Husprosjektet

slimpropp - fødeklar og bilder fra 2 etasje <3

Altså: Jeg er så tung om dagen. Jeg kan ikke fatte at jeg veide dette FØR jeg ble gravid sist!! Men det er jo veldig annerledes med kun flesk og fett kontra en tre kilos baby i magen. Jeg sliter virkelig med å rulle meg ut av sengen om morningen. Og snuoperasjonene som finner sted annenhver time gjennom natta er jo noen helt sinnsyke kapitler for seg selv! Jeg kan virkelig ikke huske at jeg var så tung og sliten sist. 

Foto: Alessandra Langum



Maseriene jobber på - spesielt når jeg anstrenger meg mye,gjør mye husarbeid eller rett og slett ikke sitter stille. Litt av slimproppen er gått. Ikke mye, bare en beskjeden liten frekkas. Eller jeg tror ihvertfall det er det - det må være det - den var på størrelse med en lillefingernegl og så ut som en glassmanet,  Så jeg regner med at resten kommer ila noen dager. Dette er isåfall helt nytt for meg - for med Ingelin våknet jeg bare en morgen av at vannet gikk i senga. Pang - fødsel i gang  - 16 dager før termin - uten noen smerter, stikkinger eller typiske kjennetegn i forkant. Ingen geléfest i trusa. Så det at kroppen min denne gangen tydelig gir beskjed om at den forbereder seg - er både fascinerende og skummelt.

Nyttårsaften i år blir derfor tilbragt rolig hos svigers. Tom jobber døgn hele denne helgen - så han ser jeg ikke før mandag kveld. Jeg orker ikke dra langt avgårde med Ingelin og jeg ønsker å sove i egen seng og nære fødebagen i tilfelle :D Den er forøvrig ikke heeeelt ferdigpakket - men skulle jeg mangle noe - får Tom skaffe det ;D  Hvis noen forøvrig har noen tips til "must have's" i denne bagen tar jeg gladelig imot tips. Jeg kjenner jeg ikke gir det like mye tanke som sist gang ;)

 

Når det er sagt, så tenkte jeg at jeg skulle vise dere 2 etg av huset! :D Jeg har igjen ikke dandert putene og lagt sjela mi i bildene, men man ser ihvertfall tydelig forbedringer på før -og etterbildene :) Huset er nå levbart. Vi skal bygge terasse, garasje og ordne hele uteområdet til våren og innvendig er det fortsatt mye småtterier. Men musene er borte  og huset fungerer på alle områder <3 Velkommen opp trappa i Frydenlundhaven <3

FØR - trappa var lukket igjen med vegg og dør


 

UNDER - Vegg - panel og dør blir fjernet ( Bak panelet dukket forøvrig den gamle kjøkkeninngangen opp )


 

ETTER - jada bilder og speil skal henges opp ;) Men vi har trapp!! og barnevogn ;)


 

Merker etter den gamle trappa må beises bort og ny gips må på plass ved døra..
FØR


 

ETTER





 

FØR


 

FØR


 

UNDERVEIS


 

ETTER - veggene er egentlig mer grå, men kommer litt dårlig frem på bildet


 

ETTER - litt elektroarbeid bak TV osv - ellers tipp topp ;)
FØR


 

UNDERVEIS


 

ETTER


 

ETTER


 

Her står Ingelin på vårt kommende soverom - plankehaugen til høyre ligger der hvor en liten mini walk-in closet nå finnes :)













 

På hver side av denne pipa er det blitt to rom. Til venstre Ingelin sitt, til høyre et bad


 

Ingellin sitt rom / bad. Før veggen ble satt opp. Det så så trangt ut - men herre for en god plass det er blitt..



Ingelin sitt rom

















 

 

Dette ble etterhvert Iben sitt rom



 

Iben sitt rom til venstre - vårt soverom til høyre
ETTER


 

Vugga skal jo inn til oss - men den står så fint her så lenge ;)



Ja, badet oppe har jeg ikke ryddda, så det ble nesten ingen bilder - men dere ser sånn ca hvordan det er blitt og blir..






Jeg skal dele litt finere bilder av badet oppe etterhvert, men jeg orket rett og slett ikke gjøre det i stand ;D

Nå ligger jeg på alle fire i senga med en haug av puter under meg - det verker i korsrygg og stikker i tissen og hver gang Iben gjør en bevegelse iler smertene gjennom hele ryggen. Jeg gir meg derfor nå - jeg må puste - haha, men som dere ser er vi ihvertfall i hus <3

Det mangler selvfølgelig en hel del - ikke bare lister her og litt sparkel og maling der, men også gardiner, planter, kroker til å henge håndkleder på, lys, bilder på veggene, hyller, speil - you name it - men nå er det først og fremst ruginga som gjelder - resten får falle plass etterhvert :)

 

Jeg ønsker dere alle med dette en fantastisk feiring i morgen - enten det blir med smell og kalas eller bare i pysj og tøfler - med mange mennesker eller alene <3 

De aller beste ønsker for året som kommer! <3

Kanskje blir neste oppdatering fra meg - fra fødestua :D 

 

Lots of love - Iselin <3

 

 

Dra meg i åreknutene!! Vi har kommet oss i hus!!!!!!

Nå kjære dere! Endelig! En oppdatering fra tjukka!

1 desember er på hell, 81, 9% av svangerskapet er gjennomført, jeg er i dag akkurat 33 uker på vei, vi er endelig kommet oss i hus og jeg kan endelig senke skuldrene helt.

For ting har gått humpete. Bestillinger av varer som leverandører har rotet bort, forsinkelser i hytt og gevær, håndverkere som aldri har kommet,mus og ferie! 

Ja riktig, ferie og mus! Tom bestilte for lenge siden en 10 dagers ferie i Thailand. Jeg unte ham dette - for herregud som han har stått på. Problemet var jo bare at hele turen passet sykt dårlig når vi var blitt så forsinket som vi var. Så der dro han avgårde, mens jeg satt igjen med all driten alene, snart høygravid, med en 4-åring hengende rundt halsen og en baby sparkende i magen. Jeg fikk rikitg nok hjelp til de tyngste løftene og bæring, men jeg har praktisk talt flyttet inn i huset helt alene. Tusenvis av esker, poser, søppelsekker, sortering, rydding, kasting, vasking. Ryddet opp i alle bortkomne bestillinger: kjøleskap, peis, trapp, internett, TV, kanaler. Bestilt på nytt - godtatt nye forsinkelser - vært sint - frustrert og grått. De første dagene og nettene i hus ( hvor Tom da var i Thailand ) kom musene seg inn.

