VI kan fint styre verden i tyllskjørt og leppestift!

17.12.2016 - 20:40 Ingen kommentarer
Foto: A&B Photography <3


Dette innlegget er til deg som tror at din måte å leve på, din måte å tenke på og oppdra på - er den mest riktige eller eneste rette. Denne er til deg som er overdrevent feminist, til mannsjåvenisten og til deg som skal ha en mening om absolutt alt!

Jeg er ei jente!! Jeg er en dame - en kvinne!!

Jeg er en datter, en søster og en mor!

Jeg er en kusine, venninne og barnebarn.

Jeg kan vandre i høye heler og ta sklitaklinger med fotballsko.

Jeg kan synge fine viser og brøle banneord.

Jeg liker å være feminin og jeg liker å være tøff.

Jeg liker å vise mine beste sider både hva gjelder det ytre og indre - men jeg tør også å vise mine dårlige.

 

Som kvinne og mamma til ei liten jente- og med enda ei liten jente på vei - tenker jeg mye på hvordan jeg ønsker å oppdra barna mine til å bli selvstendige, stolte og selvsikre individer. Jeg føler dog denne såkalte likestillingsdebatten for lengst er blitt misforstått. Den tar liksom av i en litt feil retning. For likestilling handler om likeverd og ikke likhet!!!!

 

Vi er alle enige om at vi ønsker det beste for våre barn. Og vi er alle enige om at vi ikke må sette barna våre i bås ut ifra hvilket kjønn de er. Det bør ikke være rosa eller blått, jentete eller guttete, vakker eller tøff. 

I dagens samfunn har vi mye fokus på hvordan vi ikke skal umyndigegjøre jenter ved å objektivisere dem som små nydelige prinsesser og vi skal ikke presse på guttene våre den tøffe og kule rollen som ikke bør vise følelser. 

Som kvinne og mamma til snart to jenter er det naturlig for meg ( i denne omgang ) å prate om jentene i vårt samfunn.

 

Bildet er hentet fra nett - RIHANNA <3



Jeg har alltid likt å pynte meg. Jåle meg og føle meg fin. Jeg har alltid likt å være feminin - men jeg har også alltid likt å oppføre meg slik jeg vil - si mine egne meninger og drive med den idretten jeg vil.  Jeg ble en fotballjente. 

Jeg elsket fotball og gjør det fortsatt - lagånden, konkurranseinnstinktet, følelsene, gleden og råskapen. Som jente hadde jeg ikke sjanse mot gutta hva gjaldt hurtighet og styrke. Og etterhvert som min feminine side vokste i takt med puppene, var det vanskelig å sette seg ordentlig i respekt på banen. Jeg var jo bare hu sminkedolla med store pupper.

Jeg hadde liksom bare et valg - bli god og skikkelig tøff. Tøff i taklinger og gi infaen! Og jeg ble tøff og det å gi faen var ingen kunst. Jeg sminket meg, ordnet meg, ga alt på banen, taklet, brakk bein , banna og kjefta, oppmuntret og lo - og viktigst av alt: Jeg koste meg!!

Jeg fikk dog ofte høre det - hvor teit det var at jeg sminket meg - at jeg ikke burde trene i for trange topper - for puppene mine syntes sånn. Hvor jålete det var med kunstige negler og jeg ble ofte sett rart på når jeg trappet opp på skolen med treningsbagen på ryggen og med høye hæler på føttene.


Fra mine glansdager... hehe






 

Min brutale ærlighet, banning og fotballen passet liksom ikke sammen med min feminine side ifølge omgivelsene rundt meg. Jeg følte ofte at jeg måtte tone meg ned litt - ikke være så jålete - så "jentete" - for da ville folk himle med øynene bak ryggen min eller gjøre narr av meg. Og tro meg: folk slang med leppa om de merkligste ting. Både bak ryggen min og rett i fleisen . De var rett og slett stygge. Både de siste årene på barneskolen, på ungdomskolen og videregående.  

