hits

juni 2018

Jeg mener, hva hadde dere gjort?

Vi er litt forbanna p hverandre - litt forelsket, litt sinnsykt trtte, men i kveld - s gjr vi det - n skal vi fader meg gjre det!

Du vet den flelsen man har nr dere som slitne smbarnsforeldre lar oppvasken st, matpakkelaging ligge og klesvasken henge?

Den flelsen nr man bare lar alt rot flyte i hjemmet og heller prver skvise inn en eneste sexy tanke i hodet?

Den flelsen nr man tenker at n - N skal vi fader meg gjre det! 

Vi er litt forbanna p hverandre - litt forelsket, litt sinnsykt trtte, men i kveld - s gjr vi det - n skal vi fader meg gjre det!

Og du vet den flelsen nr de sexy tankene bare tar fullstendig overhnd og man som to slitne gr kropper plutselig fr en klassisk overtenning?

Nr man tar p seg "turnsokkene" og fullfrer i total flombelysning fra nattbordslampene kl 0100 p natten?

Nr man som to svette - slitne og snorkende sjeler - ligger fornyde som slakt opp hverandre i senga og man plutselig hrer:

"Hva gjr dere?"

Den flelsen!? Har dere kjent p den?

Ingelin slukte forklaringen p at pappa kun hjalp mamma med en ille krampe hun hadde ftt . .  Hadde trodd p det selv jeg alts . .  .

Krampe i ta p hyt niv !

 

Hva er galt med langpanne og seigmenn?

Sommertid er bursdagstid.

Det i seg selv er veldig koselig - det gir oss en krystallklar pekepinn p at fenomonenet "vryr" i aller hyeste grad eksisterer.

Nr solen titter frem og alle er glade - hopper tydeligvis de fleste par oftere til kys. For nr hsten har meldt sin ankomst er samtlige egg befruktet og klare for hilse p verden til sommeren.

Vren 2011 har tydeligvis vrt en prouduktiv periode -  for sommeren 2012 poppet det unger ut p alle hauger.

I klesbutikkene er alltid de rette strrelsene utplukka og p sommeren dunker det inn den ene bursdagsinvitasjonen etter den andre.

 

Hndlagde og hjemmelagde invitasjoner fra da jeg var hardt rammet av "flink pike syndromet". Fra Ingelin sin 1 rs dag. Hvem fader har vel tid og ork til slikt n??

Bursdager er gy og selvflgelig skal vi feire barna. Men for min del er det ogs et vanvittig styr. Spesielt nr du har sommerbarn. For selve dagen til Ingelin er midt i ferien. Hun skal derfor feires i barnehagen n p fredag - ha barnebursdag p sndag og selvflgelig feires p selve dagen i juli.

Ogs har du de som i tillegg har familiebursdag , feiring med barna i barnehagen eller p skolen og feiring med de barna som er venner av oss foreldre. Ogs har du skilsmissebarna , en feiring her og en feiring der. Alts - vi kan jo feire oss ihjel med alle disse bursdagene! Hvor mye skal vi feire ti sprengte blodkar, hemoroider og en revna tiss liksom?

 


 

 

Under Ingelin sine frste bursdager gjorde jeg det jeg flte at "samfunnet" krevde av meg som mamma. Jeg skulle gjre alt selv og det skulle vre gjennomfrt.

 

Hjemmelagd kakpynt i sukkerfoundant til Ingelins 1 rs dag. Jeg m jo ha vt gal!!!

 

Hjemmelaget 2-lags sjokoladekake med sjokoladekrem

 

Hjemmelagde pom-poms

 

Hjemmelagde Cupcakes

 

Men den som satt med skjegget i glasuren nr festen svidt var startet, det var meg.

For ungene sitter kun i ro i fem raske minutter fr de gir seg ut i leken og fantasiverdenen igjen. Ihvertfall nr de er sm. Det var ikke en eneste unge som brydde seg om blomstene p kaka eller at pom-pomsene var hjemmelaget.
Misforst meg rett. For jeg elsker styre og stelle med nettopp slike ting og gjre det flott for jentene mine.
Og jeg synes det er fantastisk nr vi foreldre gjr dette for barna vre.
Men nr man tenker gjennom det. Er det virkelig ndvendig og gjre s mye ut av det?
 
