Min Musikk

Hide and seek!

Hadde det ikke vært for at jeg lovet å skrive i kveld, hadde jeg for lengst latt øyelokkene falle i takt med hodet på puta. Jeg fungerer nemlig slik om dagen - at hvis jeg tillater meg å sovne når jeg legger Ingelin, så er jeg ferdig. Da er kvelden over for min del.

Bestemmer jeg meg derimot for at jeg skal skrive eller planlegge huset - så holder jeg meg våken. Problemet er bare at jeg blir overtrøtt når klokka er 2100!! Ergo jeg blir nå våken ut i de sene nattetimer! #Preggylife :D

Anyways! I dag er jeg nøyaktig 23 uker på vei OG Exebitz har gitt ut en ny singel som jeg har vært så heldig å få være med på.

Det hele var en ren tilfeldighet. Jeg fikk en melding på facebook av en ukjent kar ved navnet Mathias. Han lurte på om det var jeg som sang sangen Ylva. Jeg kunne jo stolt svare at det både var jeg som sang OG hadde skrevet den!  For "Ylva" er jeg veldig stolt av - og glad i!

Jeg er ikke et musikkgeni, jeg kan ikke noter og jeg kan kun de få akkordene jeg kan på gitar, men det er nok til at jeg kan lage skisser, idéer og tekster. "Ylva" er en sang som står mitt hjerte nært og den betyr mye for meg.

-

Mathias lurte så på om jeg kunne tenke meg å synge på en låt han hadde laget. Det første jeg tenkte var : "MEG??" Jeg er jo ingen superstemme, jeg er ikke et unikum i musikkverdenen og det finnes 100 000 andre jenter som har bedre stemme enn meg. På den annen side så hadde han jo hørt både "Ylva" og "Mirror" - så han visste jo hva han ville få..Jeg takket ja. 

Låten var så og si ferdig - det manglet kun vokal.....og tekst....

Vi ble enige om at jeg kunne skrive - og jeg skrev.

Hvordan teksten til Hide and seek dukket opp bare skjedde - jeg var i en fase hvor jeg tenkte mye på hvor mye jeg har funnet meg i opp gjennom årene - hvor mye jeg hadde funnet meg i av ræva mannfolk. Enten det har vært tidligere kjærester eller menn på arbeidsplassen. Hvordan MIN stemme aldri er blitt tatt ordentlig seriøst. Hvordan mine meninger, mine følelser og mine ord ofte er blitt kostet under teppet. Hvordan disse mennene har fått meg til å bli usikker på meg selv. Usikker på mine kvaliteter, min kunnskap og min verdi! Hvordan de har fått meg til å tro at det er min feil at de behandler meg som de gjør. 

 







 

Jeg vet ikke hvorfor disse mennene alltid finner ofre som meg, de tror kanskje jeg er en svak liten jente, uten utdannelse, uten ryggrad. En flink liten pike som gjør alt de sier, som bare sitter med et pent smil og nikkedukker. Og jeg gjør det - smiler pent og nikkedukker - sier ja til alt for å bevise de at jeg verdt noe, verdt å satse på - verdt deres tid. 

Jeg er et lett offer, tror de, fordi jeg alltid ønsker å se det gode i mennesker, jeg verdsetter det sosiale, tar vare på dem og pleier andre fremfor meg selv. Jeg er følsom, gråter lett og tar kritikk personlig. Men man kommer til et punkt hvor man ikke orker å ta mer dritt. Hvor nok er nok! 

Hvor beinet i nesa som jeg alltid har hatt ( og som by the way ble operert sykt fint etter brudd på treningsleir ) står støtt som en bratt fjellvegg.  Hvor ryggraden reiser seg og fornuften tar over for hjertet. 

Og det er da jeg ser hvor feige disse menneskene er, hvor stakkarslige de er og hvor svake de egentlig er. De er bare små kattepuser forkledd i tigerdrakt. 

De har lekt katt og mus med meg (og mange andre) altfor lenge - herset med meg, tråkket på meg og diskriminert, men nå er det min tur - min tur til å jage dem - med min stemme - fortelle dem at jeg ikke er redd de lenger - at de ikke skremmer meg lenger - at jeg gjennomskuer dem!

Nå er det min tur til å leke med dem - lets play Hide and seek!



