februar 2017

Jeg vil elske kroppen min igjen.

Dette må bli en liten oppfølger til forrige innlegg - hvor jeg skriver at jeg skal ta meg selv i nakken og endre kosthold, at jeg skal begynne å trene igjen - om ikke lenge og igjen starte på en reise hvor jeg igjen kan elske kroppen min.











 

Tusen takk for alle koselige tilbakemeldinger og støttende ord og takk til dere som leser teksten med kritiske øyne.

Jeg vil bare få klarert et par ting - for jeg ønsker absolutt ikke at man som kvinne skal stresse med kropp og utseende rett etter en fødsel og jeg ønsker ikke å femstå som en person som setter dette i fokus fremfor å la kroppen få hvile etter en intens forvandling - og ikke minst fødsel.

Jeg er fullstendig klar over at følelsene mine, nedturene ( og oppturene ) , selvfølelsen, energien og ikke minst søvnen skyldes at kroppen det siste året har vært i en enorm endring. Jeg har båret frem et barn - og født et barn. Kroppen min har skapt et liv - gitt liv!  

Og nå som lille Iben endelig er her - er vi alle litt i sjokk. Ikke bare vi foreldre  - men kroppen min også. Det er en ny hverdag som tobarnsforeldre. Lite nattesøvn og ammingen suger kreftene ut av meg og gjør meg mye mere sulten enn hva jeg pleier å være.

Hjerne og kropp er i giv akt døgnet rundt - jeg slapper liksom aldri helt av. Ikke når jeg sover heller.

Dette er derfor ikke tiden for slanking!! Men det var heller ikke det jeg ville frem til i forrige innlegg. Javisst vil jeg gå ned 10 kg. Men inkludert i disse kiloene er også mye av fødselvekten. Jeg vil derfor tro at jeg sakte men sikkert uansett vil gå litt ned i vekt i månedene som kommer - uavhening kosthold og trening. 

Men jeg har altså vært såpass usunn i forhold til hva jeg er vandt til at jeg ønsker å begynne med min gamle livstil igjen. Vi snakker ikke telling av kalorier og trening hver dag. Jeg snakker i første omgang å kunne gå noen lange turer med vogna og etter en stund kun trene 2 ganger i uken. Når det gjelder kostholdet er det ingen diett det er prat om - kun velge sunnere alternativer og bruke sunn fornuft.

Jeg har nemlig spist fine rundstykker hver dag til frokost - drukket OBOY når jeg vil - til og med spist OBOYpulver rett fra pakken når søtsuget har stått på som værst. Har jeg handlet i butikken har jeg fint tatt med det som frister - sjokolade - is - kaker, smågodt - ja you name it! Det er dette jeg skal kutte ut! 

Jeg kjenner dog at jeg ikke kan kjøre mitt gamle opplegg 100%.

Før spiste jeg ikke frokost før kl 11.30 - jeg var rett og slett ikke sulten før den tid. Det går ikke nå. Etter amming på kvelden, flere ganger om natten og tidlig morgen er jeg ofte sulten leeeenge før. Jeg går ikke og sulter frem til kl 1130 da.

I korte trekk består den nye livsstilen min av:

1) Kun brød og kornprodukter 1 gang om dagen! Jeg holde meg derfor unna havregrøt,frokostblandinger, brød og knekkerbrød til frokost. Jeg vil mye heller kunne spise en feit lasagne til middag eller loff til suppa. Blir det ingen slike produkter til middag heller - har jeg hatt en hel dag uten og det er jo bare fint - eller jeg kan unne meg noen deilige blingser til kveldsmat feks :) 

2) Ingen flytende kalorier. Det vil si at jeg kun drikker vann. Ingen saft, juice, saft eller brus. Alkohol drikker jeg ikke nå uansett og kaffe har jeg aldri likt. Jeg drikker dog te - men det må nå bli uten sukker :)

3) Ingen mat etter kl 22.00 - Det går foreløpig fint - jeg er ikke sulten etter dette tidspunktet uansett - men skulle jeg bli det - tar jeg kun litt frukt og en kopp te.