I r har vi bestemt oss for tone det helt ned!  Hva er galt med en klassisk langpanne med seigmenn, muffins med kun melis og nonstop og iskrem til varme sommerbarn?
 
Nei i r skal vi ta oss sammen!!!
 
Vi gjr det enkelt og ikke altfor dyrt!
 
Med vennlig hilsen foreldrene som akkurat har bestilt tryllekunstner til sndagens barnebursdag. . . . .
 
Kommende bursdagsbarn og skolejente. Foto: Carpediemfoto.net

 

 

Jeg blir angrepet hver dag !

Med temperaturene som setter enhver klam rumpesprekk p prve - kan vi konstantere at vren er over og at sommeren er her for fult.

Og mens vi tobente har vrt vryre og "hekka", har fugleegg over det ganske land klekka. Og det til de grader!!

For makan til mkestyr har jeg ikke vrt borti!

Jeg jobber rett og slett i en krigssone om dagen!

Mammahjertet mitt banker varmt over morsinnstinktet til disse luftens rotter. 

Overlevelsesinnstinktet mitt fr lyst til sl ned hele skrikenebbet.

 


 

Dere hrer fra meg om jeg i det hele tatt overlever dagen!

Kjre pappa!

Dette innlegget er dedikert til ALLE fedre, blivende fedre, gutter og menn! 

Kjre pappa - jeg vet du vil godt - jeg vet du vil beskytte meg , med nebb og klr - passe p meg - g gjennom ild og vann for meg - srge for at ingenting vondt skal skje meg.  Problemet er bare at jeg er fdt jente.

Vi lever i 2018 - snart 2019 og s 2020!!!

Vi ser p oss selv som liberale - moderne. Vi kunne ikke tatt mer feil.

Vi peker fingre mot muslimske land, trekker paralleller med europeiske land p 1560 tallet - heksejakt - videre: kvinnesyn.

"De" henger s langt etter lirer vi av oss. Vi er tross alt i 2018 og Norge har et moderne kvinnesyn.

Det er FEIL! Kvinnesynet er langt fra moderne - i forhold til hvilken tid vi lever i - og likestillingen er langt fra der den br vre!

Nr en jente, dame, kvinne i dagens skalte moderne samfunn hever stemmen og taler sin sak- vr sak, tar det ikke lang tid fr heksejakten starter. Dramaqueen, overflsom , rdstrmpe !- jvla feminist! 

Menn ( og ofte andre jenter ogs ) lirer av seg spydigheter. vre en kvinnesakskvinne er negativt. Hvorfor?!!!

Jeg er s fantastisk lei av uvitende voksne mennesker!!

Det er kanskje ikke vondt ment, men det skjer og det er ikke greit. Jeg har lenge lurt p hvordan jeg skal f satt ord p mine flelser vedrrende dette temaet.

Som kvinne og mor til to jenter har jeg pdratt meg mer bekymringer i livet enn ndvendig. Jeg er s redd for at det skal skje de noe - ikke bare n som de er sm, men ogs nr de blir en unge og selvstendige kvinner. Redd for at de skal havne i de samme fellene jeg har gtt i.

Vi lrer jentene vre alt de skal passe seg for - alt de IKKE skal si - alt de ikke kan ha p seg og hvordan de skal oppfre seg og hvordan de ikke skal oppfre seg. Vi lrer de om farer -og hvordan de skal unng dem. Vi lrer og beskytter ,beskytter og lrer - jentene.

N er det p tide at vi tar tak i guttene , i mannfolka!! Dere mener kanskje ikke vondt, men kjre pappa - gjr din datter,din snn og deg selv en tjeneste : Se og del denne videoen:

 

 

#kjrepappa

 

vre feminin betyr ikke at man er svak.

Foto: A&B Photography <3


Dette innlegget er til deg som tror at din mte leve p, din mte tenke p og oppdra p - er den mest riktige eller eneste rette. Denne er til deg som er overdrevent feminist, til mannsjvenisten og til deg som skal ha en mening om absolutt alt!

Jeg er ei jente!! Jeg er en dame - en kvinne!!

Jeg er en datter, en sster og en mor!

Jeg er en kusine, venninne og barnebarn.

Jeg kan vandre i hye heler og ta sklitaklinger med fotballsko.

Jeg kan synge fine viser og brle banneord.

Jeg liker vre feminin og jeg liker vre tff.

Jeg liker vise mine beste sider bde hva gjelder det ytre og indre - men jeg tr ogs vise mine drlige.

 

Som kvinne og mamma til to jenter - tenker jeg mye p hvordan jeg nsker oppdra barna mine til bli selvstendige, stolte og selvsikre individer. Jeg fler dog denne skalte likestillingsdebatten for lengst er blitt misforsttt. Den tar liksom av i en litt feil retning. For likestilling handler om likeverd og ikke likhet!!!!

 

Vi er alle enige om at vi nsker det beste for vre barn. Og vi er alle enige om at vi ikke m sette barna vre i bs ut ifra hvilket kjnn de er. Det br ikke vre rosa eller bltt, jentete eller guttete, vakker eller tff. 

I dagens samfunn har vi mye fokus p hvordan vi ikke skal umyndigegjre jenter ved objektivisere dem som sm nydelige prinsesser og vi skal ikke presse p guttene vre den tffe og kule rollen som ikke br vise flelser. 

Som kvinne og mamma til to jenter er det naturlig for meg ( i denne omgang ) prate om jentene i vrt samfunn.

 

woman showing middle finger
Licensed from: dolgachov / yayimages.com


 

Jeg har alltid likt pynte meg. Jle meg og fle meg fin. Jeg har alltid likt vre feminin - men jeg har ogs alltid likt oppfre meg slik jeg vil - si mine egne meninger og drive med den idretten jeg vil.  Jeg ble en fotballjente. 

Jeg elsket fotball og gjr det fortsatt - lagnden, konkurranseinnstinktet, flelsene, gleden og rskapen. Som jente hadde jeg ikke sjanse mot gutta hva gjaldt hurtighet og styrke. Og etterhvert som min feminine side vokste i takt med puppene, var det vanskelig sette seg ordentlig i respekt p banen. Jeg var jo bare hu sminkedolla med store pupper.

Jeg hadde liksom bare et valg - bli god og skikkelig tff. Tff i taklinger og gi infaen! Og jeg ble tff og det  gi faen var ingen kunst. Jeg sminket meg, ordnet meg, ga alt p banen, taklet, brakk bein , banna og kjefta, oppmuntret og lo - og viktigst av alt: Jeg koste meg!!

Jeg fikk dog ofte hre det - hvor teit det var at jeg sminket meg - at jeg ikke burde trene i for trange topper - for puppene mine syntes snn. Hvor jlete det var med kunstige negler og jeg ble ofte sett rart p nr jeg trappet opp p skolen med treningsbagen p ryggen og med hye hler p fttene.


Fra mine glansdager... hehe






 

Min brutale rlighet, banning og fotballen passet liksom ikke sammen med min feminine side iflge omgivelsene rundt meg. Jeg flte ofte at jeg mtte tone meg ned litt - ikke vre s jlete - s "jentete" - for da ville folk himle med ynene bak ryggen min eller gjre narr av meg. Og tro meg: folk slang med leppa om de merkligste ting. Bde bak ryggen min og rett i fleisen . De var rett og slett stygge. Bde de siste rene p barneskolen, p ungdomskolen og videregende.  

N som jeg selv er mamma vil jeg gjre alt i min makt for at mine jenter aldri skal la seg trkke p. Ingen skal fortelle dem at de hverken er for mye eller for lite. De skal vre akkurat den de selv nsker vre og de skal vre stolt av det.

Omgivelsene rundt meg n er livredde for at jeg skal umyndiggjre min egen datter siden jeg selv er s "jentete". Jeg kjper for mye rosa, for mye kjoler, lar henne f lakke neglene i en alder av fire. Hun fr se prinsessefilmer og gamle klassikere og jeg deler bilder av henne som ogs veldig mange andre stolte foreldre gjr. Noen tror kanskje jeg ufrivillig objektiviserer henne. Gjr henne til et objekt som kun skal sees p som noe fint noe - som en st , flink pike i rosa kjole.

Vel.....Hva fader er galt med bli sett p som en st og fin jente i rosa kjole? Betyr det da at man ikke har andre verdier? Betyr det da at dette er ei jente uten meninger og en selvstendig framtid? Kan man ikke vre feminin uten bli sett p som et objekt? Er man svakere fordi man er feminin??

 

LES OG FORST


Ja, jeg vet dette er vanskelig i dagens samfunn - men jeg akter ikke gi etter presset.

