januar 2016

Dobbeltmoral og vakkert flesk!

Ja er jeg det? Dobbeltmoralsk?

Her skriver jeg en blogg hvor jeg i stor grad ønsker å bidra til at (spesielt ) vi jenter, skal føle oss flotte som vi er. Jeg ønsker at vi jenter ikke skal måle oss med hverandre, men være fornøyd med hva vi som individer SELV klarer å oppnå. Jeg ønsker å vise hvor lett det er å se bra ut på bilder, når man i virkeligheten ser ut som en helt alminnelig dame. Jeg ønsker at vi jenter skal se på oss selv og hylle den man er.

Man kan si mye om Kim Kardashian, men hun er en få kvinner som virkelig EIER kroppen sin. Bildet er hentet fra nett.

 

 

Kim er riktig nok gravid på disse bildene, men hun bærer hver cm stolthet. Det finnes ikke noe mer sexy enn det spør du meg! Bildet er hentet fra nett.

Kroppspresset i dagens samfunn blir vi nok aldri kvitt - kropper vil bli servert på sølvfat hver eneste dag. Og det er tøft. Spesielt som ung. Da jeg gikk på videregående kunne en filmkveld med kjæresten bli ødelagt fordi det dukket opp deilige damekropper på skjermen non stop. Jeg følte meg ussel som satt og trøkka snop mens ei oljete og brun sexbombe med nysgjerrig vulva på vei ut av den lille shortsen , stod og mekket på bilen sin. Jeg var ung, jeg var hormonell og jeg var usikker på meg selv. Jeg hadde ingen grunn til å føle meg dårlig. Jeg hadde store faste pupper, trente nesten hver eneste dag og var slank og fin. Likevel ble jeg sjalu, jeg ble enda mer usikker og jeg ble enda mer deprimert.

Tragisk? Stusselig? Ja gjett om! Men jeg frykter av veldig mange unge jenter har det slik, men vi tar på oss maska , er tøffe i trynet, kødder med gutta og later som alt er fint. Realiteten er at jeg ofte gråt meg selv i søvn og at jeg en dag hentet saksen og risset store blodige sår på magen. Patetisk? Ja jeg var det, men jeg HATET magen min! Ikke fordi min daværende kjæreste sa den var stygg, tvert imot, men fordi alt pratet rundt hva som var fint stadig omringet meg, alle blikkene på damene på skjermen, alle kommentarene, all kremtingen.

Guttene i livet mitt: kjæreste, pappa , onkler og brødre mente jo aldri noe med det, men jeg plukket det opp. Om pappa kommenterte en flott værdame, om broren min mistet hode av en dame som gikk forbi, hvis gutta i klassen mistet haka i gulvet over en modell,  eller hvis kjæresten prøvde å vise at han IKKE så på dama som dukket opp sexy og heit på skjermen under en film. Altså, det var jo helt uskyldig - men jeg ble usikker, for jeg var jo ikke nærheten av det de kommenterte som flotte damer. Om det var lange brune ben, trente markerte armer, flat mage eller fyldige lokker. Ingen sa jeg var ikke var god nok, ingen sa jeg var stygg, men jeg målte meg med hva de gjennom sine handlinger mente var en vakker dame - og jeg, ja jeg kunne ikke måle meg med disse damene.

Det var den gang, heldigvis er den fasen av livet forbi, men kroppspresset lever fremdeles i beste velgående. Jeg ser ikke på andre damer som trusler, jeg beundrer de og komplimenterer de heller, spør hvor de har kjøpt den fine blusen, eller rett og slett kommenterer hvor vakre de er. Det må vi forresten gjøre oftere. Det er jo så hyggelig!! <3

Så her er jeg. skriver om å føle seg flott, elske seg selv, ikke måle seg med andre. Klijséene klistrer seg fast som seig kvae, men jeg mener hver eneste ord!! Virkelig!!

På den andre siden hiver jeg meg uti en behandling som går ut på å fryse bort fettet på magen. Hvor ble det av å føle seg flott som den man er? Være stolt av kroppen sin - selvom den ikke fyller samfunnets standard på hva som er vakkert, sexy og deilig.