4) Kun sukker på lørdager mellom kl 1800 - 2200. Dette er min store utfording nå - nå som jeg er så sukkersyk. Men det går greit. Sist ble lørdagsgodtet mitt fruktsalat med krem og opphakkede nøtter og kokesjokolade. Det kan jeg ikke nå - da Iben får vondt i magen når jeg spiser så mye frukt. Jeg spiser derfor litt smågodt og sjokolade og kesam med bær :) 

Dette kombinert med noen turer i uka med Iben håper jeg at skal gjøre susen - så får jeg gradvis jobbet litt med kondisjonen før jeg etter en stund begynner å trene ordentlig igjen. 

Sist jeg gikk ned i vekt - holdt jeg kostholdsplanen 110% - jeg var helt rå og etterhvert ble det en livsstil jeg ikke måtte kjempe imot. Søtsuget ble borte og matlysten moderat :) Jeg trente kun 2 ganger i uken og det har jeg tenkt denne gangen også. Kun 2 timer i uka med effektiv og hard trening :)

 

Så nå er jeg ihvertfall godt i gang med en ny og sunnere livstil! Jeg har klart meg fint - bortsett fra kakestykket jeg tok i dag til lunjs. Det bare lå der på bordet liksom. Tom som har kjøpt. Jeg er ikke sterkere enn som så - ikke i disse dager. Neste gang skal jeg klare å gå forbi :D 



 

Ha en nydelig uke! 

Iselin

 

#Mammakroppen!

Nei! Nå får nok være nok!

Hormoner, barseltårer og dårlig selvbilde - jeg kan jo ikke tillate meg selv å ha det slik.

Misforstå meg rett - for jeg har det helt vidunderlig med lille Iben. Ingelin er fantastisk og selvom vi ikke har satt noen faste rutiner som 2-barns familie enda- eksploderer hjertet mitt av kjærlighet til mine to jenter <3

 

Lillesøster fikk lov til å sovne hos storesøster i dag! Det smelter et bløtt mammahjerte <3

Kjærligheten for meg selv er derimot en helt annen historie. 

Jeg er IKKE tilfreds slik tingenes tilstand er i dag. Og ja jeg vet - jeg bør slappe av - jeg har født for knappe 5 uker siden og bør ikke stresse med kropp og utseende. Men jeg merker at jeg faktisk er ulykkelig når jeg ikke er fornøyd med meg selv. Det er vel egentlig ikke så rart? Hvem har vel følt at de er på topp med dårlig selvbilde? :D

Jeg trer igjen virkelig ut av komfortsonen når jeg nå skal vise frem kroppen min, men jeg ønsker å gjøre det for å vise at "vi"  - kun er mennesker. Alle kropper er forskjellige - og jeg er definitivt ikke i kategorien som bare RASER av meg kiloene etter fødsel. Jeg må virkelig jobbe meg nedover på vekta igjen. 

Vi finnes alle i forskjellige størrelser og fasonger - uavhengig graviditet  og jeg har vært en av de som har blitt irritert når slanke og trente venninner sier de føler seg dårlig og vil skjerpe seg med mat og trening. Hvordan kan de være misfornøyde? Jeg skal gi dem misfornøyd jeg!! Men faktum er jo at hvis man som person har funnet en vekt og/eller en livsstil man er fornøyd med, - så er jo skuffelsen like reell dersom man faller ut av rutinene og eventuelt legger på seg noen kilo - uavhengig størrelse.

 Jeg har lyst til å vise hvordan kroppen min var før fødsel, hvordan den ser ut nå og hvordan den kommer til å bli igjen etter et kraftig tak rundt selvdisiplinen min. Noen tenker sikkert "oi - så stor hun har blitt" - mens andre igjen tenker at dette ikke er noe å være misfornøyd med. 

