Familielivet

Når fader skal han forstå?????

"Jeg går bare ut og snekrer litt på terrassen jeg" - lyder det fra Tom som allerede har tatt på seg skoene.

"Nei det gjør du så faen ikke " svarer jeg fra stua med én unge på armen, én lekende på gulvet og et stinkede hår fult av gulp.

"Du kan gjøre som meg" - fortsetter jeg. " Du kan gjøre alt det du vil ETTER at du har tatt hånd om barna. Du kan gjøre det du vil ETTER ungene er lagt for kvelden"

Tom ser spørrende på meg. Han er bortskjemt. Han har da aldri fått et nei før?

Jeg ser tilbake på ham med selvfølge i øynene: " Du kan snekre nå om du vil - men da får du ta med Iben ut i vogna og få henne til å sovne først".

Tom uffer seg og påpeker hvor kjedelig det er - han vil jo ut å holde på NÅ.

Tro det eller ei - men den lille sukkertuppen suger all energi ut av en voksen kropp



Jeg skjønner han godt - jeg vil jo også gjøre alt jeg vil NÅ! Jeg vil også gjøre alt jeg vil -når jeg vil - hvor lenge jeg vil. Men det går ikke det!!! Ikke når du har barn!!! Det er derfor jeg alltid kommer meg så sent i seng - for alt jeg ellers uforstyrret kunne ha gort på dagen, må gjøres på kvelden - alene - når barna sover!!!

Han legger Iben i vogna.

"Ja også må du skifte bleie på henne først da!" Tillegger jeg med en kvass tone.

Tom uffer seg igjen, men trasker inn på badet og skifter bleie - gidder ikke kneppe igjen bodyen - lar den bare henge som en skjortel på henne. 

Jeg smiler falskt til Tom - innvendig kveler jeg ham med bare nevene. Hva inni svarteste skrukken er det som får enkelte mannfolk til å tro at det er mindre kjipt for oss mammaer?  Hva er det som får dere til å tro at det ikke er like kjedelig for oss å måtte få babyen til å sovne før vi går ut og holder på i hagen, gjøre husarbeid, blogger, går på dass eller spiser??

Jeg er forbanna på Tom. Han høster store ord og klapp på skuldrene fra alle hold. Han har jo vært så flink her. Bygd hus - bygd terrasse. Ingen som tenker på at han alltid har hatt totalt frie hender. Ingen barn som avbryter han, ingen unger som krever noe - ingen forstyrrelser . Han har kun seg selv og sitt.

For hvor er barna? Jo de har jeg!


 

My life - sånn typ hver dag!







Jeg holder på med barn dag ut og dag inn og når jeg har lagt ungene for kvelden og Tom kommer inn - da setter han seg rett ned i godstolen og spretter en pils - fornøyd med dagen. Han fortjener å slappe av nå.

Jeg sitter på gulvet og bretter 10 hauger med tøy, rydder bort etter middag og rydder badet som ser ut som en krigssone etter at tre jenter har dusjet og badet der.  Dette er så klassisk gammeldags kjønnsrollefordelig at jeg blir kvalm!

Jeg mener: Gi meg den drillen og ungefri - så skal jeg fader snekre en platting jeg óg!!! 

Tom tar uansett Iben med ut. Får henne til å sovne  - før han stille og rolig prøver å jobbe ute - uten å vekke henne.

Det tar ikke altfor lange tiden før han er inne igjen - Hun er våken.

"Fikk du gjort noe?"  smiler jeg hånlig.

Jeg gosser meg! Jubler innvendig. Der kan du se din lille j#"%&l - Det er ikke så lett å få gjort ting når du har et barn på slep.

Jeg snur meg fornøyd med hevet hode - fortsetter med middagen - for en deilig følelse - seier!

Jeg danderer middagen på et brett. Bærer det bort til terrassedøra. Nå skal vi nyte deilig mat ute i sommervarmen

Solen skinner og sommerbrisen puster lett i nakken. Jeg trer barbeint ut - men må snu.

Trappa ned til terrassen er ikke ferdig.

 

 

Jeg er sliten, Tom er en trækuk. Sola skinner og jeg klager <3

Kom mai du skjønne milde! <3

Herlighet! Endelig er våren her!

Lyden av fuglekvitter, varmende sol og krokuser i full blomst.

Ingelin er i barnehagen, Tom på jobb. Jeg har gått en trilletur i sola og sitter nå inne med kjøkkendøra på gløtt og skriver mens Iben ligger og sover i vogna utenfor. Vaskedama har vasket vinduene - så nå er det bare behagelig å la sollyset strømme inn gjennom rutene. Ingenting å irritere seg over. Akkurat nå er livet deilig! 

Ingelin og omi ( mormor ) har plukket nydelige påskeliljer <3


 

Se så rene vinduer!


 

Lys inn kjære sol - nå som all skit på glaaaasrutene er borte..

 

Hadde noen spurt meg forrige uke - not so much!!! 

I forrige uke hadde jeg hat på alt.

Eller hele april har stort sett vært et lite hat. Tom har vært fryktelig mye borte, dag og natt - døgnet rundt! Jeg har vært alenemor å regne - og ekstra fridager og helligdager har IKKE kommet godt med. Jeg elsker barna mine. Men ekstra fridager som resulterer i stengt barnehage er mer slitsomt enn nødvendig når du er alene hjemme - og ihvertfall når du har en liten baby i tillegg. Det er kos, men det er jobb - drit mye jobb !

Jeg vet ikke helt hva fedre tror. Men det virker som mange tror vi koser oss glugg når vi får to ekstra dager hjemme med barna. Som om barna sovner idet hodet treffer puta, at du har hele kvelden fri med noe godt å spise og et koselig program på TV. At du får sovet natten gjennom og står opp uthvilt klokken 0800. At vi sitter samlet som en liten familie og nyter en bedre frokost sammen - før jeg bare enkelt og greit kler på barna og tusler ut i det fine været. Her koser vi oss ute i flere timer før vi trekker oss inn igjen. Her finner barna sine egen rolige leker, mens jeg lager middag. Vi spiser sammen - før vi kan nyte litt kos i skåla til barneTV. Alle er happy og kveldsstell og badetid går som en drøm - før begge barna igjen sovner søtt..

Hadde det bare vært så! - og selvom vi kanskje har dager som kan være i nærheten av slik, så tilhører det sjeldenhetene. Og selvom dagene er fine og går som smurt - så er det fortsatt tøft.

Med ei på snart 5 år og ei på snaue 15 uker, eksisterer ikke faste rutiner. Iben styrer sjappa - pokker om!

Jentene er vidunderlige - de er det - men det er likevel slitsomt - drit slitsomt.


Alt er på halv tolv og jeg rekker sjelden det jeg skal.
 

Dagene starter nå i 05.00 draget. Da har jeg allerede vært oppe og ammet et par ganger iløpet av natten. Når Iben endelig viser tegn til å være trøtt - våkner Ingelin. Noen ganger sovner Iben igjen når Ingelin våkner - andre ganger ikke. Noen ganger gjør jeg det lurt i å bruke 30 min på å få henne til å sovne. Andre ganger er det bare sløs med tid. Frokost skjer i en sliten ammetopp og natt-truse. Ingelin enten i pysj eller helt naken. Enten går frokosten fint fordi Iben finner seg i å bare bli plassert i et newbornsete på tripptrappen - eller å bare ligge på matta si og prate med uroen sin - andre ganger er det kaotisk og stressende - da er ingenting bra nok.

Å komme seg ut av døra på morningen er et kunsstykke som sikkert blir enklere med tiden. Per dags dato går det mye i setningen " jada, Iben, mamma er her" og "Jada, Ingelin, mamma skal hjelpe deg snart". Når vi endelig er ute av døra har også Iben endelig sovnet, Ingelin er dog grinete etter all ventingen og jeg er svett og lett irritabel.

Jeg kunne vel egentlig skrevet en hel bok om hvordan en hverdag med barn ser ut - hvordan et rutinepreget liv uten rutiner utarter seg her i hjemmet. Men kort fortalt. Alt jeg gjør invovlerer avbrytelser av enten ett eller to barn. Å gå på do, å dusje, å lage mat, å spise , å rydde, å vaske, å handle, å trene, å sove, å puste. Og om det ikke er Iben som vil ha pupp, så er det Ingelin som ikke har rukket do-skåla. Det er et helvete men herlig kaos av kjærlighet og vræl!  Mammahodet er i giv-akt døgnet rundt - alltid parat ! Og mammakroppen er sliten og slapp - uten energi.

Bildene nedenfor viser en melding jeg sendte ei venninne. Den oppsummerer egentlig fint hvordan dagene her hjemme er om dagen:









 

Jeg kunne vel også egentlig ha skrevet en hel bok om irritasjonsmomenter rundt min såkalte bedre halvdel. Men kort fortalt så føler jeg vel egentlig bare at jeg ikke blir sett godt nok. Jeg føler at han bagatelliserer følelsene mine, at han ikke ser all innsatsen jeg legger ned og ikke helt tror på meg når jeg forteller hvor sliten jeg er. For så "ille" kan det da ikke være. Så slitsomt kan det ikke være. 

Jeg føler jeg ikke får respekten jeg fortjener. Jeg har båret frem og født begge døtrene hans, jeg har ofret kropp, tid og psyke. Kroppen har gått gjennom en enorm fase og en smertefull fødsel. Hormonene er i ubalanse og psyken deretter. Dette kombinert med å være alene hjemme med to små -  så mye som jeg er om dagen, fortjener  intet annet enn respekt. JEG fortjener respekt og jeg fortjener omsorg!

Og jada, dette har jeg valgt selv.  Og nei, jeg ville ikke vært foruten. Men tanken på å bare fordufte har vært reel. Jeg snakker ikke om et lite poff - og så vekk i en rosa sky. Jeg snakker sette meg i bilen og kræsje i et tre. Avsisoverskrifter. En tragedie. Så kan Tom sitte der og se hvor "lett" det er å være alene hjemme med to små. Jeg hadde selvfølgelig aldri gjort det - men når det har stått på som værst her - har tanken dukket opp.

Og dere må misforstå meg rett. Barna mine er verdens nydeligste. Ingelin er verdens herligste jente. Hun hjelper meg så utrolig mye! Hun er så flink! Verdens beste storesøster og datter. Iben likeså. Blid og fornøyd , skravler i ett sett. Sovner like fort som hun våkner på nettene. Det er ikke mye gråt og trass. Jentene er bare barn - jeg forventer ikke noe annet av de - men det er forferdelig slitsomt å være alene med to små. Spesielt så tett etter svangerskap og fødsel og over en så lang periode.

Tom er fin altså - han er det. En leken og uhøytidelig moroklump. Handy og stødig. Kjekk og sterk og ikke minst flink med jentene. Og grunnen til at han jobber så mye er jo fordi han vil kunne gi jentene det han kan. Han er raus sånn. Vil kun det beste. Alt handler om å bli ferdig rundt huset her, så barna får en trygg og god hage de kan leke i fremover.

 

MEN -  når Tom endelig er hjemme - så er det som å ha tre barn - I shit you not!

Tom sørensen ( snart ) 30 år.



Han tramper inn i huset med sko, dagen etter vaskedama har vært her. Slenger fra seg sure sokker i sofaen og skjønner ikke hvorfor jeg blir forbanna når han prioriterer fotballkamp med gutta når han endelig er hjemme. Jeg vet ikke helt hvor hodet mitt har vært den dagen jeg tenkte : " la oss få et barn til". At jeg kan ha vært sinnsyk i gjerningsøyeblikket er en mild underdrivelse. For jeg må jo ha ment det. Sett på Tom med beundringsverdige øyne og tenkt at : " Disse genene, de trenger verden flere av"!

Joda det er klart jeg vet hvor hodet mitt har vært :D <3 Ville selvfølgelig aldri vært foruten hverken Tom, Ingelin eller Iben <3

Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg vil med dette innlegget. For akkurat NU er livet bare deilig!

Kanskje jeg vil bare få frem hvor sliten jeg har vært -og er?  Få frem at selvom jeg elsker Tom - så er han en trækuk?

Kanskje vil jeg få frem at det er lov å ha mørke dager selvom sola skinner? 

At det er lov å klage litt selvom man sitter i en situasjon man selv har valgt?

Jeg har faktisk tatt meg av alt her hjemmet i så og si hele april. Morgenstell, kveldsstell. Frokost, middag. Levering i barnehage, henting i barnehage. Vasking og rydding. Klesvask og pakking. våkennetter og lite søvn. Helsestasjon og vaksiner. Barselgrupper og turn. Handleturer og gåturer. Pakket bort vinteren - tatt fram våren. I tillegg har jeg klart å trene 2-3 ganger i uka. 

Hver eneste kveld har jeg tenkt på alt jeg vil skrive om på bloggen, men da er lufta gått helt ut av meg. Jeg er fullstendig tom og hodet totalt frakoblet. Jeg hadde ikke engang forstått innholdet i Paradise Hotel!

 

Anyways: Jeg elsker å være mamma og jeg elsker jentene mine. Men jeg vil fortsette med å si ifra når jeg har det tøft og er sliten. Og Tom - han får bare bite tenna sammen. For inntil han er mer hjemme - har jeg faktisk enerett på å være sliten! :D

Sagt på en annen måte: Jeg skal slutte å klage over hvor sliten jeg er grunnet mammarollen jeg selv har pålagt meg, den dagen folk slutter å klage over fyllesyken de selv har påkostet seg ;)

Ønsker dere alle en strålende helg. Neste uke blir det konkurranse på instagram. Da kan dere vinne PT timer!!! :D

Enn så lenge..Klem fra jentene i Frydenlundhaven







 

Dette krangler vi om

Så er påsken her for fullt! Tom er på jobb hele uken. Det vil si - han er borte fra mandag til fredag, natt og dag.

Jeg liker å være alene hjemme . jeg koser meg. Men det er ikke til å legge under en stol at det er slitsomt å være så mye alene med to barn. 

Hverdagene går egentlig fint. Det er litt styrete på morningen . så vi rekker barnehagen i god tid ( les: mellom kl 0930 og 1000 ). Døgnrytmen til babyer endrer seg jo fra dag til dag. Noen ganger sovner Iben rett etter pupp kl 0600 om morningen - da spretter jeg opp og fikser meg - ordner alt med Ingelin når hun står opp og når Iben våkner igjen er vi klare for å dra etter enda mer pupp. Problemet er jo ofte at Iben ikke sover sammenhengende i denne perioden - så ting tar tid! 

Dette er noe min bedre halvdel ikke helt forstår - for de gangene han er hjemme på morningen så går jo ting ganske greit. Ja - selvfølgelig går det greit! Da er vi jo to foreldre!!!!

Jeg skal ikke lyve - hormonene herjer i kroppen min. Akkurat som sist. Jeg har kort lunte, krisemaksimerer bagateller, tar fort til tårene og blir fort sliten eller fort lykkelig. Jeg vet rett og slett ikke hva dagen vil bringe før den er i gang. 

Forrige helg hadde jeg en real meltdown. Jeg vet ikke hva det går av meg - men jeg er mer oppptatt av ro og orden enn noen gang. Jeg må rett og slett ha det ryddig og ordentlig rundt meg for å kunne slappe av. Det er utrolig slitsomt - for kroppen og hodet mitt hviler aldri. Jeg er alltid på vakt i forhold til Iben og tenker alltid på hva skal jeg få gjort når Iben sover. Når hun endelig sover - stresser jeg med det jeg skal gjøre for å rekkke alt før hun våkner igjen. 

Og misforstå meg rett. Jeg behøver ikke ha det sterilt og vasket og strøkent. Jeg må bare ha en viss orden. Ting kan stå fremme og klær flyte, men det må være på en ryddig måte. Jeg vet ikke om jeg gjør meg forstått her, men det må være organisert rot.

Ta for eksempel Tom når han skal legge Ingelin. Istedenfor å la alle klærne hun har brukt ligge rundt i hele overetasjen når pysjen er tatt på og tennene pusset, så legg de i skittentøyskurven! Og kan det brukes igjen - så bare fold de, brett de eller rull de for min del og legg de enten på kommoden,krakken eller sofaen. Det er samme hvor - så lenge det ikke ligger i en haug og så lenge det ikke ligger på gulvet!
 

 

Tom er helt håpløs! I desember fikk vi endelig ny trapp i hus , en enkel, hvit og elegant trapp med kulehode nederst på rekkverket. Den er et fint blikkfang mot de store grå flisene og de 200 år gamle tømmerveggene i bakgrunn. Trappa passer fint inn i gangen og passer perfekt til den hvite store GARDEROBEN som vi også har der. 

Det virker dog som om Tom synes at en garderobe er overvurdert. Hvorfor henge jakka i garderoben - når du kan kan bruke trappa? Hvorfor bruke skap og skuffer når du kan bruke gulvet?

Synderen !!!


 

Hva er vitsen med en garderobe hvis den ikke blir brukt til dets formål?


 

Bare for å vise avstanden! Jeg forstår bare ikke hvorfor han ikke klarer det!!

 

En småfrekk klassiker: Hoppet-rett ut-av-boxer-syndromet. Altså hvorfor????!!!



 

Altså - det klikker for meg!

I helgen - før Tom dro avgårde på jobb - rant det over. Jeg ble så sint.  Jeg føler jeg ikke gjør annet enn å plukke opp klær etter han og Ingelin hele tiden! Jeg vasker og bretter klærne til hele husstanden her, legger inn i skap og skuffer ( Tom rydder sitt eget ) og med to barn - så blir det vask hver eneste dag. 

Tom mente jeg var hysterisk. Støv på hjernen. Jeg må da takle litt rot - vi er tross alt en småbarnsfamilie. 

Og ja, jeg kan tåle det. Det er egentlig ikke jakka i trappa eller sokkene på gulvet som irriterer meg - det er handlingen bak det! Her holder jeg på å rydde og plukke opp drit hver eneste dag. Sørger for at huset er ryddig og behagelig når Tom kommer hjem etter en lang uke på jobb. At han da bare slenger fra seg klær og ting i rom jeg akkurat har ordnet er som å bli driti i ansiket. Det er så respektløst! 

Jeg reagerer ofte med sinne hvorpå han uttaler at "dette var jo hyggelig å komme hjem til". Diskusjon i gang!

En stusselig jakke får det til å klikke for meg. Tom synes jeg er gal - men han har ikke sett hvordan jeg har sjonglert småbarnsliv alene hele uka, morgenstell, kveldstell, levering og henting i barnehage, matpakke og middager, turn med Ingelin og en liten baby på armen hele tiden. For å ikke nevne legging og nattakos. Først Iben, så Ingelin, andre ganger motsatt, noen ganger samtidig. Så tar man oppvasken og ryddingen og klær. Barseltid <3

EVERY DAY!!!!



Tom skjønner ikke hvorfor jeg er så stresset hele tiden - det er jo alltid så ryddig hjemme...... Trenger jeg si mer?

Vel - på mandag rant det over. Jeg hadde malt peisen til kl 01.00 på natten - var sliten og trøtt. Min feil - jeg vet, men peisen har stått slik siden vi flyttet inn. Jeg måtte bare bli ferdig med den.

Den ble forøvrig slik...


 

ville egentlig ha den litt mørkere, men det får gå for denne gang :)



I tillegg måtte jeg betale omregistrering på bilen vi kjøpte, da jeg ikke godkjente salgsmeldingen i tide. Det er visstnok 2 måneders frist på dette. Noe jeg aldri har hørt om! Burde reagert når jeg aldri fikk noe vognkort i posten, men jeg har liksom hatt hodet et helt annet sted. Flyttet inn huset, født og litt sånn bare. Så det var 6000 kroner rett ut av vinduet. Jeg ringte Statens vegvesen og grein - jeg kjeftet på det stakkars mennesket i andre enden!! I salgsmeldingen står det jo null kroner i omregistrering - så hvordan kan jeg vite at det kun gjelder i to måneder?

Anyways: Tom fikk den hysteriske telefonen - hvor jeg griner og banner. Livet er bæsj er og jeg er drittlei av å være så mye alene hjemme. Se bare hva som skjer! 6000 kroner rett ut vinduet!!! Jeg skal klage.  Omregistreringfaen! - og snart er hele verden stengt grunnet påske. Jeg vet jo at butikkene er åpne igjen på lørdag, men jeg er som nordmenn flest: total panikk over å ikke ha nok mat hjemme når butikkene er stengt i to dager på rad!!!

I tillegg til dette har vi jakka i trappa og klærne på gulvet. Jeg var rett og slett på randen av et sammenbrudd. 

Tom klarer på mirakuløst vis å roe meg ned. Kjipt med pengene sier han, men det er jo bare penger. Sånt skjer. Han lovte å bli flinkere til å ikke slenge ting rundt - og å være flinkere til å hjelpe til når han først er hjemme.

I tillegg gav han meg tidenes gave - nemlig en vaskedame! Eller to faktisk. Han ringte et firma på mandag og vips - så var de her på tirsdag! Annenhver uke skal de komme og jeg griner av glede! Jeg ble rett og slett litt nyforelska i Tom igjen! Dette gir meg en indre ro jeg ikke kan beskrive!

Jeg dro derfor med Iben på butikken og handlet inn før påske mens Ingelin var i barnehagen. Når jeg kom hjem var huset gyllende rent. Lister var vasket, kantene på skuffene var vasket - hele huset var rent og på kjøkkenet hadde damene lagt igjen dette :

Påskeblomster og sjokolade <3 Hverdagsgleder altså! <3 Kan forøvrig informere om at sjokoladen ikke er rørt. Ei heller et eneste påske-egg. Jeg skal vente til lørdag. Jeg er tro mot kostholdsplanen min - selvom det er påske ;)



 

Så nå er påskehandelen gjort, Ingelin levert hos besteforeldre for noen dager og Tom på jobb. Iben og jeg kan nyte et rolig og rent hjem og Tom - han kan nyte en smørblid dame. Husfred altså! <3 Beste investeringen noen gang! <3

God påske fra damene i Frydenlundhaven !  <3 ...... og Tom

 






 

Vi trenger å bli satt pris på!

Foto: Alessandra Langum



 

Er du en mamma som føler deg utmattet på slutten av dagen?

Hvordan er det mulig når babyer bare spiser og sover?

Hvis du noen gang er blitt fortalt dette, må du forsvare deg selv! For du har nemlig all rett til å føle deg uendelig sliten!

Som eksperter forteller oss - setter foreldrerollen deg i en dimensjon som kalles "stress av vaktsomhet".

Dette er det samme som soldater lider av i forbindelse med krig, grunnet behovet for å alltid være på vakt i påvente av risikoer og farer.

Alle sansene dine er på full vakt for å gi barna det beste., for å garantere deres sikkerhet og lykke.

Mødre er soldater i våre daglige slagmarker med kun ett formål: Å ta vare på, beskytte, og gi det beste til sine barn.

Så ja: Du har all rett til å være sliten på slutten av dagen - men samtidig vil du også føle deg ekstremt lykkelig! <3

 

Kilde: Veien til Helse

 

#Alenemamma #tobarnsmamma 

Ja det er akkurat det jeg er om dagen, tobarns -og alenemamma. Tom jobber nå fast turnus. Det vil si at jeg to ganger i måneden er gressenke.

Dét er nytt for meg. Å ha to barn er nytt for meg og det å være alenemamma er nytt for meg - derfor er dette innlegget ikke noe annet enn selvskryt til meg selv og alle mødre der ute! Ikke bare de som er alene hjemme med barn - men alle!!! 

 

Det bør jo ikke være nødvendig å si til alle fedre og partnere der ute - men fytti pokkern for en jobb vi gjør!!!!

Og om du som far - mann og samboer ikke sier nettopp dét til din bedre halvdel, hvis du ikke viser at du setter pris på henne og jobben hun gjør - så bør du gjøre det - NÅ! Du kan faktisk ikke få sagt det nok! 