Sannheten er faktisk ( hold dere fast for nå kommer en klisjé av de sjeldne ) at jeg vil hjelpe! Jeg vil hjelpe de av dere som sitter inn med følelsen av å ikke være bra nok, jeg vil hjelpe dere som hater å se dere selv nakne i speilet eller som ikke føler de kan gå i de klærne de ønsker.  Jeg prøver å vise at det går an! Med trening og sunt kosthold! Det har jeg virkelig bevist. Ovenfor meg selv. Jeg har klart noe jeg aldri trodde skulle klare. Å gå ned 17 kg.  Visst har jeg gått opp litt etter julen, men jeg er en mer sunnere og sterkere utgave av meg selv enn jeg noen gang har vært.  Men hva hvis det finnes metoder for å bli kvitt problemområder som rett og slett klorer seg fast til kroppen din?

Ja jeg vet at det er omgivelsene som er problemet, vi må selv definere hva som er vakkert, men hittil så virker det ikke som om dette har hatt noen effekt på oss jenter, for da hadde vi alle vært fornøyde med oss selv.

Hva hvis jeg kunne teste ut en metode og dokumentere effekten for dere? Hadde ikke det vært kult? Jeg synes det - og det er derfor jeg i dag gjør dette! Coolsculpting!

Jeg er i dag på min sjette dag etter behandlingen. Det gjør mer vondt nå enn for noen dager siden. Det kjennes ut som sterke mensen smerter. Jeg regnet jo med det og jeg synes det er litt deilig - at det stikker og verker litt- da er det tydeligvis noe som skjer. Hevelsen er gått litt ned og jeg føler faktisk at det er blitt litt bedre allerede.

Hege på Wennesklinikken tok selvfølgelig bilder av meg på klinikken, slik at det endelige resultatet kan bekreftes om noen uker, da skal jeg nemlig tilbake og ta nye bilder. Jeg er nysgjerrig og nervøs, men ikke minst spent på å kunne vise dere resultatene. I mellomtiden skal jeg nyte det jeg selv har prestert-all treningen, alt arbeidet og ikke minst resultatet - jeg skal se meg i speilet og nyte det forbanna vakre flesket mitt !

Til de av dere som mener dette bare er tøysete av meg og som mener jeg ikke har noe å ta av på magen, legger jeg også til dette bildet fra mandagens behandling. Det er denne klasan jeg vil se om jeg kan minske :)

Ha en nydelig søndagskveld <3

Iselin

Fettfjerning uten arr!

Innlegget er sponset av Wennesklinikken

 

Jeg ligger i skrivende stund henslengt på sofaen. Magen min er øm og hoven. Det stikker innimellom , klør litt også - på magen - i magen!

Jeg er støl også - det er takket være onsdagens økt på Olympus Trening, men de andre symptomene, ja de skyldes Wennesklinikken.

Jeg har gledet meg så lenge, så utrolig lenge til å dele denne reisen med dere. For går det virkelig an å ta permanent fettfjerning uten å stikke hull på huden? Uten å ligge i full narkose eller få arr?  Ja ,  faktisk!

Eller, for å være helt ærlig - så vet jeg ikke, for jeg har nettopp tatt behandlingen og resultantene vil ikke være synlige før om 2-3 månder - kanskje mer.

Coolsculpting er navnet og behandlingen går ut på å fryse ned fettet på et bestemt område, for å så massere/knuse de krystalliserte fettcellene. Kroppen vil så over tid skille ut avfallstoffene.

Facinerende ? Ja gjett om!!!!

Det er viktig å påpeke at dette ikke er noen slankemetode. Jeg har allerede slanket meg, men den siste lille pølsa på magen vil ikke bort. Ikke at det er noe krise, den er jo bare der; koselig og myk og et evig minne om hva kroppen min har gått gjennom da jeg gikk gravid. Men det hadde vært veldig rått og sett om det faktisk gikk an å bli kvitt den uten å måtte begynne på et bikini-fitness program for å se resultater.

Så der stod jeg, i lokalene til wennesklinikken . I en  frekk variant av papirtruse, som ga meg en uforglemmelig posemus.

Aldri en kjedelig time hos Hege. Her klapper hun flesk-klasan et siste farvel.

Her ligger magen i klem i apparatet. 

Å få dette apparatet fest til seg, var veldig spesielt. Det er slik jeg ser for meg at mammografi foregår. Jeg fikk litt småpanikk, det skal jeg innrømme. Det tunge apparatet som presset oppå meg samtidig som det sugde inn halvparten av overkroppen min , skapte en liten form for redsel. Det var veldig uvant, men etter etter 10 minutter da det værste ubehaget hadde gitt seg, slappet jeg totalt av. Tenk det; at jeg kunne sitte der og fjerne fett, mens jeg så filmsnutter på mobilen!!!

