hits

september 2016

Hide and seek!

Hadde det ikke vrt for at jeg lovet skrive i kveld, hadde jeg for lengst latt yelokkene falle i takt med hodet p puta. Jeg fungerer nemlig slik om dagen - at hvis jeg tillater meg sovne nr jeg legger Ingelin, s er jeg ferdig. Da er kvelden over for min del.

Bestemmer jeg meg derimot for at jeg skal skrive eller planlegge huset - s holder jeg meg vken. Problemet er bare at jeg blir overtrtt nr klokka er 2100!! Ergo jeg blir n vken ut i de sene nattetimer! #Preggylife :D

Anyways! I dag er jeg nyaktig 23 uker p vei OG Exebitz har gitt ut en ny singel som jeg har vrt s heldig f vre med p.

Det hele var en ren tilfeldighet. Jeg fikk en melding p facebook av en ukjent kar ved navnet Mathias. Han lurte p om det var jeg som sang sangen Ylva. Jeg kunne jo stolt svare at det bde var jeg som sang OG hadde skrevet den!  For "Ylva" er jeg veldig stolt av - og glad i!

Jeg er ikke et musikkgeni, jeg kan ikke noter og jeg kan kun de f akkordene jeg kan p gitar, men det er nok til at jeg kan lage skisser, ider og tekster. "Ylva" er en sang som str mitt hjerte nrt og den betyr mye for meg.

-

Mathias lurte s p om jeg kunne tenke meg synge p en lt han hadde laget. Det frste jeg tenkte var : "MEG??" Jeg er jo ingen superstemme, jeg er ikke et unikum i musikkverdenen og det finnes 100 000 andre jenter som har bedre stemme enn meg. P den annen side s hadde han jo hrt bde "Ylva" og "Mirror" - s han visste jo hva han ville f..Jeg takket ja. 

Lten var s og si ferdig - det manglet kun vokal.....og tekst....

Vi ble enige om at jeg kunne skrive - og jeg skrev.

Hvordan teksten til Hide and seek dukket opp bare skjedde - jeg var i en fase hvor jeg tenkte mye p hvor mye jeg har funnet meg i opp gjennom rene - hvor mye jeg hadde funnet meg i av rva mannfolk. Enten det har vrt tidligere kjrester eller menn p arbeidsplassen. Hvordan MIN stemme aldri er blitt tatt ordentlig serist. Hvordan mine meninger, mine flelser og mine ord ofte er blitt kostet under teppet. Hvordan disse mennene har ftt meg til bli usikker p meg selv. Usikker p mine kvaliteter, min kunnskap og min verdi! Hvordan de har ftt meg til tro at det er min feil at de behandler meg som de gjr. 

 







 

Jeg vet ikke hvorfor disse mennene alltid finner ofre som meg, de tror kanskje jeg er en svak liten jente, uten utdannelse, uten ryggrad. En flink liten pike som gjr alt de sier, som bare sitter med et pent smil og nikkedukker. Og jeg gjr det - smiler pent og nikkedukker - sier ja til alt for bevise de at jeg verdt noe, verdt satse p - verdt deres tid. 

Jeg er et lett offer, tror de, fordi jeg alltid nsker se det gode i mennesker, jeg verdsetter det sosiale, tar vare p dem og pleier andre fremfor meg selv. Jeg er flsom, grter lett og tar kritikk personlig. Men man kommer til et punkt hvor man ikke orker ta mer dritt. Hvor nok er nok! 

Hvor beinet i nesa som jeg alltid har hatt ( og som by the way ble operert sykt fint etter brudd p treningsleir ) str sttt som en bratt fjellvegg.  Hvor ryggraden reiser seg og fornuften tar over for hjertet. 

Og det er da jeg ser hvor feige disse menneskene er, hvor stakkarslige de er og hvor svake de egentlig er. De er bare sm kattepuser forkledd i tigerdrakt. 

