hits

mai 2017

Trausti my man!

Innlegget er sponset.

 

Trausti Traustason! Min personlige trener! 

Hva skal jeg si? 

Uten ham hadde jeg aldri kommet igang med treningen igjen. Jeg mener det - virkelig! 

Jeg vet jo hva som skal til - jeg har gjort det fr. Jeg kunne bare ha "slappet av" noen mneder til fr jeg tok i et tak. Noen mneder -  pluss noen mneder til som plutselig er blitt til r. Jeg kjenner meg selv. Jeg tar meg ikke selv i nakkeskinnet fr det egentlig er for sent. Fr jeg virkelig har ndd bnnen av selvflelse og forakt. 

Nei, jeg var lur denne gangen. Ba om hjelp FR den tid. Trodde jeg skulle klare det alene. Men det gjr jeg ikke. Ikke nr jeg skal komme i gang. Da trenger jeg hjelp. Skikkelig starthjelp. 



 

Jeg skal ikke lyve, denne gangen var det tft. Skikkelig tft! Tffere enn forrige gang - selvom utgangspunket da - nesten var 10 kilo tyngre enn n.

Mammakroppen er en seig ntt. 

Derfor kan jeg ikke annet enn hylle Trausti. En ung mann som definitvt ikke vet hvordan det er g gravid eller fde. Dette er ingen kontaktannonse, men han har heller ei en fru som har gtt - eller gr gravid - han har forvrig ingen fru ;D

I tillegg til vre en fantastisk trener er han ogs en fantastisk barnevakt :D <3



Men - han vet mye om kropp - han er dyktig. Men hvordan i alle dager skal han vite hva en nybakt mammakropp tler nr jeg ikke vet det selv engang? 

Sammen har vi begtt oss ut p en reise p ukjent farvann. Og selvom jeg har hatt lyst til gi full gass fra start kunne vi ikke tillate det. Kroppen ville nok ha klart det der og da, men ettervirkningene ville ikke vrt heldige. 

Vi har prvd og vi har mttet finne andre lsninger da kroppen har gitt tydelig beskjed. 

Vi har startet utrolig forsiktig. Lette velser - ingen belastning. Flaks for meg var det ogs at Susanne Marcussen startet "mammatrening" p samme tidspunkt. Slik har jeg bde kunne utfordre meg selv med Trausti i et rolig tempo i takt med mer fokusert trening p en kropp som nettopp har fdt. 

Olympus Trening har derfor gitt meg i pose og sekk og jeg kunne ikke vrt mer takknemlig <3









Jeg har n holdt p i overkant av 9 uker. Ni seige og tffe uker. Det har vrt utrolig vanskelig holde et sunt kosthold. Jeg har hatt et stsug og en matlyst av de sjeldne. Det er jo ikke annet forvente av en ammende kropp. Jeg har sprukket et par ganger - men hentet meg inn igjen. Kiloene har klamret seg fast og jeg har egentlig ikke helt sett den store forandringen.

Jeg har merket forandringene - at jeg er blitt sterkere og kroppen tler mer, jeg har mindre vondt og fler meg lykkeligere. Jeg tar ogs p meg ty jeg aldri ellers ville ha presset meg i - rett og slett fordi jeg fler meg sprek og flottere etter en treningskt.

Jeg har gitt alt jeg kan gi - og det skal jeg fortsette med.














 

Hadde det ikke vrt for Trausti hadde jeg gitt opp for lengst. For det er utrolig demotiverende fle at man gir alt og ofrer s mye - bde p trening og med kosthold - uten oppn resultater. Men bodyscanningen lyver ikke. Hittil har jeg gtt ned to kilo i fett og bygd 1 kilo med muskler . Ja det gr tregt, men snn er mammakroppen og det br vre greit etter en spass stor pkjenning som det kroppen har vrt igjennom. 

Etter denne avslringen som svart p hvitt beviser det motsatte av det jeg ser i speilet - tok jeg p ny bilder. Og ja - resultatet ser dere her:

 

 

 

 

 

 

Det er blitt en forbedring synes dere ikke?

N er det bare brette opp ermene og fortsette. Jeg er n 100% tro mot kostholdet. Ingen sprekker. Ingen unnasluntring. Ingen unnskyldning. 

S tusen takk Trausti, Susanne og Olympus Trening for at dere p ny lar meg lre min egen kropp kjenne. For varmen, humoren, tlmodigheten og ikke minst sttten. Dere er unike!! <3



Har du lyst p en gratis bodyscanning og timer med Trausti? Sjekk ut min instagram nu! : iselinguttormsen

 

God helg! <3

Jeg er sliten, Tom er en trkuk. Sola skinner og jeg klager <3

Kom mai du skjnne milde! <3

Herlighet! Endelig er vren her!

Lyden av fuglekvitter, varmende sol og krokuser i full blomst.