Hege var verdens søteste, passet på at jeg lå godt, pakket meg inn i ulltepper og sørget for at jeg hadde det så behagelig som mulig. Hun spurte meg jevnlig hvordan jeg hadde det og forberedte meg på eventuelle ubehag som kunne dukke opp.

Vi lo og skravlet og siden jeg allikevel skulle ligge der en god stund - kjørte vi på med en ansiktsbehandling i samme slengen ( denne skal jeg fortelle om senere ).

Etter nøyaktig én time var behandlingen ferdig og jeg kunne slippe magen fri. Hege advarte meg: det kunne se fryktelig ekkelt ut. Magen var blitt en hard fryseblokk! Jeg burde egentlig ikke vise dere bildene, for de kan være avskrekkene, men det er jo dette som faktisk skjer og det gjorde ikke vondt i det hele tatt.

Denne unødvendige bilringen blir jeg liksom aldri kvitt. Den kunne godt vært der hele tiden altså, men jeg måååå jo se om det går an å minske med coolsculpting!!!

Føler meg greit bra her jeg ligger !!

Magen ble så massert med et trykkbølgeapparat og minutter etter kunne man ikke se at jeg hadde tatt bejandlingen overhodet!

5 minutter etter anisktbehandling og coolsculpting

Jeg er nå på femte dag etter behandlingen - i mellomtiden har jeg trent og fungert som vanlig. Magen er øm og det stikker og klør litt, men det er bare et tegn på at ting fungerer som det skal. Det gjør mer vondt nå enn etter dag én, men hva forventer man egentlig? Jeg er sjokkert over at jeg kan stå og gå på jobb som vanlig.

Jeg gleder meg som en unge til julaften på å se resultatet etter noen uker/måneder.  Og jeg gleder meg enda mer til å dele de med dere.

Om noen av dere har spørsmål rundt denne behandlingen, så er det bare å spørre, kommentere, sende meg eller ta direkte kontakt med Wennesklinikken for en liten prat og for å se hvilke andre områder på kroppen man kan utføre en slik behandling.

Nå sier denne pølsa natta <3 sov godt alle dere herlige!!!!

Min forvandling gjennom 1 år!

 

Innlegget er sponset av Olympus Trening

Jeg ser på dette bildet og jeg skammer meg, skammer meg over at jeg lot det gå så langt. Ikke at jeg var sånn syyyykt stor og skammelig overvektig- men at jeg tillot meg å bli så syyykt ulykkelig i min egen kropp.

Jeg kan skrive i det uendelige om hvor viktig rett kosthold og trening er i forhold til hvem du er. Ikke all kosthold er for alle og heller ikke all trening. For meg gjaldt det å finne en LIVSSTIL som jeg ville leve med. En livsstil som tillater meg å være aktiv, sterk og sunn, men også med kosestunder, god mat og hvile fremfor trening uten å få panikk - ikke minst en mamma og et godt forbilde.

Bjørn i Olympus Trening har hjulpet så uendelig mye, jeg har så mye å takke ham for! Jeg er så lykkelig over at jeg valgte å bruke pengene mine på en PT fremfor å gjemme meg bak nye plagg hver måned i en evig jakt på å føle meg flott. Det hjalp der og da - i den nye fine kjolen eller den nye sminken, men dagen etter følte jeg meg like jævlig igjen.

Å invistere i en PT er det lureste jeg har gjort for meg selv!

Nå er det Susanne Marcussen som har tatt over stafett-pinnen. Vi er i gang og jeg vil selvfølgelig legge ut bilder fra da jeg startet med henne og prosessen videre fremover.

I mellomtiden kan dere se min forvandling i denne videoen her

Sangen har ingen tilknytning til bildene, jeg synes bare den er så sykt bra :D hehe

Om noen av dere har lyst til å ta en prat med en PT på Olympus Trening, så gi meg beskjed eller klikke dere inn her og ta en titt :)

Nå er det helg og jeg skal nyte utetid med Ingelin, varm kako, deilig mat og en liten godtepose <3

God helg alle fine dere!!! <3 <3

 

Jantelovens kvelertak.