Én ting er all jobben vi gjør som du faktisk SER - en annen ting er alt det usynelige arbeidet som utføres!! Og jeg må si: Jeg hyller alle mammaer som har fått barn tett etterhverandre!! Hvordan klarer dere det?? Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri hadde klart dette hvis ikke det var for at Ingelin er blitt såpass stor og selvstendig! Hadde jeg hatt to bleieunger hadde jeg nok måtte begynt med bleie selv! skuta hadde sunket til bånn - med meg oppi!! 

 

I natt har Iben holdt det gående. Ingelin kom inn og klagde på kvalme i hodet (??) og hals. Jeg satt med to unger midt på natten - med såre pupper og trøtte øyne. Iben er forkjølet, Ingelin er forkjølet og jeg er forkjølet. Når begge barna endelig var sovnet og jeg følte at jeg akkurat hadde rukket å lukke øynene -våknet Iben igjen. Jeg hadde da faktisk fått sovet 2 timer  - det virket overhodet ikke slik - dagen var i gang. Etter amming, raping ,gulping og bleieskift - står jeg opp. kl er 06.00. Ingelin står opp med meg. 

Hun blir sittende under teppet i sofaen og se på barneTV. Jeg prøver å få Iben til å sovne igjen. Men uten kroppskontakt nytter det ikke. Iben sliter veldig med å finne roen uten å bli båret på eller bare ligge inntil. Det er utrolig koselig og jeg gir henne all nærhet hun trenger - det er dog slitsomt - når du må få laget frokost og matpakke til barn nr 1 og sørge for at hun får på seg klærne samtidig.

Takket være bæresjal får jeg kombinert dette. Iben blir festet til brystet mitt og under klesvask, bretting og rydding, matpakkelaging og frokost sovner hun. Kl er nå 07.30 og jeg har vasket tre vask - fått tørket to - brettet alle klærne , Iben sine, Ingelin sine og mine. Jeg har brettet og rullet alle håndkledene og båret de på plass. Jeg har laget matpakke og skåret opp frukt til Ingelin og det samme til frokosten hennes. Jeg har fått tørket barnehagetøyet, gjort sekken klar og til og med fått på meg litt sminke. Alt dette før min bedre halvdel i det hele tatt har stått opp der han befinner seg. 

Panikk!!! Derfor vil jeg gjerne være med å kle på Ingelin om morningen. Så jeg slipper at det blir seende slik ut!!


 

Hei! God morgen barselhår, barseltåke og barselhormoner


 

En selvfølgelig prioritering på travle dager ..ehm!!





 

All denne jobben er hva jeg mener med usynlig arbeid. Mannen legger jo ikke merke til at alt dette blir gjort og han behøver absolutt ikke å jobbe turnus og være borte for å ikke legge merke til det!

Det er ikke det at jeg behøver en diplom for hver eneste dag jeg faktisk gjør dette. Jeg MÅ ikke vaske alle klærne akkurat i dag, jeg må ikke støvsuge, bake boller eller sitte å skrive et blogginnlegg når jeg egentlig burde sove. Men jeg får ikke ro i sjela hvis ikke ting er helt på stell. Litt rot kan jeg takle. Men er det fullstendig kaos i hus - blir det fullstendig kaos i hodet. Det orker jeg ikke.

Jeg elsker å slappe av og nyte barseltiden, men jeg gjør det aller best i en ryddig stue med tente lys og en varm kopp te.

Jeg trenger ikke røde roser og takkekort hver dag, men i ny og ne hadde vært koselig.

Jeg trenger ikke å få ros og skryt hver dag - men en klapp på skulderen i ny og ne hjelper.

Når jeg stresser for ingenting - så ikke himle med øynene og spør hvorfor jeg stresse så fælt - bare hjelp meg.

Jeg er ikke den eneste mammaen i verden som har en travel hverdag - men det gjør jo ikke all jobben jeg gjør mindre viktig eller beundringsverdig. 

Jeg trenger ikke bli sett hele tiden - for meg holder det at du vet. 

At du vet at jeg gjør en satans bra innsats!!!

For meg holder det at du SER alt det USYNLIGE!



 

Takk til dere alle!!!! <3

Jeg kan ikke annet enn å si takk!! Tusen tusen takk til alle og enhver som har viet oss og meg tanke siden lille Iben kom til verden, min 30 årsdag og min aller første morsdag som tobarnsmamma :D

Å være mamma til to er både fantastisk og utfordrende. Det er så vakkert å se hvordan Ingelin omfavner storesøsterollen - hvor flink hun er med Iben og hvor vanvittig tålmodig og forståelsesfull hun er. Samtidig er det utfordrende - for når Tom er på jobb eller sover ut etter nattevakt  - kan det fort gå i krøll. Jeg skal skrive egne innlegg om dette etterhvert - om lykken og de rosa skyene men også om nedstemtheten , hormoner i ubalanse.barseltårene og misnøye over egen kropp og selvbilde.

Det har vært en berg og dalbane med følelser disse (snart) 4 ukene. Men mest av alt er jeg lykkelig! Og  ikke minst forelsket! Forelsket i min lille familie.<3

Foto: Alessandra Langum


 

Foto: Alessandra Langum


 

Foto: Alessandra Langum


 

Foto: Alessandra Langum


 

Foto: Alessandra Langum



 

11 februar var nok en milepæl - jeg fylte 30! 

30 År! Nybakt tobarnsmamma, blødende hormontroll , melkespreng og 10 kg tyngre. Det ble ikke akkurat noe 30-årslag for å si det sånn ! XD

Jeg hadde belaget meg på en særdeles rolig dag. Kanskje en tur ut og spise med Tom og jentene - hvis vi i det hele tatt kom oss ut av huset.Vel - det ble rolig, men det ble også så veldig mye mer enn det!

Det startet allerede på fredag. Jeg tok med Iben og handlet inn en bursdagsgave til meg selv: Sko og vårkåpe ( Bilde kommer senere ). Da jeg kom hjem duftet det i hele huset!! Tom og Ingelin var i full gang. De hadde laget lasagne og bakte kake - FRA BUNNEN AV! Og det må jeg si: at en mann baker en kake fra bunnen av i 2017 er ren kjærlighet!! Jeg mener: til og med jeg hadde tydd til "ferdig på en 1-2-3" :D 

Senere på kvelden dro Tom på nattevakt og da han kom hjem tidlig neste morgen løp Ingelin ned og tok han imot - Jeg satt jo våken i stua oppe og ammet - men hørte den ivrige hviskinga nedenfra - Ingelin var helt i ekstase. De kommer så opp trappa med varm kakao  - hjemmebakt gave - sang, tegninger og gaver <3 En perfekt start på dagen med mye gledestårer!

Tom legger seg så i senga for å sove litt. Han har jo jobbet natt. Vi jentene sitter i pysjen og koser oss idet Ingelin roper at hun ser flagg nede i oppkjørselen. Mange flagg! Det banker på døra - Klokka er knapt 0930 og jeg aner ikke hvem det er. Svigers er bortreist og ingen andre er vel så tidlig oppe en lørdag morgen? Hvem kunne det være? 

Jeg trasker ned trappa med gulp i håret og en baby med full bæsjebleie på armen idet jeg åpner døra....



Verdens fineste venninner som har nok som det er med unger og full timeplan - stod plutselig i oppkjørselen min. Kan du tro tårekanalene pumpa for fullt!

Med flagg, ballonger,hatter og trompeter - kaker,gave, rundstykker og alt tilbehør til en god frokost har disse tuppene tatt veien ut hit på "landet".

Ord kan ikke beskrive hvor mye jeg setter pris på dette! <3 Ingen gave i verden kan måle seg med hjemmebakt kake fra kjæresten , fineste tegninger fra barnet ditt og verdens herligste venninner som overrasker på morgenkvisten !! <3




 

Verdens fineste tegning! <3 Fra venstre: mamma, pappa, Ingelin og til slutt lille Iben :D <3






 

Og ja: jeg har på meg julepysj - alt annet er gulpa ned.





Dagen ble avsluttet med middag i Drammen by med Tom og jentene i hyggelig selskap og i takt med at dagen var i ferd med å renne ut - rant det inn meldinger med dette bildet: 



Igjen er det mine fantastiske venninner som har hengt opp dette FØR de ankom frokosten på morgenkvisten <3 Så til alle som har trodd på at Tom gjorde dette på vei hjem fra nattevakt kan riste av løgnen hans :D hehehehe

Morsdagen ble feiret med gave fra Tom og jentene og besøk av venner med medbrakt kake og 30 flotte roser <3 Tusen takk! Takk til Tom og Ingelin for verdens beste dag - og tusen takk til jentegjengen min som gjorde 30 årsdagen komplett! Det er fantastisk å kjenne på følelsen av å bli satt pris på! <3 Takk for alle meldinger, telefoner og facebookhilsener. Jeg har lest alle, smilt av alle - og satt pris på alle! <3 

God klem fra en sukkersyk og lykkelig , 30 år gammel tobarnsmamma! <3









 

svaret på ultralyden <3

Dette har vært en utrolig koselig dag. 

Ultralyden nådde nok ikke helt opp til forventningene til Ingelin. Hun hadde nok sett for seg å se babyen enda mer tydelig. Men hun satt relativt rolig og fikk med seg alt.

Babyen er frisk og rask <3  Lå avslappet i magen og vekslet mellom å ha hendene bak hodet og å ta tak i tottelittene sine :)

Ingelin var den eneste av oss tre som gjettet riktig angående kjønn og er nå stolt vitende om at hun skal bli storesøster til.....

 

 

 

 

 

 





Det hadde selvfølgelig vært stas med en av hvert kjønn, men lykken er enorm! Nå blir det Tom og jentene på haugen <3

Ingelin vil endelig få sin etterlengtede lillesøster og Tom vil nå få tre prinsesser han må passe på :D 

Og helt ærlig - det holder med én Tom Sørensen for nå - jeg tror ikke verden hadde taklet en til :D 

 

 

 

 

 

 

I morgen skjer det <3

I morgen skjer det!

Da får vi endelig vite om det er en liten tut eller ei lita kaffebønne som spreller i magen <3

 Bevegelsene er mange om dagen. Stadig kraftigere, det er så godt <3

Men det jeg selvfølgelig er mest spent på er jo om alt står bra til med lille. Om den er frisk og rask og vokser slik den skal. 

Termindatoen blir jo også spennende - men som tidligere nevnt: så kan det ikke bli store spriket fra det som allerede er satt pr dags dato.

Jeg er til Tom's store skuffelse dessverre ingen overstadig kåt nymfe som gjør det vanskelig å holde styr på alle gangene vi har sex. Det ER enten den ene eller den andre datoen. Det er ca 5 dagers mellomrom som skiller de potensielle dagene, så noe stort sjokk tror jeg nok ikke vi kommer til å få.

I morgen vil jeg da også trekke vinner av konkurransen med den fantastiske butikken Lille Skatt som jeg har på instagram. Det blir spennende å se hvem som har gjettet riktig :D <3

Trekningen vil dog foregå på kvelden da Ingelin skal være hjemme fra barnehagen i morgen og være med på ultralyden! Hadde hun vært yngre hadde jeg ikke orket det, det hadde blitt for mye styr tror jeg. Men nå er hun såpass stor og hun gleder seg så innmari til å bli storesøster - og til å se babyen i magen på en skjerm - at jeg tenker at dette kan bli en koselig ting å gjøre sammen som en voksende familie <3

Og for de av dere som skulle lure; nei det er ikke Kygo som er faren, det er det denne deilige handymannen som er :D



Nå er det natta på oss før den store dagen <3

Legger ved bilder som Ingelin har tegnet av familien sin:

Mamma og baby


 

Storesøster Ingelin


 

....og Pappa, i elegant positur :D jeg ler så jeg griner av denne :D



 

 

Løs mage, hovne lepper og giveaway!

Innlegget er sponset.

 

Jippi!! 

Mandag 22 august får vi endelig se at alt er bra med den lille fjerten i magen og om Ingelin skal bli storesøster til en liten gutt eller jente <3

Jeg kjører derfor i dette sekund en koselig gjettelek på instagram hvor du enkelt kan vinne et nydelig sett til et lite sjarmtroll ved å gjette om det er en liten lillebror eller lillesøster som skjuler seg i magen min :) 

Konkurransen er gitt deg av Lille skatt som du forøvrig kan følge på facebook her og sponset av Rufus Rabitt og Recreo Norge <3

Følg meg på instagram for å delta i konkurransen. Brukernavn: iselinguttormsen


Disse settene er bare rett og slett magiske og jeg gleder meg enormt til å begynne å handle inn til den lille magen. 

Å gå gravid er også magisk. På sett og vis. For til tross formen er det en helt ubeskrivelig følelse å gå å bære på et lite barn.

Jeg aner ikke selv hvilket kjønn som gjemmer seg i magen, men tenkte å skrive noen få ord om graviditeten så langt - kanskje kan det være til hjelp for mer erfarne enn meg selv ;D

Jeg er i dag 17+4 uker på vei - mulig det vil forflyttes noen dager etter ultralydtimen på mandag, men jeg det kan ikke være mange. Er jo ikke akkurat som om Tom om jeg har oss som ville kaniner og jeg absolutt ikke har peiling på når unnfangelsen kan ha funnet sted. Det står mellom to datoer og det er kun noen dagers mellomrom, så termindato blir nok ikke langt unna det som er satt.



 

Graviditeten så langt har vært mer slitsom enn med Ingelin. Mye skyldes nok at jeg ikke kan "nyte" en sykemelding som sist. Jeg kan ikke sove lenge om morningen - og legge meg når jeg vil på kvelden - jeg har en 4-åring som krever sitt. Men kvalmen har dog sittet -og sitter lengre i denne gangen. Jeg er mer svimmel og mer trøtt enn sist - i tillegg til at jeg hadde en ekstrem kvisete periode i første trimester. Det var null problem sist!

Magen kom ikke uventet mye tidligere denne gangen og jeg har allerede kjent liv og deilige boblende bevegelser. Jeg er dog ca 17 kg lettere i utgangspunktet enn sist så jeg klarer liksom ikke helt å se om det er noe forskjell på magen denne gangen. Jeg ser det kanskje etterhvert når magen er skikkelig rund og fin <3

Jeg sliter så absolutt ikke med hard mage og forstoppelse - snarere tvert imot! Forrige gang var jeg hakket fra å grave ut ting fordi det satt bom fast - denne gangen tør jeg knapt slippe en fjert i frykt for hva den vil bringe. 

Blodvolumet i kroppen øker jo under en graviditet og jeg har lest at det spesielt rundt denne uken vil kjennes. Det står at sexlysten muligens er på vei tilbake da blodet svulmer opp der nede i tillegg at kvalmen og trøttheten har gitt seg. Vel.. kvalmen og trøttheten har ikke gitt seg - sexlysten - tja kanskje litt på¨vei tilbake, men det skyldes langt ifra et oppsvulmed kjønnsorgan. Det frister særs lite med sex når leppene kjennes ut som to brunsnegler mellom bena! Det går dog over på morgenen, men noen kvelder må jeg gå breibent fra badet og i seng! 

Jeg har også et mer konstant trykk der nede nå - hvilket jeg ikke husker at jeg hadde første gangen. Nå er det jo ikke slik at jeg trenger å ta i så mye på do om dagen, men om jeg måtte - så hadde jeg fryktet vaginal prolaps! Det gjør liksom konstant litt vondt i tissen/skambenet og jeg tripper fremfor store skritt.

Puppene er vonde og mye mye større og ellers har kroppen naturlig blitt litt større overalt som et resultat av baby i magen et litt annet kosthold enn vanlig.











Når dette er sagt, så er det bare å henge seg på gjetteleken på instagram , vinneren blir trukket neste mandag ( 22 august ) <3 

Over og ut! <3

 

Typisk mammablogger!

Innlegget er sponset av Lille Skatt

 

Ok, jeg skal være ærlig. Jeg faller litt under kategorien mammablogger om dagen. Men er det så rart? Jeg er smelt på tjukka, bor i koffert hos svigers, ræva i formen, ustelt, hormonell og sliten. Ikke det at det er en fellesbetegnelse for mammaer, men ustelt og sliten kan vel mange skrive under på.

Jeg nekter å tro at alle alltid har friske blomster i hus, puffa puter og barneleker som alltid står delekat plassert på miniatyrmøbler i nyvaskede barnerom.  Jeg nekter å tro at alle mødre på sosiale medier alltid føler seg freshe i treningstøy, alltid har fallende lokker i håret eller nystelte negler. 

Jeg føler meg lusen om dagen, skikkelig.! Jeg har tatt ut de fine lange lokkene fra Hairtalk. Rett og slett fordi de hadde vokst så langt ut - og jeg føler meg skabbete på huet :D Magen har fortsatt ikke poppet skikkelig ut. Hvis noen på gata skulle antyde at jeg er gravid har de baller. Bolletissen går riktignok fra tissekona og hele den frekke veien opp til navelen - men jeg ser fortsatt bare ferierulten ut.  Jeg har prøvd å lakke neglene etter beste evne, vasket hjemme, lagd husmorskost, tent lys og fylt på vann til rosene jeg har fått av en nydelig kommende brud ;)




 

Jeg klarer maks en time med tempo ( les: vasking ) før formen svikter.

OG! Gutta som svikta oss under ferien - er for fult tilbake i huset! Herregud som det killer i bolletissen-bollemagen, you name it! Foreløpig er kun første strøk tatt og jeg klarer ikke helt å se om det blir fint enda før gulv, lister, møbler og interiør er på plass, men nå skjer det ting! 

Ja dere kan se bort ifra rotet, men dette er en liten smakebit . I resten av huset blir det rolige, lyse og duse farger, det er kun her i TV stua det blir litt mer farger .

I tillegg har jeg fått innkallelse til Ultralyd time!!! 22 August skjer det! Da får vi vite om det er en liten knært eller knærte i magen! I den anledning kommer jeg til å kjøre en konkurranse på instagramkontoen min i samarbeid med Lille Skatt <3 Følg derfor med fra og med mandag neste uke :D <3

I morgen skal jeg også til frisøren og få orden på dette skabbete huet, så nå er #mammaiselin i draget! eller.....

oyCTJ8JDeLA

Denne superdeilige mammatightsen er selvfølgelig fra Lille Skatt <3 #sponset


 

over og ut <3



 

 

 

04.08.2016

04.08-2016 og jeg har bokstavelig talt krabbet meg inn i uke 17 av svangerskapet. Jeg er i dag akkurat 16 uker på vei - fire måneder!

Jeg har enda ikke fått innkallelse til første ordinære ultralydtime ved sykehuset - men det kommer nå snart - iløpet av de nærmeste dagene.

Min første jordmortime er neste fredag og selvom jeg allerede har hatt en privat ultralydtime ved kvinneklinikken gleder jeg meg til å vite mer om hva som skjer med lille nurket i magen. 

Jeg kan nå kjenne små lette bevegelser. Noen dager er det helt stille - andre dager kjenner jeg det flere ganger  - da råder det ingen tvil. 

Formen er som den er - den får jeg ikke gjort noe med. Jeg er vanvittig trøtt og blir fort kvalm og kaster opp om jeg spiser en gaffel for mye av maten eller anstrenger meg for mye. Mye av maten som jeg dog ikke tålte lukten eller synet av før er nå tilbake på listen over hva jeg klarer å spise. Egg er på vei tilbake - det er jeg glad for!

Jeg kunne ønske jeg kunne legge ut bilder og tips av sunne matretter jeg nå propper i meg. Fisk, salater, frukt og grønt. Men jeg er bare ikke der helt enda kjenner jeg. Mitt must have om morningen er et glass oboy og en skive med leverpostei. Jeg har dog begynt med tran og sanasol hver eneste dag. Det er jeg rimelig stolt av! 

Magen er ..tja... hva skal jeg si.. noen dager er den oppblåst og fin - den ser mer andre ord skikkelig gravid og fin ut. Andre dager ser den bare ut som en slapp bilring under navelen. Jeg blir liksom ikke helt klok på den. Jeg er nå i en fase hvor jeg enten kan prøve å skjule den eller bare gjøre den enda mer synlig.Jeg velger stort sett det siste.

I noen kjoler ser det for-eksempel ut som om jeg prøver å skjule feriemagen som har lagt på seg 3 kilo, da skal det liksom ikke mer enn et lite vindkast til - før den deigete magen vises. Jeg velger derfor å ha et belte eller noe annet å knyte rundt magen - rett under puppene. En litt sånn "nei jeg er ikke bare blitt lat og tjukk i ferien - jeg er blitt gravid..... og lat" Det funker for meg ihvertfall.







Jeg gleder meg veldig til å bli i bedre form og jeg jeg vet så altfor godt hvilke fallgruver jeg må holde meg unna når det gjelder kostholdet. Jeg vet jeg er langt unna den livsstilen jeg ønsker, men akkurat nå følger jeg egentlig bare det kroppen ønsker. Trenger jeg tre brødskiver på morningen - så skal den få det - orker den ingenting - skal jeg ikke presse i meg noe. Jeg føler med andre ord at jeg har grei kontroll på hva jeg spiser selvom det blir mer sjokolade og Oboy enn ellers. 

Huset er et kapittel for seg selv om dagen da alt som ble lovet at skulle være ferdig når vi kom hjem - ikke er blitt gjort. Ikke en jævla dritt rett og slett! Det har stått stille i flere uker. Vi er selvfølgelig dypt skuffet og fortvilet og må hive oss rundt som gale for å få orden på dette kaoset. Jeg har tømt lungene mine i telefon ørten ganger den siste uken, testosteronet i kroppen koker, men med mindre at jeg vil at babyen i magen skal komme ut som sinnataggen med skjegg - er jeg nødt til å roe meg ned. Jeg prøver derfor å puste rolig etter beste evne..

Ellers er kroppen som den skal være under en graviditet - svingende humør - tydligere strekkmerker - kjempevonde og store pupper, dårlig nattesøvn, kvalme, trøtthet,mer utfloooooooooood og større søtsug. Jeg har også et litt anstrengt forhold til Toms tiss - annet enn at den bråker noe voldsomt når den tisser.

Det er liksom som om jeg bærer litt nag til den for all elendigheten jeg nå går igjennom. Det er et særs kompleks "love and hate relationship" akkurat nå. Litt sånn:  Ja du er fin og du sprer mye glede - men.... YOU! - YOU DID THIS!! 

Så i takt med at formen forhåpentligvis blir bedre med tiden - håper jeg at jeg også kan bli bedre venn med Tom the penis. Det hadde vært meget hyggelig for oss begge.

Nyt ferien, hverdagen og livet. Det SKAL gå opp og ned  - hele tiden <3

 



 

 

Ferie, graviditet, ærlighet og sjalusi

Ferien er over, barnehagestarten er igjen et faktum og "hverdagen" kan igjen begynne. 

Eller....

Hverdag og hverdag fru blom - jeg har vært så vanvittig dårlig og er det fortsatt - så for min del venter jeg bare på kjøligere dager, med enda friskere luft.

Ferien har dog vært fantastisk - til tross.

Vi har vært i Thailand,  i vår nye leilighet i Hua Hin og storkost oss!

Turen var krevende med en form på halv tolv og varmen der nede samt den intense luftfuktigheten gjorde kvalmen og svimmelheten ekstra morsom - men jeg klarte meg og vi gjorde det beste ut av det.

Nå som Ingelin er i barnehagen og jeg er sykemeldt og kan holde sengen -  kan jeg forhåpentligvis skrive litt mer igjen - eller jeg SKAL skrive mer igjen - jeg tenkte blant annet å ha en konkurranse rundt knærten i magen sitt kjønn :D jippi!!!

Selvom formen ikke er på topp er ihvertfall kvisene borte! Hallelujah - De gjorde meg rett og slett deprimert! 