Sangen kan du blant annet høre her : https://open.spotify.com/track/3g8GYlgEeCFm63RG9eaD5l 

Takk til Mathias Melheim/ Exebitz for at jeg fikk bidra på låta. Jeg håper mange hører den - for du er en kommende stjerne ;) 

 

Herregud for en aften!

Nå kan jeg endelig senke skuldrene, slappe av og se tilbake på en fantastisk kveld med fantastiske mennesker, for herregud for en aften!

Jeg har styra og ordna før gårsdagens fest, det har vært et evig strev med å få respons fra parter jeg trengte svar fra, jeg har kjørt rundt, banka på dører, sendt mailer, telefoner, møter. Folk meldte avbud i siste liten - slik man alltid må regne med - og folk meldte seg på i siste liten,  jeg hadde en liten periode følelsen av at ingen kom til å dukke opp  - slik er det vel i showbusiness og jeg beundrer mennesker som jobber med dette hver eneste helg, hver eneste dag. FOR et stress! Man får diaré av mindre!

Men så dukket gjestene opp som perler på en snor, mine fantastiske sponsorer og samarbeidsparntere ordnet opp med giftbags , Lille Asia sitt fantastiske crew tok imot gjestene med åpne armer - og kaken ble skjært opp med bobler i glasset. 

Jeg fremførte låten dansende på bardisken og i garderoben lå nydelige gaver fra herlige venner. Jeg kunne ikke bedt om en bedre kveld. Jeg kunne ikke bedt om en bedre måte å feire mitt siste år i 20 årene på og slipp av min nye singel Mirror. 

Takk for at dere ville dele denne dagen med meg! <3 

 

Küsschen von Iselin! <3



























Turtleneck- crew :D









Dj Frool :)







Kake levert av Fristelse Café i Drammen <3



















Klanen - GUTTORMSEN :D <3































Fine roser fra verdens fineste kjæreste <3



Noen av de fine gavene <3




Elsker dere alle!! 

Takk for en fantastisk kveld!! <3

 

Iselin <3



 

Du inviteres herved til releasefest!! <3

Ja nå er det lenge siden jeg har skrevet noe. Men jeg kan love jeg har mye på hjertet. Om sex og forhold, om kropp og sjel, om kvinner og menn, om feminisme og mannsjovenisme. 

Det har gått i ett i det siste, både med sykdom og planlegging. Ingelin har vært syk, jeg har vært syk og kroppen har brukt sykt lang tid på å bli helt frisk og når jeg endelig har blitt frisk, så blir jeg faen meg syk igjen. Men sånn er det. Bedre å bli ferdig med all dritten når man først er i gang.

Midt oppi denne herlige snørrvalsen har jeg planlagt så godt jeg kan. Jeg har så lyst til å feire utgivelsen av låten min Mirror - og jeg har så lyst til å feire den med dere!!

Dere forstår ikke hvor fantastisk morsomt det er å jobbe med musikk og dere aner ikke hvor vanvittig tidkrevende det er. Det gir meg så utrolig mye og jeg elsker det! Denne gleden, denne kjærligheten - den må deles og den må feires - og den må feires med dere!!

 

Lørdag 5 mars kl 2300 braker det løs på Lille Asia i Oslo og jeg håper så inderlig å se så mange som mulig av dere!!!



 

Utgivelsen av min nye singel var ikke så skummel som jeg hadde fryktet. Eller. kremt kremt - nå er det jo ikke akkurat som om kritikerne kaster seg over og analyserer låta mi fra topp til tå. Det er ikke som om musikkverdenen har ventet i spenningen på at musikkgeniet og verdensstjerna Iselin Guttormsen skulle gi ut noe nytt .  Denne utgivelsen har vært en fjert i flau vind. Såpass ærlig kan man være. Det er jo ingen andre enn de rundt meg som vet om det - og greit er det :) Men jeg håper at flere vil høre den og jeg håper at de vil like den. Jeg håper folk lytter til teksten, tenker og tolker <3

Men det er jo ikke hver dag man gir ut en låt og det er ikke hvert år man kan feire sitt siste år i 20-årene, så når jeg tenkte at jeg ville lage en liten fest rundt det hele, så måtte jeg jo det!!! Og fest blir det!

Lille Asia åpner dørene for fult og dere kan nå ta med dere vennegjengen og bli med å feire! 