Ja det blir litt lenge mellom hvert innlegg nå, men som alltid, så skjer det så utrolig mye. Jeg har fått vite dato for utgivelse av låta mi , dette medfører selvfølgelig stor entusiasme, men óg engstelse. Jeg er jo ikke en artist i ordets rette forstand. Jeg har aldri holdt noen konsert før, aldri laget noe i ens ærend for å gi det ut. "Ylva" var jo en ren tilfeldighet <3

Kommer folk til å like det? Vil folk le av meg? Le av musikken, le av teksten? Janteloven sniker seg innpå meg og tar så smått kvelertak. Jeg får puste - for jeg er jo ei jente som gir litt faen i hva andre måtte mene - men hadde jeg visst at jeg var dødsgod i det jeg drev med, så hadde jeg ristet av meg all kritikk, men når det gjelder musikken, så er jeg fortsatt veldig usikker - fordi jeg er så ny i gamet.

Huset har stått litt stille i helgen, det har vært så kaldt og vi har heller tilbragt tid som en familie. Det har vært utrolig koselig.

I skrivende stund sitter Ingelin og jeg alene i stua, under pleddet med tente lys. Sola er på vei opp og kong vinter har bredt sinn majestetiske kappe over tretoppene. Landskapet er magisk!

Og imens jeg finner inspirasjon til flere innlegg kan dere klikke dere innom mine gamle.

Her er fjorårets mest leste nr 4: Like aktuelt nå som da :

Graviditet, kropp og sexlyst

God søndag! <3 <3 <3

 

 

Kickstart på 2016!

2016! Velkommen skal du være!!

Du har gitt meg en kickstart, men herregud så godt det har vært!

Innlegget er sponset av Wennesklinikken, Olympus Trening og Zen Hairlounge <3

Nr 1 ) Treningen har jeg lenge skrevet om, klagd på og mast om. Endelig er jeg i gang!! Susanne Marcussen ved Olympus Trening ga meg en første økt jeg sent vil glemme!! Oppkastet kilte i halsen under hele økten og jeg er støl i rumpehullet!!! Sånn helt seriøst! Det er den værste -og beste økten jeg har hatt på lenge! Herregud så deilig det er å ha en person som pusher deg, som tror på deg og forventer av deg. Flere bilder og videoer vil selvfølgelig bli lagt ut. Denne uken er det duket for årets andre økt og jeg både gruer og gleder meg ! <3

Når du er så kvalm og sliten etter trening at du nesten passer out i sofaen hos frisøren.

skru på kamera selfie

Nr 2 ) Jeg har farget håret. Jeg elsket det gråe håret, men i min travle hverdag er det mye å stelle med for å holde det fresht og fint. Jeg bestemte  meg derfor å gå tilbake til min opprinnelige farge: Brunette!

Jentene på Zen Hairlounge får meg til å føle meg som en prinsesse slik som de holder på å dulle meg meg. Jeg sovnet i stolen liksom!!! Jeg skryter de fantastiske jentene oppi skyene - for herregud så fornøyd jeg er med mitt noe mer nøytrale men fantastiske hår <3

Mamma Iselin koser seg :D Herlig å bli dullet med av jentene på Zen Hairlounge.

Nr 3 ) Om ikke lenge skal jeg begi meg ut på en litt skummel reise med Wennesklinikken, jeg skal jo FRYSE bort bollemagen min, men jeg gleder meg noe himmelsk!!

Hege Frantzen Wennes. Bildet er hentet fra hjemmesiden til Wennesklinikken.

Hege Wennes er jo norges første restylanebehandler og er spesialist innen estetisk hudbehandling. I tillegg kjenner jeg henne helt tilbake til barndomstiden , så jeg stoler fult og helt på henne. Hvem er vel da heller ikke tryggere å snakke med når man har hudproblemer og tørr hud? I vinter har jeg slitt med tørr og livløs hud, spesielt på nesa/ T-sonen. Jeg går jo ikke på p-piller lenger - grunnet blodproppen jeg hadde, så hormonbalansen er jo litt ute å kjøre. Jeg er jo ikke heller verdensmester i å ta vare på huden min  - jeg fjerner sminka mi med babyolje liksom!!  Vel , nå er det andre boller. Hege visste råd og introduserte meg for DUVÉ MEDICA! Et fantastisk hudprogram som for meg gjør underverker! Huden blir litt tørr i starten, men det er kun fordi den lærer seg å produsere egen fuktighet ( sånn helt enkelt forklart ). Jeg anbefaler dere å gå inn på Duvemedica.no og lese mer. Men jeg vil også skrive mer om disse fantastiske produktene.

Duvé Medica. Bildet er hentet fra nett.

Serumene og kremene ser koster litt mer, ser kjedelige ut og lukter ingenting, og det er nettopp derfor jeg stoler enda mer på det. Den er

  • Uten kreftfremkallende stoffer
  • Uten parabener
  • Uten fargestoffer
  • Uten parfymer
  • Uten stoffer som kan øke forekomsten av hudormer

og jeg føler virkelig den hjelper mot min tørre hud og hudormene på nesa.

Det er lenge siden jeg har følt meg så fin i huden uten sminke! Takk, Hege! <3 <3 <3

 

Nr 4 ) I tillegg fikk jeg i julen min fantastiske pakke fra Secretsbyb! Jeg vant jo et gavekort på kr 1500 ,- og herregud så glad jeg ble! De har aldeles nydelige smykker! Både for de som liker litt mer pynt og for de som liker det enkelt og elegant. Jeg er ihvertfall forelsket <3

Takk for en kickstart på 2016, jeg gleder meg til fortsettelsen av en "ny" og forbedret versjon av meg selv :D

 

Iselin <3

 

 

Fjorårets mest leste innlegg nr 3

Jeg forbereder en del nye innlegg til dere om dagen, både om treningen jeg igjen har satt igang med Olympus Trening, den nye sveisen Zen Hairlounge har gitt meg ( Ja, jeg har fjernet gråfargen, jeg orket ikke vedlikeholde den lenger ) og produktene jeg har testet og fortsatt bruker fra Wennesklinikken. Men jeg vil skrive innleggene ordentlig - jeg skylder samarbeidspartnerne mine såpass - så imellomtiden mater jeg dere bare med fjorårets mest leste innlegg.

Håper det ikke er irriterende for dere som allerede har lest , men hold on - det er mer der det kommer fra.

Jeg ønsker dere alle en fantastisk helg og gir dere 2015 toppliste nr 3:

NB: Dette bildet er fra i sommer

Når man ikke kan se tissen sin!!

Fjorårets mest leste innlegg nr 2.

Jeg fortsetter å dele noen av fjorårets mest leste innlegg.

Både fordi jeg har så mange nye lesere og fordi hverdagen nå har slått meg så kraftig i trynet at jeg ikke får tid til å skrive splitter nye innlegg hver dag.  Mens dere leser gamle "slagere", kan jeg nemlig skrive nye :)

Men her er den altså, nummer 2 på lista:

Bikinihælvete

ABSOLUTT favoritt-truse! Lindex <3

Fjorårets mest leste innlegg!

Jeg kan jo ikke tre inn i 2016 uten å dele høydepunktene fra 2015.

Jeg har mange trofaste lesere som har fulgt meg siden jeg startet og jeg har mange nye som jeg håper vil fortsette.

Mange av dere har kanskje fått med dere hvorfor jeg i utgangspunktet startet å blogge. Jeg er særs opptatt av kvinner og menn, likestillingen og respekten kjønnene imellom og det forferdelige kroppsfokuset som henger over oss som gråe regntunge skyer. Jeg er opptatt av å få frem et reelt bilde av kvinnekroppen og bevise både hvor fint og hvor forferdelig galt forskjellige medier er i denne forvridde verden er.

Så her kommer en av de mest leste innleggene i 2015:

Sex og porno og sånn

Illustrasjonsfoto

Ha en sexy kveld <3

Iselin

Forbanna fristelser!

Ja så startet jo ikke året første arbeidsdag i dag, men den nye/gamle ( stryk det som ikke passer ) livsstilen skulle jo påbegynnes. Jeg skal ikke skrive et meterlangt innlegg i kveld, men jeg tenkte bare å oppdatere dere litt, for det er faktisk vanskeligere enn jeg husket. Det å holde seg unna fristelsene.

Julens kakebakst samt gårsdagens kaker var alle tatt opp og frem for å kastes ut for godt.

20160104_12301220160104_122941

 

Ikke for å skryte, men denne krydderkaken med sjokoladekrem har jeg bakt og den knu**et munn sånn greit passe <3 <3 <3

I hele dag har disse fristelsene skreket til meg fra kjøkkenbenken. Og jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg har vært borte og snust på de. Herregud de så så deilig ut!! Men tror dere jeg klarte å holde fingrene av fatet?

