppen min – gitt den til en annen.  En annen liten fjert som nå styrer alt. Dette er ikke tiden for å gå ned i vekt – kroppen min lager et barn! <3

Ingelin skal endelig bli storesøster og i januar blir vi tre endelig fire!! <3

Og ja, jeg skal selvfølgelig spise riktig og næringsrik mat og holde meg i form, men akkurat nå spiser jeg kun det jeg klarer å få i meg. Så får kroppen bare få litt ( ok, jeg juger – MYE ) sjokolade, brød flere ganger om dagen og saft en periode – ihvertfall til den verste kvalmen har gitt seg.

Jeg gleder meg til å dele denne magiske reisen med dere – jeg er så glad og så lykkelig over det som nå skjer og jeg vil dele min fullstendige ærlige historie rundt dette svangerskapet – for en ting er hittil sikkert: Den fantastiske gravidgløden som alle snakker om har jeg ennå ikke sett noe til!!

Så bare å følge med de som vil – det kommer et nytt innlegg allerede i morgen <3

9 kommentarer
    1. Gleder meg til å følge reisen din 🙂
      Gratulerer så mye igjen.
      Nå er du 12 uker så forhåpentligvis så gir kvalmen seg litt snart.
      Ang. dette mennesket som har oppført seg slik.
      Dessverre er det mange av de her i verden, og dessverre sitter mange av de i høye stillinger.
      Noen tror at de presser ut bedre prestasjoner av folk med å bryte de ned.
      Snakker om å misforstå her i livet.
      Heldigvis ser som regel de rundt at dette er urimelig, men det er ikke lett å stå i de situasjonene.
      Bra at du har fått ting litt på avstand og at du nå ser klarere at dette er den personen sitt problem og ikke ditt.

    2. medhjertetpaarettsted: Takk for fine ord! <3 <3 <3 Ting henger fortsatt over meg, men jeg velger å fokusere på det gode i livet og livet som er i ferd med å vokse i magen 🙂 <3 <3 <3

    3. Det er bra.
      Det er synd fordi de kan drepe en lyst som er vanskelig å få tilbake.
      Hadde en slik opplevelse engang jeg også da jeg var i utdannelse, og veldig syk.
      Jeg ble kalt inn på kontor og ble fortalt hvor ubrukelig jeg var.
      Den satt i lenge, men heldigvis så ble jeg ikke brutt ned, det gikk en skikkelig faen i meg.
      Jeg gikk ut av læretiden før tiden, med topp karakter.
      Men jeg ble nok reddet av at jeg ikke trengte å være der hele tiden.
      Men når sjefer gjør slikt er det noe galt med de.
      Å de resultatene de etterlyser kommer hverfall ikke når de holder på slik.
      Stol på deg selv.
      Å la det gå en faen i deg også 😉

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg