Er du en mamma som føler deg utmattet på slutten av dagen?

Hvordan er det mulig når babyer bare spiser og sover?

Hvis du noen gang er blitt fortalt dette, må du forsvare deg selv! For du har nemlig all rett til å føle deg uendelig sliten!

Som eksperter forteller oss – setter foreldrerollen deg i en dimensjon som kalles “stress av vaktsomhet”.

Dette er det samme som soldater lider av i forbindelse med krig, grunnet behovet for å alltid være på vakt i påvente av risikoer og farer.

Alle sansene dine er på full vakt for å gi barna det beste., for å garantere deres sikkerhet og lykke.

Mødre er soldater i våre daglige slagmarker med kun ett formål: Å ta vare på, beskytte, og gi det beste til sine barn.

Så ja: Du har all rett til å være sliten på slutten av dagen – men samtidig vil du også føle deg ekstremt lykkelig! <3

 

Kilde: Veien til Helse

 

#Alenemamma #tobarnsmamma 

Ja det er akkurat det jeg er om dagen, tobarns -og alenemamma. Tom jobber nå fast turnus. Det vil si at jeg to ganger i måneden er gressenke.

Dét er nytt for meg. Å ha to barn er nytt for meg og det å være alenemamma er nytt for meg – derfor er dette innlegget ikke noe annet enn selvskryt til meg selv og alle mødre der ute! Ikke bare de som er alene hjemme med barn – men alle!!! 

 

Det bør jo ikke være nødvendig å si til alle fedre og partnere der ute – men fytti pokkern for en jobb vi gjør!!!!

Og om du som far – mann og samboer ikke sier nettopp dét til din bedre halvdel, hvis du ikke viser at du setter pris på henne og jobben hun gjør – så bør du gjøre det – NÅ! Du kan faktisk ikke få sagt det nok! 

Én ting er all jobben vi gjør som du faktisk SER – en annen ting er alt det usynelige arbeidet som utføres!! Og jeg må si: Jeg hyller alle mammaer som har fått barn tett etterhverandre!! Hvordan klarer dere det?? Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri hadde klart dette hvis ikke det var for at Ingelin er blitt såpass stor og selvstendig! Hadde jeg hatt to bleieunger hadde jeg nok måtte begynt med bleie selv! skuta hadde sunket til bånn – med meg oppi!! 

 

I natt har Iben holdt det gående. Ingelin kom inn og klagde på kvalme i hodet (??) og hals. Jeg satt med to unger midt på natten – med såre pupper og trøtte øyne. Iben er forkjølet, Ingelin er forkjølet og jeg er forkjølet. Når begge barna endelig var sovnet og jeg følte at jeg akkurat hadde rukket å lukke øynene -våknet Iben igjen. Jeg hadde da faktisk fått sovet 2 timer  – det virket overhodet ikke slik – dagen var i gang. Etter amming, raping ,gulping og bleieskift – står jeg opp. kl er 06.00. Ingelin står opp med meg. 

Hun blir sittende under teppet i sofaen og se på barneTV. Jeg prøver å få Iben til å sovne igjen. Men uten kroppskontakt nytter det ikke. Iben sliter veldig med å finne roen uten å bli båret på eller bare ligge inntil. Det er utrolig koselig og jeg gir henne all nærhet hun trenger – det er dog slitsomt – når du må få laget frokost og matpakke til barn nr 1 og sørge for at hun får på seg klærne samtidig.

Takket være bæresjal får jeg kombinert dette. Iben blir festet til brystet mitt og under klesvask, bretting og rydding, matpakkelaging og frokost sovner hun. Kl er nå 07.30 og jeg har vasket tre vask – fått tørket to – brettet alle klærne , Iben sine, Ingelin sine og mine. Jeg har brettet og rullet alle håndkledene og båret de på plass. Jeg har laget matpakke og skåret opp frukt til Ingelin og det samme til frokosten hennes. Jeg har fått tørket barnehagetøyet, gjort sekken klar og til og med fått på meg litt sminke. Alt dette før min bedre halvdel i det hele tatt har stått opp der han befinner seg. 

 

 

 

All denne jobben er hva jeg mener med usynlig arbeid. Mannen legger jo ikke merke til at alt dette blir gjort og han behøver absolutt ikke å jobbe turnus og være borte for å ikke legge merke til det!

Det er ikke det at jeg behøver en diplom for hver eneste dag jeg faktisk gjør dette. Jeg MÅ ikke vaske alle klærne akkurat i dag, jeg må ikke støvsuge, bake boller eller sitte å skrive et blogginnlegg når jeg egentlig burde sove. Men jeg får ikke ro i sjela hvis ikke ting er helt på stell. Litt rot kan jeg takle. Men er det fullstendig kaos i hus – blir det fullstendig kaos i hodet. Det orker jeg ikke.

Jeg elsker å slappe av og nyte barseltiden, men jeg gjør det aller best i en ryddig stue med tente lys og en varm kopp te.

Jeg trenger ikke røde roser og takkekort hver dag, men i ny og ne hadde vært koselig.

Jeg trenger ikke å få ros og skryt hver dag – men en klapp på skulderen i ny og ne hjelper.

Når jeg stresser for ingenting – så ikke himle med øynene og spør hvorfor jeg stresse så fælt – bare hjelp meg.

Jeg er ikke den eneste mammaen i verden som har en travel hverdag – men det gjør jo ikke all jobben jeg gjør mindre viktig eller beundringsverdig. 

Jeg trenger ikke bli sett hele tiden – for meg holder det at du vet. 

At du vet at jeg gjør en satans bra innsats!!!

For meg holder det at du SER alt det USYNLIGE!