JA! HAHA, det klarte jeg faktisk! Og det var bare det som skulle til for å kickstarte min igjen sunnere linje. <3

Så mens Ingelin mumlet i seg kake og et iskaldt glass melk, nøyt jeg varm omelett med et iskaldt glass vann.

20160104_123805

Hallelujah! Mestringsfølelse! :D

Takk for alle følgere på instagram!!! Jeg har nå over 800 stk! Det er stort for ei kjerring som meg :D

Love you all! <3 <3 <3

Så står jeg her med skjegget i postkassa!

Jeg var jo så klar for å komme igang på jobben i dag. Ingelin glimtet til med sitt nærvær kl 0414 !!  Krøyp opp i senga vår og klarte iløpet av rekordtid å ligge i alle mulige retninger. Jeg la meg omføttes - få litt mer plass liksom. Tom sine hårete tær kilende under nesa kunne faktisk kompensere med bedre plass. Det tok 2 minutter, så kom Ingelin etter, som en storm. Med puter, kosetepper, smokker og en altfor lang nattkjole som hun snublet seg fremover i. Så lå jeg slik: I en strak plankepossisjon sideveis med Tom sine tær tredd oppunder nesa mi med en treåring klamrende fast ved siden av meg, oppå meg, rundt meg.

Ingelin lirte av seg en elegant løgn. Hun var kvalm i halsen sin. Alt for å slippe barnehagen. Kl 0500 gidder jeg ikke mer. Jeg står opp med Ingelin. Trasker over "tunet" i morgenkåpen og tøfler, mens snøen smelter på de bare leggene mine, inn i hovedhuset. Vi går på do og Ingelin blir plantet foran noe rælete barnetv på Cartoon Network med et kaldt glass saft.  Ja hun fikk saft, jeg orket ikke det pedagoiske preiket kl 0500 om morgenen om vann vs saft. Den kampen tar jeg nok av andre ganger. Hun sitter fornøyd i sofaen. Er plutselig ikke så kvalm i halsen likevel. Jeg sminker meg, ordner meg, kler på meg, lager matpakke,koker til og med egg!-så god tid har vi, pakker sekken hennes ferdig. Merker de nye klærne hennes med navnelapper.

Etter en lang prat om hvorfor hun må i barnehagen og mamma og pappa på jobb, fiser vi motvillig avgårde i rett tid til barnehagen. Hakkebakkeskogen ljomer gjennom høytalerne og Ingelin begynner faktisk å glede seg til å møte alle de andre barna. Endelig!! Vi synger bestemor skogmus sin vise. Lykke!

Bilen er god og varm og jeg svinger inn på plassen til barnehagen.

Stillhet...

Mørke...

Alle byggene er mørke, ikke et eneste lys. Jeg logger meg inn på barnehagens egen side. jeg mistenker, jeg frykter og jeg har rett: PLANLEGGINGSDAG.

Melding til sjefen blir sendt -jeg føler han kan se hvor lutrygget og dum jeg føler meg gjennom meldingen. Jeg ringer kollegaen min. Føler meg supersmart og strukturert med skjegget godt fastgrodd i postkassa.

blåmandag

Ingelin begynner å grine - nå hadde hun jo gledet seg sånn til å møte de andre barna. Jeg har kun meg selv å takke.

Så da satt jeg her, strigla og fin kl 0720 hjemme med barnet mitt på planleggingsdagen.Jeg har superdårlig samvittighet ovenfor jobben, men jeg får ikke gjort så mye annet. Jeg skal prøve å legge fra meg skyldfølelsen og nyte en siste "fridag" med lille turbotrollet 3

20160104_08575820160104_085752

Ønsker dere alle en nydelig vinterdag - kjør forsiktig <3

Iselin

 

 

 

Status kropp!!

Siste søndagen i ferien er fortært. Julen pakkes sakte men sikkert bort, tanken på at late dager er over truer, men idéen om en ny start og nytt år lokker i bakgrunnen. Det skal bli godt. Godt å komme i arbeid igjen, komme i rutine, komme i gang!

Jeg ligger henslengt på sofaen etter tidenes matfest. Svigerfar har bursdag i dag og Hilde har som vanlig slått på stortromma. Dette har vært siste dagen med fråtsing før hverdagen vil slå meg hardt i ansiktet i morgen.