Jeg våknet hver morgen med muselort på kjøkken og i stue. Jeg gråt oppi esker, rot, kaos og musedritt. Oppvaskmaskinen funket ikke og ikke hadde jeg varmt vann på kjøkkenet. Tom og jeg kranglet som rakkern over tlf eller - rettelse: JEG kranglet - Tom bare lyttet og visste ikke helt hva han skulle gjøre- til og med musene var jo tross alt han sin feil, hehe.

Jeg fikk til slutt tettet alle hull fra kjeller og opp til huset, så musene ble borte . Vi hadde lagt ut feller og gift -  og herregud som vi fanga mus!! En god del ble tatt og jeg begynte å bli lettet - helt til det begynte å stinke i TVstua nede. Vi hadde jo lagt ut gift! Og en liten rakkermus hadde tydeligvis dødd i veggen!!!

Jeg spydde annenhver dag. Det lukta død og fordervelse og lik i stua. Ikke at jeg visste hvordan lik luktet, men jeg vet det ihvertfall nå. Jeg tror rett og slett jeg hadde en klikk. Iben tror sikkert hun bor i en bjørn - for jeg har ikke skriki - jeg har brølt. Henta kraft fra den hovne skrukken min og brølt!!

Jeg har ikke hatt krefter eller ork til å skrive - jeg har vært sliten både fysisk og psykisk - hormonene har herja fritt og jeg har følt at hele huset bare har vært dritt!

Tom kom omsider hjem  - stakkar, haha -  og alt begynner nå å komme på plass. Vi mangler siste lister på kjøkkenet og få på plass plata til oppvaskamskinen og over stekeovn. Møbler til TV stua oppe er akkurat kommet og blir hentet i morgen !! Ny trapp er under produksjon og kommer før jul. Det tar jo lang tid før man bor seg ordentlig inn i et nytt hjem - men vi er godt på vei. 

 

SÅ! 

For over 1,5 år siden kjøpte vi drømmehuset vårt. 

Vi solgte vårt kjære rekkehus og bestemte oss for å bo i koffert til vi ble ferdige. 

Folk himlet med øynene. Hva i alle dager var det vi drev på med?? Til og med megler sa at vi kjøpte katta i sekken! Alt var i elendig stand!

Huset tilhører i prinsippet Frydenlund skole i Åros - Røyken. Det hadde stått tomt i 7 år før vi kjøpte det. Dette var eller er  - Røykens første skole. En koselig liten skolestue i tømmer fra 1863. Det ble senere rektorbolig da en større skole ble bygd like ved -  og i moderne tid har det vært SFO - til det ble stående og forfalle i 7 år før Røyken Kommune la det ut for salg. 

Vi dro på privat visning - uten megler i første omgang - uten lys. Det var så skummelt og mørkt der. Forfallent, råttent og med spor av historie. Knuste vinduer - rottefeller, avflassa maling - hull i gulv - hull i tak - et stykke historie helt uten sjel.

Når jeg ser tilbake på bilder - kan jeg i dag forstå folks reaksjon når vi kjøpte det. Vi skulle jo gjøre alt "selv" - med barn og jobb på siden. Hva fader tenkte vi på? Kan jeg skylde på "ung og naiv?"













Jo - jeg skylder på ung og naiv og det faktum at vi så for oss sluttresultatet! Det kom til å bli så bra! Huset er verneverdig - og har gått gjennom en del forandringer og mistet mye av sin orginalitet - vi måtte - og ville bringe den gamle stilen tilbake. Vinduer måtte stå der de sto og alt utvendig skulle "tilbakestilles" i tid, slik det så ut en gang i sin tid. Innvendig kunne vi gjøre som vi ville - men vi valgte å beholde noe av det gamle tømmeret. De fineste og retteste veggene. Tømmer som er over 200 år gamle! Det er stort å ha det i sin egen stue!

Vi var forelsket i huset - i drømmen vår - selvom vi visste at sjansene for å havne på "åndenes makt" eller "sinnasnekkern" var stor :D

Vi begynte arbeidet! OG herregud for et arbeid!!!!!!!!!!!!!!! Jeg legger nå ved noen få bilder fra under oppussingen:















































Jeg kunne lagt ved 1000 bilder til, men det morsomste er jo å se hvordan det faktisk er nå!!

Og det - det skal dere få nå. Jeg kan ikke tro vi er endelig nesten er 100% i mål! Jeg kan ikke tro at 1,5 år i koffert er over og jeg kan ikke tro at vi snart er en familie på 4! Alt har tatt sånn tid men likevel gått så fort! <3
 

FØR


 

ETTER - ja vi skal få på plata på oppvaskmaskinen og sokkel under øya, samt lister under overskapene ;)


 

FØR


 

ETTER


 

FØR - Den gamle veggen til kjøkkenet er revet og den gamle kjøkkeninngangen tettet igjen.


 

ETTER - der hvor komfyren er - var den den gamle gamle inngangen til kjøkkenet






 

 

FØR - tenk at lillemor stod her og kastet murstein ut av dette vinduet


 

ETTER - akkurat her stod hun <3


 

FØR


 

ETTER


 

ETTER


 

FØR


 

ETTER








 

FØR


 

ETTER - Peisen skal pusses og ordnes - gleder meg til den blir ferdig ila denne helgen <3





 

FØR - der hvor pipa er begynt å bli rivd....


 

ETTER - henger nå Ingelin sin julekalender <3
FØR - glassveranda
ETTER
FØR


 

ETTER


 

Glassveranda under oppussing
ETTER - og ja, vogna til lille Iben er klar <3
FØR
ETTER
FØR


 

ETTER








 

Dette rommet var en del av den gamle skolesuta, før det i moderne tid ble brukt som garderobe til SFO/barnehage


 

NÅ er det blitt jentenes bad <3 og ja - det er skrukkrem som står pent pakket inn i sløyfe på krakken. Mellomkjøttet skal mykes opp før fødsel ;D










 

Ja jeg kunne rydda mer, dytta inn skuff og fått det til å se helt strøkent ut, men herremann - vi er da en funksjonell familie. Jeg gadd ikke ta meg bryet ;)
FØR - her var det to rom/toaletter til SFO, vi lagde en provisorisk do under ombygging.....