Men med kvisene borte er hormonene kommet for fullt! Jeg mener virkelig. Det er ikke tilfeldig at Tom har tatt på seg mange vakter fremover - for å si det sånn! 

Jeg gråter av ingenting - blir oppgitt av ingenting eller alt og likeså sint. Eller - stryk sint - jeg blir rasende! Jeg ble for eksempel forbanna over hvor bråkete Tom tissa på natten i Thailand. Stakkars mann skulle bare tisse på do etter en kveld med gutta og jeg som allerede hadde lagt meg for lengst - mistet besinnelsen over at han absolutt måtte la den forbanna strålen treffe rett i vannet. Jævla irriterende lyd! 

Sjalusien har også plutselig blomstret frem. Men dette må seriøst være en blanding av hormoner og trøtthet. Jeg blir nemlig særs gretten når jeg blir vekket midt på natta. Og i Thailand ble jeg det ofte.

Vi har nemlig kun én nøkkel til leiligheten - så hver gang Tom kom hjem - måtte han banke på og vekke meg slik at jeg kunne låse han inn. Han valset alltid glad og lykkelig inn, skrudde på lys, bablet i vei over hvor fin kveld han hadde hatt og tisset.... - det forbanna bråkete pisset sitt - med døra åpen!! I en slik setting kan jeg fint få for meg at han har flørta med hele befolkningen i byen. Slukt til seg oppmerksomheten fra desperate kvinner og hatt seg med en shemale. Enden på visa er at han sovner og snorker som et tordenvær, mens jeg ligger lys våken og sliter med å finne en behagelig posisjon. 

Men én ting skal min "tisse-bråkete, utro-med-shemale,flørtete" gubbe ha. Han stod ALLTID opp før Ingelin og meg dagen derpå - putret avgårde på mopeden og kom hjem med ferskt brød og pålegg hver dag - ute på byen i forkant eller ei. 

Vi har med andre ord hatt en fantastisk ferie til tross - og jeg angrer ikke på at vi fullførte turen selvom svangerskapet har et lite overtak på meg akkurat nå. 

Ingelin fikk feire 4 årsdagen sin i selveste Thailand og hun har hatt en vidunderlig opplevelse i et land og i en by vi trives utrolig godt i. Hua Hin har i denne regnsesongen kun levert strålende soldager,  masse god mat, fantastiske mennesker og mange nye minner <3 


Bassengområdet ved ved leiligheten <3























Elefantjævelen skulle ned i skråningen og spise = Iselin i panikk!!








Når Tom får ta bilder.... :/


















































































 

Svangerskapsglød sa du?

GRAVID - bokstavene lyste mot meg fra testen jeg pent hadde lagt på gulvet. Jeg hadde jo ingen anelse om jeg faktisk var det - likevel kjente jeg på en eventuell skuffelse dersom testen skulle vise seg å være negativ. Det var den ikke!

Herregud så mange ganger jeg har tenkt på hvordan jeg skulle offentliggjøre det på bloggen. Jeg ser toppbloggerne i landet her briljere med nydelig påfunn. Ballonger og sløyfer, flotte bilder med nydelige mager, noen har ikke mage i det hele tatt, bare stramme magemuskler som gjemmer en fem måneder gammel baby. Det er utrolig! Men likevel vakkert, enhver kvinne er forskjellig, enhver graviditet likeså. Men jeg kan ikke annet enn å misunne de nykrøllete lokkene, de brune magene eller de ryddige stuene noen av disse nydelige bloggerne blir tatt bilde i / av

Jeg har mange ganger tenkt at neste gang jeg blir gravid kommer til å bli så deilig! 17 kilo mindre ved startvekt og en sunnere livsstil. Sist glødet jeg - til tross for det faktum at jeg var overvektig FØR jeg ble gravid! Huden var plettfri og nesa rund og stor :D

Men denne gangen...

Tja.. hva skal jeg si..





Jeg hadde aldri tenkt på hvor tøft det skulle være å være i første trimester om sommeren. Det oser av sommerkropper på sosiale medier eller fine runde brune gravidmager og jeg - ja jeg vet ikke hvor jeg skal begynne.

For det første har jeg ligget inne i flere uker! Jeg har levert Ingelin i barnehagen ( Les:i 10.30 tiden!! ) før jeg har kavet meg tilbake til seng. Jeg har vært særs lite ute i sola og over snittet mye i senga. Jeg har prøvd å fungere, hjelpe til i huset og her hjemme, men kvalmen har vært ekstrem. Tom skjønner det ikke helt - for hvor kvalm kan man egentlig være hvis man ikke spyr hele tiden? Er jeg nødt til å forklare meg? De fleste som har lidd av svangerskapskvalme vet hvor slitsomt det er. Jeg ligger hver natt og lurer på om jeg skal stikke fingeren i halsen for å kanskje lindre kvalmen i noen få minutter slik at jeg får sove. Jeg våkner hver natt rundt kl 2400 og er våken til kl 02.00 eller 03.00 - jeg er rævsliten når Ingelin vekker meg om morgenen!

jeg har spist så mye loff og sjokolade , og drukket mer cola og saft enn det jeg noen gang har gjort på 2 år!

Huden har plutselig reist tilbake til den pubertale alder - kvisene har fest i ansiktet mitt!!

 




Det nytter ikke engang å prøve å sminke det bort, rødheten blir borte, men nuppene synes enda bedre! La meg minne på at dette kun er en liten bit av festen som er i gang i ansiktet mitt om dagen.
 

Hormonene herjer med meg for fullt! Magen er langt fra ordentlig poppet ut. På en god dag, hvor jeg ikke har tisset eller prompet på en stund, ser magen riktig så gravid ut - som på bildet i forrige innlegg - men jeg ser overhodet ikke gravid ut. Tvert imot. Jeg er i den klassiske "oi, nå har hun lagt på seg litt fasen".

Jeg er hormonell,kvalm, bleik, kvisete og halvfeit med vanvittig ømme pupper!! Jeg mener det - å snu seg i senga er et prosjekt! Det kjennes ut som om puppene sitter fast med borrelås i lakenet

 






Og nei, jeg har ikke tatt meg med bryet med å vaske speilet før bilde, klippe bort arsenalet av produkter under eller sminke meg for anledningen. Mye fordi Portugal akkurat scoret i EM finalen og kampen endelig ble spennende!

Uansett - Jeg hadde kanskje ikke følt meg så uvel hvis jeg hadde visst at jeg hadde vært tro mot et riktig kosthold. Men alle vet, til og med menn; at dagen derpå, så frister det ekstra med noe alternativ mat. Vel - jeg har dagen derpå-følelse hver dag, døgnet rundt!

Jeg håper så inderlige at formen blir bedre - for denne sommeren har hittil vært noe kjip for å si det mildt!

Ingelin er dog verdens søteste! Hun passer på, snakker til babyen i magen, tar vare på mamma og lager til og med ekte sølekake!








Nå blir det å legge budsjett for nye klær, truser og ikke minst BH'er. Velkommen i min mage lille venn, ta den energien du trenger fra meg for å vokse deg frisk og rask, men PS. Det er best du blir en lydig unge! ;D <3 <3 <3 

 

 

 

Jeg har en hemmelighet som ikke er så hemmelig lenger!

Ja, så bryter jeg tausheten nok en gang. Denne gangen med en langt mer hyggelig nyhet! Noen har kanskje allerede fått det med seg. 

Jeg har som sagt vært langt nede en god stund. Visst har jeg hatt mange baller i luften, visst har det vært mye å gjøre, men jeg  taklet det faktisk veldig bra, jeg gikk ikke på veggen kun fordi jeg presset meg selv for langt, det var en annen faktor - en annen person - en person som hverken kjenner meg godt nok eller som jeg kjente godt nok. Hadde jeg lyttet til magefølelsen min hadde jeg aldri latt det gå så langt som det gikk , aldri latt denne personen herse med meg og fått meg til å tro at jeg ikke dugde til noen ting. Fått meg til å tro at jeg fortjente å bli snakket til, ropt til, kjeftet på og latterliggjort, ikke bare i lukkede rom, men også foran andre. Jeg skal ikke gå mer i detaljer, men vil at dere skal forstå at det var ytre faktorer som påvirket meg og som satte meg i en utrolig vanskelig, frustrerende og depressiv situasjon. 

Kroppen min var jo de synlige symptomene på denne psykiske terroren som jeg faktisk har vært utsatt for: håravfall, hemoroider, oppkast, lysten på mat, søvnløse netter, mareritt, lysten på å trene, depresjon, stress og angst. 

 

Jeg er fortsatt i utrolig dårlig form , men nå er årsaken en helt annen.

Jeg har solgt meg selv - gitt kroppen min til en annen. Jeg var klar for å komme i gang med treningen igjen, spise sunt og få den herlige livsgnisten tilbake! 

Men mens jeg kjempet for å få denne gnisten, var det en annen som tok den fra meg.

Det sunne kostholdet kunne jeg bare glemme, for alt jeg noen gang har likt er nå kvalmende ekkelt. Jeg orker ikke tanken på egg og jeg MÅ ha saftige brødskiver til frokost. Søtsuget er værre en noen gang før og Cola er det eneste som lindrer. Jeg er trøtt, slapp, sliten og kvalm. Treningen har måttet utebli - jeg har ikke hatt en eneste sjanse! 

12 uker uten noen form for trening eller sunt kosthold har satt sitt preg på kroppen:
Men jeg har innsett og forstått at dette ikke er tiden for "dietter" eller kroppshysteri. Dette er ikke tiden for slanking eller et desperat forsøk på den forbanna sommerkroppen.

Jeg har "solgt" kroppen min - gitt den til en annen.  En annen liten fjert som nå styrer alt. Dette er ikke tiden for å gå ned i vekt - kroppen min lager et barn! <3

Ingelin skal endelig bli storesøster og i januar blir vi tre endelig fire!! <3

Og ja, jeg skal selvfølgelig spise riktig og næringsrik mat og holde meg i form, men akkurat nå spiser jeg kun det jeg klarer å få i meg. Så får kroppen bare få litt ( ok, jeg juger - MYE ) sjokolade, brød flere ganger om dagen og saft en periode - ihvertfall til den verste kvalmen har gitt seg.

Jeg gleder meg til å dele denne magiske reisen med dere - jeg er så glad og så lykkelig over det som nå skjer og jeg vil dele min fullstendige ærlige historie rundt dette svangerskapet - for en ting er hittil sikkert: Den fantastiske gravidgløden som alle snakker om har jeg ennå ikke sett noe til!!

Så bare å følge med de som vil - det kommer et nytt innlegg allerede i morgen <3

Min Ingelin <3

Min Ingelin <3

Få ting i livet, jeg vil våge å si, ingenting, kan måle seg med det å bli med mamma. Jeg er nok ikke alene om å si -og føle, at det er det største jeg noen gang har opplevd.

Da jeg gikk gravid snakket vi mye om navn, hva skulle navnet være om det ble gutt og hva skulle det bli om det ble ei jente.

Noen har stusset litt over navnvalget og noen synes kanskje at det er litt rart at vi valgte ut et navn som var så likt mitt eget. Men Ingelin er et navn som i vår familie har stor betydning.

Min farmor og farfar fikk i sin tid fem barn. Fire gutter og én jente. Ei nydelig liten tulle med rødskjær i håret og gode kinn. Hun var som jenter flest når hun var liten, bortsett fra én ting. Hun var syk. Veldig syk.

I en alder av 6 år gikk hun bort etter en lang kamp mot leukemien. Hun het Ingelin, min tante, som jeg aldri skulle få muligheten til å møte.

På den tiden snakket man ikke åpent om sorgene man bar på. Jeg har en følelse av at det var tabu.

Man fikk ikke utspring for følelsene sine, hjelp til å komme seg videre, snakke med andre i samme situasjon eller snakke med profesjonelle fagfolk. Sorgen måtte man nesten bære på alene og takle alene.

Å miste et barn må være det værste som kan skje en forelder. Det finnes ingen rettferdighet i det. Å det å ikke kunne ha mulighet til å snakke om det eller bearbeide sorgen i etterkant må være fryktelig vanskelig.

Mennesker takler situasjoner i livet forskjellig, det må man bare akseptere. Noen vil sørge i fred, andre har behov for å snakke om det. Begge deler er i mine øyne forståelig.

I dag er det blitt lettere å være åpne om følelsene sine, det er mer akseptert.

Det er også flere menn som åpner hjertet sitt, også i det offentlige rom. Det er befriende å se og jeg har stor respekt for de som velger å gjøre dette.

En av disse mennene er blant annet Magne Helander, en mann som har inspirert og åpnet øynene mine på så mange måter. Hans historie har fått meg til å sette pris på det jeg har.

For tiden har vi jo ikke noe eget hus å bo i, egne rom eller eget bad. Vi har har ikke noe eget hjem. Men vi har hverandre og det er ,såre enkelt, det aller viktigste.

Jeg ønsker å avslutte dette innlegget med et sitat fra Magne.

"Om alt var over i morgen, hva av det rundt deg vil du savne? Hva vil de rundt deg savne av deg? - Fort deg, ikke kast bort tiden, det er øyeblikket nå som gjelder" - Magne Helander.

Ta vare på hvert sekund. Ta vare på deres historie. Vær takknemlig for det du har. Fortell menneskene som omringer deg , hvor mye de betyr for akkurat deg! Si jeg elsker deg! Det er så godt! Og det er så utrolig deilig å høre <3

<3 Iselin & Ingelin

17 mai er vi så glad i! <3

Hipp hipp, hurra!! For en fantastisk dag! 17 mai er fabelaktig og for oss i tyske folkedrakter er det ekstra deilig når solen skinner slik den har gjort i dag.

Jeg orker dog ikke å styre så mye rundt 17 mai og når man ikke har et eget hjem, roer man ihvertfall helt ned. Jeg gleder meg enormt til neste 17 mai - hvor vi kan ha dekket frokostbord i vårt eget hjem - gå i tog her i Åros og være med på lekene for å så tusle hjem til huset og nyte resten av feiringen der. 

Folk tror det kanskje ikke - at jeg - som i meg selv er et vandrende virrvarr av et sirkus, som elsker folk og leven - faktisk ikke orker dette på 17 mai. Jeg gjør ikke det. Trange folkemengder - kø, utålmodige og tissetrengte barn som søler ut drikken i glassene ved uhell. Nei - jeg orker det ikke i lengden. Jeg orker ikke stappe meg selv inn i et overfylt lokale - hvor barna iløpet av ventetiden både er blitt grinete og trøtte.

Misforstå meg rett. Jeg elsker liv og røre og jeg elsker å se at byen bugner av festglade mennesker i finstasen sin. Men jeg elsker også å kunne nyte godt selskap på et sted hvor man har litt albuerom. Hvor man ikke må krype under bordet for å komme seg på do og hvor barna kan løpe fritt rundt og leke mens man selv nyter deilig mat og noe godt i glasset. 

Vi har funnet et slikt sted!

Et sted hvor plassen og "dansegulvet" er stor, hvor maten er nydelig og desserten magisk. Et sted hvor dugnadsånden og engasjementet hamrer, hvor happyour på is for barn under 15 år er en realitet. 

Det er kanskje ikke det mest luksuriøse stedet, men det har sjel og det har varme. 

Med livemusikk, sol og godt selskap kan selv gråstein bli til gull!

Takk til Drammenselvas venner som år etter år bidrar til fantastisk 17 mai stemning på elvekaféen! Vi rett og slett elsker dette stedet! <3








Min farmor og bestefar - Ingelin sine oldeforeldre  - som hun har pyntet for anledningen med verdens vakreste ugress :D <3 

 






Hun har begynt å posere!!!




 

17 MAI - i dag var du ekstra vakker! 

Küsschen <3























 

pungbrystene sier god natt

Dette innlegget er skrevet fra mobilen. Skylden for alle feil og mangler som måtte oppstå vil derfor bli lagt på denne samsungtelefonens skuldre ??

Jeg la meg kl 1930 i dag.  Rett etter at Ingelin hadde sovnet hoppet jeg til sengs selv. Er så mye lettere sånn. For nå som våren er her, har vi flyttet opp i annekset hos svigers igjen.

Nå er det jo ikke så kaldt om morgenen lenger, så nå slipper jeg å vasse over "tunet" i kald snø. Naken under morgenkåpa, i croks og med en over snittet tissetrengt treåring under armen.

Det er sprøtt å tenke på. At det allerede er et helt år siden vi solgte vårt kjære rekkehus i Drammen og hoppet ut i et vanvittig restaureringsprosjekt her i Åros.

Ett år med spenning og glede, tårer og fortvilelse,  men mest av alt latter. Masse god latter og kjærlighet. ♡

For når man bor så mange voksne mennesker under samme tak, så kan man ikke ta seg selv så høytidelig. Ikke at NOEN av oss noen gang har gjort det, men jeg legger merke til hvor Utrolig stor pris jeg setter på mennesker med bena godt plantet på jorda. Mennesker som gir av seg selv på alle mulige måter og som gjør det enklere for oss å realisere boligdrømmen.♡

Det kommer til å bli så ubeskrivelig deilig å sove sin første natt i nytt hus, men det kommer til å bli veldig rart og stille også. Veldig stille. 

Det vil ikke være så altfor lenge til. Noen måneder kanskje - og frem til da sier jeg goooood natt fra bua vår..


 

 

 

 

Privat makeupartist, massøse og.....kontør!

Ja nå har det vært stille fra meg i helgen!

Jeg tar meg litt sånne friheter - så lenge jeg ikke tjener noe på bloggen, så kan jeg ikke vie ALL min fritid til den. Og fritiden min har i helgen og de siste dagene gått  til Ingelin. Vi har vært i Drammen hos mine foreldre, hvor også lillesøster -eller tante Silje har vært. Det har vært fantastisk! 






"Kontøren" har vært i sitt ess i disse dagene! <3
 





 

I huset har etasjene blitt sparklet og pusset - og første strøk med grunning blir i disse dager lagt. Vi har mer enn nok som må gjøres altså, men at veggene inne blir hele, hvite og med "rene" linjer er så sykt deilig!!! Til uka skal jeg kikke mer på farger til rommene og planlegge litt mer rundt interiør og stil. Jeg har jo sett for meg litt hvordan jeg vil ha det, men herregud så vanskelig det er. Det er så jo utrolig mange forskjellige og nydelige stiler, det eneste jeg jeg vet er at TV-stua nede skal bli blå - skikkelig mørkeblå! På grensen til sort! Men tro meg, jeg vil dele alt med dere når jeg har funnet ut mer ;) Tips og råd taes derfor gladelig imot <3

Jeg kommer sterkere tilbake, jeg måtte bare lade batteriene skikkelig i helgen og med privat KONTØR fikk jeg gjort nettopp det ;) <3


 

Den grusomme praten

Da har jeg hatt praten med Ingelin!

Praten man egentlig ikke skulle behøve å ha med barna sine, men som man, i mine øyne, må.

Ingen barn i verden skulle behøvd å ha dette som en bekymring, de er barn! De skal leke, utforske og ha det gøy. Ikke være redd for ting og MENNESKER som kan gjøre dem vondt. 

Men den siste tiden har det stadig dukket opp flere saker i media. Saker som omhandler barnehageansatte som forgriper seg på barn. Det skjærer i hjertet og jeg grøsser over hele kroppen. Hvem i alle dager er det som kan finne på å gjøre noe slikt??! Hvem er det som er så syke i hodet sitt at de utfører slike grusomme handlinger?!!!

Jeg vet jo egentlig svaret. Vi lever i en syk verden! - og jeg tror ikke den har blitt sykere med årene - det er bare flere som blir tatt - og vi er flere som får vite om det.

Vi foreldre sender barna våre i barnehagen i god tro. Vi stoler fult og helt på alle som jobber der og vi er så takknemlige for innsatsen, lærdommen og oppdragelsen de gir barna våre - Jeg gjør ihvertfall det. Men sannheten er jo at det egentlig aldri er noen garanti. Man vet jo aldri egentlig helt.

Det er fryktelig trist og det er fryktelig ekkelt og tenke på - å vite - at dette faktisk er sannheten. Ikke minst for våre kjære barn - men også for de som jobber i barnehagen. Og i denne sammenheng - mannlige pedagoger og ansatte.  

Føler de seg uglesett? Føler de at vi som foreldre ser på de med skeptiske øyne - at vi ikke stoler på dem - at vi tror at akkurat HAN er en seksualforbryter? Det kan ikke være lett for de mannlige ansatte heller - som sitter igjen og gjør en fantastisk jobb - mens det i media florerer om pedofile menn i barnehager.

 

Jeg hadde uansett praten med Ingelin i går. Om at ingen voksne skulle leke hemmelige voksenleker med henne. Ingen voksne skulle ta på tissen hennes og ingen voksen skulle si at hun måtte ta på tissen deres. Jeg sa ordene med en kvalmende fornemmelse i halsen og Ingelin svarte og nikket som om vi pratet om fargestiftene i penalet. 

Hun blir fire år i sommer. Kropp, promp og tiss er fortsatt høyaktuelt - fortsatt morsomt. 

Jeg synes det er vanskelig. For de ansatte i barnehagen skal jo få lov til å hjelpe henne på do og tørke henne - og jeg vil jo ikke at min kjære lille datter skal skjemmes over kroppen sin.

Hun er snart fire år - hun SKAL løpe naken rundt på plenen i sommer og ikke vie nakenheten en tanke - hun skal kunne dusje med mamma eller pappa uten at det er rart.  Barna skal også få utforske hverandre. De KOMMER til å utforske hverandre! Se på hverandres tisser - fundere, undre, le og akseptere.

Men jeg må også lære henne at ingen voksne skal leke hemmelige voksenleker med henne eller noen andre barn! Det er ingen voksne som skal ta på tissen hennes og hun skal ikke ta på tissen til en voksen. Det er ikke lov!! Og hvis noen voksen spør henne om det - eller gjør det - så skal hun skrike så høyt hun kan og hun skal fortelle det til mamma og pappa. Til oss kan hun fortelle alt.

Jeg er nå supernøye når Ingelin vil fortelle meg noe, om det er en hendelse i barnehagen, om det er noe hun har ødelagt eller knust. Jeg blir aldri sint og takker henne ALLTID for at hun forteller meg det. Noen ganger spør hun om vi kan gå inn på rommet og prate alene. Når vi så setter oss ned kan det enten bare være tøysesnakk om promp - andre ganger kan det være om et barn hun har kranglet med i barnehagen, at pappa er teit - eller at jeg er dum.  

Jeg tar uansett hennes behov for å snakke med meg på høyeste alvor. For hun blir hørt og skal vite at hun alltid vil bli det. <3

Hva synes dere om en slik prat? Har dere hatt det med deres barn? Er jeg paranoid eller bør vi alle være flinkere til å ha denne praten med barna våre? 

God klem fra Iselin 


Fra Ingelin sitt første barnehage-år. Foto: Alessandra Langum

 



Foto: Alessandra Langum

 



Foto: Myrullpiken Landhandleri

 






 

Svett pung i munn og tegnedilla <3

Hvordan har dere det når dere er syke? Altså jeg skjønner at det avhenger av hvordan syk man er.

Jeg har jo hatt dager hvor jeg har fungert til tross for sykdom, og så har jeg hatt dager hvor jeg har måttet ligge rett ut i senga, enten det er feber eller oppkast.

Men som mamma, har man jo ikke tid til den slags.

Tom sin arbeidsdag starter før fuglene fiser - så jeg må jo levere Ingelin i barnehagen, men når hun også er syk er det ekstra slitsomt.

Det er ikke noe gøy å være hele dager hjemme med et sykt barn når man selv er i bæsj-form. Misforstå meg rett - for visst er det mange vidunderlige stunder når vi er hjemme  - bare vi to. Pysj og kald kakao , tegnestunder - herregud så mange tegninger vi har tegnet - film i senga og varme dusjer før kveldstell og nattasanger. Men det er slitsomt - fryktelig slitsomt når man selv er dårlig! 