Tidlig opp, stelle meg, titte på klokka, lage matpakke, titte på klokka, kle på meg, titte på klokka. Vekke Ingelin, kle på Ingelin, titte på klokka. Levere i barnehage, kjøre til jobb, stå i kø, titte på klokka, stå litt mer i kø, kikke desperat på klokka. Jobbe, titte på klokka, kjøre hjemover, stå i kø, titte på klokka, tute, kjøre litt fortere, titte desperat på klokka, hente i barnehagen, handle, lage mat, titte på klokka. Spise, barnetv, kos i sofaen, titte på klokka, kveldsstell, nattaeventyr, leggetid...ja dere skjønner...

Hverdagen! Rutinene, TIDEN skal igjen styre oss. Det er slitsomt, men óg veldig godt.

Ingelin og jeg pyntet oss derfor litt ekstra i dag, for bursdagsbarnet, men også for siste dag av en deilig og vel behøvd ferie.

2016-01-02 21.00.53

En meget koselig aften, med dalende snø, nydelige dufter i hjemmet, nydelig mat og fine mennesker. Det var så koselig. Julen har vært så koselig og jeg kunne ønske ferien ikke var over. Ikke enda. Jeg kunne ønske den varte en hel uke til om ikke mer. Jeg kunne ønske jeg kunne nyte fredelige i dager i behagelig tøy litt til, slippe å dra på meg stramme bukser som mest sannsynlig sitter hakket trangere nå enn før og som gjør  bolletissen min blå i fjeset.  Slippe å innse det faktum at jeg nå faktisk må ta meg sammen. Men etter denne julen så forstår jeg at jeg trenger fri fra ferien. Jeg trenger å komme tilbake til hverdagen, rutinene og normalen.

Den alltid jævlige kampen med strømpebuksa som ruller ned og henger mellom beina. 

Og nei, jeg er ikke gravid. Jeg er bare mett. Jævlig mett!

Nå er det på tide å rulle opp ermene. Det nye året starter ...NU!

Kyss og kakedryss Iselin <3

P.s: Følg meg gjerne på instagram: iselinguttormsen , for å hyppigere få med dere min reise under ned i vekt prosjektet :) <3

 

Nok er nok!

2016 er i gang! Herregud, 2016!!

Livet går så altfor fort og noen ganger skremmer tanken på at vi en dag ikke er her mer - veldig. Jeg tenker ikke ofte på det, men når tanken inntreffer , skremmer den litt - den gjør det. Men en ting er sikkert. Vi har kun ett liv - ihvertfall som vi vil huske -  og det skal jeg leve slik jeg vil.

2015 har både gledet og sjokkert. Gledene har jeg som oftest delt med dere, men jeg har vært litt mer reservert når det gjelder ting som har såret, gjort meg sint eller sjokkert. Og i året som har gått er det definitivt mange som har sjokkert.

Aldri før , så lenge jeg har levd, har det vært så mye krig og elendighet som i 2015. Ikke som har blitt belyst av media eller som jeg har fått med meg ihvertfall. Og aldri før har jeg blitt så sjokkert over mennesker som sitter trygt og godt i sine egne varme hjem og spyr av seg med kommentarer rundt nettopp dette.

Jeg skal ikke skryte på meg min politiske kunnskap - for jeg har som veldig mange andre en hel verden å sette meg inn i. Men medmenneskelighet og empati har jeg -  og det er som oftest vi - med disse egenskapene som velger å holde kjeft i de store debattene som foregår på sosiale medier. Ihvertfall jeg. Jeg vil liksom ikke kaste tørr ved på bålet. Vil ikke at noen skal bli sinte på meg. Men nå er nok nok.

Jeg skammer meg over enkelte "venner" på facebook. Jeg skammer meg over synspunktene deres og om ikke meningene deres ( for jeg respekterer at man ser på ting forskjellig) så ihvertfall måten ting blir sagt på/ skrevet på. Jeg skammer meg over de hjerteløse, respektløse , egoistiske og dumme, både hva gjelder politikk, flyktningshjelp, kvinnesyn og likestilling. Facebook og andre sosiale medier er skremmende; De gir "giftige" meninger en plattform - på den andre siden får man jo sett menneskers virkelige "jeg".

Jeg sier som min kjære svigermor: Hvordan er det disse menneskene egentlig ønsker  å bli oppfattet ? Det gjelder ikke bare tragediene som daglig dukker opp i media, men livet generelt. Sure folk, sutrete folk, nærtagende folk uten form for selvironi. Sjalusi, baksnakking, utnytting, selvopptatthet, griskhet.