Ingelin er i barnehagen, Tom p jobb. Jeg har gtt en trilletur i sola og sitter n inne med kjkkendra p gltt og skriver mens Iben ligger og sover i vogna utenfor. Vaskedama har vasket vinduene - s n er det bare behagelig la sollyset strmme inn gjennom rutene. Ingenting irritere seg over. Akkurat n er livet deilig! 

Ingelin og omi ( mormor ) har plukket nydelige pskeliljer <3


 

Se s rene vinduer!


 

Lys inn kjre sol - n som all skit p glaaaasrutene er borte..

 

Hadde noen spurt meg forrige uke - not so much!!! 

I forrige uke hadde jeg hat p alt.

Eller hele april har stort sett vrt et lite hat. Tom har vrt fryktelig mye borte, dag og natt - dgnet rundt! Jeg har vrt alenemor regne - og ekstra fridager og helligdager har IKKE kommet godt med. Jeg elsker barna mine. Men ekstra fridager som resulterer i stengt barnehage er mer slitsomt enn ndvendig nr du er alene hjemme - og ihvertfall nr du har en liten baby i tillegg. Det er kos, men det er jobb - drit mye jobb !

Jeg vet ikke helt hva fedre tror. Men det virker som mange tror vi koser oss glugg nr vi fr to ekstra dager hjemme med barna. Som om barna sovner idet hodet treffer puta, at du har hele kvelden fri med noe godt spise og et koselig program p TV. At du fr sovet natten gjennom og str opp uthvilt klokken 0800. At vi sitter samlet som en liten familie og nyter en bedre frokost sammen - fr jeg bare enkelt og greit kler p barna og tusler ut i det fine vret. Her koser vi oss ute i flere timer fr vi trekker oss inn igjen. Her finner barna sine egen rolige leker, mens jeg lager middag. Vi spiser sammen - fr vi kan nyte litt kos i skla til barneTV. Alle er happy og kveldsstell og badetid gr som en drm - fr begge barna igjen sovner stt..

Hadde det bare vrt s! - og selvom vi kanskje har dager som kan vre i nrheten av slik, s tilhrer det sjeldenhetene. Og selvom dagene er fine og gr som smurt - s er det fortsatt tft.

Med ei p snart 5 r og ei p snaue 15 uker, eksisterer ikke faste rutiner. Iben styrer sjappa - pokker om!

Jentene er vidunderlige - de er det - men det er likevel slitsomt - drit slitsomt.


Alt er p halv tolv og jeg rekker sjelden det jeg skal.
 

Dagene starter n i 05.00 draget. Da har jeg allerede vrt oppe og ammet et par ganger ilpet av natten. Nr Iben endelig viser tegn til vre trtt - vkner Ingelin. Noen ganger sovner Iben igjen nr Ingelin vkner - andre ganger ikke. Noen ganger gjr jeg det lurt i bruke 30 min p f henne til sovne. Andre ganger er det bare sls med tid. Frokost skjer i en sliten ammetopp og natt-truse. Ingelin enten i pysj eller helt naken. Enten gr frokosten fint fordi Iben finner seg i bare bli plassert i et newbornsete p tripptrappen - eller bare ligge p matta si og prate med uroen sin - andre ganger er det kaotisk og stressende - da er ingenting bra nok.

komme seg ut av dra p morningen er et kunsstykke som sikkert blir enklere med tiden. Per dags dato gr det mye i setningen " jada, Iben, mamma er her" og "Jada, Ingelin, mamma skal hjelpe deg snart". Nr vi endelig er ute av dra har ogs Iben endelig sovnet, Ingelin er dog grinete etter all ventingen og jeg er svett og lett irritabel.

Jeg kunne vel egentlig skrevet en hel bok om hvordan en hverdag med barn ser ut - hvordan et rutinepreget liv uten rutiner utarter seg her i hjemmet. Men kort fortalt. Alt jeg gjr invovlerer avbrytelser av enten ett eller to barn. g p do, dusje, lage mat, spise , rydde, vaske, handle, trene, sove, puste. Og om det ikke er Iben som vil ha pupp, s er det Ingelin som ikke har rukket do-skla. Det er et helvete men herlig kaos av kjrlighet og vrl!  Mammahodet er i giv-akt dgnet rundt - alltid parat ! Og mammakroppen er sliten og slapp - uten energi.

Bildene nedenfor viser en melding jeg sendte ei venninne. Den oppsummerer egentlig fint hvordan dagene her hjemme er om dagen:









 

Jeg kunne vel ogs egentlig ha skrevet en hel bok om irritasjonsmomenter rundt min skalte bedre halvdel. Men kort fortalt s fler jeg vel egentlig bare at jeg ikke blir sett godt nok. Jeg fler at han bagatelliserer flelsene mine, at han ikke ser all innsatsen jeg legger ned og ikke helt tror p meg nr jeg forteller hvor sliten jeg er. For s "ille" kan det da ikke vre. S slitsomt kan det ikke vre. 