 

Ingelin liker vre prinsesse - hun elsker kroner og kjoler - hun elsker ogs artisten SIA og digger kle se i svarte bukser med skinn p knrne og leopardgenser. Hun liker leke kokk som serverer p egen restaurant og hun liker kle seg ut som en tiger og vre tff og skummel. Hun liker Tornerose og hun liker Spiderman. Noen ganger oppfrer hun som en yndig liten engel, andre ganger er hun rampete og sta. Hun forteller meg  hver dag at hun elsker meg og hun spr om jeg m drite nr jeg gr inn p badet. 

Vi heier p alle hennes sider, bde den rolige og den utagerende. Den lydige og den rampete. Nr hun sier eller gjr noe fint skryter vi av henne - nr hun gr sin egen vei eller banner - gir vi henne rom. Hun fr ros og hun fr kjeft. Hun fr frie tyler og faste rammer og vi nsker hverken forme henne som en rosa prinsesse i tyllkjoler ELLER som en anti-rosa prinsesse med krone. 

Ingelin fr gjerne g i rosa prinsessekjoler en hel dag, men det er likevel handlingene hennes som fr oppmerksomhet og skryt! Hvordan hun ser ut er ikke hovedfokuset. 

Har hun lyst til male et bilde med rosa skal hun selvflgelig f lov til det - for det er jo ikke fargen i seg selv som er farlig- og det samme hvis hun vil male i grnt, bltt - rdt eller svart.

Hvis hun spr om f p neglelakk - skal hun f det ( om vi har tid der og da ) - Jeg vil nemlig heller at hun skal hylle sin feminine side enn skamme seg over det faktisk like vre jente!

Barna vres skal ikke oppdras eller f hre at det vre jente er "drlige" enn vre gutt.

Vi har alle hrt ting som " kaste som en jente", "lpe som en jente" , "mann deg opp", "don't be a pussy", "grow some balls", "masete som en kjrring"

 

 

Hvilke signaler er det vi sender ved en slik sprkbruk? N m vi innse at sprket vrt avslrer oss! Det avslrer vre holdninger!

 

For javisst skal jenter f lov til vre jenter - og det er ikke farlig la de like en viss farge eller g i prinsessekjoler. Men det er VR oppgave f barna vre til forst at det vre jente ikke er drligere enn noe annet og at hvilke farger og klr de gr i - ikke er det viktigste - det er ikke det som definerer dem.

N er det p tide nyansere likestillingsdebatten. For hvem har sagt at man ikke kan styre verden i glittertyllskjrt og hye hler??

 

Iselin <3

Mine "must have" i toalettmappa.

Ferietid er pakketid - som smbarnsmor og kvinne m det derfor vre orden i sysakene.

Dette innlegget skrev jeg for noen r tilbake , men er like aktuelt idag,  bortsett fra at jeg n pakker for et barn til og at stortnegla mi har vokst seg lenger.

 

NB: Innlegget innholder produktplassering og reklame.

 

 

Toalettmappa er den viktigste tingen jeg pakker nr jeg skal avgrde.

Vet egentlig ikke helt hvorfor, alt som befinner seg i den kan i grunn erstattes. Er vel bare det at jeg har s utrolig mye rl oppi der.

Jeg har flere mapper nr jeg drar.

En til sminka eller to, hvis jeg sorterer og vil ha litt mer orden.

En til hrpynt og diverse

Og en til hygiene.Eller nei, to til hygiene. Det er alltid s mye kremer og drit, spesielt p sommeren.

 

 

ready for vacations - travel essentials on white wooden backgrou
Licensed from: ronstik / yayimages.com

 

Jeg kunne lagt ut et iyenfallende bilde som over her. Bilder som fenger og som man kan drmme seg bort i . Det har jeg kapasitet eller et estetisk ye til..

 

 

Snn ser det ut nr jeg skal starte pakkingen av toalettmappene mine. SURR!

Jeg skal likevel vise dere mine helt rlige forsk p bloggbilder av MIN toalettmappe.

 

NR1:

 

Ingen kan si at det ikke ser lekkert dandert ut! Idoform! Samme F hvor jeg drar, den skal med, orker ikke magesjau i ferien. Multi-Gyn: et fantastisk produkt jeg ble presentert for av min ste venninne Camilla, p Boots apotek. Love my muff servietter, elsk! Mine blodfortynnende medisner, bind og elegante tamponger dandert p en seng av kurvlokk. Man vet aldri, og etter jeg sluttet p p-pillen s kommer det og gr litt snn her og der. Aldri dumt ha med litt bomull til tissen i tilfelle.