Denne har Ingelin tegnet helt selv og jeg er så stolt!!!! <3

Denne også - fikk jeg her om dagen i overraskelse <3 tenk at hun har klart alt dette helt selv!!! Jeg er så kry! :D <3 <3 <3



Etter hver film vi har sett har vi automatisk laget vår egen tradisjon på at vi må tegne "prinsessa" i filmen. :D Jeg tegner med tusj og Ingelin hjelper til med fargeleggingen. 



Fra filmen MODIG <3 Råeste filmen by the way!!



Hahaha Prinsessen og frosken :D

Våres favoritt-film <3



Her har vi tegna far som har vært å fiska i nord :D 
 

Jeg er ofte sånn at jeg får fryktelig dårlig samvittighet bare jeg nesten puster når jeg er sykemeldt. Klarer jeg å puste - klarer jeg ihvertfall å jobbe! 

Å ture til butikken og handle mat er jo grensen til hva som kan godtaes. 

Men faktum er at jeg puster som bare rakkern selv når jeg er syk, jeg kan gjøre dagligdagse gjøremål - ja - jeg driter til og med når jeg er syk. Hvorfor får man så dårlig samvittighet hvis man faktisk fungerer en dag selvom man er syk?

Jeg føler jeg må dra til legen uten sminke og deodorant og nyklemte kviser for å se like jævlig ut som jeg føler meg.

For orker man å sminke seg og kle seg ordentlig - så kan man vel ikke være syk.

Når jeg i dag dro til legen med Ingelin på armen - var det derfor veldig deilig å vite at til tross for en sminket og polert utside så jeg råtten og fæl ut innvending. Jeg mener det! Sminken kan skjule både feber, hodepine og kvalme - men halsbetennelse - det kan jeg ikke skjule. 

Stemmen er grøtete og det gjør vondt å svelge eget spytt. Å dra til legen med pudder og maskara gjør da ingenting med samvittigheten for jeg vet at det ihvertfall finnes to mennesker som vet at jeg faktisk er syk ; meg selv og legen! 

Hvorfor er det slik egentlig? At man er så redd for å fungere, redd for å ikke bli trodd, redd for å faktisk leve - selvom man er syk. 

Jeg er i fantastisk ræva form om dagen - men jeg fungerer - jeg er innom bloggen en times tid på kvelden og jeg ser på meningsløse TV-program på TV'en. Jeg sover dårlig om natten, ligger flere timer våken, må opp tidlig om morgenen og hodepinen dundrer, men jeg lever - Jeg lever i beste velgående og når antibiotikakuren kicker inn - vil jeg straks føle meg bedre.

ADVARSEL: Bildene som følger sees på eget ansvar!! Ikke se om dere spiser !


Pjusk og pjusken



Ingelin i bakgrunnen, høhø :D <3 



Altså, jeg HAR fjernet mandlene for 5 år siden! Hva ER dette her? Jeg har jo virusinfeksjon herfra til månen!!!! Takk leger for antibiotika! 
 

Nå er det medisin og natta på denne kråka!

Guten nacht <3

 

Enkle mennesker og enkel lykke ;)

Over 200 har delt gårsdagen innlegg. 

At det skulle komme noen spydige kommentarer og folk som liker dette i tillegg - forundrer meg ikke.  Vi er forskjellige. Jeg bryr meg dog fint lite om disse, det vitner bare om at det finnes mennesker som har enda mer enn meg å lære, både hva gjelder flyktningskrisen og menneskeverd. 

 Heldigvis har mesteparten av responsen vært positiv og det viser at det finnes mennesker som ser litt opp fra egen navle. Takk til dere! <3

Her hjemme har ikke Ingelin vært helt i form, feber og forkjølelse, men som treåringer flest - skal det mye til før hun blir sengeliggende to dager på rad. I dag var vi derfor i huset. Ryddet litt på tomta, plukket kvister og raket, fant røde biller på gamle stubber, tusenben under store steiner og meitemark i jorda. Ingelin storkoste seg - og med varm kakao i frisk vind og musikk fra humlene ( som hun kalte det ) er dette minner jeg aldri vil glemme.


En gammel fuglekasse som vi fikk med på kjøpet -  er med god fantasi blitt bolig til de magiske feene som lever i hagen vår <3
 

De siste vinduene er endelig kommet på plass og jeg kan nesten ikke vente med til resten er ferdig slik at vi kan begynne på badene, male, legge gulv, sette opp kjøkkenet og handle interiør - herregud som jeg gleder meg til å handle interiør! 

Da vi flyttet solgte vi så og si alt sammen - så her blir mesteparten nytt.

 


Som dere ser blir størrelsene på vinduene forskjellige. Det er fordi taket i seg selv er skjevt. Men jeg elsker det! Sånn er det med gamle hus og det gir sjel og liv til dette gamle gode bygget <3



Her, i denne vindusposten - skal vi ha mange hyggelig stunder sammen, lille venn. Lese rare bøker, fortelle magiske eventyr og se på kuene som beiter. Enkel lykke! <3



Ingelin nyter utsikten fra vinduskarmen. Magisk øyeblikk <3
 

Etter en noen fine timer på huset handlet vi masse frukt og grønt ( ikke at det er noe å skryte av - for i dag har jeg både spist kokesjokolade og ostepop ), men man føler seg sunn ( tross svett ballelukt på fingrene)  - for å ikke nevne de sunne verdiene man presenterer for barna sine. 

Vi lagde vannmelon og banan-is - Agurk-smoothie og jordbæris med blåbær, bringebær og ananas.  Med andre ord en frukt og grønssaksfest ut av en annen dimensjon - og himmel og hav hvor godt det smakte! Skikkelig sundt påfyll som resulterte i en fornøyd og stolt 3-åring.


Ja, jeg prøver å dandere typiske bloggerbilder - jeg er håpløs ! :D 

Men godt ble det! <3






 

Ha en fredelig helg og ta vare på hverandre <3

 

Familietid <3

Jeg må bare unnskylde at det har gått så lang tid siden jeg sist skrev her mine kjære. 

I helgen bestemte jeg meg nemlig for å kun tilbringe tid med min kjære familie. Jeg la PC og kamera igjen i Åros og tilbragte en helt vidunderlig helg i Drammen hos mine foreldre med Ingelin, Tom og alle mine fantastiske søsken og deres bedre halvdeler. 

Dette var en helg jeg virkelig trengte. Jeg trengte å smile og le med mennesker som betyr mye for meg <3

Det er også morsomt at facebookgruppa " en sunnere hverdag med någet attåt " har fått så mange medlemmer! Ja, jeg måtte legge til någet attåt da det var så mange andre grupper med samme navn :D 

Jeg så for meg en 5-10 stykker. Nå er vi oppe i 85 stykker. Det er bare helt fantastisk og dere er så flinke til å dele oppskrifter og tips. Heia heia oss! :D

Jeg skal være flinkere til å holde dere oppdatert på småting innimellom alle mine spillopper, men noen ganger er det bare så utrolig godt å bare glemme den sosiale - og digitale verdenen og bare nyte det man faktisk har rett ved sin side - og i sitt liv. Familien <3

Jeg skal forøvrig straks begynne å velge ut alt innvendig til huset! Gulv, farger til vegger, interiør osv. Jeg vil vise dere hva slags stil jeg tenker meg i huset etterhvert og håper på en masse tips og idéer fra dere som er litt flinkere til dette enn meg :D 

Ha en strålende kveld <3

Iselin <3




Kusinekos <3

Mannen på si

Det er ikke lett å være kar her i familien, jeg skjønner det. Det er kanskje spesielt vanskelig med ei dame som egentlig allerede har et eget liv, med barn, barnebarn - ja til og med en gubbe. Det er nok ikke lett for deg å bare være mannen på si.

Jeg er ikke sint på deg, jeg er ikke det. Misforstå meg rett. Du fikk muligheten - og du tok den - jeg skjønner deg egentlig godt. Jeg klager ikke når du sniker deg rundt på kjøkkenet her,  i troen på at ingen ser deg. Men vi gjør det. Ser deg. For alt du er!

Du er som karer flest,

Hårete med fiser som lukter verre enn en utedass. Fy fader som du stinker!  Du ser bedrøvet på meg når jeg befaler deg ut av soverommet. Hva er det du egentlig tror?  Det er greit at alle andre vil kose med deg, men du skal for fader ikke opp i senga mi - aldri! 

Men så er du jo så god, du er det. Selvom jeg blir sint på deg når du ikke klarer å være stille. Du er veldig snill, verdens søteste faktisk og jeg er så lei meg for at jeg gjør narr av tissen din som i tide og utide kryper ut sneglehuset sitt . Jeg har uttrykt at jeg synes det er ekkelt.  Jeg burde kanskje ikke det  - Ingelin har til og med plukket det opp - at jeg synes den er ekkel. Tissen din.

"Det er ikke pent sagt, mamma," sier hun. Han kan bli lei seg. Og hun har så rett. Det er ikke pent sagt, han blir nok mest sannsynligvis lei seg. Hun sier til og med at hun synes den er fin. Den er jo rød - og rød er tross alt en av yndlingsfargene hennes.  Jeg lærer hver dag , og mest av alt - av min lille datter. Jeg må velge alle mine ord med omhu.

Nei, Svein - det er ikke enkelt, jeg forstår det, men gi oss litt tid. 

Det tar litt tid for oss og tilvenne oss deg også. Mannen som bare valset inn i livene våre med hevet hode og høy røst. 

Vi både ser og hører deg - for alt du er - og vi skal gjøre alt vi kan for at du skal trives.

 


Svein <3 Lille - store mannen vår .

 

Iselin
 

Englebarna <3

Hver kveld når jeg legger Ingelin hvisker jeg stille i øret hennes : "Jeg elsker deg jenta mi" - hver eneste gang er jeg så heldig å få høre de magiske ordene tilbake : "Jeg elsker deg også mamma".

Hva skal man tro på når man mister det kjæreste man har? Hvem skal man vende seg til - hvor skal man finne håp?

Jeg vil aldri kunne forstå smerten til foreldre som mister sine barn. Jeg kan forestille meg - men aldri forstå. 

Sorgen - den hjelpesløse følelsen.

Enten man venter på en sykdom som en dag skal "seire" eller om døden brått innhenter en. Jeg vil aldri forstå. Ikke helt.

 

Mother and Child Holding Hands
Bildet er hentet fra nett
 

Min sang til Ylva er min måte å vise respekt og medfølelse til alle som går - og som har gått gjennom denne sorgen.

Ylva sin pappa, Magne Helander, har gjennom sin sorg delt sine tanker og følelser rundt tapet av sin datter. En sterk og vakker reise som gir håp. 

Men den har også satt ting i perspektiv - hva med alle andre som også går igjennom en slik prosess - alle de vi ikke vet om. Hva med alle de barna som i dette øyeblikk ligger på et syehus og kjemper for livet.

Hva kan vi gjøre for de? For våre dyrebare skatter? 

På barnehageporten står det med oppskrapet skrift: Alles barn - alles ansvar . Dette er så riktig! Vi har et ansvar.

Jeg har et håp - en drøm - og jeg skyter virkelig fra hofta - det er mulig det ikke går som planlagt - det er mulig det blir en fiasko, men jeg prøver.

Jeg ønsker å samle inn penger til stiftelsen sykehusbarn.

Jeg ønsker å donere alle pengene jeg evenuelt "tjener" på sangen min "Ylva" - i 2016 -  til SYKEHUSBARN.

Det eneste du trenger å gjøre er å streame låten på spotify eller andre musikktjenester eller kjøpe sangen på for eksempel iTunes.

Du finner låten her:

http://bit.ly/YlvaSpotify
http://bit.ly/YlvaTIDAL
http://bit.ly/YlvaWiMP
http://bit.ly/YlvaiTunes

Det koster kun tolv kroner ( kr 12,- ) å kjøpe sangen - så for at dette skal bli vellyket trenger jeg virkelig deres hjelp til å dele budskapet med så mange som mulig. 

 

.........Hver kveld når jeg legger Ingelin hvisker jeg stille i øret hennes : "Jeg elsker deg jenta mi" - hver eneste gang er jeg så heldig å få høre de magiske ordene tilbake : "Jeg elsker deg også mamma"......

La oss aldri glemme hvor heldige vi er  - vi som har små engeler her hos oss - som vi kan kysse godnatt hver eneste kveld <3

 

 

God natt - alle mine kjære <3

Iselin
 

Påske i G.Sørensen stil <3

Påsken er som julen for mange vil jeg tro. 

Ikke alle har noen å tilbringe den med, ikke alle har flotte hytter på fjellet eller ved sjøen - ikke alle har skiutstyr eller påskeegg store som fjell.

På sosiale medier florerer det med bilder. Solfylte bilder - turer på vidda, dager i bakken, appelsin og kvikkklunsj i hytteveggen - glade barn - glade voksne. Treningsturer og afterski - lammelår,rødvinsglass og peiskos. 

Påsken er fantastisk på dette viset, men det er like deilig med bypåske. Eller bare hjemmepåske. 

Og man trenger absolutt ikke dyrt skiutstyr eller flotte hytter. Et par gule servietter, tente lys, litt kvikklunsj og kanskje en god bok holder i massevis - for å ikke nevne sol. Er det sol - så trenger man i grunn ikke mer. 

Men slik som været er i dag og slik det er meldt i morgen, så må vi se lenge etter sola. Det er meldt overskyet i hele dag og morgendagen byr på regn og atter regn. 

For oss som har hendene fulle er vi egentlig litt likegyldige til været eller hvordan påsken tilbringes. Det å bare kunne slappe av litt og nyte fridager sammen med Ingelin er mer enn bra nok - sol eller ei - hytte eller hjemme. 

Vi bor jo også i kofferter - og har gjort det i snart ett helt år - så å kunne slippe dét ytterligere er bare deilig. 

Vi har derfor inntatt og inntar påsken med knakende ro - lave skuldre - samvær - snop og varm kakao. Og Herregud så mye snop jeg har spist ! Og boller, boller med vaniljekrem og melis! Jeg har gått på en skikkelig godtesmell. I påsken som i julen! Etter påsken er det dog tilbake til sunne linjer - så jeg nyter det så lenge jeg kan :)

Denne påsken har vi holdt på litt i huset. Slappet av hjemme og vært med venner. Resten av dagene skal tilbringes i ro og mak, med påskeegg - fine filmer, tegning, maling og litt rydding rundt huset. Vi stresser ikke og gjør ting akkurat i vårt tempo - og herregud så deilig det er. Er vi ikke ute av døra før etter kl 1200 - så er vi ikke det. Og akkurat nå - så er det akkurat det vi trenger, både barn og voksne <3 

Nyt resten av påsken!

Påskekos fra familien G-sørensen :D


Kjører hard stil i Åros om dagen!



Påskeharen har vært på besøk og gjemt egg i hagen !







Nattkjole, ullundertøy og gummistøvler - full kontroll!



Svein er med på påskejakta <3



Pappa og Ingelin <3



Påskeharen satt fast på fjellet, men sendte nissen istedet. Ingelin i sjokk - dog det egentlig var logisk - nissen og påskeharen er jo naboer.

 







Pust  i bakken <3







 


Ingelin har tegnet påskeharen <3 stolt mamma!! :D






 




 

Så står jeg her med skjegget i postkassa!

Jeg var jo så klar for å komme igang på jobben i dag. Ingelin glimtet til med sitt nærvær kl 0414 !!  Krøyp opp i senga vår og klarte iløpet av rekordtid å ligge i alle mulige retninger. Jeg la meg omføttes - få litt mer plass liksom. Tom sine hårete tær kilende under nesa kunne faktisk kompensere med bedre plass. Det tok 2 minutter, så kom Ingelin etter, som en storm. Med puter, kosetepper, smokker og en altfor lang nattkjole som hun snublet seg fremover i. Så lå jeg slik: I en strak plankepossisjon sideveis med Tom sine tær tredd oppunder nesa mi med en treåring klamrende fast ved siden av meg, oppå meg, rundt meg.

Ingelin lirte av seg en elegant løgn. Hun var kvalm i halsen sin. Alt for å slippe barnehagen. Kl 0500 gidder jeg ikke mer. Jeg står opp med Ingelin. Trasker over "tunet" i morgenkåpen og tøfler, mens snøen smelter på de bare leggene mine, inn i hovedhuset. Vi går på do og Ingelin blir plantet foran noe rælete barnetv på Cartoon Network med et kaldt glass saft.  Ja hun fikk saft, jeg orket ikke det pedagoiske preiket kl 0500 om morgenen om vann vs saft. Den kampen tar jeg nok av andre ganger. Hun sitter fornøyd i sofaen. Er plutselig ikke så kvalm i halsen likevel. Jeg sminker meg, ordner meg, kler på meg, lager matpakke,koker til og med egg!-så god tid har vi, pakker sekken hennes ferdig. Merker de nye klærne hennes med navnelapper.

Etter en lang prat om hvorfor hun må i barnehagen og mamma og pappa på jobb, fiser vi motvillig avgårde i rett tid til barnehagen. Hakkebakkeskogen ljomer gjennom høytalerne og Ingelin begynner faktisk å glede seg til å møte alle de andre barna. Endelig!! Vi synger bestemor skogmus sin vise. Lykke!

Bilen er god og varm og jeg svinger inn på plassen til barnehagen.

Stillhet...

Mørke...

Alle byggene er mørke, ikke et eneste lys. Jeg logger meg inn på barnehagens egen side. jeg mistenker, jeg frykter og jeg har rett: PLANLEGGINGSDAG.

Melding til sjefen blir sendt -jeg føler han kan se hvor lutrygget og dum jeg føler meg gjennom meldingen. Jeg ringer kollegaen min. Føler meg supersmart og strukturert med skjegget godt fastgrodd i postkassa.

blåmandag

Ingelin begynner å grine - nå hadde hun jo gledet seg sånn til å møte de andre barna. Jeg har kun meg selv å takke.

Så da satt jeg her, strigla og fin kl 0720 hjemme med barnet mitt på planleggingsdagen.Jeg har superdårlig samvittighet ovenfor jobben, men jeg får ikke gjort så mye annet. Jeg skal prøve å legge fra meg skyldfølelsen og nyte en siste "fridag" med lille turbotrollet 3

20160104_08575820160104_085752

Ønsker dere alle en nydelig vinterdag - kjør forsiktig <3

Iselin

 

 

 

2016 here I come!

Nok et år er omme og jeg slutter aldri å bli forbauset over hvor fort tiden går.

2015 har bydd på så vanvittig mye - Det er året jeg lærte å ta vare på meg selv. Året jeg startet å skrive/blogge. Året Tom og jeg solgte hjemmet i Drammen for å begi oss ut på et vanvittig eventyr:  oppussing av en gammel skolestue fra 1863. Året vi kjøpte oss leilighet i Thailand. Ja jeg har kanskje glemt å nevne det, men vi har kjøpt oss leilighet i Thailand!! Bare sånn apropos! haha

2015 er Året jeg med skrekkblandet fryd ga ut min første singel: Ylva. Året jeg gikk ned 18 kg! Året jeg stiftet bekjentskap med fantastiske mennesker jeg vet jeg alltid vil ha i livet mitt. Marte, Line og Martine, dere er fantastiske!! Noen venner er kommet, noen er gått, men de eldste er bestått.

2015 er året jeg har våget å drømme , 2016 blir kanskje året hvor drømmene går i oppfyllelse.

Nå i julen har jeg fråtset og vært lat. Jeg har samlet energi, men det har også gjort meg nedtrykt og nedfor. Hvorfor kaster jeg bort all innsatsen jeg har gjort i en dum godteriskål? Vel, gjort er gjort og spist er spist. Etter helgen starter hverdagen igjen og da er det sunnere linjer og trening som igjen gjelder.

Jeg vil takke alle dere lesere for alt dere gir meg. Av støtte, "likes", kommentarer, meldinger og engasjement! <3 Jeg får ikke sagt det nok: uten dere hadde jeg aldri i verden brukt så mye tid på å skrive. <3 Dere er fantastiske og jeg kunne ønske jeg en dag kunne møte dere alle og gi dere en god klem :D <3

2016 vil garantert by på nye eventyr. For det første gleder jeg meg masse til hva mine samarbeidspartnere og jeg skal finne på for noe sammen. Jeg skal blant annet fryse bort fett på magen, teste ut behandlinger og dele med dere. Jeg skal gi ut min andre låt! Herregud som jeg gruer meg til det! Vi skal reise og se på leiligheten vi har kjøpt i Thailand og jeg skal igjen få igjen treningslysten -og gleden. Og sist men ikke minst: huset vil faen meg bli ferdig!

Alt dette, blandet med hengehud og muskler, oppturer og nedturer, sporty dager og late dager, tårer og latter skal jeg i året som kommer servere dere på et upyntet sølvfat. Jeg håper så inderlig at dere vil fortsette å lese og jeg håper så inderlig at dere spør og fortsetter å engasjere dere <3

[gallery ids="46,178,396,415,529,551,789,818,826,1351,1081,1724,1891" type="rectangular"]

 

Velkommen 2016 - Jeg tar deg imot med åpne armer med alt det måtte medbringe. <3

[gallery ids="2167,2168,2165,2163,2166,2164,2169,2171,2170,2173,2172" type="square"]

Godt nyttår alle fine mennesker der ute! Küssschen Iselin <3

Hvem har vært og stjålet hos oss??

Da var det på tide dere!

Å skrive litt, oppdatere dere litt.

Julen har vært fantastisk! Lat og behagelig uten de store planene eller reisene, akkurat slik jeg trengte det nå. Det er nok som skjer ellers og etter   7 måneder i koffert er det greit å ikke pakke mer enn nødvendig.

Før julen har jobben min krevet krefter jeg ikke visste jeg hadde, men det har gått fint - tror jeg - håper jeg, hehe. Jeg ble svindlet - noen hacket seg inn på facebooken min og fikk tak i bank-kort informasjonen og handlet deretter på det. Kjedelig å bli trukket fra penger og kjedelig å ha sperret kort i førjulstiden, men det gikk fint :) Vi er også blitt frastjålet ALT verktøyet på huset. Vi snakker mye !! Er liksom ikke bare hammer og spiker som har ligget der. Noen har skjært hull i veggen og forsynt seg. Vanvittig irriterende og man føler seg veldig hjelpesløs. Frekke jævler!

På toppen av det hele ble jeg så sykt dårlig 1 juledag. Magesmerter og oppkast, trodde jeg var igang med omgangssyke eller influensa - så viste det seg at det bare var mensen!  Jeg har ALDRI før opplevd å bli så dårlig før menstruasjon før. Kan det virkelig være? Jeg er sikker på at det henger sammen med denne treningen som ikke har funnet sted på lenge og store doser med sjokolade gjennom hele julen!! Vi snakker teskje i Nutellaboksen på mitt svakeste - 3 teskjeer for å være ærlig - ok 5!! Jeg har til og med tydd til den jævlige melkesjokoladen med nøtter OG rosiner!! Ja jeg har vært svak, men julen har fader meg vært så fantastisk deilig og lat.

Grøt lagt ut til nissen. Ingelin kunne ikke tro det da den var spist opp julaften <3

Ingelin og julens andre store helt: Kusine Embla <3

Årets julebilde :D Modern Family! LILLEbror Njård, storebror Nevjard og hans lille Embla 

Ingelin leker med pappa 

2015-12-23 18.03.32

Ingelin dristet seg til en dans med selveste JULENISSEN

Bakermester Harepus og Dronning Elsa i ett

 

Julen har med andre ord bydd på masse kjærlighet! Og masse mat. Eller: jeg har ikke spist så sykt mye mat, men jeg har trøkka sykt mye sjokolade!