Klikk dere inn HER for å melde dere på og for å eventuelt invitere flere <3

Jeg skulle selvfølgelig ha invitert dere alle personlig, men facebook har satt en øvre grense på maks 500 invitasjoner pr person. Det er derfor så utrolig mange av dere jeg ikke har kunnet invitere direkte, men dere skal vite at dere alle er hjertelig velkomne og jeg håper så vanvittig på å se så mange som mulig av dere! <3

 

Ha en sexy dag :D Så sees vi på lørdag! ;) <3

 

Klem Iselin <3

 

 

Musikk i mine ører! <3

I dag fikk jeg endelig matet musikkegoet mitt igjen!

Jeg er ingen musikalsk geni. Jeg er ingen kløpper på gitaren og ikke er jeg spesielt flink til å synge heller, hehe. Men jeg er veldig glad i å skrive -og det å kombinere musikk og tekster er noe jeg virkelig elsker å gjøre!

Jeg elsker når jeg er i mitt kreative hjørne og skriver fine tekster og melodier.

Men å skrive musikk er noe helt annet enn å skrive en artikkel, et innlegg eller en novelle. Det er faktisk mye vanskeligere, ihvertfall for meg som er helt ny i dette her. Det er en helt ny verden og jeg må lære meg å tenke låt fremfor bare tekst, samtidig er det viktig at jeg ikke mister meg selv oppi det hele. Hvem er jeg og hva vil jeg formidle? Heldigvis har jeg fantastisk dyktige mennesker rundt meg, som vil meg vel, som hjelper meg og gir meg gode råd, som lytter og er ærlige. Jeg lener meg totalt på disse menneskene, jeg stoler fult og helt på de - samtidig som jeg takker for at de lytter til mine idéer og meninger - fra meg liksom, som ikke kan dette i det hele tatt :)

Jeg har en liten periode stått litt fast med låten jeg nå er igang med å lage - og det var da så vanvittig godt å få nye øyne og øre på materialet.

Peter Michelsen og Christoffer Simpson ved Norsk Lydstudio - jeg er så utrolig takknemlig og glad for all tid dere gir meg - dere er unike!

Dagen og energinivået mitt når nye høyder etter en så fin dag i studio - spesielt med så fine mennesker!

Takk for at dere holder ut med en til tider tonedøv og vimsete Iselin :D

Dyktige Peter Michelsen med verdens nydeligste og mest joviale medhjelper, Linus <3

Fine familien! <3

Vakreste mamma-Martine og Linus <3 Er det rart man blir i godt humør!?

Ha en nydelig arbeidsuke!

Iselin <3

DSC03169

Jubileumsfest - en helt vanlig tirsdag bare <3

For noen uker siden fikk jeg en invitasjon på mail. En invitasjon til Daworks 15 års jubileum. Jeg tenkte lenge på om jeg skulle dra. Tør jeg det? Jeg kjenner jo ingen der. Jeg anser jo ikke meg selv som en artist engang! Ikke enda ihvertfall. Jeg undret i flere dager. Men plutselig stod jeg der. Hjemme hos Jørn Dalcow, eieren av Daworks, og hans vakre - og ikke minst utrolige hyggelige kone.

"Ylva" var kun en sang ment for private ører og der stod JEG! Midt blant en herlig symfoni av musikere, artister, låtskrivere og produsenter, you name it! Mennesker som lever av musikk, som ER musikk! Mennesker som praktisk talt puster toner, og der stod jeg!

Jeg kunne ikke følt meg mer malplassert. Hvem er jeg oppi alt dette?

Men nervøsiteten slapp heldigvis fort taket, for etter min intense hilserunde ble jeg godt mottatt med deilig mat og god drikke og en flott bukett av jenter fra Idol, X-faktor og Norske talenter inviterte meg til sitt runde bord :D

Det var en fantastisk kveld men mange herlige -og spennende mennesker, lattermuskelen satt løst og jeg er evig takknemlig for at jeg får muligheten til å være med på en slik reise.

Tusen takk Daworks og gratulerer med dagen!

Dr. Dreamy, Tooji og Pernille...og en starstrucked malplassert fis i midten <3

Maria Mohn - Fine samtaler med denne flotte dama her :)

Pernille Svensen Øiestad - Ei sprudlende glad dame :)

Erlend Bratland og musikalstjerna Jenny Langlo ;)

Jenny Langlo og Stine Hole Ulla - søtere jenter skal man jo lete lenge etter :)

Sangene til karen i midten har jeg dansa mang en dans til på jenterommet :D

Disse gutta her er verdt å merke seg! De kommer til å gjøre suksess! Brother Savannah! Følg de på facebook og få med deg den gode musikken de lager <3

Me and the brothers of hannah - Brother Savannah!