Multi-Gyn! Se her da dere! Powerprodukt til tissekona herfra til mnen! Med vte bikinitruser, sand, sjvann og diverse s er det fort gjort at ting havner i ubalanse. Dette er mitt nye "must have" i toalettmappa mi,  og baderomskapet forvrig.

NR 2:

Legg merke til kurvlokket jeg smfrekt har plassert i bagrunnen for skjule rotet bak.

Dette er uansett noe av "must have" i toalettmappa mi. Soljolje med faktor 30. Selvbruningskrem. Jeg har drlige pigmenter i ansiktet, s bruker denne innimellom for matche resten av kroppen. Solkrem til Ingelin, faktor 50, og sist men ikke minst Nivea Bodylotion! Denne er s sykt bra og gir en fantastisk fuktighet og gld. Det m vre den mrkebl flasken ikke den lysebl!!

Disse fantastiske produktene fra Boots apotek, har jeg aldri prvd, fr n. Fotscrub/maske til fjeset om du vil det istede. Fotkrem og Rosevann ( som man kan spraye i ansiktet, utenp sminke og alt, for f litt ekstra gld og friskhet )

Legger s ved et bilde av mitt fullstendige rlige forsk p gi fotballtrne mine en sommer-makeover.

Skjnner jo da at at fotproduktene over vil komme til nytte.

Legg merke til de nybarberte trne. Tok de fem hra p storta i gr. Fornyd med det!

 

I r har vi ikke engang planlagt ferie, men jeg har ihvertfall pakklista mi klar.

Ha en strlende start p uka!

 

<3 Iselin

PR-kt eller budskap?

Jeg var egentlig blitt enig med meg selv og Tom at jeg kun skulle skrive om utroskapen hans n gang p bloggen og deretter la det ligge.

Da har jeg liksom ftt tmt meg - delt tanker og flelser rundt det. Da har jeg igjen opprettet en slags form for maktbalanse. Jeg eier min egen historie og fler meg ikke lenger utenfor mitt eget forhold.

Men ved dele noe s privat - s kommer det- ikke uforventet - en hel del med reaksjoner. De fleste er utelukkende stttende og rett og slett fantastiske. Noen sprrende og andre litt sinte.

Nr det i tillegg blir bretttet ut p VG! Ja da kan dere tro folk sprerrer opp ynene.

Mange tenker sikkert - fy fader for en PR-kt kjrring. I VG ogs n liksom!

Men det skal dere ha klinkende klart. Jeg har ikke ringt til VG og bedt dem skrive en sak. VG tok kontakt med meg da de for tiden lager flere saker om utroskap og tilfeldigvis kom over blogginnlegget mitt.

Saken handler ikke om at OH store Iselin Guttormsen er blitt bedratt. "Verden" driter i Iselin - de vet ikke hvem jeg er engang - men de driter ikke i temaer som utroskap. Snarere tvert imot.

Utroskap er noe som de aller fleste har et forhold til. Enten det er at du selv har vrt utro, har blitt bedratt, eller frykter det.

For det er jo en legitim frykt! At partneren din skal vre utro.

Iflge Lisa Tnne er faktisk over 50% av norske par utro!!

Hvorfor skjer det? Hvorfor er man utro? Hvordan klarer man vre utro? Man m da vre blokket for empati og medflelse? Klarer man tilgi det? Hvordan skal man klare tilgi det?

Jeg har ingen fasit, men ved dele min historie - s kan jeg kanskje hjelpe.

Grunnen til at jeg takket ja til bli intervjuet handler ikke om sette Tom i et drlig lys, ta hevn eller gi han en lrepenge. Det handler heller ei om normalisere et slikt bedrag dithen at vi som samfunn skal akseptere det. Jeg vil ikke vre med p "legalisere" utroskap eller si at alle som blir bedratt br tilgi.

Hvert tilfelle av utroskap er forskjellig, hvert menneske er individuelt . st i dritten ved tilgi og kjempe for forholdet er beintft. pakke sakene og dra og kjempe for seg selv er beintft.

Men jeg har lrt s mye av g i parterapi. Blant annet at det ikke finnes noe annet offer enn den som er BLITT BEDRATT!! Om man er i en ond sirkel i forholdet, om man ikke har like mye tid til hverandre lenger, om det er smbarnsperiode, om det er sjalusi, trang konomi eller fler seg lite sett - s er det ingen grunn til vre utro!!!