Så i dag var nok nok! Da min far tok med Ingelin på innebadet, dro jeg og trente!

sjukt digg å trene vekter igjen, men gleder meg til å få en som pusher meg snart! <3

Ellers kjære godtfolk, så har sengen til master bedroom i det nye huset kommet. Den må selvfølgelig stå lagret, da det ikke er klart enda. Kjøkkenet er bestilt og kommer i slutten av januar/begynnelsen av februar, men jeg vil ikke røpe hvor vi har kjøpt, før det står helt klart.

Vi har vært utrolig heldig med den milde vinteren så langt,  og vi er nå snart ferdig med å isolere hele huset. Tom holder på i de sene timer og det hadde virkelig ikke gått uten hans arbeidsinnsats og moral - FOR EN MANN!!!

spisestue

Frydenlundhaven vår <3

TV stue nede 

 

Her blir det kjøkken med åpen løsning , øy og  matbod med egen kjøkkeninngang.

Det går med andre ord fremover og jeg kan nesten ikke vente!!! 
Ikke det mest innholdsrike innlegget jeg har skrevet, ganske meningsløst for å være helt ærlig. Men da vet dere at jeg lever og dere er litt oppdatert på hva som skjer her om dagen - takk for tålmodigheten deres <3 <3 <3
Xo xo - ho ho ho Iselin <3
 

 

 

julekorta som åkte åt helvete!

Julestrien har innhentet oss alle, det skal kjøpes, det skal ordnes, bakes, vaskes, pakkes og stresses.

Heldige meg tenker jeg noen ganger, jeg bor tross alt hos svigers -  og tro meg, her blir det vasket og bakt, ryddet og brettet - men ikke av meg.  Så ja jeg ER heldig! Jeg er heldig som slipper å tenke så mye på den delen av julestria, men det er nok av andre ting.

For det første skal jobben på jobb gjøres og det er ikke alltid like lett. Gaver skal kjøpes og pakkes, musikk skal lages,  møter skal gjennomføres, blogg skal skrives, folk skal tilfredstilles , tiden skal nytes og ja...jeg holdt på å glemme:  Vi har et sabla hus som skal bygges!

Mødre ( spesielt ) deler om seg på sosiale medier om julekalendere og gaver, juleverksted og kakebaking, pepperkakehus og pynt. De som liksom har vært så fornuftige å laget en "opplevelseskalender" får meg til å føle meg som verdens dårligste mamma. Jeg har ikke sjans i havet til å gi Ingelin fantastiske opplevelser hver dag. Jeg skjønner at det skal få fokuset vekk fra det økonomiske presset rundt dagens julekalendere og jeg hyller dere som lager og gjennomfører en slik kalender - det ER virkelig fantastisk - Men jeg blir faktisk svett i sprekken og samvittigheten smyger seg innpå her jeg henslengt i halvsøvne ser på Julekongen med Ingelin. Jeg burde jo vært på skøytebanen, akt på snøen som ikke eksisterer eller hatt tidenes juleverksted.

Ingelin får gave og en liten sjokolade hver dag altså, og jeg har igjen mestret det å svi av over to tusen kroner på "smågaver" til kalenderen for at det ikke skulle bli for dyrt!! I tillegg har jeg tegnet en kalender som Ingelin får lov til å krysse av hver dag - samtidig som vi teller høyt ned til dagen julenissen skal komme. Utrolig nok er det denne kalenderen hun er mest i ekstase over .

Det enkle er ofte det beste :D

Julekortet har vi også blåst i , i år.  Jeg har rett og slett glemt å bestille de i tide og det er jo ikke noe vits i å bestille nå, da får jo ikke folk det før neste år uansett. Så i år blir vi den kaotiske familien hvor ting er litt sånn på halv tolv, kurver og esker her og der , ingenting  er på en fast plass og julekortene som jeg jeg så gjerne ville sende , ble aldri lagd. De åkte rett og slett rett til helvete!

Jeg har dog lyst til å nyte julen etter beste evne, for jeg er så vanvittig glad i denne høytiden. Jeg skal nyte hvert eneste sekund i ferien. Nyte det at jeg faktisk ikke har et eget hjem og blir vartet opp hos svigers. Jeg skal ikke stresse med de siste gavene og jeg skal nyte bildene fra fjorårets julekort og ringe julen stille og fredelig inn <3

 

God jul kjære venner, lesere og lyttere <3

[gallery ids="1889,1890,1891,1888" type="square" columns="1"]

"Kjære pappa"

Dette innlegget er dedikert til ALLE fedre, blivende fedre, gutter og menn! 

Kjære pappa - jeg vet du vil godt - jeg vet du vil beskytte meg , med nebb og klør - passe på meg - gå gjennom ild og vann for meg - sørge for at ingenting vondt skal skje meg.  Problemet er bare at jeg er født jente.

Vi lever i 2015 - trer straks inn i et nytt år - 2016!

Vi ser på oss selv som liberale - moderne. Vi kunne ikke tatt mer feil.

Vi peker fingre mot muslimske land, trekker paralleller med europeiske land på 1560 tallet - heksejakt - videre: kvinnesyn. "De" henger så langt etter lirer vi av oss. Vi er tross alt i 2015 og Norge har et moderne kvinnesyn.

Det er FEIL! Kvinnesynet er langt fra moderne - i forhold til hvilken tid vi lever i - og likestillingen er langt fra der den bør være.

Når en jente, dame, kvinne i dagens såkalte moderne samfunn hever stemmen og taler sin sak- vår sak, tar det ikke lang tid før heksejakten starter. Rødstrømpe !- jævla feminist! - Ottarmedlem!

Menn ( og ofte andre jenter også ) lirer av seg spydigheter. Å være en kvinnesakskvinne er negativt ladet. Hvorfor?!!!

Jeg er så fantastisk lei av uvitende voksne mennesker!!

Det er kanskje ikke vondt ment, men det skjer og det er ikke greit. Jeg har lenge lurt på hvordan jeg skal få satt ord på mine følelser vedrørende dette temaet.

Som kvinne og mor til ei jente har jeg pådratt meg mer bekymringer i livet enn nødvendig. Jeg er så redd for at det skal skje henne noe - ikke bare nå som hun er liten, men også når hun blir en ung og selvstendig kvinne. Redd for at hun skal havne i de samme fellene jeg gikk i.

Vi lærer jentene våre alt de skal passe seg for - alt de IKKE skal si - alt de ikke kan ha på seg og hvordan de skal oppføre seg og hvordan de ikke skal oppføre seg. Vi lærer de om farer -og hvordan de skal unngå dem. Vi lærer og beskytter ,beskytter og lærer - jentene.

Nå er det på tide at vi tar tak i guttene , i mannfolka!! Dere mener kanskje ikke vondt, men kjære pappa - gjør din datter,din sønn og deg selv en tjeneste : Se og del denne videoen:

#kjærepappa

 

 

Hvorfor?

Klokken er 00.34 i skrivende stund. Lørdagen har ikke vært helt den samme - den har vært tung, jeg har følt meg tom. Ingelin ligger i sengen med meg, hun er ikke helt i form. Hoster mye - ikke noe mer alvorlig enn en vanlig forkjølelse, men når hun da vil ligge i sengen med mamma, så skal hun selvfølgelig få det.

Jeg ser på henne der hun puster tungt i søvne. Passer på at ansiktet hennes ikke graver seg ned i puten, passer på at hun får puste, pakker dynen godt rundt henne. Stryker henne over håret , over de varme gode kinnene.

Jeg holder rundt henne. Gir henne trygghet og varme. Jeg begynner å gråte. Tenker på alle barn som ikke får sove slik i fred om natten.

Om det er berusete foreldre, overgrep, sult, kulde, redsel, flukt,sorg - Jeg kunne ønske det ikke fantes. Jeg tenker på Paris, Syria og Beirut. Jeg tenker på Malawi. Jeg tenker på hvor grusom denne verden er og jeg blir redd.

Redd for hvordan våre neste generasjoner blir - hvordan verden blir.

Tankene mine spinner og tårene presser seg på - for første gang på lenge er jeg faktisk tom for ord. Men selvom tankene mine hjelper lite, eller ingenting - så går de til alle der ute som er redde, til alle de som fryser og er sultne. Til de som trenger trygghet og varme - til de som trenger trøst.

Og i denne mørke vakre natten i denne vakre - men mørke verden kan jeg ikke annet enn å tenne et lys - et lys av håp, av tro og av kjærlighet.

[embed]http://https://www.youtube.com/watch?v=k_sdJ05bbMw&feature=youtu.be[/embed]

<3

Snakk om panserpung!

Ingelin lurer på når hun skal få en lillebror eller lillesøster. Jeg gruer meg på ingen måte til å fortelle henne om blomster og bier eller tiss mot tiss - kall det hva dere vil. Men faktum er at hun foreløpig ikke har spurt om dette, hun lurer kun på hvor lillebror/søster ER . For hvor er denne lille skapningen akkurat nå?

Jeg kan jo ikke si at han eller hun ligger i magen eller i eggstokkene, det har nemlig ført til at Ingelin har fortalt hele barnehagen at mamma har en lillesøster i magen - hvilket har ført til en del morsomme situasjoner - for det har jeg jo da altså ikke. Det eneste i magen min, er masse deilig mat og flesk og duppe <3

Vi har prøvd å fortelle Ingelin at vi må LAGE en lillebror eller lillesøster til henne, men det er liksom ikke godt nok, hun lurer nemlig fortsatt på hvor han eller henne er NÅ!

I ren kreativ utfoldelse har jeg nå klart å formidle at lillebroren/lillesøsteren hennes ligger i balla på pappa - det er ihvertfall slik hun har tolket det og jeg skal ikke rette på henne. Jeg synes det er helt fantastisk hvis hun er fornøyd med dette svaret - dette påfunnet - denne halveis sanne faktaopplysningen.

Så hvem som er den store favoritten om dagen er jo ikke noe mysterium.

Mamma er kjedelig, hun har bare egg i magen - det er jo ikke noe særlig kult - egg lukter promp. Men fattern derimot - han er kul han! Han har tross alt en lillebror i pungen. Snakk om panserpung!

Jeg lar både Tom og Ingelin leve på denne statusen.

Har også i den anledning funnet den perfekte farsdagsgave til Tom:

pung_sekk

Xoxo iselin :D

Mandagsklippet

Ingelin og verdens kuleste Omi (mormor) <3

Barna våre går gjennom mange faser i livet og det kan gå kort tid mellom hver kule trend. Jeg prøver så godt jeg kan å følge med, men boka om Bien Maja som var kjempemorsom i går kan fort bli for kjedelig i forhold til den nye Dora the explorer. Her i huset har vi vært gjennom prinsesser, kaniner,fantorangen og pippilangstrømpe - for å nevne noen.

Brannmann Sam har også vært en slager, skulle bare mangle egentlig - ingen er jo så kjekk og STRRRRAM som ham!

Fantorangen er en annen udødelig hit - bare å holde i snaber'n hans , så har du en venn for livet - trallala trallalei.

Spiderman er også litt kul, men det holder å måtte gå til innkjøp av spidermanpysj - for med én gang Elsa i Frozen dukker opp i CD spilleren er det ingenting annet som gjelder.

Kaptein Sabeltann har dog aldri slått helt an her i huset. Kanskje er det sminka, den linjebaserte barten eller de frekke krøllene. Ikke vet jeg, jeg husker bare at jeg som liten elsket både han og Ruben den røde! Gleden var derfor stor når sjefen i huset for første gang viste ekte kapteinsabeltann-ånd <3

[embed]http://https://www.youtube.com/watch?v=IpR9ivNRftM&feature=youtu.be[/embed]

Hiv og Hoi! Iselin <3

Luremus - gråmus? Ja takk begge deler!

Norge - Italia.

Landskamp.

Jeg elsker å se gode fotballkamper. Og selvom det Norske landslaget ikke er av øverste klasse, så er det en selvfølge å se de i aksjon når man kan. Og i kveld, gjør de det faktisk ganske så bra mot en av de største - Italia.

Dette bringer frem gamle minner.

Minner fra tiden jeg traff Tom, hvor jeg lurte ham trill rundt!

Han kunne jo ikke unngå å bli forelsket. Herregud han hadde ikke en sjanse!

Ei liten blond frøken, med kjempepupper og gyllen sommerhud. Som elsket VM - koste seg i sommersola, med pils i den ene hånda og nystekte hamburgere i den andre, klassefotball på skjermen og en innlevelse uten sidestykke.

I tillegg kunne jeg skryte på meg at jeg ikke så nødvendigheten i å gifte seg og at Valentines Day var reinspikka sprøyt.

Bilde fra aller første kvelden jeg møtte Tom <3

Vel...det endte med at jeg la på meg ytterligere, farget håret mørkt igjen og fjernet 1 kg med pupp! Jeg drikker ikke øl, det går kun i hvitvin, jeg blir skuffet hvis jeg ikke får noen blomster på valentine og jeg drømmer om vårte store fine bryllup vi en dag skal ha! <3

wooops! <3

Men én ting er fortsatt det samme ; Jeg elsker en god fotballkamp!

Jeg lurte han kanskje litt, men i etterkant har vi fått ei nydelig datter og jeg er tilbake i MIN vanlige størrelse.

Jeg har dog fått flatere pupper og flere strekkmerker.

Jeg er bleikere i huden og gråere i håret.

Grå i håret - ut året <3

Ja jeg var kanskje en liten luremus, men jeg er langt ifra en grå ei !

Love - Iselin <3

Monday morning blues!

Monday - funday!

Finnes ingen rolig start på uka for barn!

OK, bare sånn til info: Dette innlegget skrev jeg i går. Rutinert som jeg er. Skulle liksom ha alt klart. Men i dag har det gått i 100 på jobben, ihvertfall for meg som er ny og må ta til meg så mye ny informasjon. Jeg feis deretter rett fra jobb til studio - hvor jeg nå har sunget inn min nye låt!! <3 <3 <3

Så- vel hjemme kl 2030 får dere dagens videosnutt <3

[embed]http://https://www.youtube.com/watch?v=29m_V_2rLWA&feature=youtu.be[/embed]

Ha en strålende dag ! :) eh, kveld!

Iselin <3

IMG-20141103-WA0003

En typisk morgen!

Da var mandagen her folkens! MOVIETIME!!!

Ny dag, ny uke, nye muligheter, ny jobb og en ny hverdag !

Jeg er både spent og nervøs, men mest av alt glad og gira.

En ny hverdag står nå for tur, det blir grytidlig opp om morgenen, matpakker må lages kvelden før og klærne må legges frem. Morgentimene er nødt til å flyte fint! Ikke noe kjas og mas, bare ren og deilig flyt - Det er det jeg håper på og det er det jeg går for.

MEN én ting vil forbli det samme - helgene! Og selvom dette klippet er ca ett år gammelt, så er det fortsatt akkurat slik en typisk lørdag hos oss kan se ut.

[embed]http://https://www.youtube.com/watch?v=685aRSrF1PE&feature=youtu.be[/embed]

Jeg er den flinkeste mammaen jeg vet om!

God lørdag dere! For en nydelig dag! Her har vi vært oppe siden kl 0600. Jeg har trent - kura håret og laget en deilig smoothie. Ingelin hår fått en nydelig kakao uten sukker og med sukkerfri krem. Frukten ligger opphakket og klar, og sånn helt inndirekte så føler jeg meg som den flinkeste mammaen i verden i dag! Nyt dagen og ha en strålende helg, vakre vesner!

Nei, vent litt. Dette er selvfølgelig bare tull. For det første så er den kakaoen der full av sukker. Jeg har ikke kuret håret og jeg har ihvertfall ikke trent. Jeg har ikke hakket opp frukt, herregud vi har ikke spist frokost engang!

For det andre så ligger Ingelin og jeg i skrivende stund ( kl 08.52 ) og ser  på Pippi Langrstrømpe. Vi burde kanskje vært ute i høstværet allerede. Gått en lang tur, ihvertfall spist frokost. Men i dag gir vi en lang F begge to. <3

kvalitetstid på høyt nivå <3

Nyt lørdagen, enten den er aktiv eller lat :) <3

Klem fra verdens flinkeste mamma :D

Hva synes dere om min superfantastiske idé?

Herregud dere! Jeg kom på en kjempefin idé! Altså, jeg er jo sånn at jeg tenner alle plugger når jeg føler meg kjempelur og har en god idé, helt til noen slår meg hardt i hodet med setninger og påstander om at det ikke lar seg gjøre eller at det ikke er så sykt kult som jeg tydeligvis mener det er.

Men i går, da jeg ryddet litt opp i mappene på PCen min, dukket en haug av gamle videoer fra mobiltelefonen/whatsapp opp.

Fine, sjarmerende og usjarmerende videoer som jeg i utgangspunktet har sendt til andre, men som viser en naken ærlighet av hvordan hverdagen i familien G. Sørensen er. Jeg er så vanvittig glad jeg har lagret disse videoene og lurer på om kanskje mandagen skal bli en fast dag hvor jeg deler nettopp en sånt klipp med dere.

Noen er lange, noen er korte, noen er morsomme, andre er meningsløse - men de er sannheten. Sannheten bak fasaden, samt kleine innrømmelser.

Jeg tenkte at mandager er en perfekt dag med slike klipp. Ny uke, ny start liksom. <3

Jeg håper selvsagt noen av dere tar dere tid til å ytre deres meninger om hva dere synes om min superfantastiske og dødsgode idé.

....Og imens dere tenker ut et svar - tenkte jeg å gi dere en liten smakebit på hva som kan vente dere hver mandag fremover hvis det er stemning for det :)

En vanlig scene når vi er på biltur :

[embed]http://https://www.youtube.com/watch?v=R3gQ47H3EV0&feature=youtu.be[/embed]

xoxo Iselin <3

Jubel og glede! Slank og deigete! :D

Små gleder i hverdagen altså!

I dag når jeg våknet hadde min kjære lille instagramkonto fått hele 600 følgere! Det synes jeg faktisk er stor stas!

I dag kan man kjøpe følgere har jeg skjønt? Seriøst kjøpe følgere?!!! Jeg har også folk som har vunnet følgere?

Dette konseptet skjønner jeg virkelig ikke? Er dette fiktive kontoer som følger deg? Vil de virkelig følge deg? Liker de virkelig det du legger ut?  Jeg skjønner det er viktig for folk å få flest mulig likes og hjerter altså, men ærlig talt. :D

Jeg er derfor fint fornøyd med 600 følgere som av egen fri vilje har bestemt seg for å følge meg - det setter jeg umåtelig stor pris på! <3 Takk til dere!<3

Jublende glad! Takk til dere 600 <3 Utgnidd sminke og tredagers armhuler, bare sånn til info .

Da jeg tok dette bildet ble jeg overrasket over hvor slank jeg så ut! Så jeg tenkte jeg skulle oppdatere litt på treningsfronten.

Jeg har enda ikke kommet helt tilbake i full trening. Jeg trener mellom 1-2 ganger i uka, men langt fra så hardt som jeg gjorde før sommeren. Vekta viser 64 kg noe som tilsier at jeg har gått ned hele 15 kg!!! Fint det, men nå har jeg også mistet 1 kg i muskelmasse, så det er egentlig ikke noe å juble over, hehe.

Målet mitt er ikke å bli ribba for fett - det har det aldri vært. Målet mitt er å leve et normalt liv - med et normalt sunt kosthold og med sunne verdier. Kose meg uten å få dårlig samvittighet og spise når jeg er sulten.

I starten var det sykt tøft, men nå er det blitt en del av hverdagen min, det er blitt livsstilen min!

Ingen av mine gamle klær passer meg lengre, skjørt er for store i livet, bukser for slappe. Kroppen min er blitt mindre og sterkere men også mykere og bløtere i huden. Dette er sikkert fordi mye vann og fett har forlatt åstedet :D

Så selvom jeg på bildet over kan se relativt slank og fin ut, så er det dette som er virkeligheten:

.

AMAGAAAAD! jeg har endelig skjønt at det ikke bare er bare bare å få helt stram og flat mage. Jeg har slått meg til ro med å være slank og sterk men god og myk :D

I morgen skal jeg i studio og jobbe videre med den nye låta mi - jeg står litt fast og trenger litt kreative sjeler rundt meg! Herregud så gøy og deilig det skal bli - å være i studio gir meg et lykkekick uten sidestykke <3

Ha en strålende høstdag alle fine dere og ALLE dere 600 på instagram :D Vi skal nå opp i huset og holde på, både Tom, Ingelin og jeg - DET er et stykke deilig lykke i høstsola :)

xoxo Iselin <3

La aldri ditt indre barn forsvinne!

Ingenting gleder meg mer enn å se foreldre som tør å leke med barna sine. De som gir total blaffen i hva andre måtte mene om dem og som lever seg inn i leken og fantasien.

Jeg føler mange foreldre i dag ofte blir flaue over barna sine i det offentlige rom - jeg har også blitt det, så jeg skjønner det. Jeg forstår også at prinsippet tid og sted står sentralt. Men likevel: La oss hylle leken! Våg å gi blaffen, våg å la barnet ditt skrike høyt av glede og rope i begeistring, våg å lage prompelyder og våg å le av det, våg å vær deg selv - våg å være barnslig!

På Dinoshow i Drammen

Pappa-Tom kan :D

<3 God natt fra apekatten, mammaprompen og lille dinofis <3

Syk sa du?

I natt har vi vært våkne med ei lita frøken som har klagd -og grått over vondt i øret og hals. Det er så vanskelig når man da ikke helt vet hva man skal gjøre. Skal vi dra på legevakta, eller er det ikke så alvorlig som hun skal ha det til?

Jeg valgte å ringe legevakta, de kunne fortelle at siden hun ikke hadde feber, så kunne jeg ta det helt med ro. Er ikke uvanlig at de små blir tett i øra når de er forkjøla. Øre, nese hals liksom.

Så vi la en pute under madrassen for at hun skulle ligge litt høyere med hodet for å lette litt på trøkket. Hun fikk nesedråper og en halv paracet. Så satt vi der alle sammen, litt slitne og tittet på en liten familiefilm før vi la henne i seng igjen. Må jo også nevne at svigermor Hilde har en vidunderkur med salver og oljer som ble smurt bak ører, under føtter og på brystet. Ingelin liker det og hun sovnet endelig trygt og godt uten smerter.

Iløpet av natten kjente jeg selv at jeg var skrall i formen. Og når jeg våknet dundret hodepine og påbegynnende sår hals. Hvis det er slik Ingelin har hatt det noen dager, så er det ikke rart hun er dårlig tenkte jeg.

Hun krøyp opp i senga vår i dag tidlig. Klagde litt på øret sitt og la seg mellom oss ( les: oppå ) Jeg fikk igjen denne berømte "store" stripa mi langs veggen.

Nei, i dag blir hun hjemme fra barnehagen! Jeg sendte melding til barnehagen og registrerte henne som syk i skjemaet.

I dag skal vi kose oss inne og bare slappe av tenkte jeg:

Ingelin er i dårlig form

20150918_092655

Full pupp med andre ord! Jeg føler meg lurt! Men trøster meg med at den lille kroppen har ti ganger mer energi enn meg uansett form.  I skrivende stund har hun dog roet seg ned med "kong fu tre Tom" eller hva han nå heter , litt frukt og saltstenger.

Jeg har helt seriøst dandert dette så lekkert jeg kan, kun for deres øyne. Opphakket frukt i Hello KItty matboks , saltstenger frekt henslengt i et lyselilla plastkrus og et tent telys - kun for atmosfæren sin skyld. smokk i bakgrunn.

Flere som kjenner seg igjen i denne , eller er jeg bare überdårlig på å lese barnet mitt?

God fredag og god helg! Jeg elsker dere! <3

Iselin

Jeg er enig med Petter Pilgaard!!!