Tommy Fredfang - stem på denne karen her under årets stjernekamp!

Igjen tusen takk til alle dere fine mennesker som inspirerer og gir mot!

Og takk til mine kjære søstre som ga meg husly for natten - jeg lover å orke å ta av meg sminka neste gang Annina <3

Når nervene sniker seg på!

Shit pom fritt!
Skrivehånden har ligget pent på silkepute i to dager nå!
Jeg svetter oppover og i sprekker både foran og bak!
Jeg er nervøs, jeg er spent!
Jeg er blitt spurt om å synge i en vielse!
For meg er dette veldig stort og nervepirrende, dette har jeg aldri gjort før. Ikke i en kirke.
En ting er å stå bak mikrofon i studio og kunne spille inn på nytt og på nytt.
Nå gjelder det liksom!
Under slike stunder som dette, kunne jeg ønske jeg heller var en ravedronning!
Ei som sprada på scenen i høyhælte plastsko og lagde liv og røre.
Bryllup er intimt, romantisk og stille. veldig stille.
Saken gjør det heller ikke lettere når jeg spør hva slags sang bruden kunne tenke seg og hun svarer at alt egentlig er fint bortsett fra "who let the dogs out".
Jaja, Therese, takk for den - nå vet jeg AKKURAT hvilke sang jeg skal ta.
Jeg trenger så absolutt kjøtt på beina, når det gjelder å opptre foran publikum, så jeg tok selvfølgelig utfordringen på strak arm, etter god overtalelse fra både samboer og brud :D
Etter helgens fest ble det dog gitt gode råd og tips om sanger som er fine å synge i kirken av ei som har gjort dette et par ganger før kan du si.
Tusen takk, fineste Martine <3
Jeg føler meg derfor klar for dette store og æresfulle oppdraget.
Skulle jeg famle, fomle og ramle kan jeg jo alltids sprette opp og synge "who let the dogs out", bare sånn for å ikke virke totalt dum mener jeg.
Klipp fra min lille øvestund i dag iført treningstøy og en frekk hårsveis jeg vet min frisør forbanner meg mot, kan dere se på min instragramkonto ISELINGUTTORMSEN
Auf wiedersehen <3 Iselin



Full timeplan og punktert dekk!

For en dag dette har vært! Jeg er ydmyk og takknemlig, stolt og sliten.
En flott og lærerik dag hos NRK og senere Radio Metro.
Foreldremøte i ny barnehage som gikk over all forventning og et punktert dekk.
Dagens direkte sending kan du høre her :  https://radio.nrk.no/serie/jacobsen
Intervjuet med Ståle Fossberg kan du høre førstkommende lørdag på Radio Metro Buskerud kl 14.15!

Takk til mine herlige søstre som ga meg husly for natten, så jeg slapp og stresse innover til den store hovedstaden på morgenkvisten <3

Lunjs i kantina hos NRK.

Hallo-dame veggen NRK

De berømte pausefiskene. Hørt mye om dem, aldri sett dem, før nå :D

Fikk teste selveste sjefsstolen til Ståle Fossberg i Radio Metro <3

20150618_165017

Over og ut for i dag! Nå roper senga på meg.
Takk for alle gode ord og meldinger. Jeg setter så uendelig pris på en og hver av dere! <3 Iselin

Min musikk <3

I dag var en dag jeg gledet meg veldig til.
1: Jeg skulle trene med min PT Bjørn.
Sykt digg å få pressa kroppen etter en seig forkjølelse. Det var tungt og godt og jeg føler med alle asmatikere. For å trene med tett nese og ikke få riktig pusteteknikk er tungt.

Represent! Arbeidsplassen til fattern: Trimmen !