VI M som mennesker OG som par kommuniesere mye bedre sammen!!!

Dette har vrt s utrolig deilig for meg hre og det er s deilig at Tom ogs forstr det. Hans rva handlinger kan ikke skyldes p at jeg ikke har gitt ham det han har hatt behov for. Og nei - jeg snakker ikke om sex - jeg mener generelle behov i et forhold som bli sett - fle seg elsket osv..

Det finnes en haug av forskjellige former for utroskap. Men en gyllen regel er vel at dersom du gjr noe som du skjuler for partneren din - s er du allerede utro- selvom du ikke har hatt sex, mtt en annen person osv. Og det som kanskje starter som noe "uskyldig" ender som ofte opp med sre personen du faktisk deler livet ditt med. Det er IKKE greit!

 

Likevel vil jeg f frem at bedra partneren sin- ikke definerer deg som menneske. Ihverfall ikke i mitt tilfelle. Tom er ikke kun den utro rasstappen som har tatt familien sin for gitt. Han er s mye mer.

Og nr han n viser med livet som innsats at han vil gjre alt for meg og familien vr - s tror jeg han. Han er mer forelsket enn noen gang. Behandler meg som en dronning. Han er varm og lun, varsom og respektfull . Vi snakker, ler og grter. Vi holder hender, trster og tar vare p hverandre. Hadde det ikke vrt for at Tom viste disse sidene - hadde jeg ikke kunnet fortsette et forhold eller familieliv med ham.

Tom er grunnen til at familien har holdt p g i total opplsning , men han er ogs n grunnen til at vi holder sammen.

Og for dere som lurer. Ja - Tom har lest og godkjent alt som er blitt skrevet rundt dette temaet, ogs VG sin artikkel.

Ha en nydelig sndag.

Her blir det regnvrskos til himmelen ramler ned <3

 

 

Hvem er egentlig Iselin ?

Iselin, hvem er egentlig jeg?

Det sprsmlet har jeg stilt meg selv mange ganger.

Jeg har helt siden jeg var liten blitt beskrevet som hun utadvente veslevoksne frkna som alltid stod p bordet og holdt show foran hele familien. Jeg elsket vre i sentrum, jeg elsket underholde. 

Som nest eldst i en sskenflokk p fem, ble jeg fort en omsorgsperson. Jeg var sjefete og lagde egne ville regler. Jeg var bestemt og sta, men jeg passet alltid p sstrene mine. 

Fra venstre: LIllesster Annina, Lillesster Silje, vr herlige kusine og til slutt meg

I tillegg har jeg en lillebror og en storebror. Njrd og Nevjard - og vi er alle heldige som kan skryte av at vi har samme mamma og pappa.  Det er ikke lenger en selvflge eller hverdagskost.

Jeg hadde alts alt. En stor familie, brdre og sstre, et trygt og godt hjem med kjrlige foreldre. Jeg hadde alt - bortsett fra en storesster.  Jeg tenkte aldri over at jeg ikke hadde en eldre versjon av meg selv. Jeg hadde jo flokken min. Den var mer enn bra nok.

I voksen alder tenker jeg ofte p hvordan vanskelige situasjoner hadde vrt om jeg hadde hatt en storesster jeg kunne pratet med.  En storesster som hadde sttt bak meg og stttet meg, som hadde lyttet og trstet, som jeg kunne betro meg til og fortelle hemmeligheter til. 

Jeg har ofte tenkt: Tenk om jeg hadde hatt en Iselin, Annina eller Silje som storesster. Jeg hadde flt meg s vanvittig trygg!

Fra venstre: Lillesster Silje, meg og lillesster Annina

 

Jeg begynte tidlig ergre meg over urettferdigheter . Dette gjorde at jeg som ung ofte havnet i situasjoner jeg egentlig ikke hadde noenting med.

Jeg tok alltid de "svake" sin side og sa tydelig ifra hvis jeg syntes folk oppfrte seg urettferdig eller ekkelt. 

Jeg var en omsorgsperson og jeg ble derfor alltid satt i grupper med de som var litt utenfor - bde p barneksolen og p ungdomsskolen. Selvom jeg selv var den nye jenta i klassen - var jeg en inkluderende person med mye empati. Ble jeg ikke invitert til lek - s inviterte jeg meg selv - eller fant p noe annet. 