I dag mens jeg humpet avgårde i min noe oppskrapa Toyota Avensis med sølete skomerker fra barnesko og sand i hele baksetet, kom jeg over over en klysete stemme på NRJ. Ikke det at stemmen hans er stygg, men han prater så innmari pen Oslo-dialekt med en klysete bakoversveis. Man hører liksom at stemmen tilhører en som har sleik, eller som hadde ihvertfall.

Petter Pilgaard er til for å provosere. NRJ's morgenshow er typ good cop vs bad cop. Pilgaard er han ene som går imot strømmen og de andre er bestandig like oppgitt over ham.

Jeg rister ofte oppgitt på hodet, for meg selv, når jeg ramler innom morgenshowet til NRJ på radioen i bilen. Men i dag var det annerledes, i dag var jeg faktisk enig med Petter Pilgaard!

Temaet var utroskap/åpent forhold. Petter var for åpent forhold - det må jeg bare presisere at jeg så absolutt ikke er!! For de som,velger det og er fornøyd med det - bra for dem! Jeg personlig ville da mye heller foretrukket å være singel. Kan man ikke holde seg til en, så bør du ikke være i et forhold i det hele tatt!

Men Petter Pilgaard sa også at han ikke tror vi mennesker ene og alene er skapt for kun én annen. Han tror rett og slett ikke på det one and only - sjelevennen - og akkurat DÈT holder jeg med han i!

Jeg tror faktisk ikke den eneste rette finnes. Det finnes garantert flere rette, men vi møter kanskje kun et fåtall av de gjennom livet, for noen bare én. Men selv når man har funnet denne ene rette, så er sjansen for at det ikke varer evig tilstede.

Petter + Iselin = sant! Jeg behøver vel ikke forklare at dette bildet er hentet fra nett og er 100% ekte ?

Det er som Petter sier ; " Det er ikke som før i tiden at man kom hjem til middag også ble man der og det var det, nå finnes det så mange andre plattformer å nå ut til mennesker på - sosiale medier!)  Dette er jeg enig! Fristelsene blir så mange flere enn hva de var før. Man kan liksom sitte å se bort på kjæresten sin og tenke at h*n er den deiligste som finnes. I neste øyeblikk dukker det opp bilder av deilige folk på mobilen, pc eller tv. Enten via sosiale medier eller reklame. Fristelsene er MANGE og for noen ( som Petter ) så blir fristelsen for stor.

I mine øyne vitner dette om en person som egentlig er veldig usikker og søker verifisering fra andre hele tiden - et konstant jag på bekreftelse.

Forskjellen på feks Petter og meg, selvom vi er enige om at vi ikke tror det kun finnes én perfekt make for oss, er at jeg velger å jobbe og sette pris på den jeg har.

For forhold er jobb!! Man kan ikke tro at den eneste ene alltid vil være der bare fordi du føler at det er den eneste! Man må ikke ta hverandre for gitt. Man må pleie hverandre, gi og få - och på tala om och få...( ja jeg har en indre svenske i meg,kunne ønske jeg var svensk faktisk :D )

Denne meldingen fikk jeg av min kjære samboer Tom når han hadde lagt seg i senga og jeg fortsatt satt og skrev i stua:

Han ga og han fikk ;) hehe.. slike meldinger i ny og ne holder et forhold sterkt og ved like. Fungerer ihvertfall for meg ;) <3

Jeg er så heldig som har verdens stødigste mann. En fantastisk pappa, samboer, kjæreste og et vanvittig arbeidsjern!  Jeg føler virkelig vi er skapt for hverandre - han er "the one!" - Men man må ikke glemme å se hverandre i hverdagens stress og kaos - for det takker jeg deg kjæresten min - for du, du ser meg! <3 <3 <3

Kyss og klem <3

Iselin

Min mann! Kom ikke her og si han er uheldig som har meg!

Etter innlegget jeg skrev om den danske sexologen Paprika Noel som som mente vi kvinner burde suge mannen sin hver dag, fikk jeg noen kommentarer fra en mann som tydelig var svært irritert.

Det jeg skrev var i hans øyne trist lesing og damer som meg kunne han ikke fordra. Han syntes synd på Tom, for jeg måtte jo være utrolig kjip i senga og en utrolig trist dame. I tillegg unte han heller Tom en dame som elsket han og alt ved ham.

Denne mannen har tydeligvis ikke fått meg seg poengene i mine tekster, og jeg synes det er utrolig at en totalt fremmed skal fortelle meg hvordan JEG er! Men nok om det. Det jeg vil frem til i dette innlegget er at jeg førr FAEN elsker mannen min, samboeren min, pappen til min datter, min beste venn!

Tom er alt! Han er alt jeg trenger for å bli i bedre humør og han er alt som trengs for å få meg i dårlig, haha.

Tom er mannen i mitt liv. Og dere som kjenner meg godt, vet også så altfor godt om våres nedturer og oppturer. Vi diskuterer, krangler, smiler, ler. Vi kan krangle om hvem som gjør mest og hvem som gjør minst, samtidig som vi skryter av hverandre når vi gjør mye og unner hverandre en pause når vi er slitne.  Vi er glade i hverandre og sinte på hverandre, vi beundrer hverandre og vi er oppgitt over hverandre. Vi støtter hverandre og vi er uenige, men viktigst av alt så respekterer vi hverandre og elsker HINANDEN! :D

Vi har ikke alltid hatt det lett, Tom og jeg. Under graviditet og de første månedene da Ingelin var liten baby var vi på helt forskjellige planeter. Det var tøft, og noen ganger lurte vi nok begge to på hva det var vi drev på med. Folk som kommer seg gjennom graviditet og barseltid uten noen uenigheter med sin bedre halvdel er utrolig heldig! De tror jeg det kun finnes et fåtall av. Vi andre "dødelige" kan trøste oss med at det mest sannsynlig er helt normalt og at det mest sannsynlig løsner opp en periode - slik det gjorde med oss.

For nå har vi det helt fantastisk! Vi har det utrolig fint sammen, og til tross for at vi har bodd -bor -og skal fortsette å bo i koffert en stund - så har vi klart -og klarer, å leve sammen i harmoni.

Vi ( les: TOM ) tøyser  mye og vi ler både med og -av hverandre. De av dere som kjenner oss vet at vi ikke er høytidelige mennesker i det hele tatt. Vi snakker begge rett fra levra, jeg kanskje noe mer, hehe, og vi er to kruttønner som elsker mennesker og leven.

Min mann, fantastiske pappa Tom. Porno-Günther <3

Bilde fra vår alle første tur for 5 år siden. Turen som endte i total forelskelse.

Santorini 2010 <3

Klart Tom er heldig som har denne dama her!

I dag skal Ingelin og jeg til Drammen for en skikkelig jentedag. Tom er på jakt.  Frisør, lunsj og litt shopping står på menyen og hun gleder seg veldig! Hun har planlagt at vi begge skal ha på kjole og sløyfe i håret, vi får se ;)

God helg alle fine dere<3 I morgen skal jeg røpe en hemmelighet. Jeg har nemlig fått meg ny jobb. Ja, jeg vet - igjen. Men dette er en 100% stilling jeg rett og slett bare måtte takke ja til, som jeg gleder meg vanvittig til å starte i og som passer hønemor Iselin midt i blinken <3

"mom of the year"

Det er ikke alltid like lett å være mamma. Det er ikke alltid lett og være streng og sette grenser. Andre ganger kan det derimot være skremmende lett. Noen ganger føler jeg meg som verdens beste mamma! Vi har det gøy sammen, ler og leker, lager mat og baker sammen, tegner og maler, går turer og bader og alt er bare fryd. Jeg løser konfliktene med Ingelin på en riktig og pedagogisk måte og jeg humrer for meg selv når jeg hører folk klage over treårs-trassen.

Andre ganger føler jeg meg lusen. Jeg sitter kanskje for mye med pcen ( skriver innlegg til dere fine leserne mine ), når jeg heller burde levd meg inn i kjekke og stramme Brannmann Sam med henne. Jeg orker kanskje ikke lage mat fra bånn av og kliner til med ferdigmiddag. Jeg er trøtt og sliten og leggetiden kan bare ikke komme fort nok. Jeg løser konflikter på en særs dårlig måte og tålmodigheten -og lunta er svært kort.

Noen ganger er jeg sterk og rasjonell, andre ganger er jeg "svak" og følsom. Som feks under denne tilvenningen i barnehagen. Nå går det faktisk veldig bra, men det var en periode det var tøft for oss begge, Ingelin og meg.

På dager vi skal ha med frukt og mat selv, tenkte jeg derfor å gjøre litt ekstra. Slik at hun gledet seg til barnehagen, gledet seg til lunsj, gledet seg til å være med de andre barna.

På denne dagen laget vi matpakka SAMMEN. Det var kjempekoselig og Ingelin elsket det. Vi kuttet opp frukt og lagde brødskiver med det pålegget hun selv hadde plukket ut. Vi pyntet frukten og lagde små "kaker".

Epler med pigger

Tomater med flagg

Frukt og bær-kake toppet med fargerike flagg og paraplyer :D

Toppet det hele med en grønn og blå påfugl og en liten lapp til barnehagejenta mi <3

Med godt mot leverte jeg henne i barnehagen og hun kunne stolt vise frem matpakka da hun skulle legge den i kjøleskapet. Avleveringen gikk fint og vi klemte og kysset hverandre hadet.

Når det går så fint, så blir dagen så utrolig mye lettere. Man får mer energi og jeg følte meg virkelig som en lur og god mamma.

Det var Tom som hentet Ingelin denne dagen, da jeg jobbet sent. Når jeg kom hjem snakket vi om dagene våre og hvordan Ingelin hadde hatt det i barnehagen. Jeg fortalte han fornøyd om den fine morgenstunden vi hadde hatt sammen og hvor fint det gikk når jeg leverte henne. "Gjelder å være litt kreativ, vettu" lirte jeg av meg stolt.

"Ja du mener den fine matpakka og den kreative påfuglen din?" spurte Tom indirekte.

"Ja, den ja!" svarte jeg med et fornøyd blikk.

"Ja, den som Ingelin klarte å stikke seg i øyet med under lunsjen i dag" fortsatte han

Jeg dæva i to sekunder...

Det hadde selvfølgelig gått bra, ingen skade skjedd og det gikk fort over, men barnehagen informerte likevel om det når Tom hadde hentet henne.

"Ja, den ja" - mumlet jeg litt trist

Jeg gikk fra å være en stolt og fornøyd super-mamma til en betutta lorte-mamma på bare to sekunder!

Men hun hadde ihvertfall hatt en super dag i barnehagen om ikke annet. <3

Foto: Alessandra Langum

Mom of the year - her har du meg <3

Hun drikker selvfølgelig kun drue/blåbærsaft! Bare sånn for ordens skyld!

Ha en super dag - spesielt til alle dere flotte og supre lortemammaer <3 :D

Når svigermor vasker dildoen i oppvaskmaskinen

Det er få ganger jeg faktisk blir sjokkert!
Men i dag var en av dem.
Ingelin var levert i barnehagen, solen skinte og jeg gruet meg egentlig litt til å krype inn vår "lilla stuga" og skrive.
Man vil jo helst sitte ute og nyte denne fantastiske sommeren som endelig er her.
Jeg skulle bare rydde litt i rotet Ingelin og jeg hadde stelt i stand på kjøkkenet i dag morges.
Min kjære svigermor, Hilde, står på kjøkkenet og rydder ut av oppvaskmaskinen, og det er da jeg ser den.
En rosa herlighet, skinnende ren!
På nederste skuff i oppvaskmaskinen, der hvor tallerknene i prinsippet skal stå.
Skjønte jo fort hvorfor det ikke var plass til så mange fat i den vaskerunden der for å si det sånn!
Hilde latet som ingenting, tørket av kopper og kar og satte det inn i skapene.
Jeg nistirret på den glatte rosa leketissen. For et hode!
Det er greit at ho Hilde kan være brei i kjeften, men det finnes da måte på.
Hilde hadde jo ikke fått med seg de tusen tankene som spant rundt i hodet mitt iløpet av få sekunder og kikket selvfølgelig forundret på meg da jeg brast ut i latter.
Det var selvfølgelig ingen dildo, det var en drikkeflaske som hadde smeltet under oppvasken.
Hun var dog mer sjokkert over at dette i det helle tatt kunne skje når hun kun hadde vasket på svak varme, enn det faktum at jeg, for en liten periode, faktisk trodde hun hadde vasket dildoen i familiens oppvaskamskin.
Vi lo godt begge to - at jeg kunne tro noe slikt sa hun, tittet seg rundt og la flaska i nattbordskuffen!
Hahaha - Neida! Det gjorde hun jo selvfølgelig ikke! Men det hadde vært en sykt bra avslutning på innlegget!

Tuten er riktig nok ikke smeltet og krympet, så det er jo ikke rart man ble lurt for et lite øyeblikk

Men på tala om dildoer, i morgen ytrer jeg mine meninger om disse frekkasene og hva jeg egentlig synes om dem ;) Stay tuned.
Lots of love - Iselin <3

Ikke kødd med familien min!

I dag sitter jeg og grubler på et spørsmål.
Et spørsmål jeg vet det det finnes delte meninger og svar på.
Jeg pleier egentlig ikke å ta meg nær av så mye, jeg viser det ihvertfall ikke utad.
Men i dag når jeg skulle levere Ingelin i barnehagen skjedde det ( jeg har jo egentlig ventet på det ).
Ting har liksom gått FOR bra, for bra til å være sant.
Hun nusset og susset og klemte og koste meg før jeg skulle dra. Slik hun alltid pleier, men i dag merket jeg at hun dro ut tiden litt ekstra, hun skulle bare ha én til, og én til og en siste liten en til før jeg dro.
Vi vinket hadet og alt var i skjønneste orden.
Jeg tusler nedover bakken fra barnehagen, snur meg alltid rundt for å se om hun står i vinduet og vinker. Hadde jo vært veldig trist om jeg ikke gjorde det, at hun stod der og vinket ivrig til mamma sin rygg.
Hun har ikke stått i vinduet de andre dagene, men i dag gjorde hun det.
Jeg vinket og smilte og lagde tullefjes.
Ingelin bare så på meg. Trykte nesa inn mot vinduet og i det jeg sendte henne et slengkyss kom hylene.
Jeg hørte henne helt ut, der jeg stod med lua i hånda. Hun skrek og gråt og ropte etter mammaen sin.
Jeg stod der bare og så på, hjelpesløs, skal jeg løpe opp, skal jeg bare fortsette å gå? Jeg ventet på at en av de ansatte skulle plukke henne opp og trøste henne.
De gjorde det, heldigvis. En god og trygg favn og myke stryk på kinnet.
Jeg tuslet betuttet bort til bilen, de dagene her suger mer enn man tør innrømme.
Min tøffe lille Ingelin, stabukken, prinsessa, pippi, klatremus, bakemestern, teaterdronninga, gledesprederen, men først og fremst min datter.
Hun gråt så sårt og hjertet mitt gråt med henne.
Det var da det falt meg inn at selvom vi alltid snakker om hvor stor hun er, hvor flink hun er, hvor morsom og hvor egen hun er, så er hun fortsatt bare tre år. En nybakt treåring i helt nye omgivelser.
Dette gjør at jeg som mamma lar følelsene og tankene spinne litt vilt. Jeg vil beskytte henne, gi henne all trygghet og varme og vise at jeg aldri lar henne være alene med folk hun ikke er trygge på.
Ingelin har mange hun er trygge på i livet sitt. Hun har allerede knyttet ekstra kontakt med noen av de voksne i barnehagen. Hun er trygg på familien sin og vennene sine/våre.
Hva gjør jeg da når jeg vet at noen av vennene våre egentlig ikke vil la sitt barn være med vårt fordi hun snakker om bæsj, tiss og promp?
Vår lille sprudlende morroklump, men også sårbare og følsomme datter.
Hun - som de fleste 3 åringer, befinner seg i en oral fase.
Bæsj, tiss og promp er til tider hysterisk morsomt.
Jeg kan si : "hei jenta mi" og hun kan svare: "hei bæsj" med en stolt grimase fordi hun føler seg sykt morsom!
Jeg blir ikke sint, jeg bare tuller med, lager kanskje en bløt prompelyd som gjør at hun ler høyt i ekstase.
Blir det for mye kan jeg selvfølgelig roe situasjonen ned, og få henne inn på andre tanker, men jeg har aldri vært av den oppfatning at en 2-3 åring som snakker om bæsj ikke er verdt min datters tid.
Er jeg alene om å tenke slik?
Er jeg en barnslig mamma uten grenser?
Burde jeg sette foten hardt ned når mitt lille barn føler seg som en stand-up komiker?
Er jeg en hysterisk mamma, som bare fordi datteren gråt når jeg leverte henne i barnehagen, går i frontalangrep for å forsvare henne over en egentlig ubetydelig ting?
Er jeg barnslig som tenker: Ikke kødd med datteren min, ikke kødd med familien min!!??
Er bæsj så jævla farlig?
Nei for faen! Eller jo, jeg er litt ekstra følsom og hysterisk i dag, akkurat i dag føler jeg meg litt vondbråten på grunn av dette...Men NEI FOR FAEN!
Barn er barn og jeg skal ikke stå med nesa i sky og fortelle en treåring at hun eller han ikke får lov til å oppføre seg som en treåring.
Er min datter i prompetissebæsje-komediens paradis i ny og ne, eller for en periode, så lar jeg henne være akkurat der - jeg kan til og med bli med!
Håper dere alle har et fint tarmsystem i dag <3 Iselin

"Vi gjør det enkelt"

Altså, helgen har gått i ett!
Jeg tenkte at i år skal vi gjøre det enkelt, i år lager vi en enkel sommerbursdag.
Vi dekker på ute, har noen ballonger og lager to kaker. Vi serverer pølser og drikke, og selvfølgelig is.
Vel...Bursdagen ble holdt i går, altså lørdag. Det vil si at fredagen gikk til baking.
To kaker skulle jo gå fint, i og med at min kjære svigermor skulle bake den dene.
Min lille engel Ingelin har underlig nok satt sin elsk på Anna i Frost.
Eller det er ikke så underlig, for hun er en snill og søt prinsesse. Men alle andre barn digger jo Elsa!
Elsa er liksom the queen! Anna er jo bare lillesøsteren. Vel Ingelin digger Anna, the underdog og jeg synes det er helt fantastisk.
Hun har mast om en Anna kake, helt siden jeg lagde en Elsakake til min lille kusines 6 års dag, så Annakake skulle det bli.
Kakedagen ente i at jeg svidde pavlovaen til svigermor, så hun måtte lage en ny. For de av dere som kjenner Hilde, så kan dere bare tenke dere hvordan det var, både for meg og for henne. :D
Min ene sjokoladekake ente i hele TRE kaker for å lage kjolen til anna høy nok, jeg lagde gelé i flere farger, ordnet begerne til popornet og kjørte Røyken rundt for å få tak i den perfekte konditorfargen til kaka.
Fant fort ut det ikke selges lenger....noen sted!!
Tom måtte derfor kjøpe farge på gulskogensenteret i Drammen før han kom hjem.
Han kom hjem kl 2300.
I mellomtiden skulle jeg handle karbonadedeig til Hildes middag, jeg hørte ikke "deig" og kjøpte ferdig karbonader. Igjen: de av dere som kjenner Hilde.
Så etter middag med juksekarbonader, nattasang for Ingelin, eventyr for Ingelin, nattasang, eventyr og et eventyr til, stod jeg der på kjøkkenet med blåfarge over hele meg, knadde hjemmelaget sukkerpasta, og hadde et prosjekt uten like for å få til kaken min lille datter så sårt har ønsket seg.
Jeg var i seng kl to på natten.
Pyntingen som lett og ledig skulle skje ute dagen etter endte i banneord og frustrasjon da alle papp-tallerkner og krus fløy avgårde i vinden.
Jeg måtte tape duken fast og kjøre på med ordentlige glass jeg kunne holde papptallerknene på plass med. Jeg måtte ha steiner oppå bordpynten og før jeg var ferdig så det egentlig ut som om bursdagsfesten allerede var i gang.
Den nyklipte plenen som jeg tenkte barna kunne leke fint på, ble fort fylt opp med trampoline full av ballonger, plaskebasseng, blekksprut- vannspreder ( som forøvrig slo skikkelig an, takk oldemor! ) og hoppeslott.
Det var den "i år gjør vi det enkelt og uten stress" bursdagen!
Kl 12.55 slang vi på oss kjoler og finstas og latet som om vi hadde vært klare hele dagen.:)
Men dagen ble selvfølgelig fantastisk og dagens timer fløy unna, slik den skal gjøre på en barnebursdag <3
Jeg ønsker å takke alle som tok turen ut hit til Åros for å feire Ingelin, som fikk se hvor vi nå bor i koffert og vårt kommende drømmehjem, jeg vet at det ikke er bare bare og fise en kort tur ut hit.

Når a mor ikke rekker å ta bilder blir det screenshot av gjestenes snapchat.

En lykkelig treåring med pappa i bassenget <3

17f377_7af18d1b2f10499fa077c79dbc6f924d 17f377_f7b1a23d8aad46c2a077a930f862e31f 17f377_81ce19bfd851420c9980d2b6853a4c04

17f377_4b0489985f3142988c5627d6216ce4ae 17f377_5c779a7650164287b792dd3c7e96b290 17f377_0c0b161b17b945929f26d7140fabcf13 17f377_b193cb24441343ee8e501a24498a8be6

I morgen skal jeg røpe min nye jobb. Jeg gleder meg så vanvittig! Og det beste av alt er at den kommer til å gagne dere ! <3
Over og ut fra sliten mamma.no :D I morgen er det ny barnehage og hverdag som venter <3
 <3 Iselin

Bursdag på budsjett.

Så var det igjen tid for bursdag. Ingelin ble i går 3 år! 3 år!
I år var det ekstra stas for nå skjønner hun jo selvsagt mye mer.
De to foregående årene har jeg styrt og stelt så innmari! Laget kaker som har tat flere timer å pynte, lagd hjemmelaget pynt og dekorasjoner. handlet og brukt mmasse penger.
Jeg har dog innsett at dette blir for mye av det gode.
Det er rett og slett bare tull med denne pengeforbruken rundt en bursdag, så i år gjorde jeg det enkelt.

I år jeg lagde jeg blant ingen ny krone, men tok vare på den som barnehagen lagde. Man tenker at det koster så lite å kjøpe ting til en liten krone, men lappene flyr plutselig!

Alt av pynt er kjøpt på TGR. Fantastiske farger og morsom pynt og lyslenke til en billig penge.
Plastkrus og papptallerkner, så slipper man den store oppvasken.
Når sant skal sies så hadde jeg bare tenkt å lage muffins og gelé. Det var tross alt bare familieursdag. Men da måtte jeg jo tro om igjen. Når man feirer hos svigers så holder ikke dette. Så min kjære svigermor Hilde banka sammen fire kaker i anledningen. For de av  dere som kjenner Hilde, så er dette garantert ingen overraskelse.

som dere ser, så var hjertet på rette staden, men ikke tiden. Småfrekke muffins med et stødig touch av finesse !

Dagen ble feiret på beste vis og Ingelin var bokstavelig talt i himmelen. Å bli vekket av kake, sang og pakker på senga og en splitter ny trampoline i hagen skapte grimaser jeg aldri før har sett <3

En stor takk til familien i Åros som har hjulpet til med både mat og kakebaking, undeholdning og gaver og takk til alle som kom og gjorde dagen magisk for lille skøyeren vår. Og hvis noen lurte: NEI!! Jeg klarte ikke holde meg til kostholdet mitt. Jeg slukte alt jeg kom over!
 I ferien har jeg sklidd litt vel ut, så nå må jeg ta meg sammen! Ps. legg merke til selvbruningen til Loreal og tørrshampoen - helt geniale produkter for campere og travle foreldre :D
Nå venter sol og bading med 3 åringen min!
<3 Iselin

Camping er for "harry" folk!