 

ETTER...Før det ble til et lite vaskerom. Småtterier som mangler her og der, men det fungerer som bare det <3

 

Og ja - det er fortsatt litt kaos og rydding som gjenstår. kjøkkeninngangen som vi egentlig hadde tenkt å lage vaskerom av - ble matbod og kjøleskaprom istedenfor. Veldig fornøyd med det valget <3


 

Og i gangen gjenstår en del rydding samt ny trapp - speil skal henges opp og dørklinker skrues opp. Ikke bry dere om speilbildet til høyre.


 

Og ja - Magen vokser i beste velgående :D



Nå har dere fått før og etter i hele første etasje - neste gang tar jeg dere med opp trappen i andre ;)

I mellomtiden skal jeg freshe opp julesveisen hos Park Lane Frisør, pynte på neglene og muligens spraye åreknutene mine litt brune  - oppdatering kommer <3 

Over og ut kaffeknut! <3

 

 

hjelp meg så hjelper jeg deg - sa gubben og dreit.

Kjære Tom, min flinke flinke samboer som står på for at vi skal få huset vårt ferdig. Denne er dedikert til deg - ikke fordi jeg ikke forteller deg hver eneste dag at du gjør en fantastisk jobb, men for å fortelle deg at du fader ikke fortjener å bli droppa som sur sild av mennesker du egentlig hadde regnet med...

 

Min samboer - altså Tom -  er handy - han er en stødig kar som får til akkurat det han vil - nå som vi holder på å renovere er det ingenting som ikke går an i hans øyne. Han finner ALLTID en løsning - og får det jommen meg ALLTID til! Han har sine mangler altså - det har vi alle - og vi har diskusjoner store som fjell, men én ting skal han ha. Han er lojal som pokkern! De som er så heldige å ha en slik venn vet hva jeg snakker om. En sånn venn som alltid stiller opp, samme hva, som hjelper til selvom han selv har hendene fulle. Som alltid fullfører det han har startet og som sjeldent sier nei.

Venner og bekjente har kanskje syntes vi har vært fraværende det siste året. Det er ikke til å legge under en stol at dette er tilfellet - vi har hatt utrolig mye å henge fingrende i! Nå som jeg er gravid og i tillegg har vært utrolig dårlig -  har ting vært enda mer krevende.

Vi er egoistiske akkurat nå - og det har vi forsåvidt vært det siste året - men det kommer av en enkel årsak: vi ønsker å bli ferdig med huset vårt. Og for de som har vært å sett huset fra vi kjøpte det til nå - skjønner at det ligger ekstremt mye jobb og utallige arbeidstimer bak. 

Drømmehuset vårt hadde dog aldri blitt en realitet hvis det ikke hadde vært for Tom. Tom og alle våre gode venner som har hjulpet til - for å ikke nevne svigerforeldrene mine. Sistnevnte har gjort en hel del "usynlig" arbeid. Ting som tar flere dager og som tømmer en totalt for krefter - men som ingen egentlig ser at er blitt gjort - som å sortere søppel - fylle hengerlass etter hengerlass og fise avgårde til fyllinga - rydding på tomta - raking - klipping av hekk og trær - fyllinga igjen, rydde inne, rydde ute - handle matrialer - gi en hjelpende hånd der det trengs og til fyllinga igjen - nevnte jeg forresten fyllinga?

Ja de har vært unike og uten de og alle som har hjulpet til - så hadde vi ikke vært der vi er i dag. 

 

Men så har vi vært utrolig uheldig med tyverier. Innbrudd i huset hvor alt av verktøy ble stjålet - tyver på tomta, som den dag i dag tømmer graver for bensin og hydralikkolje - stiger som blir stjålet, bensinkanner som blir tømt og arbeidere som bare har tatt seg "ferie" uten å si ifra og blitt borte i 3 uker uten å gjøre ferdig det de lovte. Folk er frekke som få - og vi har vært ganske så fortvilet.

Ting har likevel gått sakte men sikkert fremover og etter frekke tyver, telefoner til politiet på kveldene og installsjon av kamera - ser vi nå endelig lyset i enden av tunellen. 

Jeg gleder meg til å få tilbake sårt savnede familiestunder - være en familie og bare nyte hverandre uten bekymringer, nyte roen og tiden sammen. Med hus og jobb ser vi hverandre lite - altfor lite - vi sover sjelden sammen - vi legger oss ihvertfall aldri sammen  - det savner jeg. Jeg gleder meg til å få samboeren "tilbake" :)

Tom er nemlig et JA-menneske. Han sier alltid ja når folk trenger hjelp - bruker fritiden som han egentlig burde brukt på hus eller familie til å hjelpe andre. Timer og dager prioriterer han på dette og setter sine egne og våre ting på vent. Disse menneskene tar imot hjelpen med åpne armer og lover å hjelpe tilbake.

Tja - og slikt gjør man vel støtt? Byttejobber liksom. Man gir og man får - problemet er at Tom ikke har fått tilbake. Nå er han jo ikke akkurat den som ringer ned folk og spør om når de kommer - men de som har lovet å hjelpe vet at huset står her - de vet at de har lovet å komme. Man vil jo ikke være til bry for andre - men når Tom tar seg bryet med å hjelpe dem - bør dem ihvertfall få fingeren ut av ræva og innse at nå er det på tide og hjelpe tilbake. 

Vel dette har ikke skjedd - så vi har måttet hyre inn andre til å gjøre jobben. Og svigermor og svigerfar - har tatt på seg arbeidsklærne og ofret flere helger og timer for å hjelpe oss.

Jeg står her med babymagen og føler meg ganske så hjelpesløs - jeg får liksom ikke stått i høye stiger , lifter, snekring og seig maling - men jeg er evig takknemlig for jobben de gjør nå - uten de vet jeg ikke hva vi skulle gjort. <3

Vi lager ikke noe mer styr ut av det. Folk er forskjellige. Noen er lojale - andre gir litt mer faen. Det er vel bare sånn det er , at man i slike situasjoner ser hvem som virkelig kan kalle seg lojale venner. Men shitt pomfritt - nå er det endelig hvitt og vi nyter uansett hvert minste fremskritt som skjer på huset. Nedtellingen til innflytting har virkelig startet!!

kjøkkeninngang


 

Ingelin sitt rom


 

TV-stua oppe




 

kjøkken


 

Alltid drømt om vask under vinduet <3









xoxo :D

Interiør til huset og ny barnevogn!