Jeg leser gjennom eldre innlegg jeg selv har skrevet. Om å elske seg slik man er - hylle sin egen kropp. Jeg ser på bilder av den lille sprekingen som sprer budskapet. Herregud så fin jeg var da! Men jeg ønsker ikke komme tilbake til denne formen fordi da får jeg på meg en viss størrelse i klær - jeg ønsker å komme tilbake i denne formen for da var jeg så utrolig lykkelig, jeg sov bedre og hadde mindre søtsug. Jeg hadde mer enerig og overskudd og ikke minst en deilig mestringsfølelse. 









 

Selvfølgelig er det lett å spre om seg med motiverende ord når man selv føler seg flott. Det er lett for den trente kroppen og si til den slaskete at man skal hylle seg selv - elske seg selv. Den gangen var jeg trent - nå er jeg slaskete. Ordene den gang - danset på leppene mine - i dag er det litt tyngre. Men det er jo faktisk sant. Man bør -og skal elske seg selv!

Dette svangersapet startet ca 17 kilo lettere enn forrige og hadde jeg ikke vært så slapp med maten og treningen denne gangen også - hadde jeg ikke hatt nok en lang vei å gå.

Men sannheten er jo at jeg de siste ni månedene har gått gravid, jeg har født og jeg lever per dags dato i en tåkete barselsky.

Forrige gang tok det meg 2 år før jeg innså hva som egentlig gjorde meg nedstemt og ulykkelig - den fella skal jeg ikke gå i igjen. Jeg skal riktig nok vente med trening til Iben er seks uker gammel og både hun og jeg har vært på kontroll - men kostholdet kan jeg starte med! Og det har jeg nå gjort! 

På mandag startet jeg min nye livsstil! Eller gikk tilbake til min gamle ;) Det er knalltøft å kutte ut alle søtsaker og usunne vaner- men herregud så godt det føles! For å ikke nevne hvor mye jeg gleder meg til lørdagskos :D <3

 

Jeg skal ned 10 kilo! Jeg skal inn i mine gamle bukser igjen. Jeg skal føle meg bra<3

SÅ -  nå har jeg startet  - og det føles såååå godt! 

slik kan for eksempel en frokost for meg se ut nå

 

se bort ifra fotballtærne mine - vekta viser 74 kilo! Jeg skal ned på 64/65


 

status kropp mandag 13 februar 2017




 

Slik føler jeg meg om dagen. Bleik og pløsete. Magen er liksom greit. den har vært stooooor. Men beina og armene?? Jeg kan sminke meg brunere og fresh i ansiktet - men kroppen - nei den trenger hardere kost og sol!. Den fortjener en sunn hverdag <3




 

Ikke bare gleder jeg meg til å føle meg fin igjen - jeg gleder meg til å bli sterk igjen. Jeg gleder meg til å bli trent <3


Så nå er jeg i modus og ingenting kan stoppe meg bortsett fra meg selv - det vil sikkert ta litt lengre tid denne gangen, med tanke på fødsel for ikke så lenge siden og det faktum at jeg nå er gressenke flere dager i måneden og har to barn. Men jeg er i gang - og har du lyst til det samme - så sleng deg på!  ;D 

Det er på tide å føle seg fin under alle klærne også! :D




 

 Kyss og klem fra slaskekroppen #mammakroppen <3

Takk til dere alle!!!! <3

Jeg kan ikke annet enn å si takk!! Tusen tusen takk til alle og enhver som har viet oss og meg tanke siden lille Iben kom til verden, min 30 årsdag og min aller første morsdag som tobarnsmamma :D

Å være mamma til to er både fantastisk og utfordrende. Det er så vakkert å se hvordan Ingelin omfavner storesøsterollen - hvor flink hun er med Iben og hvor vanvittig tålmodig og forståelsesfull hun er. Samtidig er det utfordrende - for når Tom er på jobb eller sover ut etter nattevakt  - kan det fort gå i krøll. Jeg skal skrive egne innlegg om dette etterhvert - om lykken og de rosa skyene men også om nedstemtheten , hormoner i ubalanse.barseltårene og misnøye over egen kropp og selvbilde.