Det er det mange som sier, javel tenker jeg, da må jeg være griseharry, for campinglivet er fader meg helt konge!
Totalt undervurdert og en sann underholdning!
I helgen lånte vi min farfars bobil, en gammel traver av en røver ( både bilen og mannen forøvrig) , men som absolutt oppfyller de primære kravene jeg behøver i en bobil.
Jeg pakket selvfølgelig med ekstra pynteputer ( hvilket Tom bare ristet på hodet av ), duk og duftlys, jeg kjøpte til og med et teppe til å ha på gulvet, for å skape en koseligere og lunere atmosfære.
Ja rett skal være rett, selvom om det kun er for to døgn.
Campinglivet er fantastisk. Masse folk i joggedress og sandaler, trøtte tryner og jålete "billebaer" ( hun fra 7 søstre, for de som husker den serien)  unger som leker ute til skumringen faller på, mennesker som sitter utenfor teltene, vognene, hyttene eller bobilene sine når alle barna er lagt.
Tente lys, lukten av myggspray, lyden av skravling, lyden av stillhet.
Det finnes de som har det enkelt og det finnes de som virkelig har lagt sjela i vogna og forteltet sitt.
Jeg beundrer begge deler!

Brettspill og godiskos på kvelden <3

Høflighetsfrasen med hilsing på veiene er også en koselig greie blant campingfarere på farten.
Sjelden har jeg sett Tom så fornøyd som når alle han hilste på gjennom ruta hilste tilbake.
Han var en av "gutta" liksom. Bobilfararen!!!
Men grunnen til denne vanvittige herlige turen var selvfølgelig ikke noe annet enn Kristiansand Dyrepark.
Ingelin kan hele hakkebakkeskogen utenatt og nå skulle hun endelig få lov til å møte de store stjernene sine!
Før mitt andre bildebonanza fra sommeren 2015 setter igang, må jeg bare få skryte av hvor fantastisk denne dyreparken er.
Jeg var MINST like gira som Ingelin, om ikke mer!  Herregud for et sted, for en gjennomførelse, for noen skuepillere ! Ren magi!!!
 Alt i alt en fantastisk reise gjennom en magisk verden for både store og små. Hit skal vi igjen, igjen og igjen <3
Iselin <3

La meg hylle min mann, la oss hylle mannen!

I skrivende stund har vi akkurat feiret min kjære Tom's bursdag.
Ingelin har vært i hundre i hele dag! Hjulpet til med muffinsbaking, pynting, gaveshopping og utvalg av kort til "gutten sin", som hun ofte kaller pappaen sin, blåst ballonger, plukket ut gaveeske og sunget "happy birthday" og "hurra for deg som fyller ditt år" av full hals
På en dag som denne er det på sin plass og hylle denne fantastiske mannen, gutten vår, pappaen, kjæreste og samboer.
Shit au, la meg hylle alle menn, fedre, kjærester og samboere ( som fortjener det vel og merke )!
Jeg har tidligere skrevet et innlegg om at dere mannfolk må slutte å legge lista så jævlig høyt når det kommer til utseende av oss jenter, oss damer, da dere selv ikke alltid ser ut som mors beste barn. Les innlegget her:  http://www.iselinguttormsen.net/#!Sex-og-porno-og-sånn/cyh4/558979990cf20d45521b67c6
Men nå vil jeg altså hylle dere. Hylle dere for tålmodigheten og kjærligheten.
Hylle de av dere som ikke har et urealistisk bilde av hvordan vi jenter skal se ut og hvordan vi skal oppføre oss. Hylle dere som ser jentene deres for HVEM de er og ikke HVA de er!
Min Tom er slik!
Min Tom er i mine øyne en mann med stor M.
Visst har vi våre feider, vi kan krangle om hvem som skrudde av TV'en feil (jeg visste forøvrig ikke at det gikk an å skru av en jævla TV feil!) eller hvem som ikke gikk ut med søpla ( en evig krangel vel og merke, for hvis man syns det er sløvt at partneren ikke har gjort det når det var fullt, hvorfor gjorde man det bare ikke selv når man så det?).
Han kan være barnslig, jeg kan være barnslig.
Tom er dog mye flinkere enn meg til å bare la ting ligge, ikke grave mer i gjørma.
Han kan tøyse bort en diskusjon og få meg til å le når jeg egentlig er fly forbanna.
Noen ganger hjelper det, andre ganger gjør det ting ti ganger verre, en risk han forøvrig frivillig ofte velger å ta.
Tom har også alltid vist sin kjærlighet for meg, både før, under og etter disse kiloene jeg nå er blitt kvitt.
Selv med bollemus i en egen liga, det ekstra fettet på magen eller de viftende vaflene mine har han skryti meg opp i skyene.
Selv med hår på leggene og en tiss som ikke har blitt presentert for barberbladet på en stund, er han like elskelig og like ivrig.
Han bryr seg ikke om jeg er svett og rett fra trening, nylig har vært på tidenes dotur eller har mensen.
For han er dette tydeligvis ubetydelig og det er mye mer enn hva jeg kan skryte på meg.
For dette respekterer jeg han 100 % !!
Han er en fantastisk gledespreder, kjæreste og pappa! Ingelin og jeg er så utrolig heldig!

Bilde fra tidligere i sommer hvor Tom og Ingelin baker brød <3

Så jeg hyller ham og jeg hyller de av dere som ikke kun elsker jentene deres på tross av alt men med alt!
Takk for at dere holder ut med oss, har tålmodighet med oss, elsker oss og ser oss!
Vi er jammen ikke enkle vesener vi heller! <3
Peace and Love - Iselin <3

Home Sweet home!

Home sweet home!
Da er vi dessverre og endelig hjemme igjen etter en fantastisk uke med familien.
Borte bra, men hjemme best! Det er noe i det.
Jeg klarte dog ikke holde kostholdsplanen min, det ble mye mer brød og sukker enn jeg hadde planlagt.
Kan vel si det slik at kondompakka ble værende uåpnet, mens sjokoladepapiret på sin side fløyt.
Jeg har derfor lagt på meg nesten tre kilo på én uke!
Jeg tror jeg dåner!
Dette er en kombinasjon av kommende menstruasjon ( velger jeg å håpe ), vann i kropp og dårligere kosthold. Så nå blir det fokus igjen!
I dag har min fantastiske kjæreste bursdag!
En hyllest til ham og mannfolka kommer i morgen, i mellomtiden kan dere kose dere med et aldri så lite bildebonanza fra vår ujålete ferie!

Gratulerer med dagen verdens beste pappa og kjæreste, i dag skal du feires! <3

They see me rollin'...

Søteste hattemafiaen jeg vet om

Mamma/omi (som betyr bestemor på tysk) fylte 55 år på turen.

Flotteste Omi <3

Tom har gjort klar tribune :D

Ingelin mener hun har fått fisk på kroken.

Tom, Kuhviskaren. ( Bilde hentet fra min søster Annina Guttormsen )

Prakteksemplaret hva gjelder flate bryster når man ligger på ryggen <3

Grilling på høyt nivå

Mamma Iselin

Min kjære søster, Silje, har tegnet hele gjengen på tur! :D Kelly Family !

kvalifiseringsrunde i bandy

The A-team

Rugby med tante Silje og Ingelin!

Familien Guttormsen-Sørensen. Helt stabil gjeng.

Omi, Ingelin og onkel Njård <3

Kurrong!

Dyrepark <3

Utkledning med tante Silje <3

Obligatorisk "outfit of the day" bilde :D

Onkel Nevjard i elegant positur

 Takk for denne gang, mamma,pappa/Omi,bestefar, Onkel Nevjard, tante Sahar og kusine Embla, tante Annina og onkel Ottar, tante Silje og onkel Maggi, Onkel Njård og tante Anette, fineste pappa Tom og min herlige lille engel Ingelin <3

Kondomer og bikini!

Siste innlegg før jeg fiser avgårde over dumpa med " the Kelly Family" på ferietur.
Dette blir en sånn ferietur jeg minnes så altfor godt fra da jeg selv var liten.
Masse mennesker, masse aktiviteter, sport, konkurranser, musikk, strandliv, sene kvelder og varme sommernetter.
Jeg gleder meg så utrolig til å gi Ingelin den samme ferien jeg selv elsket når jeg var liten.

Kelly family aka Guttormsen.

Kan også informere om at siste innkjøp og testing av bikinier er gjort.

Om det blir noe av er ikke godt å si. Du vet hvordan det er, man lover seg bort, sier ; "Jada skatt ;) etterpå"
Det etterpået skjer kanskje om 1 måned. Som sagt: ikke godt å si.
Det jeg imidlertid vet er at en "kjapp en" ( som er ganske så kjekt på sånne turer )  for gutter er så mye greiere enn for jenter!
Tjopp tjapp tjolahei kom i en fei, og ferdig med det.
Jeg gidder dog ikke gå rundt som en lekkende sil i ferien.
Det er forundringsverdig at de små rakkerne kan komme opp i en fart på 45 km/t på vei inn, men tydeligsvis krabber baklengs ut.
Jeg gidder rett og slett ikke det surret deres.
I filmer, ligger de ofte lenge i sengen etter endt "turning", tar en røyk og ler. Noen spretter rett oppi klærne sine, eller inn i mannens oversized skjorte for så lage mat.
Altså. hæ? Enten så har mannen bedrevet bedrageri, eller så har de damene knakende god skjedemuskulatur!
Ellers dro jeg frem noen gamle bikiner for å se om de fortsatt passet. Hva er det jeg egentlig tenkte med?
Etter brystreduksjon, graviditet, amming, og - 13 kg må jeg beundre motet mitt for dette prosjektet.
Når cupen på bikinien er større enn ansiktet, så skjønner man at disse "tantene" virkelig hadde ben å gå på i sin ungdom!
Kan forøvrig fortelle at min datter som i mangel på føflekker ( ja du leste riktig ) har våknet gråtende noen dager nå i ren fortvilelse, endelig har fått sin første lille mikroskopiske føflekk på kragerbenet.
Stemingen i stua har i kveld derfor hatt god takhøyde og vi slipper å tegne på føflekker for å tilfredsstille hennes noe spesielle behov.

Fornøyd jente med fake føflekk i ansiktet <3

Jeg ønsker alle mine fantastiske og trofaste lesere en nydelig sommer!
I'll be back! <3
I mellomtiden kan dere følge meg på instagram, skal prøve å holde den oppdatert i ferien.
Aufwiedersehen <3 Iselin

Hva var det jeg sa!

Ha, hva var det jeg sa!?
Åros har alt ( vi trenger ) og på lørdag skulle Tom og jeg ut å kose oss sammen.
Det har vi altså ikke gjort på evigheter, og da Ingelin var lagt, tuslet vi nedover gatene hånd i hånd med hver vår pils i den andre.
Lukten av sval sommerkveld og lyden av folk som satt ute og skålet og grillet skapte deilige sommerminner! Følte meg som 16 år og nyforelsket.
Turen bar ned til Boots bar, et litt nedslitt men fantastisk sted med mange gamle travere og hyggelige mennesker.  Sjel!
Vi ble kjent med våre nye naboer og alle er enige: vi er gale som har begitt oss ut på dette husprosjektet.
Vi skravlet og koste oss og ventet på kveldens artist som skulle holde konsert.
Man skulle kanskje tro det var en lokal kjenning som skulle tralle på gitaren, men den gang ei:
Opp på scenen spretter ingen ringere enn Jace Everett!
For de av dere som ikke vet hvem han er, så er han den kule mannen, med den kule barske stemmen som har lagd og synger den sykt kule introlåta til TVserien "True Blood" - "I wanna do bad things with you".
Mannen skapte gooood stemning og jeg sang og danset til så og si alle låtene!

Dolokket på Boots bar <3

I en travel hverdag med mange baller i lufta, som foreldre og som kjærester som for tiden bor hver for oss grunnet barnehage/husbygging/ jobbsituasjon, var det utrolig godt å bare få være oss to sammen igjen, som oss selv,  som kjærester.

Nyt øyeblikkene,nyt barna, nyt hverdagsmagien, men glem ikke å nyt hverandre! <3 - Iselin <3

Øyeblikket <3

Til alle dere som fortsatt har deres kjære barn, bruk alt av tid dere har sammen. La følelsen av at det kan gå raskt tapt få lov til å danse i hodet av og til - av slikt får man et innblikk i hvor mye øyeblikket nå er verd.
- Magne Helander -
Englepappa

Endelig freddan!

Som vi sier i Drææææmmen, eller i Åros.
For denne helgen tilbringer vi nemlig her.
Herlige Åros har alt! Eller alt vi trenger ihvertfall.
Matbutikk, den lokale frisørsjappa, legekontor, tannlege, fysioterapi, kafé, gårdsbakeri, systue og sist men ikke minst den lokale puben : Boots bar!
Tom er allerede en kjenning. Han blir tilsnakket ved fornavn!!
Jeg er ikke kommet så langt enda, jeg har fortsatt ikke satt foten innenfor dørstokken.
Men jeg gleder meg utrolig til sene sommerkvelder, lokale helter og livemusikk.
Vil jeg mingle med Morten Harket, kan jeg bare tute de 3 minuttene det tar å kjøre inn til Sætre :D
Åros er fantastisk og det har dagen i dag også vært!
Ingelin har vært i knallform og holdt det gående i hele dag <3
Jeg tror enhver unge ville fått et mildt anfall når det plutselig stod sklie og huskesativ, sandkasse og såpebobler i hagen. Takk mor og far!!
 Slik avsluttes kveldsbadet, ute og med full trøkk, i kjent Ingelin-stil.
NB! Ikke glem å skru på RADIO METRO Buskerud i morgen kl 1415. Da er det Ståle Fossberg som tar meg i mot for en liten prat <3
God fredagskveld, herlig helg og nyt sommerdagene! :) - Iselin <3

Sommeravslutning med vondt i hjertet.

I dag var både en fin og vemodig dag. Sommeravslutning i barnehagen.
Dette var nest siste farvel med alle de fantastiske ansatte, alle foreldrene og ikke minst barna.
Selve sommeravslutningen var herlig, som alltid!
Strålende sol, piknik i fri natur, is, sang, dans og egen sminkør! Ingelin var i ekstase.

Det er så godt å se hvordan hun leker med de andre barna, lykken, innlevelsen, spenningen.
Men mammahjertet mitt blør en smule innvendig. For nettopp disse barna, denne barnehagen, denne tryggheten skal hun snart ikke lenger være en del av.
Etter sommeren venter et helt nytt sted, en større barnehage, med helt nye barn, helt nye voksne, en helt annen hverdag.
Kanskje er jeg overdramatisk, men jeg får faktisk tårer i øyenkroken av tanken på å ikke daglig møte alle de blide ansiktene hos de ansatte igjen.  Godheten, tryggheten og oppveksten disse menneskene har gitt mitt barn er uerstattelig. De har vært med på å forme min datter, og for det er jeg de evig takknemlig.
På torsdag skal vi i foreldremøte med den nye barnehagen og på fredag har vi besøksdag.
Da skal Ingelin få hilse på avdelingen hun skal starte i.
Jeg vil som mamma gjøre alt jeg kan for at Ingelin skal føle seg trygg når hun starter i ny barnehage.
Jeg håper derfor jeg kan komme i kontakt med de foreldrene som har barn på samme alder som henne og arrangere playdates i sommerferien.
Slik kan hun og vi bli kjent med menneskene som nå skal bli en del av hverdagen vår, livet vårt.
Og når hun har sin første dag i ny barnehage har hun forhåpentligvis noen kjente fjes hun kan finne støtte og trygghet hos.
Til syvende og sist gleder vi oss stort til forandringene som er i ferd med å skje. Nytt sted, ny barnehage, nye mennesker og sist men ikke minst nytt hjem.
Det skjer så mye spennende på alle kanter og jeg gleder meg til å fortelle dere alt her på bloggen i dagene som kommer.
God natt <3 Iselin

Pollen, ruker og datenight <3

Altså, varselet viser beskjeden mengder med gresspollen og salix.
Ikke vet jeg hva salix er og ikke kan det være beskjedent heller, for forkjølelsen jeg fikk forrige uke har fortsatt ikke sluppet taket. Jeg kjennes ut som en nybarbert vagina, dag to,  i nesa.
Stikker og klør, rød og lite samarbeidsvillig.
Jeg vet dog ikke om dette er allergi, men med nesesprayen kom jeg langt i dag også.
Vi bor som sagt litt sånn her og der om dagen. Tom er mye i Åros og vi jentene er mye i Drammen.
Men denne helgen skulle vi endelig få ha pappa her med oss.
Det betyr tre klamme kropper i samme seng, omføttes soving med en treåring i stjerneposisjon og Toms hårete tær i ansiktet. Vi ligger nesten i samme posisjon hele natten, bortsett fra Ingelin, som tydeligvis reiser jorda rundt på 80 dager i løpet av nattens 12 timer. Vi er en herlig smølje og det er faktisk veldig godt.
Om morgenen spretter Ingelin opp og kryper bort i pappas armkrok i andre enden av senga. Øynene hennes stråler og jeg ser virkelig hvor glad hun er for å ha ham der. Det varmer mammahjertet like mye som pappahjertet.

Dagen i dag ble tilbrakt på lekeplassen nedenfor huset til mamma og pappa. Vi hadde med oss, frukt, drikke , tepper og fotball. Og en tom handlepose og dopapir!
Det har nemlig kun blitt med den ene seiersrunden på do for Ingelin for noen dager siden.
Jeg har prøvd å fortelle henne at det er bedre å bæsje i buskene enn i trusa hvis hun er nøden.
Og i dag ble jeg like stolt. Lille tuttelutta mi la ei beskjeden ruke bak buskene på lekeplassen.
For å ikke nevne i hagen til mamma og pappa.
Har jeg bomma totalt med bæsjepedagogikken min?
Har jeg nå en datter som kommer til å drite i hagen til folk, eller er hun faktisk flink? Jeg velger det siste <3

Ingelin og Omi i full sving.

Yogatime :D <3

Lunsjpause <3

Etter endt dag i "parken", lunsj på terassen og en runde med klatremus tok vi jentene oss et deilig bad før vi gjorde oss klare til date med pappa Tom i byen.

To stk glade damer, klare for date med pappa <3

Mine skatter! Pappa og Ingelin <3

Picassokos! Beste stedet i byen etter min mening <3

Dagen ble avlsuttet med amerikanse dounuts på Bragernesfestivalen og ei lykkelig og trøtt jente som sovnet god og mett i pappas armkrok.
Nyt søndagen og ha en strålende start på uka <3 Iselin

Kreativ fagdag!

Ja det er akkurat det jeg føler jeg har hatt i dag.
Det startet allerede i dag tidlig.
Ingelin ville ha lang flette i barnehagen.
som mor med en forkjærlighet for bollesveis ( det er så sykt praktisk! ) ble dette en tøff nøtt og knekke.
Ingelin snakker om langt hår, det skal hun selvfølgelig med tiden få også. Men da hun i tidlig alder begynte å anlegge tidenes Mc Gyver-sveis så så jeg ingen annen utvei: Jeg måtte klippe det! Jeg klipte det jevnt og trutt for at det skulle vokse sunt og friskt ut -og i samme lengde.
Jeg er jo aldeles ingen frisør, så jeg måtte virkelig legge sjela mi i denne fletta (som i barnehagen varte i nøyaktig 6 minutter og 24 sekunder).

Slikt blir det fornøyd unge av <3

Og når jeg ser tilbake på gamle bilder, så unner jeg Ingelin denne hverdagslykken så sinnsykt!
OBS OBS: Sterke bilder.
Fra det ene kreative prosjektet til det andre: Huset!
Min kjære Tom er god på så meget, en skikkelig handyman, men å tegne, det kan han ikke, ikke skjønnskriving heller.
Jeg fikk levert alle mål jeg trengte på huset, samt beskrivelser.
Dette skulle jeg, i riktig målestokk, da klare å lage tegninger av. Vel se og bedøm selv:

Toms mesterverk.

Jeg er heller ingen arkitekt, langt derifra! Men etter mye om og men klarte jeg til slutt å lage ferdige tegninger.

Da jeg endelig kunne kaste linjalen i veggen og se meg fornøyd, ble min andre blokk bladd opp. Papirene hvor jeg skriver ned mitt aller helligste. Tekstene mine.
De kan være klisjéaktige, rare, vakre , men aller viktigst: mine, og en dag så blir de kanskje en sang dere kan høre.
Etter at jeg hadde handlet og hentet Ingelin i barnehagen stod det sminking for tur. Ei venninne av meg ønsket hjelp til sminke og hårstyling, så jeg hjalp henne selvfølgelig.
Da jeg skal sminke enda en "klient" (haha) i morgen, legger jeg ut bilder og mine favorittprodukter fra dagens og morgendagens sminkefest i morgen :D
Nå er taco, is og sitronvann godt fordøyd med tysk krim på TV. Nå venter senga.
Ha en strålende sommerhelg! <3 Iselin

Jeg blottlegger meg selv!

Et helt vanlig syn når jeg skal vaske tøy.

I dag kommer det ikke til å skje noe som helst spennde. Ingenting som det ihvertfall er verdt å skrive om, med mindre jeg vinner i lotto eller Ingelin lærer seg å gå på hendene.
Jeg hadde tenkt å skrive om dagens treningsøkt, legge ut noen motiverende bilder av meg selv, poserende i en helt naturlig stilling i treningstøy og freshe joggesko, kanskje pynte på med noen småfrekke bilder av omeletten jeg lager hver dag til frokost ( les: lunsj ).
Men formen er ikke blitt bedre. Det dunker i hele kjeven, i hele ansiktet faktisk. Nesa er tett og det samme er ørene. Jeg valgte derfor å droppe treningen i dag og heller gjøre noe annet fornuftig, som å vaske tøy etter helgen og brette og rydde inn i skuffer og skap.
Jeg blottlegger meg derfor totalt, og viser den andre siden av meg selv, den uten treningstøy og sminke og knalle joggesko.
Dagens antrekk er bryster i fritt fall under en krympa ullgenser fra H&M.
En hullete jeans som faktisk Tom har kjøpt til meg, som jeg aldri har passet inn i før, men som jeg nå smetter lett og fint inn i.
Ulakkerte fotballtær elegant pakket inn i slitne tøfler.

Ikke noe fancy kamera ( ikke det at jeg har kjøpt et enda heller ). Ikke ryddet før bildet, ikke noe oppsatt eller bortsatt, bare virkeligheten, rett og slett.

Jeg har som sagt snart gått ned 13 kg. 13 kg! det er mye det. Jeg legger selvfølgelig merke til at jeg er blitt mindre og sterkere, men var jeg virkelig 13 kg tyngre før? Ja! det var jeg.
Jeg har lagt ut bilder og dokumentert vektnedgangen min.
Men jeg må nok ta meg selv litt i nakken for å ha rosemalt hele ned i vekt prosjektet mitt.
Ja det har vært lett, og ja det har vært tøft! Veldig tøft! Spesielt med tanke på maten. Der må man ha selvdisiplin så det holder! En personlig trener er ikke med en hele uka. Alle timene du er uten en PT, det er de som gjelder. Og her har jeg vært flink! Veldig flink.
I dagens sosiale medieverden er det ikke lett å unngå bilder av andre i samme situasjon. Folk som trener, spiser sunt, går ned i vekt. Noen er ikke kommet så langt som en selv, andre har kommet mye lenger.
Men vær så snill.Ikke sammenlign deg med andre!
Ikke sammenlign vekta di med andre sin, utseende ditt, styrken din.
Ta heller ditt eget utgangspunkt og vær fornøyd med de forandringene du gjør for deg og kroppen DIN.
Ikke se på bilder av andre og føl deg nedfor fordi du selv tenker at det er en umulig lang vei for deg å gå.
Ta heller bilder av deg selv og vær fornøyd med den veien DU har gått eller har tenkt til å gå.
Vær din egen lykkes smed!
Her er et bilde av meg i dag:

Hurra" jeg har gått ned nesten 13 kg ( og ja det skal jeg applaudere ) og hvis jeg tar et bilde og strammer litt her og holder inn litt der, så ser det ut som om jeg har fått en stram og doyt mage. Lett som en plett!