Jeg fler jeg ikke fr respekten jeg fortjener. Jeg har bret frem og fdt begge dtrene hans, jeg har ofret kropp, tid og psyke. Kroppen har gtt gjennom en enorm fase og en smertefull fdsel. Hormonene er i ubalanse og psyken deretter. Dette kombinert med vre alene hjemme med to sm -  s mye som jeg er om dagen, fortjener  intet annet enn respekt. JEG fortjener respekt og jeg fortjener omsorg!

Og jada, dette har jeg valgt selv.  Og nei, jeg ville ikke vrt foruten. Men tanken p bare fordufte har vrt reel. Jeg snakker ikke om et lite poff - og s vekk i en rosa sky. Jeg snakker sette meg i bilen og krsje i et tre. Avsisoverskrifter. En tragedie. S kan Tom sitte der og se hvor "lett" det er vre alene hjemme med to sm. Jeg hadde selvflgelig aldri gjort det - men nr det har sttt p som vrst her - har tanken dukket opp.

Og dere m misforst meg rett. Barna mine er verdens nydeligste. Ingelin er verdens herligste jente. Hun hjelper meg s utrolig mye! Hun er s flink! Verdens beste storesster og datter. Iben likes. Blid og fornyd , skravler i ett sett. Sovner like fort som hun vkner p nettene. Det er ikke mye grt og trass. Jentene er bare barn - jeg forventer ikke noe annet av de - men det er forferdelig slitsomt vre alene med to sm. Spesielt s tett etter svangerskap og fdsel og over en s lang periode.

Tom er fin alts - han er det. En leken og uhytidelig moroklump. Handy og stdig. Kjekk og sterk og ikke minst flink med jentene. Og grunnen til at han jobber s mye er jo fordi han vil kunne gi jentene det han kan. Han er raus snn. Vil kun det beste. Alt handler om bli ferdig rundt huset her, s barna fr en trygg og god hage de kan leke i fremover.

 

MEN -  nr Tom endelig er hjemme - s er det som ha tre barn - I shit you not!

Tom srensen ( snart ) 30 r.



Han tramper inn i huset med sko, dagen etter vaskedama har vrt her. Slenger fra seg sure sokker i sofaen og skjnner ikke hvorfor jeg blir forbanna nr han prioriterer fotballkamp med gutta nr han endelig er hjemme. Jeg vet ikke helt hvor hodet mitt har vrt den dagen jeg tenkte : " la oss f et barn til". At jeg kan ha vrt sinnsyk i gjerningsyeblikket er en mild underdrivelse. For jeg m jo ha ment det. Sett p Tom med beundringsverdige yne og tenkt at : " Disse genene, de trenger verden flere av"!

Joda det er klart jeg vet hvor hodet mitt har vrt :D <3 Ville selvflgelig aldri vrt foruten hverken Tom, Ingelin eller Iben <3

Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg vil med dette innlegget. For akkurat NU er livet bare deilig!

Kanskje jeg vil bare f frem hvor sliten jeg har vrt -og er?  F frem at selvom jeg elsker Tom - s er han en trkuk?

Kanskje vil jeg f frem at det er lov ha mrke dager selvom sola skinner? 

At det er lov klage litt selvom man sitter i en situasjon man selv har valgt?

Jeg har faktisk tatt meg av alt her hjemmet i s og si hele april. Morgenstell, kveldsstell. Frokost, middag. Levering i barnehage, henting i barnehage. Vasking og rydding. Klesvask og pakking. vkennetter og lite svn. Helsestasjon og vaksiner. Barselgrupper og turn. Handleturer og gturer. Pakket bort vinteren - tatt fram vren. I tillegg har jeg klart trene 2-3 ganger i uka. 

Hver eneste kveld har jeg tenkt p alt jeg vil skrive om p bloggen, men da er lufta gtt helt ut av meg. Jeg er fullstendig tom og hodet totalt frakoblet. Jeg hadde ikke engang forsttt innholdet i Paradise Hotel!

 

Anyways: Jeg elsker vre mamma og jeg elsker jentene mine. Men jeg vil fortsette med si ifra nr jeg har det tft og er sliten. Og Tom - han fr bare bite tenna sammen. For inntil han er mer hjemme - har jeg faktisk enerett p vre sliten! :D

Sagt p en annen mte: Jeg skal slutte klage over hvor sliten jeg er grunnet mammarollen jeg selv har plagt meg, den dagen folk slutter klage over fyllesyken de selv har pkostet seg ;)

nsker dere alle en strlende helg. Neste uke blir det konkurranse p instagram. Da kan dere vinne PT timer!!! :D

Enn s lenge..Klem fra jentene i Frydenlundhaven







 

FLG MEG P INSTAGRAM