Julen nærmer seg med stormskritt. Hyllene i butikkene er for lengst fylt med røde nisser og pepperkaker. I det fjerne høres små klingende bjeller, lukten av julerøkelse og klementiner fyller stuerommene. Julevasken skal snart gjennomføres. Vinduer skal pusses, tepper bankes, kaker bakes og pakker kjøpes. Putt 24 kalendergaver ganger antall barn man har på toppen, så har du definisjonen på en avslappet jul. Eller?
Jeg tipper tusenvis av småstressa mammaer allerede har sittet oppe etter leggetid og pakket ned julekalendere. Kanskje til ett barn, kanskje til fem? Jeg er ikke én av dem, og vil slå et slag for å stå over den store pakkekalenderen i år.
Noen gjør kalenderen enkel, andre mer avansert. Uansett skal det gjerne pyntes og limes, brettes og pakkes. Tall i gull og sløyfer i sølv. Kongler og granbar, snøfnugg og glitter.
Licensed from: gemenacom / yayimages.com
For de fleste varierer innholdet. Fra fancy, men totalt ubrukelige viskelær og tusjer barna allerede har nok av, til praktiske ting som sokker, vanter og luer. Vi narrer oss selv med at dette gjerne er noe vi hadde kjøpt til barna uansett. Og et vottepar til kr 79,95 fra Lindex har vel aldri tømt en lommebok? Men hva når et vottepar blir til tre, og det fortsatt er 21 luker igjen å fylle. Da bør det ikke være kontroversielt å si at at tiden og pengene vi bruker på julekalendere til barna våre egentlig er ganske forkastelig! Jeg registrerer dessuten at mange får finere og dyrere gaver i kalenderen enn det jeg fikk på selveste julaften som liten.
Dagens barn bader i gaver. Og kalenderpresset gjør at adventstiden fylles til randen med bortskjemte unger som før eller siden blir skuffet over at innholdet i glitterkonglepapiret ikke tilsvarer forventingene. Og skal du som forelder levere sakene, så er det jo klart at du må slå på stortromma når selveste julenissen kommer! Dermed er det bare å trumfe alle de 24 gavene du allerede har gitt.
Julen blir dyrere og dyrere og barna blir mer og mer kravstore.
Vi ordner og styrer, stresser og kjøper. Pengene flyr og kalenderne pakkes.
Mens jeg skriver dette hører jeg juleenglene nynne i det fjerne. Yndige og fløyelsmyke stemmer som stille visker at vi må slutte med dette materialistiske jaget i julen. Slutte å gi barna våre dyre gaver i pakkekalenderen. Jeg er enig. Men juleenglene har også vært inne i mammaforumene og funnet et bedre alternativ, i tostemt kor synger de: Gi barna opplevelser.
«Hver luke og hver pakke bør heller inneholde et hint om hva dere skal gjøre sammen. Som foreldre og barn. Det kan være å gå på ski, skøyter, ta en tur på kino, bake julekaker, gå i teater, lage julekort eller lese et juleeventyr. For det er faktisk dét julen handler om!»
Dette har jeg hørt flere snakke om, og tanken er fin den. Men virkelig? Tjuefire dager med fullt opplegg og planer man er bundet til? Skal dette liksom fjerne presset fra foreldres skuldre om å levere julekalender på høyt nivå? Og hva hvis ting ikke går som planlagt ? Da har vi jo skapt forventinger som ikke blir innfridd!
Nei, jeg henter hagla og plaffer ned mitt indre englekor så fjærene fyker. Det blir ikke opplevelseskalender heller.
Aking, baking, julefilm, verksted og kos – det hører selvfølgelig julen med – og det vil de fleste hjem gjøre uansett , men at det skal settes opp i et system som skal følges ? blir for meg en stressfaktor jeg ikke orker å utsette meg selv for.
For helt til slutt: Er det ikke på tide at vi mødre slutter med dette jaget? Slutter å skape forventinger ovenfor oss selv, for andre mødre og ikke minst barna våre?
Julen er jo slik en magisk tid! Og den vil fortsatt være det ? selv uten dyre pakkekalendere og aktivitetsplaner satt i system.
Herregud, som om jeg skulle sagt det selv. Halleluja! 🙏🙏
Enig og uenig. Selv lager jeg mellom 5-10 pakkekalendere hvert år, deriblant til flere flyktningegutter fra Afghanistan. I alle år har jeg klart å holde snittprisen pr pakke på ca 10 kr uten at disse er søppel. Kjøper kalendergaver hele året, og nyttige ting som tannkrem, deodorant, tannbørste, ankelsokker, rett-koppen supper og krydder feks er hyggelig og nyttig å få for en fattig student eller en som aldri har fått gaver i hele sitt liv. Kakendergaver til over 100 kr stk syns jeg blir helt overdrevet, og som du skriver, prisen på julegavene må da bli tilsvarede høye og barn og unge lærer ikke å sette pris på det som er viktig i livet, ikke gavene men vennskap og samvær. Jeg kommet nok ikke til å slutte med adventskalendere, elsker å glede andre, også med adventskalendere.