Helt naturlig!

Faktum er at bilder juger! De juger så vi selv tror det!
Jeg liker å bli jugd til av mine egne bilder, så det kommer jeg til å fortsette med. For det er tross alt skjedd en forandring.
Men det er viktig å innse at virkeligheten ikke er så enkel. Tom har fortsatt mye å kose med og magen er langt fra stram og flææææt!

Det henger, MYE mindre enn før, men det henger. Og jeg er fantastisk fornøyd med det! Jeg er godt i gang med min nye livsstil og jeg har hatt en sunn vektnedgang. I tillegg har jeg blitt ganske så sterk!!

Langt ifra perfekt i forhold til samfunnets standarder, men jeg er fornøyd med hva JEG har klart og hva JEG er i ferd med å klare.

Over og ut fra denne sjuklingen.

Hold dere friske og raske og se deres egne små seiere i hverdagen, ikke alle andres <3 - Iselin <3

Åros altså! <3

Denne helgen har vært fantastisk på alle mulige måter til tross for sykdom og en flink pappa Tom som har jobbet mye.
Lørdagen var jo et sminke-eldorado og en kakefest uten sidestykke. Forkjølelsen klorte seg for allvor fast og natten var seig med tett nese og hoven hals.
Det var derfor deilig å våkne til strålende sol og en blid og fornøyd datter ( les: hun våknet dritsur og gretten 04.30, hun ville ikke sove i egen seng, ikke i vår, hun måtte ikke tisse, men ville sitte på potte. Hun gråt fordi hun ikke kom seg ned fra senga, men ville ikke ha hjelp. Hun krøyp til slutt under dyna med oss og sov videre til 08.30 ).

Dette annekset vil bli vårt hjem fra og med julimåned og et år frem i tid. Svigers har gjort en fantastisk jobb med å gjøre det hjemmekoselig til vi flytter inn for alvor :D

Ingelin sin seng og diverse interiør fra gamlerommet er på plass. Slik at hun mest mulig skal føle seg som hjemme på sitt nye rom <3

I dag viste Åros seg fra sin beste side og etter deilig frokost med familien bar det inn til Sætre og trebåtfestival etter en ekstra time med hvile - takk for det! <3
Og jeg må bare si: Herregud hvilken stemning.
Så koselig og så folkelig. Det kriblet i magen av tanken på at vi skal bo i nærheten av dette lille koselige og maritime miljøet.

Trebåtfestival i Sætre

Koseligste kaféen i Sætre : Kaker og sånt <3

Elsker stilen og elsker fargene <3

Hyl og glede i karusellen! Man har ikke tid til å være syk

Vi svever i skyene av spenning på tiden fremover :) Her skal vi bygge og her skal vi bo! <3

Nyt siste minuttene av helgen! - Iselin <3

Jublende mammahjerte!

Å være mamma er fantastisk.
Javisst er det slitsomt og krevende. Tålmodigheten blir satt på prøve, man har stadig mangel på søvn, men mest av alt, så er det fantastisk.
Vår Ingelin blir i sommer tre år. TRE år! Jeg kan ikke tro at det er tre år siden jeg lå på sykehuset og presset ut både barn og blodkar til øyet som om jeg var på tidenes do-besøk.
I snart tre år  har jeg har vært vitne til min lille prinsesse´s reise gjennom livet.
Store øyeblikk, skumle øyeblikk, lykkelig øyeblikk.
Hindringer og utfordringer, mestring og begeistring. Jeg står på sidelinjen som tidenes heiajente, og det vil jeg alltid gjøre!
Hver gang hun oppnår noe nytt, klarer noe nytt, mestrer noe nytt, blir jeg så utrolig glad, så utrolig stolt. Jeg jubler inni meg, jeg gleder meg på hennes vegne og jeg smelter når jeg ser hvor stolt hun blir når jeg hopper i taket over at hun klarer å vaske hendene selv.

To stk fine damer <3

Men dagen i dag tok kaka. Aldri har jeg vært så stolt over Ingelin som jeg ble i dag. Jeg visste jo at denne dagen ville komme før eller siden. Men det kom likevel som et positivt sjokk.
Der lå den. Lang brun og fin! At min lille jente har klart å produsere noe så stort klarer jeg fortsatt ikke forstå, men hvem bryr seg. Der lå den, som en fin krøll i doskåla!
Min lille tuttelutte er nå blitt stor jente. Hun har sluttet med bleie, går kun i truse i barnehagen og sover med truse om natten, og i dag, i dag bæsjet hun på do. Jeg kommer aldri til å glemme øynene hennes og smilet hennes, og hun kommer sikkert ikke til å glemme synet av mamma som fikk en liten ut av kroppen opplevelse på baderommet.
Det frister selvfølgelig å legge ut et bilde av trofeet, som definitivt fortjener en pokal, men jeg gjør det ikke. Dette øyeblikket skal gjemmes og huskes i mammahjertet for alltid!
Hva en liten bæsj kan gjøre! <3

Tenk at denne lille tulla, nå er "stor jente". Bildet er tatt under barnehagefotograferingen i fjor av Alessandra Langum <3

Ha nydelig sommerkveld - snart helg! - Iselin <3

Nei, nå er jeg også en av dem!

Nei nå er jeg også en av dem! En av de bloggerne som starter innleggene sinde med, "sorry for at jeg ikke har skrevet på en stund, det har gått i ett i det siste".
Faktum er at det faktisk har gått i ett i det siste. Med barn, bursdager, musikken, treningen, husprosjektet, søknader og familie <3
Om det er noe vits i å beklage er jeg nå ikke så sikker på. Tror ikke majoriteten har hatt en vond helg fordi jeg ikke har oppdatert BLOGGEN!
Når det er sagt så har vi hatt en fantastisk helg og inngang til årets første offisielle sommermåned.
Den startet jo med pøsende regn på lørdag, men vi var i godt selskap i barnebursdag og feiret ikke mindre enn tre barn på rappen . Fantastisk hyggelig og barna var overraskende rolige og lekte fint inne.
På søndag strålte solen og vi hadde planlagt en utflukt med Ingelin: Sjørøver tokt med Christian Radich!

Vi visste egentlig ikke hva som ventet oss, 3 timer på båt med en (snart) treåring.
Men herremin for en fantastsk opplevelse!
Skuta var full av familier med småbarn og de tre timene fløy regelrett unna.
Pølser og is til barna, øl ( for de som ønsket ) og reker til voksne .
Når vi var kommet litt utpå fjorden ble det sjørøvershow og Kalle kanon og hans kompanjong underholdt barna med morsomheter, sang og dans. Når showet var ferdig, var vi nesten i land igjen. Ingelin storkoste seg! Vi storkoste oss!  En fin sommeraktivitet for familier som vil finne på noe i sommer.
Det ble også mat på akerbrygge, enda mer is samt en tur opp til akershusfestning, hvor prinsessa og trollet bodde ifølge Ingelin.
En fantastisk dag for store og små og deilig med en liten fridag fra all rivingen på huset.

Autografskriving

Turist bilde, I know! men vi måtte dokumentere at vi banket på soveromsdøra til prinsessa!

Ha en flott uke!
<3 Iselin

Raslende eggstokker

Rasle, rasle, rasle

Jeg skjønner ikke så mye av denne bloggverdenen. Blogging, hjemmeside, domener, plattform osv.
Det er faktisk vanskeligere enn jeg trodde og jeg gleder meg til jeg har stålkontroll.
Men i mellomtiden allierer jeg meg med min helt vidunderlige venninne Marte!
Marte er min vandrende inspirasjon, sola på regntunge dager og en blomst av de sjeldne.
Hun er varm og god, og hun er nybakt mamma!
Det var derfor ekstra koselig å få litt veiledning og hjelp av henne i dag ( selvom vi er omtrent like grønne på området ) mens eggstokkene ble trimma litt.
For det å være i et hjem med en nybakt baby er rett og slett magisk!
Lukten, synet av lykkelige foreldre, koselydene.
Jeg blir helt ør av glede. Og det er så godt å se to mennesker man er glad i - så lugne og så fulle av kjærlighet. Jeg er så glad på deres vegne og så stolt.

Mor og sønn

I dag har vi også vært å kikket på vinduer til huset samt kjøkken. Det får meg til å innse at vi faktisk er igang med å realisere vår store drøm! Helt sprøtt!
Vil også nevne at JA, jeg skal gå til innkjøp av et nytt kamera, så jeg kan ta flotte og fine bilder til bloggen. Jeg har et speilreflekskamera, men det er kaputt og jeg ønsker å kjøpe et mindre et som er lettere å ta meg seg rundt.
Er det noen av dere som har tips til hva slags kamera jeg burde snuse på?
Ha en deilig fredagskveld og en en aldeles nydelig helg!
<3 Iselin

Jungelfest og kalas.

I dag blir det kun et sånn typisk innlegg om hvor fint været har vært i dag og hvor koselig vi har hatt det, Ingelin og jeg.
Det høres litt rart ut og si at hun har hatt fri fra barnehagen, men det har hun jo faktisk, selvom det er et sted hun koser seg og gleder seg å dra til (nesten) hver dag.
I dag stod nemlig barnebursdag på menyen og min herlige venninne Juliann hadde diska opp til jungelfest. En fryd for øyet! Gjennomført og elegant! Moro for de små og særdeles koselig for de voksne!

Lekkert og gjennomført !

Jungeltema <3

nydelige jungelcupcakes.

Som småbarnsmor skal man gjennom en god del bursdager, store og små, lange og korte. Vi har vært i temabursdager og vanlige feiringer, utkledninger og grilling. Alt er like koselig og det viktigste av alt; gøy og stort for barna.
Men når jeg ser hva vi mødre gjør for barna våre hva gjelder selskaper, så kan jeg ikke annet enn å måpe. Vi lager flotte kaker, pynter og ordner. Vi ønsker å gjøre ting selv, " for da blir det billigere!". Hah, narr meg ikke til å le. Hver gang jeg skal gjøre det selv, så flyr pengene ut av vinduet. Lage invitasjon selv, lage kake selv, lage pynt selv, alt skal jeg fikse selv. Det koster meg dyrt og uendelig med timer.
Men det er jo verdt det. Det er jo til lille jenta mi.
Lille jenta mi, som har bursdag!! og det har man tross alt kun én gang i året! Men hva skjer når du har to barn? tre barn? fire barn? familiebursdag, vennebursdag, barnehagebursdag. Orker man å styre så mye da?

Hjemmelagd kakepynt til ingelin sin 1 års dag. jeg må har vært gal!

Sjokoladekake med skjokoladekrem.

Hjemmelagde pom-poms

Hjemmelagde invitasjoner

Hjemmelagde cupcakes

Under Ingelin sine første bursdager har jeg nok lidd av "flink pike syndromet". Jeg skulle gjøre alt selv og det skulle være gjennomført. Men den som satt med skjegget i glasuren når festen såvidt var startet, det var meg.
For ungene spiser kun litt kake her og litt kake her før de gir seg ut i leken og fantasiverdenen igjen. Ihvertfall når de er så små.
Misforstå meg rett. For jeg elsker å styre og stelle med nettopp slike ting og gjøre det flott for jenta mi.
Og jeg synes det er fantastisk når vi mødre gjør dette for barna våre.
Men når man tenker gjennom det. Er det virkelig nødvendig og gjøre såååå mye ut av det? Hva mener dere?
Nei, i år skal jeg gjøre det enkelt!
Og i det jeg skriver den setningen så vet jeg at jeg kommer til å feile, for Ingelin ønsker seg Anna kake fra "Frost" og jeg kan rett og slett ikke la være :)

Elsa-kake jeg bakte til min kusines 6 årsdag.

Kyss og klem fra to damer som har kosa seg vilt i dag <3

P-pilla er kastet for godt!

De fleste av oss vet om risikoene ved bruk av P-piller. Man har kanskje lest om det eller hørt om det. Lest alvorlige tilfeller av blodpropp og diverse skrekkhistorier, men aldri tatt det noe alvorlig. Jeg er ihvertfall en dem. Jeg har alltid tenkt: dette skjer ikke meg.
Jeg bruker linser og briller og ser veldig dårlig uten, jeg føler meg ofte svimmel og at jeg ser dårlig til tross for at jeg har en av delene på.
Jeg har byttet p-pille merke flere ganger og tatt diverse blodprøver da jeg klagde på slapphet, lite energi og hodepine. Blodprøvene var fine og jeg følte en periode at skifte av P-piller gjorde susen.
Så en kveld, for noen uker siden, da jeg var alene hjemme med Ingelin skjedde det noe veldig ubehagelig.
Jeg hadde lagt Ingelin og sovnet ved siden av henne, som jeg ofte gjør.
Det er så godt å bare ligge inntil og holde rundt det kjæreste man har.
Jeg våknet etter en stund og satte meg opp i sengen. Jeg måtte sette på en klesvask og rydde oppvaskemaskinen før jeg sovnet for natten.
Det var total mørke i rommet og jeg ventet på at øynene skulle vende seg til dette. Jeg ventet og jeg ventet, men ingenting skjedde. Det var da jeg skjønte at jeg ikke så noe på det venstre øye i det hele tatt.
Jeg ventet på at synet skulle komme tilbake, men det skjedde ikke.
Til slutt fikk jeg øye på den røde pæra vi har stående på sovemrommet med høyre øye, og fumlet meg bort til døra.
Ute i trappeoppgangen var lyset på, men jeg så fortsatt ingenting. Inne på badet var lyset på, men jeg så ingenting. I speilet så jeg klart at jeg hadde begge øynene oppe, men jeg så bare på det ene.
Jeg  begynte å bli svimmel og litt kvalm, mest fordi jeg ble så skremt tror jeg, og etter noen minutter i litt småpanikk fikk jeg synet gradvis tilbake.
Tom kom omsider hjem. jeg dro på legevakten og for noen dager siden var jeg til kontroll på sykehuset. Det viser seg at jeg må ha hatt en blodpropp på øyet grunnet langvarig bruk av p-piller.
Jeg fikk streng beskjed om å kutte ut P-piller med umiddelbar virkning, resten av mitt liv.
I tillegg må jeg nå gå på blodfortynnende medisiner i et halvt år.
Jeg skal inn til MR om noen uker og til øyelege og får mer svar da.
Heldigvis klarte kroppen min å løsne denne blodproppen, slik at synet mitt kun ble borte i noen minutter. Og heldigvis kontaktet jeg legevakten når det skjedde.
Jeg vil ikke skremme dere som bruker p-piller og er fornøyd med det, jeg vil kun vie risikoen rundt dette prevensjonsmiddelet litt oppmerksomhet.
Det er kanskje lurt med et opphold i en periode  og kanskje er det på tide å bruke noe annet. Her blir det ihvertfall aldri mer P-piller. Jeg vil se min datter vokse opp, med begge mine øyne <3
God natt <3 Iselin

Det kiler i tissen!

Herregud for en herlig pinsehelg vi har hatt.
Vi har vært i Åros og bodd hos svigerforeldrene mine og holdt på i huset. Det går så unna!
Igjen har vi hatt drahjelp av venner og familie og helgen har bydd på alt fra strålende sommervær til koselige innedager med regn på ruta.
Vi har hatt besøk av flere venner som har hatt lyst til å titte på huset. De har vært her i varmende sol og pøsende regn, og vi setter så utrolig stor pris på det.
Det er så koselig at omgangskretsen vår er nysgjerrig og ivrige på våre vegne.
Jeg får ikke vært så mye på huset som jeg noen ganger ønsker, da kvalitetstid med Ingelin går foran.
Og det er stunder jeg aldri ville vært foruten, for oboy som vi har kosa oss! Med befaring på huset, snekring på gamle planker,  titte på de vakre naboene våre og få hilse på selveste brannmann Sam.
Og når jeg ser hvor mye som blir gjort i huset vårt, hvor flinke alle er og hvor gira Ingelin er, så bobler jeg over av glede! Jeg kan nesten ikke vente til vi er ferdige!!
Eneste ulempen med å bo hjemme hos svigerforeldrene mine, er svigermor. Såpass ærlig må jeg være.
Et kanonkrutt av en nordlending og en j***l til å lage mat.
Hun er så flink! Frokost, lunsj, middag, kvelds, koking, baking, steking.
Med feber og og vond hals styrer og steller hun for at vi alle skal ha det bra.
Vi bader i mat og bollemusa jeg så hardt har strevd med å trene bort, har plutselig fått bein å gå på igjen! Iløpet av helgen!!
Jeg er bare et menneske, jeg er svak. Spesielt når jeg har stått noen timer på huset og føler jeg fortjener et skikkelig kakestykke eller fire.
Jeg klarer rett og slett ikke å la være, ikke når jeg står svett og glad og ser på drømmen vår bli til virkelighet. Adrenalinet rett og slett koker.
Jeg dåååner av meg selv! Samvittigheten min spiser meg opp innvendig.
Men mest av alt, så kiler det i tissen.
Ha en strålende uke alle sammen :D
<3 Iselin

Min Ingelin <3

Få ting i livet, jeg vil våge å si, ingenting, kan måle seg med det å bli med mamma. Jeg er nok ikke alene om å si -og føle, at det er det største jeg noen gang har opplevd.
Da jeg gikk gravid snakket vi mye om navn, hva skulle navnet være om det ble gutt og hva skulle det bli om det ble ei jente.
Noen har stusset litt over navnvalget og noen synes kanskje at det er litt rart at vi valgte ut et navn som var så likt mitt eget. Men Ingelin er et navn som i vår familie har stor betydning.
Min farmor og farfar fikk i sin tid fem barn. Fire gutter og én jente. Ei nydelig liten tulle med rødskjær i håret og gode kinn. Hun var som jenter flest når hun var liten, bortsett fra én ting. Hun var syk. Veldig syk.
I en alder av 6 år gikk hun bort etter en lang kamp mot leukemien. Hun het Ingelin, min tante, som jeg aldri skulle få muligheten til å møte.
På den tiden snakket man ikke åpent om sorgene man bar på. Jeg har en følelse av at det var tabu.
Man fikk ikke utspring for følelsene sine, hjelp til å komme seg videre, snakke med andre i samme situasjon eller snakke med profesjonelle fagfolk. Sorgen måtte man nesten bære på alene og takle alene.
Å miste et barn må være det værste som kan skje en forelder. Det finnes ingen rettferdighet i det. Å det å ikke kunne ha mulighet til å snakke om det eller bearbeide sorgen i etterkant må være fryktelig vanskelig.
Mennesker takler situasjoner i livet forskjellig, det må man bare akseptere. Noen vil sørge i fred, andre har behov for å snakke om det. Begge deler er i mine øyne forståelig.
I dag er det blitt lettere å være åpne om følelsene sine, det er mer akseptert.
Det er også flere menn som åpner hjertet sitt, også i det offentlige rom. Det er befriende å se og jeg har stor respekt for de som velger å gjøre dette.
En av disse mennene er blant annet Magne Helander, en mann som har inspirert og åpnet øynene mine på så mange måter. Hans historie har fått meg til å sette pris på det jeg har.
For tiden har vi jo ikke noe eget hus å bo i, egne rom eller eget bad. Vi har har ikke noe eget hjem. Men vi har hverandre og det er ,såre enkelt, det aller viktigste.
Jeg ønsker å avslutte dette innlegget med et sitat fra Magne.
"Om alt var over i morgen, hva av det rundt deg vil du savne? Hva vil de rundt deg savne av deg? - Fort deg, ikke kast bort tiden, det er øyeblikket nå som gjelder" - Magne Helander.
Ta vare på hvert sekund. Ta vare på deres historie. Vær takknemlig for det du har. Fortell menneskene som omringer deg , hvor mye de betyr for akkurat deg! Si jeg elsker deg! Det er så godt! Og det er så utrolig deilig å høre <3
<3 Iselin & Ingelin

17 mai - Gratulerer med dagen!

1-2-3 pust ut! Da har endelig kveldsroen senket seg her i huset.
Da vi enda ikke har barn som skal gå i tog, tar vi det alltid knakende med ro på 17-mai morgenen.
Det resulterer i at vi alltid tusler ned til byen når alle andre er på vei hjem!
Hvert år tenker vi at : i år skal vi komme oss tidligere ut, men nei. Selv ikke vi som er oppe tidlig, som alle andre småbarnsfamilier, evner å komme oss ut av huset før kl 1300!!
Så før vi stresser avgårde, stresser vi må å ta det perfekte familiebildet for å vise omverdenen hvor lykkelige og pliktoppfyllende vi er.
Tom hater å bli tatt bilde av, jeg SKAL ha det j*vla perfekte, lykkelige familiebildet, og Ingelin vil helst se på humler som visstnok bæsjer i lufta.
Men vi får til slutt bildet mitt, og vi kommer oss til slutt ned til byen, vi møter mennesker, roper hurra, kjøper altfor dyre heliumballonger, trøkker i oss masse deilig is og pølser.
Vi ER glade, vi er lykkelige!
Jeg ønsker å gratulere alle sammen med dagen og håper dere hatt en aldeles nydelig feiring!
17 mai er vi så glad i! <3
Iselin <3
Festdraktene Ingelin og jeg har på oss er fra Bayern München og vi bruker disse da jeg er halvt tysk. Veldig annerledes enn de norske bunadene og mye kaldere på 17-maier som i dag :D

16 mai og alt er ugjort!

Jeg svetter oppover! Det er 16 mai, klokka viser 21.30 i skrivende stund og jeg har enda ikke forberedt meg til morgendagen i det hele tatt.
Nå bor bor vi jo hos mine foreldre mens vi renoverer vårt nye hus, så er jo ikke det samme som må ordnes som når man bor i sitt eget hjem.
Men allikevel. Ingen skjorter er strøket, klessvasken er ikke tatt, jeg burde tatt etterveksten, burde barbert leggene, burde tatt sol, burde ha trent, burde IKKE ha spist de tre kroneisene og kakedeigen som skrek til meg fra bollen. Så ja, DET skal jeg faktisk ha, jeg har bakt ! Brownies, på 1-2-3!
Jeg føler meg sløv, jeg som alltid har vært så flink pike. Alltid hatt alt på stell når det gjelder, men ikke i dag.
Jeg har liggi rett ut to dager med en halsbetennelse som sakte er i ferd med å forsvinne, og jeg har faktisk ikke orket. For de av dere som har barn, så vet dere at det å ligge rett ut når man er syk, praktisk talt er umulig.
Nå er dog kveldsroen endelig senket seg i stua: Min samboer er i bursdag, min datter sover søtt, min far er på fotballkamp og jeg har nå sittet her i to timer å prøvd å finne igjen knappen som gjør det mulig å skrive nye blogginnlegg, mens min mor spiller "total ecplise of the heart" for full guffe i stua oppe...på tysk, mens hun dekker 17 mai-bordet. Hverdagsmagi!
Jeg sitter nå og vurderer om jeg skal stryke skjorter for morgendagen først, eller tute ned til nærmeste solarium og unne rompeballene mine litt D-vitaminer.
Nå går det i zumbamusikk oppe i stua, jeg tror jeg drar ut en tur.
Ha en fantastisk feiring i morgen alle sammen! Her blir det som det blir, akkurat som været i Norge <3 :)
Sett pris på det dere har - Iselin <3
hits