Klokken er i skrivende stund 22.30

Jeg er lys våken! Jeg vet ikke om det er bevegelsene til fjerten i magen, selve fjertinga eller bare det at jeg gleder meg til så mye om dagen som er årsaken.

Jeg har som sagt vært på utkikk etter en skjenk jeg ønsker å ha på badet nede i månedsvis. Jeg husker jeg så den senest i fjor, men tenkte at denne får jeg kjøpe når det nærmer seg innflytting. Vel.. innflyttingen nærmer seg men skjenken er selvfølgelig ikke å oppdrive. Den har gått ut av produksjon!

Jeg har lett land og strand! Jeg begynte å se på tre ganger så dyre alternativer i Sverige, helt til jeg plutselig kom over en liten møbelforhandler som hadde to stykker igjen - på salg!!! Det var altså ingen tid å miste!

Svigermor heiv seg rundt med meg, med bil og henger på slep og vips så er jeg en lykkelig eier av ikke kun én - men to stykk fantastiske skjenker! <3

Bildet er hentet fra nett

Med to hvite fine vasker blir denne et fantastisk interiør på badet - den andre skal jeg ha enten i spisestue eller TV stue <3 

Tom har lagt gulv i hele 2 etasje, men før jeg rakk å ta bilde så var det dekket med papp - flink mann <3 Men bildene må dessverre vente på seg. Resten av møblene er ankommet butikk og vi må bare vente på at resten av gulvet kommer slik at vi får lagt ferdig i første etasje før de sendes til huset. 

Senga til Ingelin kommer på lørdag og blir også montert denne dagen - herregud som jeg gleder meg. VI hadde egentlig gått for en litt annen modell, men da det ble knotete med vinduenes plassering i rommet og mål - måtte vi gå for en litt annen modell. Senga som kommer på lørdag vil derfor se slik ut:

Bildet er hentet fra nett


 Senga vil få denne formen men med hjerter i døra fremfor stjerner og uttrekkbar gjesteseng/skuff under <3

 

Bildet er hentet fra Pinterest

Jeg rett og slett elsker det naturlige treverket og sammen med litt moderne innredning og overflater tror jeg det vil bli veldig fint :)

Herregud jeg har så mye jeg skal handle inn - ikke minst når vi får vite kjønn på fisen <3

Her står jeg over et vanskelig dilemma når gjelder barnevogn : hvilke skal jeg velge!! ? Det er jo et hav!!! 

Jeg hadde Emmaljunga sist og har veldig lyst på det denne gangen også, solide og store vogner - akkurat slik jeg liker det. Jeg har kikket litt på denne ( ok jeg juger, jeg har kikket MYE på denne - og jeg er litt forelsket i den)

Emmaljunga Modelyear 2017. © Sven Persson / swelo.se
Bildet er hentet fra Emmaljunga sine hjemmesider

Jeg trenger råd og hjelp fra dere. Hva slags vogn likte/liker dere best og hva er deres erfaringer? Jeg vil ha en solid vogn som er god på vinterføre og ujevnt terreng .

fis og fjært - god nætt <3
 

Frydenlundhaven får nytt liv <3

Herlighet, sommeren er i anmarsj! Det har liksom ikke vært en lang og fin vår med masse sol, det har gått rett fra grå og triste dager til knallvær og sommertemperatur! Jeg liker det svært godt og jeg virkelig nyter hver eneste helg med Ingelin.   

Å ta skrittet med å kjøpe ei gammel rønne her i Åros er et valgene i livet jeg er utrolig glad for!  De fleste rundt oss fikk nok litt bakoversveis! Jeg forstår dem godt. Vi kjøpte huset og tomta helt ut av det blå og egentlig helt uten planlegging. Alt ble liksom litt på sparket.  Noen lo, noen ristet oppgitt på hodet, noen var redd det kom til å gå på forholdet løs. Til og med megleren sa det; " Her blir det enten suksess eller skilsmisse".. 

Foreløpig ligger vi an til en kjempesuksess. Det har gått over all forventning. Det at Tom og jeg har vært mye fra hverandre har ikke hatt den negative påvirkningen jeg hadde sett for meg. Tvert imot. Vi ser hverandre mindre, men savner hverandre mer. Når vi ikke ser hverandre så mye, så krangler man heller ikke så mye. For tro meg, det er nok å krangle om..eller diskutere i en slik livssituasjon. Å restaurere et verneverdig hus er som å handle på IKEA hver eneste dag sammen med partneren sin. Men vi har jaggu klart oss godt! :D

 

Folk har kikket på oss med skrå blikk og undret på om vi i det hele tatt var klar over hva det var vi begikk oss ut på. Sannheten er at nei, det gjorde vi nok ikke. Men den som intet våger intet vinner og når man har en drøm, så er det utrolig deilig å følge den. Og akkurat nå er jeg så utrolig glad for at Tom og jeg drømmer de samme drømmene og tør å våge <3


Slik så huset ut i August i fjor. Er det rart man falt pladask? <3

 



Bilde fra salgsoppgaven

 





Å rydde ut og rive ut alt innvendig var en jobb som tok nesten hele sommeren.

 





Isolasjonen i vegger og tak i hele huset. Vi fylte opp over hundre sekker med sagflis og leire!

 



Drenering.

 



Det er så utrolig deilig å se på disse bildene. Det er faktisk gode minner! <3  Man glemmer fort hvor mye man egentlig har gjort..

 












Der står huset i all sin prakt, øverst til venstre, klar for å straks få sine første hvite malingsstrøk utvendig <3

 


stue oppe - Før...

 



stue oppe - Nå... Nå ser man jo nesten ikke vinduene på siden her, så dette bildet lyver litt. Det er selvfølgelig MYE finere i virkeligheten ;D
 


Spiseplass med kjøkken til høyre - Før..

 



Spiseplass med kjøkken til høyre - nå

 


Midtstue med innsyn til Tv-stue rett frem - før



Midtstue med innsyn til Tv-stue rett frem - etter

 

Ting er ihvertfall i ferd med å skje og jeg skal vise dere rom for rom, når vi er kommet enda lenger <3 Jeg er så glad vi gjorde dette! Tenk at vi turte! <3


Vår i Åros <3

 

Ha en strålende helg! 

Iselin <3





 

 

 

 

Husprosjekt og mensenbøtte!