I 2016 skal jeg være mer ærlig. Jeg skal rose de som fortjener det. Fortelle de at jeg setter pris på de - det gjør vi generelt altfor lite. Vi nordmenn er trauste sånn sett - Og jeg skal ikke bare snu det motsatte kinnet til når noen tråkker over streken.

Drittsekker tråkker folk på tærne stadig vekk. "Unna vei - her kommer jeg" roper nesa deres som peker strakt i sky.

Vel, det er bare å komme hit , men bli ikke sjokkert når jeg påpeker hvilke råtten kukost du er - på veien.

En frekk kukost jeg fant på nett

I 2016 skal jeg bli flinkere til å si ifra, jobbe med tålmodigheten min, takle diskusjoner bedre, ikke la meg bli tråkket på og ihvertfall ikke se på at andre blir det. Jeg skal komme tilbake på den flotte og sunne stien jeg for ikke lenge siden var på -  og jeg skal stole mer på meg selv.  Jeg skal bli flinkere til å si nei - for jeg tar på meg ( som så veldig mange andre) altfor mange oppgaver og jeg skal definitivt bli flinkere til å si JA til Tom ;D

Jeg ønsker dere alle et fantastisk år! La festlighetene begynne :D <3 <3 <3

2016 here I come!

Nok et år er omme og jeg slutter aldri å bli forbauset over hvor fort tiden går.

2015 har bydd på så vanvittig mye - Det er året jeg lærte å ta vare på meg selv. Året jeg startet å skrive/blogge. Året Tom og jeg solgte hjemmet i Drammen for å begi oss ut på et vanvittig eventyr:  oppussing av en gammel skolestue fra 1863. Året vi kjøpte oss leilighet i Thailand. Ja jeg har kanskje glemt å nevne det, men vi har kjøpt oss leilighet i Thailand!! Bare sånn apropos! haha

2015 er Året jeg med skrekkblandet fryd ga ut min første singel: Ylva. Året jeg gikk ned 18 kg! Året jeg stiftet bekjentskap med fantastiske mennesker jeg vet jeg alltid vil ha i livet mitt. Marte, Line og Martine, dere er fantastiske!! Noen venner er kommet, noen er gått, men de eldste er bestått.

2015 er året jeg har våget å drømme , 2016 blir kanskje året hvor drømmene går i oppfyllelse.

Nå i julen har jeg fråtset og vært lat. Jeg har samlet energi, men det har også gjort meg nedtrykt og nedfor. Hvorfor kaster jeg bort all innsatsen jeg har gjort i en dum godteriskål? Vel, gjort er gjort og spist er spist. Etter helgen starter hverdagen igjen og da er det sunnere linjer og trening som igjen gjelder.

Jeg vil takke alle dere lesere for alt dere gir meg. Av støtte, "likes", kommentarer, meldinger og engasjement! <3 Jeg får ikke sagt det nok: uten dere hadde jeg aldri i verden brukt så mye tid på å skrive. <3 Dere er fantastiske og jeg kunne ønske jeg en dag kunne møte dere alle og gi dere en god klem :D <3

2016 vil garantert by på nye eventyr. For det første gleder jeg meg masse til hva mine samarbeidspartnere og jeg skal finne på for noe sammen. Jeg skal blant annet fryse bort fett på magen, teste ut behandlinger og dele med dere. Jeg skal gi ut min andre låt! Herregud som jeg gruer meg til det! Vi skal reise og se på leiligheten vi har kjøpt i Thailand og jeg skal igjen få igjen treningslysten -og gleden. Og sist men ikke minst: huset vil faen meg bli ferdig!

Alt dette, blandet med hengehud og muskler, oppturer og nedturer, sporty dager og late dager, tårer og latter skal jeg i året som kommer servere dere på et upyntet sølvfat. Jeg håper så inderlig at dere vil fortsette å lese og jeg håper så inderlig at dere spør og fortsetter å engasjere dere <3

[gallery ids="46,178,396,415,529,551,789,818,826,1351,1081,1724,1891" type="rectangular"]

 

Velkommen 2016 - Jeg tar deg imot med åpne armer med alt det måtte medbringe. <3

[gallery ids="2167,2168,2165,2163,2166,2164,2169,2171,2170,2173,2172" type="square"]

Godt nyttår alle fine mennesker der ute! Küssschen Iselin <3

hits