P barneskolen var jeg definitivt ikke en av de kule. 

Jeg var hun nyinnflytta taperen som gikk i arveklr etter storebror. Jeg var en raring som p en eller annen mte bde ble mobbet og samtidig sett opp til. Velger jeg tro ihvertfall. 

P ungdomsskolen var jeg hun rare med knallrd leppestift og rdt naglebelte i skinn. Jeg var 100% meg selv - og folk elsket gjre "narr" av meg eller ppeke hvor annerledes jeg var. 

Da jeg har spilt fotball siden jeg var liten, var idrettslinja et naturlig valg p videregende. Fotballen var en stor del av livet mitt.

P fotballbanen trivdes jeg ekstremt godt - jeg var til og med litt god. Her kunne jeg vre tff og r og f respekt. Selvom jeg var en typisk feminin jente med sminke og velstelt hr p banen, var det viktigere for meg score ml enn bevare sminka. Jeg elsket samholdet, humoren, jentene , prestasjonene og lagflelsen. P banen var jeg mer enn et jlete ytre ; her var jeg en bestemt og mlbevist leder, en kaptein! 

P banen glemte jeg alt annet.
Jepp, jeg har definitivt ben i nesa og det knakk.

 

Jeg vokste meg etterhvert til - fant min plass, min stemme og ikke minst min verdi. Jeg fortsatte ta vare p de som var litt utenfor og jeg begynte gi blanke i hva folk mtte mene.

Etter videregende og et hjerteknusende brudd med min ungdomskjreste, flyttet jeg til Oslo da jeg mtte en mann. En mann som skulle snu livet mitt totalt opp ned. Jeg levde i et mareritt. Historien om kuken K kan du lese/hre her.

Etter et trerig helvete klarer jeg endelig lsrive meg. Jeg blir boende alene i et rekkehus i Drammen. 22 r og med ln opptil halsen. K var kastet ut og jeg hadde ikke annet valg enn klare meg alene.

Et kort liv som singel stod for dr. Min lillesster leide rom hos meg , slik at jeg skulle f endene til mtes. Jeg leide i tillegg ut et rom til en student. Det gikk greit. Men det beste av alt - jeg flte meg fri!

Noen f menn valset inn og ut av livet mitt i denne perioden. Noen fine - noen idioter. Jeg begynte miste troen p menn. Troen p mennesket. 

Bde jenter og gutter. Folk var s fle. Drittsnakk, utroskap, baksnakking, lgner og rykter.  Hvorfor kunne man ikke bare behandle hverandre med respekt?!

I en forvirra periode mter jeg Tom. Jeg forelsker meg ikke umiddelbart. Jeg har satt opp en solid mur. Men vi blir kjent og til slutt blir han og jeg - oss. 

Tom flytter etter kort tid inn hos meg . Sammen pusser vi opp hele kken og skaper oss et hjem. Ting gr fort og jeg er s takknemlig og glad for at jeg har funnet en mann som behandler meg slik jeg fortjener. Vi blir gravide. 

Hormonene herjer vilt - vi aner ikke hva vi driver med. Vi er unge - selvom vi da fler oss sykt etablerte og voksne. Verdens herligste Ingelin blir fdt og vi gr inn i en fantastisk  men likevel tung periode. Tom flykter s ofte han kan-  vekk fra kaoset - jeg er mye alene. En ond sirkel skapes. 

Jeg savner noen. Jeg savner han - og jeg savner en storesster

Jeg bestemmer meg til slutt for starte en blogg. Dette kunne vre min plattform for f utlp for flelser. Skape glede og kanskje f aksept p at jeg ikke er den eneste som har det slik jeg har det? Jeg tvilte, undret og stod lenge p kanten fr jeg turte. Janteloven hang rundt halsen min som et kvelende skjerf. Men jeg ga til slutt blaffen.

Aksepten kom som en tindrende foss. Jeg ble lettet , jeg var ikke den eneste.  Jeg blir plutselig den storessteren jeg selv aldri hadde!