Jeg kan jo ikke bare skrive om hengepupper og kvinnekamp. Det er jo så mye annet som skjer om dagen også. Huset for eksempel.

Ja herregud - huset! Det er det lenge siden jeg har oppdatert dere på.

Mye av grunnen til dét er at det blir gjort ting hver eneste dag, men at man ikke ser så mye forandringer fra gang til gang.  Tom jobber på spreng, dag ut og dag inn, men når man står midt oppi alt kaoset blir man litt blind på alt man faktisk har gjort. Og Tom - han har gjort mye! 

Det er ikke før jeg ser tilbake på gamle bilder fra i fjor - at jeg ser hvor mye som faktisk har skjedd. Hvor falleferdig og forfallende denne gamle skolestua egentlig var og hvor utrolig fin den er på vei til å bli. Vårt lille hjem <3

Jeg gleder meg til å sette meg ned og samle sammen alle bildene jeg noen gang har tatt under denne oppussingen og se på prosessen bit for bit. 

Jeg gleder meg så vanvittig til å ha mitt eget hjem igjen. Tente lys og fyr i peisen i min egen stue, matlaging på mitt eget kjøkken. Sove i min egen seng og ikke minst sammen med Tom. Herregud som jeg gleder meg til å kunne sove sammen med Tom igjen - for det blir det ikke så mye av i disse dager. 

Jeg gleder meg til å ha et bad med plass til mine egne ting - et bad hvor jeg kan drite på min egen do og hvor jeg har min egen søppelbøtte!

Ja du hørte rett - jeg gleder meg så sykt til å ha en egen søppelbøtte. Alle mine kvinnelige lesere vil jeg tro forstår dette. Noen vil kanskje rynke på nesa og si jeg er ekkel og at de absolutt ikke kjenner seg igjen. Vel - jeg tror dere lyver - hehe. For det kan vel ikke bare være meg som har det slik? Jeg unner nemlig ingen å blande seg oppi den søppelbøtta der når tante er på besøk.  

Jeg mener: Jeg har gått til innkjøp av driteposer til bikkjer  - for å pakke pakke bort og knyte igjen alt av bevis - jeg forsegler! Om jeg allikvel ikke tømmer søpla etter et dobesøk - så er jeg kjørt. En søppelbøtte kan faktisk ikke stå en hel dag på varme fliser med brukte tamponger i - ikke uten at folk skal klare å lukte hva vi egentlig er lagd av. :D 

Tom sier han absolitt ikke vil vite om dette - ikke overhodet - " Du har sett meg føde, din nisse, dette tåler du" smiler jeg tilbake. Mensen er like naturlig og faktisk mer renslig enn all lukta dere mannfolk stolt skyter ut mellom rumpeballene deres, så litt mensenpreik - ja det får dere pent tåle! ;)

Likevel har jeg en sperre for at andre skal tømme denne søppelbøtta når jeg har mensen. Tom kan faktisk holde seg helt unna.  Men så har det seg jo slik at jeg har en svigermor som tømmer søpla før jeg i det hele tatt har rukket å tørke meg. Det er jo et luksusproblem vil jeg si, men jeg gleder likevel til å ha min egen søppelbøtte.  Min helt egne private mensenbøtte - som ingen skal stikke nesa si i. 

 

Jeg gleder meg så vanvittig til ALT et EGET hjem måtte innebære. Og det VET jeg at svigermor og svigerfar gleder seg til også - for vi er jo ikke akkurat noen sjenerte sjeler som lusker stille rundt. Vi ønsker jo ikke å være til bry, men vi vet at vi i aller høyeste grad er det. :D  

Men det vil bli rart også. For jeg kommer til å savne å kontinuerlig ha mennesker rundt meg. Å komme hjem etter en lang arbeidsdag til et varmt og godt hjem med ferdigdekket bord. Hvor tøyet vårt er blitt vasket og brettet, hvor maten er handlet inn og hvor Ingelin ALLTID har noen å underholde. Et hjem hvor vi alltid har barnepass - dersom det er krise og et hjem hvor man aldri føler seg alene. 

Jeg kommer til å savne varmen og kjærligheten, humoren og galskapen. Jeg tror fader meg jeg kommer til å savne å få mensenbøtta tømt. 

Ha en nydelig dag. 

Xoxo Iselin 


Dere kan jo bare tenke dere alt rivningsarbeidet vi har gjort innvending! Hva tenkte vi egentlig på?! :D



Råttent og brent treverkr rundt pipa















Nytt tak kom på plass i høst







Bare å få vinduer på plass skaper følelsen av et hjem :D <3



Friskt og sunt panel er nå på plass rundt hele huset <3





Frydenlundhaven i mitt hjerte - herregud som vi skal kose oss her <3
 

Jule-aften og "farmen"fitte

I helgen har jeg kun slappet av. Det har vært mange sene kvelder den siste tiden, mye arbeid og lite søvn. Jeg har derfor ikke prioritert å skrive så mye. Men det vet dere jo nå, det kan noen ganger kommer innlegg hver eneste dag, andre ganger kan det gå litt tid mellom hver gang. For de av dere som ikke vil gå glipp av noe burde derfor følge bloggen min, slik at dere får varsel hver gang et nytt innlegg blir lagt ut :)

På fredag var det en fantastisk kundekveld hos Ma Vie og jeg var så utrolig  heldig å få være med.

Det var en utrolig hyggelig kveld med nydelig julestemning, herlige klær og mange blide mennesker <3 Dette er hva sentrumsnæringen handler om, og det er utrolig synd hvis nettopp slike butikker og slike kvelder blir borte fordi markedet ikke lenger er modent for det.

Det er et ordtak som sier at dersom du ønsker at yndlingsbutikken din skal leve i morgen, må du handle i dag - og det er så skummelt sant!

Ma Vie er en butikk som virkelig fortjener å puste i byens gågate og det gledet meg og se butikkens yrende liv under selveste jule-aften på fredag :D <3

Tone Kilen - Daglig leder Ma Vie

Ha en fredfull søndagskveld - jeg ligger sjokkert i sofaen over hvordan Farmens deltagere på TV 2 holder på. Jeg forstår at dette er et spill - men når alle råtter seg sammen mot én deltager - så kaller jeg det mobbing. Hun Silje fremstår som håven uvasket fitte. En fitte er jo egentlig en veldig fin og god ting. Men når den er uvasket og slenger med leppa, da blir den stygg. Ikke at hengelepper er negativt heller altså, det er jo veldig vanlig, lengre hengelepper liksom - men dere skjønner hva jeg mener. Silje og samtlige i Farmen er frekke duster. Jeg heier på dagens storbonde Marte!!