Det har vært en berg og dalbane med følelser disse (snart) 4 ukene. Men mest av alt er jeg lykkelig! Og  ikke minst forelsket! Forelsket i min lille familie.<3

Foto: Alessandra Langum


 

Foto: Alessandra Langum


 

Foto: Alessandra Langum


 

Foto: Alessandra Langum


 

Foto: Alessandra Langum



 

11 februar var nok en milepæl - jeg fylte 30! 

30 År! Nybakt tobarnsmamma, blødende hormontroll , melkespreng og 10 kg tyngre. Det ble ikke akkurat noe 30-årslag for å si det sånn ! XD

Jeg hadde belaget meg på en særdeles rolig dag. Kanskje en tur ut og spise med Tom og jentene - hvis vi i det hele tatt kom oss ut av huset.Vel - det ble rolig, men det ble også så veldig mye mer enn det!

Det startet allerede på fredag. Jeg tok med Iben og handlet inn en bursdagsgave til meg selv: Sko og vårkåpe ( Bilde kommer senere ). Da jeg kom hjem duftet det i hele huset!! Tom og Ingelin var i full gang. De hadde laget lasagne og bakte kake - FRA BUNNEN AV! Og det må jeg si: at en mann baker en kake fra bunnen av i 2017 er ren kjærlighet!! Jeg mener: til og med jeg hadde tydd til "ferdig på en 1-2-3" :D 

Senere på kvelden dro Tom på nattevakt og da han kom hjem tidlig neste morgen løp Ingelin ned og tok han imot - Jeg satt jo våken i stua oppe og ammet - men hørte den ivrige hviskinga nedenfra - Ingelin var helt i ekstase. De kommer så opp trappa med varm kakao  - hjemmebakt gave - sang, tegninger og gaver <3 En perfekt start på dagen med mye gledestårer!

Tom legger seg så i senga for å sove litt. Han har jo jobbet natt. Vi jentene sitter i pysjen og koser oss idet Ingelin roper at hun ser flagg nede i oppkjørselen. Mange flagg! Det banker på døra - Klokka er knapt 0930 og jeg aner ikke hvem det er. Svigers er bortreist og ingen andre er vel så tidlig oppe en lørdag morgen? Hvem kunne det være? 

Jeg trasker ned trappa med gulp i håret og en baby med full bæsjebleie på armen idet jeg åpner døra....



Verdens fineste venninner som har nok som det er med unger og full timeplan - stod plutselig i oppkjørselen min. Kan du tro tårekanalene pumpa for fullt!

Med flagg, ballonger,hatter og trompeter - kaker,gave, rundstykker og alt tilbehør til en god frokost har disse tuppene tatt veien ut hit på "landet".

Ord kan ikke beskrive hvor mye jeg setter pris på dette! <3 Ingen gave i verden kan måle seg med hjemmebakt kake fra kjæresten , fineste tegninger fra barnet ditt og verdens herligste venninner som overrasker på morgenkvisten !! <3




 

Verdens fineste tegning! <3 Fra venstre: mamma, pappa, Ingelin og til slutt lille Iben :D <3






 

Og ja: jeg har på meg julepysj - alt annet er gulpa ned.





Dagen ble avsluttet med middag i Drammen by med Tom og jentene i hyggelig selskap og i takt med at dagen var i ferd med å renne ut - rant det inn meldinger med dette bildet: 



Igjen er det mine fantastiske venninner som har hengt opp dette FØR de ankom frokosten på morgenkvisten <3 Så til alle som har trodd på at Tom gjorde dette på vei hjem fra nattevakt kan riste av løgnen hans :D hehehehe

Morsdagen ble feiret med gave fra Tom og jentene og besøk av venner med medbrakt kake og 30 flotte roser <3 Tusen takk! Takk til Tom og Ingelin for verdens beste dag - og tusen takk til jentegjengen min som gjorde 30 årsdagen komplett! Det er fantastisk å kjenne på følelsen av å bli satt pris på! <3 Takk for alle meldinger, telefoner og facebookhilsener. Jeg har lest alle, smilt av alle - og satt pris på alle! <3 

God klem fra en sukkersyk og lykkelig , 30 år gammel tobarnsmamma! <3









 

hits