Jeg merket fort at jeg hadde en solid og kraftig rst. Folk fant trst, glede og lettelse ved lese innleggene mine. Jeg flte meg dog ikke spesiell. Jeg var jo bare en av mange patetiske bloggere. Men de f som sendte meg takkemeldinger holdt gnisten ved like. Jeg betd NOE for NOEN. Om tekstene mine kunne gjre hverdagen til kun n person lettere, s skulle jeg jommen fortsette! S jeg fortsatte. Jeg skrev om pornokultur og machokultur, om feminisme og selvflelse, jeg skrev om kvinnekroppen og mammakroppen, om sex og selvtillit. Jeg prver vre en motvekt til det perfekte ytre vi alltid viser utad. Jeg vil vise meg fra min fineste side i min fineste kjole, men ogs hvordan jeg ser ut 85% av tiden, i en sliten og misfarget mensentruse og fett hr.  Jeg blir kontaktet av VG, de vil lage en artikkel om selvflelse , kropp og mammakroppen. Lokalavisen lager reportasjer. Jeg flte meg tffere og lagde til og med musikk.  Min aller frste lt heter "Ylva" og ligger p de fleste streamingtjenester.  

 

Jeg kontaktet flere bloggplattformer, stilte sprsml, var nysgjerrig og ivrig, men ingen kunne hjelpe meg. Jeg var FOR rlig og ingen var klar for det. 

Jeg ga egentlig litt opp, men fortsatte skrive. Drivkraften var jo at jeg hadde en stemme som betydde noe for noen.

Tom og jeg kjper s en gammel skolestue  - totalrenoverer, vi skal bygge drmmmehjemmet. Vi blir gravide og flytter inn 2,5 mned fr verdens beste Iben melder sin ankomst. Ting hadde hittil gtt fint - men vi gr igjen gjennom en heftig smbarnsfase, flelsen av ikke strekke til, drlig selvtillit - selvforakt og tanker som minner stygt om en depresjon . Veien er humpete , Vi er i samme rom, men vi ser hverandre ikke, vi snakker sammen men hrer ikke etter. Utad er jeg glad og positiv, men ogs streng og forbanna. Jeg finner trst i skrive. 

Jeg blir s fast medlem p snappen "mammahjerter"  - Jeg babler som en foss - folk lytter. Jeg blir deretter kontaktet av NRK , de vil lage en dokumentar om foreldrerollen. De liker at jeg er s rlig. Dokumentaren "Mammasjokket" kan sees her!

Livet gr sin vante gang og jeg holder fast i hpet om at ting vil bli bedre mellom Tom og meg - vi m bare komme oss over denne ettrskneika en siste gang. Men da jeg tror at vi har klart det - at vi endelig kan puste lettet ut og gi hverandre en klein highfive - s raser plutselig hele min verden sammen.

Jeg finner ut at Tom, min kjreste gjennom 8 r og far til mine barn, har vrt utro - av og p, de siste fire rene!

Tankene svirrer rundt som en desperate mll i utelykten. Jeg  er forvirret , tom for ord og knust.

Blant den salige blandingen av fortvilelse, trer og snrr bryter sinnet frem. Jeg blir s forbanna at halvparten kunne vre nok. N er jeg lei!!!!! 

Lei av bli trkket p av mennesker, av menn!!  Jeg er lei av bli holdt for narr og kdda med!! Jeg deler derfor historien og tankene mine. Folk elsker lese om andres tragedie, men det som viktigere er: Folk finner trst. 

Responsen er overveldene og jeg blir sjokkert og trist over hvor mange mennsker der ute som sitter med tanker og flelser de aldri tidligere har delt med noen.  Vi lever i liberale Norge , i en moderne tid, men likevel finnes det s mye skam , s mye tabuer og s mye som skal hysjes ned.  Nordmenn ass, trauste! Jeg har sett meg lei!!

Og plutselig - og egentlig litt bardust, er jeg blitt den stemmen jeg s srt selv har hatt behov for - for andre. 

 

Woman comforting her upset friend
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com


S her sitter jeg, med mitt bldende hjerte i hnden, srbar og 100 % rlig og lurer p hvem Tom er, hva vi er og hvem JEG er.. 

Jeg vet ikke nr jeg vil finne svaret  - men er det n ting som er sikkert s er det at jeg ALDRI skal slutte vre MEG. Jeg skal aldri slutte skrive, dele og by p meg selv. For min stemme betyr noe, JEG betyr noe.

JEG ER ISELIN og JEG TRENGER MEG! 

 

og dere <3

 

 

 

 

 

 

 

FLG MEG P INSTAGRAM