<3 Iselin

Husets første interiør er kjøpt inn!!!! <3

Husets første interiør er kjøpt! Herregud jeg kan ikke tro det! Tenk det!

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å kjøpe noe som helst med det første. Hverken stort eller smått. Hvor skal man gjøre av det? Hvor skal man lagre det liksom, men i dag skjedde det altså!

Mine kjære svigerforeldre ( les: Hilde ) foreslo at vi skulle dra på Boligmessen og kikke litt.  Tja, hvorfor ikke? Tenkte jeg. Vi skal jo tross alt bygge et helt hus, jeg har behov for litt inspirasjon og titte litt.

Så der dro vi alle fire; mor, far, Ingelin og jeg.

Boligmessen var fantastisk! Det var stort og flott. Men neste gang, når huset faktisk nærmer seg ferdig skal jeg dra uten Ingelin. Det ble litt kaotisk med en oppmerksomhetssyk og trass treåring. Men hun var fantastisk flink! Jeg kikket på kjøkken og på bad, på tak og på senger - Herregud for en jobb vi har foran oss..

Ting jeg har sett for meg som en sjarmøretappe har plutselig blitt en kjempejobb! Så vanvittig mye forskjellig å velge mellom! Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal starte. Merker, priser, design, mål, matriale - et hav av detaljer som skal planlegges og plukkes ut, og jeg , jeg både gruer og gleder meg!

Men så kom dagen her, dagen hvor vi ( les: jeg ) kjøpt husets aller aller første interiør: Senga til Ingelin!

Jeg ønsker alle en god søndagskveld og en herlig kommende arbeidsuke <3

Selv skal jeg ligge med beina høyt litt til etter en fantastisk helg med min lille prinsesse som begynner å bli så stor:

Ingelin har starta ny mote - armbånd rundt benet :D Alle klærne og skoene er selvfølgelig handlet på RORTUNET <3 <3 <3

Huset med sjel <3

I kveld er det stille før stormen.
Morgendagen skal by på et fruktfat av jenter samlet rundt et bord med godt i glasset.
Et knippe flotte damer skal samles og lufte nye og gamle ammepupper.
Det er lenge siden jeg har vært ute nå, skitt, det er lenge siden jeg i det hele tatt har konsumert alkohol!
Men slik er jeg da, jeg drikker aldri alkhol med mindre det er fest eller en eller annen form for arrangement.
Jeg er ikke den som drikker vin til middag eller tar et glass rødt eller hvitt på kvelden.
Jeg har rett og slett ikke behov for det, min kos finner jeg enten i lørdagsgodt eller en deilig fruktkompott.
Så mens jeg ligger her på sofaen og gleder meg til morgensdagens aften i Drammen by, vil jeg dele noen bilder fra husprosjektet vårt.
Det går sakte men sikkert fremover - men det er nettopp det som har gjort at vi så langt, er langt fra lei.
Flere av dere lesere har sendt meg meldinger på facebook og mail om at dere kjenner til huset, dere har enten hatt bekjente som har bodd der eller gått på SFO der i sin tid.
Folk jeg møter her i Åros vet alle om den koselige gamle rektorboligen - alle vet at vi har en helvetes jobb foran oss og alle vet at det kommer til å bli fint når vi endelig er ferdig.
Og det gjør vi også, det vil ikke bare bli fint, det vil bli vår drøm som går i oppfyllelse!  Å få muligheten til å restaurere denne boligen og tilbakestille den slik den en gang var i sin tid, er ihvertfall for meg en stor ære.
Vi skal så godt det er mulig ta vare på husets sjel, men med mye råte og ødelagt treverk, får man ta det som det kommer.
Vi koser oss ihvertfall gløgg i frydenlundhaven vår og på solfylte dager er det deilig å dra opp hele familien, Tom, Ingelin og meg og bare utforske tomta og huset <3

Et lite epletre i full bromst

Den gamle trappa er gravd frem. Den lå godt gjemt under jord, sand og ugress.

Ingelin hjelper til <3

Mamma og pappas lille hjelper <3

Min kommende kosekrok <3

Besøk i andre etasje :)

Min kommende kosekrok 2 <3

Ingelin og mor - morellpikene:)

<3 Iselin

Prosjekt hus - Frydenlundhaven <3

Det har jo vært litt stille hva gjelder oppdatering på husprosjektet vårt i det siste.
I sommerferien har det jo stått litt stille og det har vært deilig å ta litt fri fra det hele.
Men nå er vi i gang igjen!

Etter gjennomgang av gamle plantegninger av bygget ser jeg at tomta vår heter Frydenlundhaven! Herregud, vi har ikke bare en koselig adresse men et koselig navn på selve stedet vårt! Jeg er enda mer forelsket!!

Det skal dog nevnes at selvom vi ikke er på huset hver dag så er det jo andre ting som må ordnes.
Det er nemlig ikke bare bare å restaurere et verneverdig hus.
De rette matrialene skal bestilles i forhold til husets opprinnelige utseende, takstein, vinduer og panel, priser skal sammelignes og design skal godkjennes.
Foreløpig har vi kun holdt på inne i huset, men vi må snart begynnne utvendig.
Det er derfor tid for søknadshælvete!!
Nabovarsler skal skrives, sendes og godkjennes.
Plantegninger skal tegnes ( det er forøvrig gjort ), papirer på papirer skal skrives og fylles ut, det skal godkjennes og så må vi tålmodig vente på svar.
Det blir nok å gjøre i mellomtiden altså, så ikke bekymre dere for det!
I dag har jeg vært i huset og pælma ut murstein.
En jobb jeg har gjort ganske mange ganger før føler jeg, og den følelsen er helt rett, for jeg har gjort det før! Sykt mange ganger før faktisk!
Og slik er det når man holder på med et slikt vilt prosjekt.
Det blir liksom deja vu hver j#%@!a gang man går inn den døra.
For all rotet som man så fint røska ut og ble kvitt i går, ligger der på ny dagen etter.
Slik går det, man river, rydder og koster. Blir kvitt søppelet og så river man mer. Slik går nu dagan! Rundt og rundt!
Det skal dog nevnes at selvom vi ikke er på huset hver dag så er det jo andre ting som må ordnes.
Det er nemlig ikke bare bare å restaurere et verneverdig hus.
De rette matrialene skal bestilles i forhold til husets opprinnelige utseende, takstein, vinduer og panel, priser skal sammelignes og design skal godkjennes.
Foreløpig har vi kun holdt på inne i huset, men vi må snart begynnne utvendig.
Det er derfor tid for søknadshælvete!!
Nabovarsler skal skrives, sendes og godkjennes.
Plantegninger skal tegnes ( det er forøvrig gjort ), papirer på papirer skal skrives og fylles ut, det skal godkjennes og så må vi tålmodig vente på svar.
Det blir nok å gjøre i mellomtiden altså, så ikke bekymre dere for det!
I dag har jeg vært i huset og pælma ut murstein.
En jobb jeg har gjort ganske mange ganger før føler jeg, og den følelsen er helt rett, for jeg har gjort det før! Sykt mange ganger før faktisk!
Og slik er det når man holder på med et slikt vilt prosjekt.
Det blir liksom deja vu hver j#%@!a gang man går inn den døra.
For all rotet som man så fint røska ut og ble kvitt i går, ligger der på ny dagen etter.
Slik går det, man river, rydder og koster. Blir kvitt søppelet og så river man mer. Slik går nu dagan! Rundt og rundt!