Nå som jeg selv er mamma vil jeg gjøre alt i min makt for at mine jenter aldri skal la seg tråkke på. Ingen skal fortelle dem at de hverken er for mye eller for lite. De skal være akkurat den de selv ønsker å være og de skal være stolt av det.

Omgivelsene rundt meg nå er livredde for at jeg skal umyndiggjøre min egen datter siden jeg selv er så "jentete". Jeg kjøper for mye rosa, for mye kjoler, lar henne få lakke neglene i en alder av fire. Hun får se prinsessefilmer og gamle klassikere og jeg deler bilder av henne som også veldig mange andre stolte foreldre gjør. Noen tror kanskje jeg ufrivillig objektiviserer henne. Gjør henne til et objekt som kun skal sees på som noe fint noe - som en søt , flink pike i rosa kjole.

Vel.....Hva fader er galt med å bli sett på som en søt og fin jente i rosa kjole? Betyr det da at man ikke har andre verdier? Betyr det da at dette er ei jente uten meninger og en selvstendig framtid? Kan man ikke være feminin uten å bli sett på som et objekt? Er man svakere fordi man er feminin??

LES!!!



 

Ja, jeg vet dette er vanskelig i dagens samfunn - men jeg akter ikke å gi etter presset.

 

Ingelin liker å være prinsesse - hun elsker kroner og kjoler - hun elsker også artisten SIA og digger å kle se i svarte bukser med skinn på knærne og leopardgenser. Hun liker å leke kokk som serverer på egen restaurant og hun liker å kle seg ut som en tiger og være tøff og skummel. Hun liker Tornerose og hun liker Spiderman. Noen ganger oppfører hun som en yndig liten engel, andre ganger er hun rampete og sta. Hun forteller meg  hver dag at hun elsker meg og hun spør om jeg må drite når jeg går inn på badet. 

Vi heier på alle hennes sider, både den rolige og den utagerende. Den lydige og den rampete. Når hun sier eller gjør noe fint skryter vi av henne - når hun går sin egen vei eller banner - gir vi henne rom. Hun får ros og hun får kjeft. Hun får frie tøyler og faste rammer og vi ønsker hverken å forme henne som en rosa prinsesse i tyllkjoler ELLER som en anti-rosa prinsesse med krone. 

Ingelin får gjerne gå i rosa prinsessekjoler en hel dag, men det er likevel handlingene hennes som får oppmerksomhet og skryt! Hvordan hun ser ut er ikke hovedfokuset. 

Har hun lyst til å male et bilde med rosa skal hun selvfølgelig få lov til det - for det er jo ikke fargen i seg selv som er farlig- og det samme hvis hun vil male i grønt, blått - rødt eller svart.

Hvis hun spør om å få på neglelakk - skal hun få det ( om vi har tid der og da ) - Jeg vil nemlig heller at hun skal hylle sin feminine side enn å skamme seg over det å faktisk like å være jente!

Barna våres skal ikke oppdras eller få høre at det å være jente er "dårlige" enn å være gutt.

Vi har alle hørt ting som "å kaste som en jente", "løpe som en jente" , "mann deg opp", "don't be a pussy", "grow some balls", "masete som en kjærring"

Bildet er hentet fra nett


Hvilke signaler er det vi sender ved en slik språkbruk? Nå må vi innse at språket vårt avslører oss! Det avslører våre holdninger!

For javisst skal jenter få lov til å være jenter - og det er ikke farlig å la de like en viss farge eller gå i prinsessekjoler. Men det er VÅR oppgave å få barna våre til å forstå at det å være jente ikke er dårligere enn noe annet og at hvilke farger og klær de går i - ikke er det viktigste - det er ikke det som definerer dem.

Vi må roe ned hele denne likestillingsdebatten litt. For hvem har sagt at man ikke kan styre verden i glittertyllskjørt og høye hæler??



 

Iselin <3

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits