Så er påsken her for fullt! Tom er på jobb hele uken. Det vil si – han er borte fra mandag til fredag, natt og dag.

Jeg liker å være alene hjemme . jeg koser meg. Men det er ikke til å legge under en stol at det er slitsomt å være så mye alene med to barn. 

Hverdagene går egentlig fint. Det er litt styrete på morningen . så vi rekker barnehagen i god tid ( les: mellom kl 0930 og 1000 ). Døgnrytmen til babyer endrer seg jo fra dag til dag. Noen ganger sovner Iben rett etter pupp kl 0600 om morningen – da spretter jeg opp og fikser meg – ordner alt med Ingelin når hun står opp og når Iben våkner igjen er vi klare for å dra etter enda mer pupp. Problemet er jo ofte at Iben ikke sover sammenhengende i denne perioden – så ting tar tid! 

Dette er noe min bedre halvdel ikke helt forstår – for de gangene han er hjemme på morningen så går jo ting ganske greit. Ja – selvfølgelig går det greit! Da er vi jo to foreldre!!!!

Jeg skal ikke lyve – hormonene herjer i kroppen min. Akkurat som sist. Jeg har kort lunte, krisemaksimerer bagateller, tar fort til tårene og blir fort sliten eller fort lykkelig. Jeg vet rett og slett ikke hva dagen vil bringe før den er i gang. 

Forrige helg hadde jeg en real meltdown. Jeg vet ikke hva det går av meg – men jeg er mer oppptatt av ro og orden enn noen gang. Jeg må rett og slett ha det ryddig og ordentlig rundt meg for å kunne slappe av. Det er utrolig slitsomt – for kroppen og hodet mitt hviler aldri. Jeg er alltid på vakt i forhold til Iben og tenker alltid på hva skal jeg få gjort når Iben sover. Når hun endelig sover – stresser jeg med det jeg skal gjøre for å rekkke alt før hun våkner igjen. 

Og misforstå meg rett. Jeg behøver ikke ha det sterilt og vasket og strøkent. Jeg må bare ha en viss orden. Ting kan stå fremme og klær flyte, men det må være på en ryddig måte. Jeg vet ikke om jeg gjør meg forstått her, men det må være organisert rot.

Ta for eksempel Tom når han skal legge Ingelin. Istedenfor å la alle klærne hun har brukt ligge rundt i hele overetasjen når pysjen er tatt på og tennene pusset, så legg de i skittentøyskurven! Og kan det brukes igjen – så bare fold de, brett de eller rull de for min del og legg de enten på kommoden,krakken eller sofaen. Det er samme hvor – så lenge det ikke ligger i en haug og så lenge det ikke ligger på gulvet!
 

Tom er helt håpløs! I desember fikk vi endelig ny trapp i hus , en enkel, hvit og elegant trapp med kulehode nederst på rekkverket. Den er et fint blikkfang mot de store grå flisene og de 200 år gamle tømmerveggene i bakgrunn. Trappa passer fint inn i gangen og passer perfekt til den hvite store GARDEROBEN som vi også har der. 

Det virker dog som om Tom synes at en garderobe er overvurdert. Hvorfor henge jakka i garderoben – når du kan kan bruke trappa? Hvorfor bruke skap og skuffer når du kan bruke gulvet?

Altså – det klikker for meg!

I helgen – før Tom dro avgårde på jobb – rant det over. Jeg ble så sint.  Jeg føler jeg ikke gjør annet enn å plukke opp klær etter han og Ingelin hele tiden! Jeg vasker og bretter klærne til hele husstanden her, legger inn i skap og skuffer ( Tom rydder sitt eget ) og med to barn – så blir det vask hver eneste dag. 

Tom mente jeg var hysterisk. Støv på hjernen. Jeg må da takle litt rot – vi er tross alt en småbarnsfamilie. 

Og ja, jeg kan tåle det. Det er egentlig ikke jakka i trappa eller sokkene på gulvet som irriterer meg – det er handlingen bak det! Her holder jeg på å rydde og plukke opp drit hver eneste dag. Sørger for at huset er ryddig og behagelig når Tom kommer hjem etter en lang uke på jobb. At han da bare slenger fra seg klær og ting i rom jeg akkurat har ordnet er som å bli driti i ansiket. Det er så respektløst! 

Jeg reagerer ofte med sinne hvorpå han uttaler at “dette var jo hyggelig å komme hjem til”. Diskusjon i gang!

En stusselig jakke får det til å klikke for meg. Tom synes jeg er gal – men han har ikke sett hvordan jeg har sjonglert småbarnsliv alene hele uka, morgenstell, kveldstell, levering og henting i barnehage, matpakke og middager, turn med Ingelin og en liten baby på armen hele tiden. For å ikke nevne legging og nattakos. Først Iben, så Ingelin, andre ganger motsatt, noen ganger samtidig. Så tar man oppvasken og ryddingen og klær. Barseltid <3

Tom skjønner ikke hvorfor jeg er så stresset hele tiden – det er jo alltid så ryddig hjemme…… Trenger jeg si mer?

Vel – på mandag rant det over. Jeg hadde malt peisen til kl 01.00 på natten – var sliten og trøtt. Min feil – jeg vet, men peisen har stått slik siden vi flyttet inn. Jeg måtte bare bli ferdig med den.

I tillegg måtte jeg betale omregistrering på bilen vi kjøpte, da jeg ikke godkjente salgsmeldingen i tide. Det er visstnok 2 måneders frist på dette. Noe jeg aldri har hørt om! Burde reagert når jeg aldri fikk noe vognkort i posten, men jeg har liksom hatt hodet et helt annet sted. Flyttet inn huset, født og litt sånn bare. Så det var 6000 kroner rett ut av vinduet. Jeg ringte Statens vegvesen og grein – jeg kjeftet på det stakkars mennesket i andre enden!! I salgsmeldingen står det jo null kroner i omregistrering – så hvordan kan jeg vite at det kun gjelder i to måneder?

Anyways: Tom fikk den hysteriske telefonen – hvor jeg griner og banner. Livet er bæsj er og jeg er drittlei av å være så mye alene hjemme. Se bare hva som skjer! 6000 kroner rett ut vinduet!!! Jeg skal klage.  Omregistreringfaen! – og snart er hele verden stengt grunnet påske. Jeg vet jo at butikkene er åpne igjen på lørdag, men jeg er som nordmenn flest: total panikk over å ikke ha nok mat hjemme når butikkene er stengt i to dager på rad!!!

I tillegg til dette har vi jakka i trappa og klærne på gulvet. Jeg var rett og slett på randen av et sammenbrudd. 

Tom klarer på mirakuløst vis å roe meg ned. Kjipt med pengene sier han, men det er jo bare penger. Sånt skjer. Han lovte å bli flinkere til å ikke slenge ting rundt – og å være flinkere til å hjelpe til når han først er hjemme.

I tillegg gav han meg tidenes gave – nemlig en vaskedame! Eller to faktisk. Han ringte et firma på mandag og vips – så var de her på tirsdag! Annenhver uke skal de komme og jeg griner av glede! Jeg ble rett og slett litt nyforelska i Tom igjen! Dette gir meg en indre ro jeg ikke kan beskrive!

Jeg dro derfor med Iben på butikken og handlet inn før påske mens Ingelin var i barnehagen. Når jeg kom hjem var huset gyllende rent. Lister var vasket, kantene på skuffene var vasket – hele huset var rent og på kjøkkenet hadde damene lagt igjen dette :

Så nå er påskehandelen gjort, Ingelin levert hos besteforeldre for noen dager og Tom på jobb. Iben og jeg kan nyte et rolig og rent hjem og Tom – han kan nyte en smørblid dame. Husfred altså! <3 Beste investeringen noen gang! <3

God påske fra damene i Frydenlundhaven !  <3 …… og Tom