Gleder meg til å kunne legge ut før og etterbilder etthvert! :)

Frydenlundhaven i mitt hjerte <3

Ha en nydelig dag dere!!
<3 Iselin

Ro i sjelen.

Ugress og ville blomster i fri utfoldelse i hagen vår. Elsk! <3

Det er bare helt vanvittig. Følelsen jeg får hver gang jeg tusler ned veien i Frydenlundbakken. Veien til huset vårt, hjemmet vårt! Eller kommende hjem.
Rett etter at jeg hadde levert Ingelin i barnehagen tutet jeg utover til Åros.
Tom og jeg skulle ta en økt sammen og fylle opp resten av containeren.
Den forrige veide åtte tonn! Åtte tonn med kun treverk!
Ikke rart vi kaller det en økt, for det er akkurat det det er. En skikkelig treningsøkt!
Nå har vi altså fylt opp to slike containere og den aller værste jobben er unnagjort!
Jeg har i tillegg begynt på tegningene til fasaden og vi begynner å gjøre oss klare til å fullføre søknaden vi må sende.

Denne containeren er nå fylt opp til randen og stapp full! Bakken opp er ikke lang, men bratt nok til at melkesyra sniker seg innpå når vi bærer tungt.

I det jeg svinger bilen opp på plassen kribler det i magen, og i det jeg tusler nedover bakken til huset blir jeg slått av en fantastisk ro. Lukten av varm sommer, uklipt gress og ville blomster. Varmen fra sola og lyden fra kuene som rauter i det fjerne, lyden av hakkespetten i skogholtet, lyden av åroselva som klokker nedi lia, lyden av stillhet.
Det gir en vidunderlig følselse. Det gir ro i sjelen.
20150610_094604 20150610_094551 20150604_130122

Denne fant vi i huset. <3 Evig elsket er alt som gror.

Foreløpig samarbeider Tom og jeg veldig godt. Nå skal jo alt bare rives.
Det blir værre når vi skal begynne selve byggingen innvendig. Hvordan skal vi dele inn rommene? Hva slags matrialer skal vi bruke og sist men ikke minst: Interiøret! Men vi er på så og si på samme side, så det vil nok gå bra.
Kjøkkenet er det jeg gleder meg mest til og vi ( les jeg ) er allerede i gang med tegninger. Det er jo et hav å velge i! Jeg har allerede bestemt meg for et kjøkken, men det røper jeg ikke enda ;)

Vegger skal rives og vinduer endres, men en ting er sikkert. Her, i dette rommet, skal mitt drømmekjøkken bli til!

I morgen skal jeg i musikkstudioet. For å få et innblikk i hva jeg gjør der burde du lese morgendagens innlegg:)
Ha en vidunderlig kveld - Hilsen toppmotiverte G. Sørensen & co.

Bankende hjerte i pøsende regn.

Sommeren i Norge starter ikke uventet med et brak.
Øspøsende regn.
Men jeg syns det er koselig. Sitte inne under pleddet, tenne lys og la tankene fare. Det er på slike dager at gitaren blir plukket frem og nye tekster finner veien til papiret.
Men når man har et hus som skal bygges bærer veien fort videre til andre prosjekter.
Da jeg kom til Åros, hadde Tom allerede hold på i mange timer og spiste lunsj hos foreldrene sine. De bor tre minutter unna huset vårt og det her vi skal bo når Ingelin starter i barnehagen her i august.
Vi får vårt eget anneks, med et rom til Tom og meg og et rom til Ingelin.
Min kjære svigermor har sagt hun skal male om hele annekset innvendig for å bli kvitt "badstude"-looken.
Det er absolutt ingen nødvendighet for oss, men er jo koselig at det blir modersnisert litt, da vi blir å bo der en god stund. Også blir det jo to flotte gjesterom når vi en dag flytter ut igjen.
Jeg stakk nesa innom for å se, og hjertet mitt hoppet.
Det var blitt så koselig! og på rommet hvor Ingelin skal bo, har hun malt i samme farge Ingelin hadde i det gamle huset vårt.
Til helgen vil senga hennes, kommoder, gardiner og lamper bli satt på plass og hun vil få det "gamle" rommet sitt tilbake, dog i en annen fasong og et annet sted vel og merke.
Jeg tror det vil bli så bra for henne og få et eget rom igjen hvor hun kan trekke seg tilbake og få følelsen av at det er hennes.

Rommet til Ingeling får en dus rosa farge. Jeg rett og slett elsker den.

Vi er så takknemlige for all hjelp vi får fra begge sider av familien. Uten deres hjelp og innsats ville ting ting tatt mye lengre tid og vært mye tyngre.
Etter lunsj dro vi opp på huset igjen. Haugene med planker vil aldri ta slutt! Når den ene er ryddet og pakket bort i containeren dukker en ny opp. Det er jo akkurat slik jeg forventet at det skulle være, og jeg har på ingen måte blitt lei. Men når jeg ser disse haugene, så skjønner jeg hvor iherdig innsats som blir gjort med rivingen inne.

Disse haugene er bare barnemat i forhold til de andre som har vært samlet opp utenfor huset her.