De har lekt katt og mus med meg (og mange andre) altfor lenge - herset med meg, trkket p meg og diskriminert, men n er det min tur - min tur til jage dem - med min stemme - fortelle dem at jeg ikke er redd de lenger - at de ikke skremmer meg lenger - at jeg gjennomskuer dem!

N er det min tur til leke med dem - lets play Hide and seek!



Sangen kan du blant annet hre her : https://open.spotify.com/track/3g8GYlgEeCFm63RG9eaD5l 

Takk til Mathias Melheim/ Exebitz for at jeg fikk bidra p lta. Jeg hper mange hrer den - for du er en kommende stjerne ;) 

 

Hvem er synderen??

Jeg ligger i skrivende stund i "giv akt" i senga. Under meg ligger en borg av puter i ryggen.

Jeg elsker vre gravid nr kvalmen og oppkasten har gitt seg, men n kan en minste bevegelse f fatale flger.

Jeg ante fred og ingen fare der jeg stod og lagde middagsmat. Kjttkaker i brun saus, potetmos og tyttebrsyltety. En rimelig frekk kombo p en god dag. Vi spiste som aldri fr. Ingelin elsket det. Ikke noe fancy - bare enkelt og greit. Perfekt!

Det skulle g nyaktig 10 minutter fr magen min reagerte. Den klikka. Det vrengte seg innvendig! Kramper og svettetokter reiv i meg mens barneTV jomet i bakgrunnen. Det ble for mye for en stakkars gravid kropp.

Noe s simpelt som kjttkaker og potetmos ble for mye!!!

Problemet nr du spiser noe kroppen vil kvitte seg med n gang - er jo at det liksom ligger bakerst i ken p alt som skal ut.

Disse kjttkakene skulle jo egentlig etter retten- ikke melde sin ankomst fr i morgen. Men ikke disse nei. De skulle ut samme dag - egentlig helst i gr nr jeg tenker p magesmertene som oppstod. 

En av disse er synderen!



Det blir derfor et maraton uten like p toalettet. Frst skal alt som har sttt i k i den tte meter lange tarmen ut - og etter intervaller med magekramper - svetting - kvalme og brekninger melder synderen endelig sin ankomst. Jeg er totalt utslitt! Er dette mten kroppen min forbereder seg til fdselen p? For sist fikk jeg ikke ut et eneste sesamfr uten presse p meg sprengte blodkar i yet. Jeg vet ikke hva som er vrst. 

Akkurat n fler jeg meg bare hul! Hadde det ikke vrt for Iben i magen hadde jeg flt meg helt tom. 

S status p gravidtet er som flger:

 - Gravid i uke 21+5

 - Intoleranse mot alt mellom himmel og jord - men varierer fra dag til dag. Kjttkaker kan en dag vre mitt levebrd - en annen dag min dd.

 - Halsbrann - Hei og velkommen igjen - det blir stas  ha deg i halsen de neste fire mnedene.

 - Bekkenproblemer

 - Vekt: 70,9 kg. Jeg har alts gtt opp 6,7 p 5 mneder. Sikkert gtt ned 3 kilo bare i dag, men det er stabilisert innen to dager. 

 - Vken fra 1-3 timer hver natt - tisser 1 gang pr natt. 

 - I hyeste grad i "bygge rede" modus.

 - Lykkelig <3

 - Mass bevegelse i magen - som n ogs tydelig og klart kjennes utenp <3

 

Jeg later som jeg hele tiden fler meg snn ....
Men har jo egentlig vrt snn i hele dag..




Jeg legger n min data i rolige bevegelser fra meg og kniper for harde livet. 

GOD NATT! 

 

hjelp meg s hjelper jeg deg - sa gubben og dreit.

Kjre Tom, min flinke flinke samboer som str p for at vi skal f huset vrt ferdig. Denne er dedikert til deg - ikke fordi jeg ikke forteller deg hver eneste dag at du gjr en fantastisk jobb, men for fortelle deg at du fader ikke fortjener bli droppa som sur sild av mennesker du egentlig hadde regnet med...

 

Min samboer - alts Tom -  er handy - han er en stdig kar som fr til akkurat det han vil - n som vi holder p renovere er det ingenting som ikke gr an i hans yne. Han finner ALLTID en lsning - og fr det jommen meg ALLTID til! Han har sine mangler alts - det har vi alle - og vi har diskusjoner store som fjell, men n ting skal han ha. Han er lojal som pokkern! De som er s heldige ha en slik venn vet hva jeg snakker om. En snn venn som alltid stiller opp, samme hva, som hjelper til selvom han selv har hendene fulle. Som alltid fullfrer det han har startet og som sjeldent sier nei.

Venner og bekjente har kanskje syntes vi har vrt fravrende det siste ret. Det er ikke til legge under en stol at dette er tilfellet - vi har hatt utrolig mye henge fingrende i! N som jeg er gravid og i tillegg har vrt utrolig drlig -  har ting vrt enda mer krevende.

Vi er egoistiske akkurat n - og det har vi forsvidt vrt det siste ret - men det kommer av en enkel rsak: vi nsker bli ferdig med huset vrt. Og for de som har vrt sett huset fra vi kjpte det til n - skjnner at det ligger ekstremt mye jobb og utallige arbeidstimer bak. 

Drmmehuset vrt hadde dog aldri blitt en realitet hvis det ikke hadde vrt for Tom. Tom og alle vre gode venner som har hjulpet til - for ikke nevne svigerforeldrene mine. Sistnevnte har gjort en hel del "usynlig" arbeid. Ting som tar flere dager og som tmmer en totalt for krefter - men som ingen egentlig ser at er blitt gjort - som sortere sppel - fylle hengerlass etter hengerlass og fise avgrde til fyllinga - rydding p tomta - raking - klipping av hekk og trr - fyllinga igjen, rydde inne, rydde ute - handle matrialer - gi en hjelpende hnd der det trengs og til fyllinga igjen - nevnte jeg forresten fyllinga?

Ja de har vrt unike og uten de og alle som har hjulpet til - s hadde vi ikke vrt der vi er i dag. 

 

Men s har vi vrt utrolig uheldig med tyverier. Innbrudd i huset hvor alt av verkty ble stjlet - tyver p tomta, som den dag i dag tmmer graver for bensin og hydralikkolje - stiger som blir stjlet, bensinkanner som blir tmt og arbeidere som bare har tatt seg "ferie" uten si ifra og blitt borte i 3 uker uten gjre ferdig det de lovte. Folk er frekke som f - og vi har vrt ganske s fortvilet.

Ting har likevel gtt sakte men sikkert fremover og etter frekke tyver, telefoner til politiet p kveldene og installsjon av kamera - ser vi n endelig lyset i enden av tunellen. 

Jeg gleder meg til f tilbake srt savnede familiestunder - vre en familie og bare nyte hverandre uten bekymringer, nyte roen og tiden sammen. Med hus og jobb ser vi hverandre lite - altfor lite - vi sover sjelden sammen - vi legger oss ihvertfall aldri sammen  - det savner jeg. Jeg gleder meg til f samboeren "tilbake" :)

Tom er nemlig et JA-menneske. Han sier alltid ja nr folk trenger hjelp - bruker fritiden som han egentlig burde brukt p hus eller familie til hjelpe andre. Timer og dager prioriterer han p dette og setter sine egne og vre ting p vent. Disse menneskene tar imot hjelpen med pne armer og lover hjelpe tilbake.

Tja - og slikt gjr man vel sttt? Byttejobber liksom. Man gir og man fr - problemet er at Tom ikke har ftt tilbake. N er han jo ikke akkurat den som ringer ned folk og spr om nr de kommer - men de som har lovet hjelpe vet at huset str her - de vet at de har lovet komme. Man vil jo ikke vre til bry for andre - men nr Tom tar seg bryet med hjelpe dem - br dem ihvertfall f fingeren ut av rva og innse at n er det p tide og hjelpe tilbake. 

Vel dette har ikke skjedd - s vi har mttet hyre inn andre til gjre jobben. Og svigermor og svigerfar - har tatt p seg arbeidsklrne og ofret flere helger og timer for hjelpe oss.

Jeg str her med babymagen og fler meg ganske s hjelpesls - jeg fr liksom ikke sttt i hye stiger , lifter, snekring og seig maling - men jeg er evig takknemlig for jobben de gjr n - uten de vet jeg ikke hva vi skulle gjort. <3

Vi lager ikke noe mer styr ut av det. Folk er forskjellige. Noen er lojale - andre gir litt mer faen. Det er vel bare snn det er , at man i slike situasjoner ser hvem som virkelig kan kalle seg lojale venner. Men shitt pomfritt - n er det endelig hvitt og vi nyter uansett hvert minste fremskritt som skjer p huset. Nedtellingen til innflytting har virkelig startet!!

kjkkeninngang


 

Ingelin sitt rom


 

TV-stua oppe




 

kjkken


 

Alltid drmt om vask under vinduet <3









xoxo :D

Navnet p lillesster er bestemt !

bildet er hentet fra forskning.no



Vi har bestemt navn! - det er ihvertfall det mest politisk korrekte si, Men vi vet jo sannheten - den kommende mamma har som regel alltid en ekstra finger eller to med i spillet nr det gjelder navnvalg. 

Det er ingen hemmelighet at bde Tom og jeg syntes det hadde vrt stas med en gutt - selvom DET er politisk ukorrekt si. Snt sier man bare ikke. Men jo - slik er det og det tror jeg det er flere som er eing i. N er vi selvflgelig utrolig glade for at det er ei lillesster i magen - og kunne ikke tenke oss noe annet <3

Jeg hadde ikke et eneste guttenavn i hodet i tiden fr ultralyd - man blir vel kanskje litt lite kreativ p guttefronten nr man har vrt jente-mamma i over 4 r. Men jentenavn - der har jeg hatt en klar favoritt lenge! Dette navnet blir brukt som guttenavn i noen land og jentenavn i andre - men hvor mange navn blir vel ikke det ? Andrea, Louis og Michelle er noen eksempler.

Uansett; navnet til lillesster er nye gjennomtenkt og jeg elsker det. Tom p sin side var ikke like begeistret. Han er kanskje som mannfolk flest - har en mening - men det er egentlig ikke s nye. For min del er det viktig at han ogs synes navnet er fint - det er tross alt barnet hans. Jeg hadde jo satt meg totalt p bakbeina om han hadde kommet med et navn jeg rett og slett ikke kunne fordra - eller bare ikke syntes var fint. 

Men jeg har ikke mast noe p ham rundt dette navnet - Ikke noe voldsomt ihvertfall - jeg har bare latt han sakte men sikkert venne seg til det -latt han f sutta litt p karamellen liksom. Ingelin er fornyd valget hun ogs - selvom hun helst ville ha navn som Malene, India eller Tindre <3 :D

Men nok prat RUNDT navnet...Vr kjre og allerede hyt elskede lillesster skal hete:

 

 



 

Vi gleder oss til mte deg i januar lille Iben-skatten vr. 

Klem fra storesster Ingelin, mamma og pappa <3

 

Olje, bind og soppkrem!

1 september og 20 uker! I dag er vi 20 uker p vei! 

Vi skal jo etter retten vre halvveis, men appene mine p telefonen er ikke helt enig. Iflge jordmor er termin 22 januar - dette er riktig. Dagen jeg gr inn i neste uke er derfor p torsdager. Den ene appen sier jeg er halvveis i dag - 20 uker - men da har jeg termin 19 januar. Den andre appen sier noe annet, det er jo ikke til bli klok av..





 

Uansett: Jeg flger jordmor! S i dag er vi halvveis! En stor milepl. Vi er n midtveis i svangerskapet og tiden frem til vi fr se vr nye lille skatt kommer sikkert til g fort.  

Med Ingelin gikk det veldig tregt, men da hadde vi alt p stell. Alt var handlet inn, barnerommet var ferdig, vognen stod klar, klr var vasket og brettet og lagt i skap. Vi gikk bare og ventet! Slik er det ikke denne gangen. Det er liksom ikke kun et barnerom som skal rekkes bli ferdig fr termin, det er et helt hus!!! 

Tiden gr n til f huset ferdig, pakke ned, gjre klart til flytting, vaske huset, rydde vekk og sortere sppel/matrialer og verkty, lage budsjett og handle inn til huset.

VI trenger jo alt - jeg mener ALT. Hvitevarer, mbler ( noe har vi jo kjpt ) TVer, anlegg, lamper, tepper, tilbehr, alt til barnerom og barnevogn, ja til og med bil skal vi kjpe! Og med et bekken som har sltt seg vrang, s sniker stresset seg s smtt innp. 

Men jeg vet vi skal rekke det! Jeg tror det! Jo vi gjr det. Vi skal vre inne i god tid fr jul - vi skal vre p plass i god tid fr november - ja fader - jeg m kjpe masse ny julepynt! 

S ja, denne gangen VET jeg at tiden frem til fdsel vil g vesentlig mye fortere enn forrige gang. 

Formen er bedre. Kvalmen har blitt mye bedre og den verste trttheten har gitt seg, men svimmelhet, skiftene dorytme og vkennetter holder i som harde donglebr i  mannerumpe.

Magen begynner ta form.....nr jeg str!  Nr jeg sitter - ser den fortsatt ut som stor bilring. Vesla rrer p seg hver eneste dag og ofte. Det er nok ikke lenge til storesster klarer kjenne sparkene gjennom magen <3





Men selvom jeg fler meg bedre, s br egentlig Tom aldri f vite det. For hvis han forstr at jeg ikke lenger er s kvalm - s m jeg jo vre i kjempeform! Fit for fight - klar for alt!

 

Vel la meg forklare noe her....

For selvom de vrste "vondtene" er over - s finnes det nok av smsnadder som kan gjre humret surere enn en sitron. 

Dorytmen min er en klagesang - mildt sagt - det skifter mellom dager uten noenting og forstoppelser vrre enn en trang fdsel til lange netter med magekramper og en bosituasjon p dosetet.  Jeg propper i meg vitaminer og tilskudd for f en form for balanse, det fungerer litt. 

 



Tissekona mi er ogs  ei sutrende klagesang.  For aldri fr har jeg jevnlig mttet bruke bind under svangerskapet. Vel, denne "kona" krever det denne gangen.

Dette igjen medfrer enda mer ubehag og frken Soppsara besker Tissekone titt og ofte.  Eller jeg vet jo ikke for sikkerhet - men jeg regner med det - de som vet - de vet!!  

dusje p kveldene er som nirvana - eller det trke seg etter ha tissa p do.

Tissekona liker dog ikke all denne oppmerksomheten og henger bokstavelig talt med leppa etter en kveldsdusj. Jeg fler meg mer eller mindre som baguetten til venstre til tilder:



Jeg fler meg med andre ord bedre, rmelka har til og med begynt melde sin ankomst!

Jeg fler meg r! Jeg fler meg kvinnelig!

Kroppen min gjr seg klar og det er helt rtt!!!  Men det er ikke noe vits late som om alt er tipp topp hele tiden. Jeg regner med, nei jeg VET at majoriteten av gravide kvinner har det slik - eller gr gjennom noe slikt.

 

Menn vil ikke vite av det. Og jeg ser den - men nr jenta dere venter barn med er litt grinete eller ikke viser den store entusiasmen rundt iden om hoppe i hyet, s ha litt forstelse. Tenk at det kan vre andre grunner hun kanskje ikke vil prate om som er rsaken. Tom derimot fr klinkende klar beskjed - han vet ;D

Hei og hopp - gravidkroppen er topp! 

How I feel right now



 

FLG MEG P INSTAGRAM