Tom er suveren! Kombinerer jobb og riving og er rett og slett fantstisk!
Det er vel heller ingenting som kan måle seg med det å se kjærsten sin rive ned vegger og tunge bjelker som en eksplosjon! Rimelig sexy om jeg får si det. Da føler jeg meg bare som en liten marihøne , i regnjakka mi, som ikke tør å gjøre annet enn å være stille og rydde bort plankene han river ned.
Er også utrolig befriende å se vegger bli borte! Da ser vi hvor stort huset egentlig er og kan tenke litt andre planløsninger enn hva vi først hadde sett for oss.

Dette blir hallen nede. Bare se hvor mye finere det ble når vi rev ned veggen, på bildet under.

Voila! Sexy hall med sexy mann! <3

Jeg gleder meg så syyyykt til fortsettelsen her, og for de av dere som syns det er gøy å følge med på husprosjektet vårt, så vil jeg jevnlig legge ut bilder, tegninger og fremgang. Herregud som jeg gleder meg til jeg kan begynne å legge ut interiørbilder!!!
Ha en strålende tirsdag. Nyt den, regn eller ei!
Dager blir hva man gjør de til <3   Iselin

Fryd i Frydenlundbakken

Hjertet mitt hopper hver gang jeg er innom huset vårt. Det skjer så mye for hver gang!
For andre vil det kanskje virke som små forandringer, men med tanke på at vi ikke leier inn hjelp syns jeg det går i et veldig fint tempo. Tom er så flink!
I dag hadde vi stor drahjelp fra familie og venner og det settes så vanvittig stor pris på.
Hele andre etasje er tømt og "heldige" som vi er, så brukte man jo sagflis som isolasjon før i tiden!!
Sagflis i vegger, sagflis i gulv og i tak. Det er helt vanvittig! Vi har fylt over 100 søppelsekker med sagflis!
Vi har fylt en STOOOOOR container med plank og vi er nå igang med å tømme første etasje. Denne boligen har så utrolig stort potensiale og idéene mine bare strømmer på. Herregud som jeg gleder meg til fortsettelsen her.
Videre nedover i innlegget kan dere se bilder fra huset innvendig.
Vi har også tatt vare på gamle dører, så tips og forslag til hva vi eventuelt kan gjøre med/bruke de til, taes imot med stor takk. Alle forslag er velkommen <3
Ha en videre fin pinseaften, kjære godtfolk.
<3 Iselin

Når svigermor/mor varter opp med hjemmelagde vafler og syltetøy er det ingen sak å være med på befaring :)

Dette er bare et lite utdrag av hvor mye sagflis vi har måttet spa og koste opp.

Voila! Her oppe i 2 etasje blir det tre soverom, bad og TV stue.

Her blir det spisestue. Se på de flotte tømmerveggene som kommer frem! Vi skal beholde mye, men veggene til høyre blir revet for å lage en åpen løsning inn til kjøkkenenet.

Her skal det bli kjøkken med egen gang/kjøkkeninngang til venstre

Her skal TV-stua i første etasje etterhvert komme.

Våre nye naboer - jeg er forelsket <3

Bildet er hentet fra salgsoppgaven på nett.
I mai overtok vi endelig drømmehuset vårt! Eller rønna, prosjektet, reiret, kall det hva du vil.
Mange vil kanskje ikke forstå valget vårt, og vi har fått en del tilbakemeldinger og spørsmål om "hvordan orker dere?", "Vet dere hvor mye jobb dere har foran dere?", " Hvordan skal dere klare det?" osv.
Jeg kan forstå bekymringene.
Vi solgte ( for oss, vårt perfekte, lille ) rekkehus, for å oppnå vår store boligdrøm.
Vi har alltid snakket om å en dag kjøpe et oppussingsprosjekt. Som vi kan bygge som vi vil, hvor barna kan vokse opp , og vi kan bli gamle sammen.
Ja, vi våger å drømme og for noen måneder siden hoppet vi bare oppi det, kjøpte drømmehuset med drømmetomta , gærne som vi er!
Dette betyr at vi nå bor i kofferter og esker hos foreldre og svigerforeldre og vi blir boende slik til vi er ferdig med huset - om ett år!!
Ja vi er gærne! Men dette skal vi klare og hittil har det bare gått bra! Vi er nå en stor klase med familie trøkket på samme sted og det er overraskende koselig å bo hjemme hos mamma og pappa igjen. Ingelin har forstått situasjonen og gleder seg bare til hun skal få nytt prinsesserom og sklie, huske, dukkestue og trampoline i hagen, hun er også blitt forberedt på barnehagebytte til høsten og vi er så åpne som vi kan med henne om hele situasjonen.
I disse dager er vi derfor så mye på huset som mulig. Jeg glemte kanskje å si det? Vi skal gjøre alt selv!!
Ja vi har kanskje fått helt "huemist", men hadde det ikke vært for Tom, hadde jeg aldri gått med på noe slikt. Vi skal selvfølgelig få hjelp til mye også, men mesteparten skal vi stå for, les: Tom.
Huset er verneverdig, så utvendig starter vi ikke før aktuelle søknader og papirer er sendt inn og godkjent,
men innvending kan vi gjøre som vi vil.
Jeg er dog opptatt av å fange så mye av sjelen i boligen som mulig, så selvom det blir modernisert innvendig, tar vi vare på dører, bjelker, tømre osv som vi kan bruke senere i prosessen.
På mandag var vi i huset og rev og ryddet til den store gullmedaljen. Solen strålte på den nå grønne tomta. Jeg åpnet vinduet i 2 etasje for å lufte og synet som møtte meg ga meg ro i hjertet,
Rett utenfor vinduet, der hvor Ingelin kanskje skal få sitt soverom, tusler vår nærmeste og vakreste nabo.
En fredfull og nydelig hest i gyllen mørkebrun farge. Det er to hester til, litt bortenfor og sammen danner de et bilde jeg ikke ante skulle gi meg slik tilfredstillelse.
Kanskje man blir litt blind på hvilke vakre omgivelser som egentlig omringer en, når man bor nærmere eller i byen?
Jeg finner ihvertfall roen her i Frydenlundbakken. Finner tid til å tenke , sette pris på det jeg har. Det VI har.
Og dét, det er et kaotisk deilig eventyr hvor vi våger å drømme, våger å gjøre, våger å være.
Ta vare på øyeblikkene -  Iselin <3
hits