Men nå blir det andre boller: Ny trenings-topp fra Olympus <3

2: Jeg skulle møte gutta i Norsk Lydstudio og ta en liten prat om planene fremover.
Det er lenge siden jeg har vært i studio nå. Etter at "Ylva" ble gitt ut, måtte jeg roe meg litt ned og senke skuldrene mine litt.
"Ylva" er min første produserte låt og fra å være en personlig sang som jeg bare ville at noen bestemte skulle høre, til at den nå ligger ute på diverse medier er veldig rart. Det har fått meg til å tenke over at det faktisk finnes mennesker der ute som liker det jeg lager. Og hvis de liker dette, som er min aller første sang, hvordan kommer de da til å like mine neste låter?
For ja, jeg har tenkt å lage mer! Jeg har laget mer!
Jeg har så mye på hjertet. Jeg elsker å skrive og jeg elsker å bruke fantasien, Jeg vil så gjerne få frem følelser i folk, følelser man kanskje glemte man hadde. Jeg vil at folk skal ta seg tid til å sette seg ned å lytte, høre ordene, høre musikken, nyte.
Musikk er for meg vanvittig viktig. Jeg hører på musikk etter hvilket humør jeg er i, og jeg blir i et bestemt humør etter hva slags musikk jeg hører på. Musikk er et eget språk og det facinerer meg.
I Norsk lydstudio blir jeg alltid godt mottatt. Alle smiler alltid, og er jeg heldig å kommer midt i lunsjen, blir jeg alltid servert de deiligste retter. Det er en lun og god stemning og jeg er omringet av folk som vet hva de driver med.
Jeg lener meg så og si 100% på disse gutta sine skuldre. Jeg stoler fult og helt på de og det er utrolig deilig.

Christoffer Simpson i Norsk Lydstudio. Tidenes søteste kar og et lite musikk-geni i full blomst! :D

I dagene som kommer skal jeg nå fokusere på mine nye låter, skrive og skrive og atter skrive.
Til uka skal vi lage skisser og jeg gleder -og gruer meg noe vanvittig!
Det er både spennede og nervepirrende å skulle vise frem sine nye tekster og melodier. Det er som å levere inn en skoleoppgave. Du føler du har skrevet noe bra, men vet ikke hva slags karakter du vil få. Og går det dårlig, så blir du utrolig skuffet.
Og det er jo ikke så rart,
men er det noe man må bli vant til -og tåle i denne bransjen, så er det kritikk.
Jeg har jo bare såvidt snust med nesehåra i denne jungelen av en bransje, så jeg får bare rette ryggen og ta hver storm med godt mot.
Men nettopp derfor er det også veldig gøy å kunne lage musikk som ikke er så høytidelig, som bare er på morro og som vi sitter og ler av hele veien mens vi produserer.
Dette er musikk vi lager til feks utdrikningslag, bursdager, lag , russelåter osv.
De som vil lage en sang får hjelp til tekst av meg og sammen er vi i studio og lager feks en sang rettet mot et bursdagsbarn.
De som vil kan være med å synge og vil de at jeg skal synge noe, så gjør jeg mer enn gjerne det.
Utrolig moro, uhøytidelig og ikke minst fine minner for livet.
Nå skal jeg plukke på gitaren - skrives <3

Kontrakt og utgivelse!

17f377_2e529853061d4caabe76bcaf1f9fc399
Det kommer kanskje ikke som noe sjokk at jeg i kveld skriver om min store dag. Utgivelsen av "Ylva"!
Tenk at et uskyldig gavekort fra Tom i 2012 har ført sangen min tilgjengelig i det ganske land.
Jeg er ydmyk og dypt takknemlig for alle fine ord og tilbakemeldinger, for støtten fra mine nærmeste og innsatsen fra gutta i Norsk Lydstudio! Ikke minst Magne og hans familie som lar meg dele mine tanker og følelser rundt Ylva, via denne låta.
Dette har også ført til at jeg for noen uker siden skrev under på en kontrakt med plateselskapet daWorks og det er de som står i spissen for denne utgivelsen.
Det er litt uvirkelig det hele og selvsagt føler man seg stolt, men det er også en rar følelse og "markere" en sang som omhandler døden til et lite barn.
Jeg har derfor tatt det helt rolig i dag, vært hjemme med en febersyk Ingelin og bare tatt meg tid til å nyte de små øyeblikkene i livet.
I skrivende stund ser jeg på Senkveld og lar dagen og de siste månedene bare synke inn <3
Her kan du høre den nye versjonen av låta som nå er ute:
Ha en vidunderlig kveld, helg og pinse. Ta vare på hverandre og øyeblikkene. Sett pris på de små ting i livet. Love you all !
<3 Iselin

"Ylva"

_ALE3399
Det nærmer seg utgivelse av min første låt "Ylva" og jeg ønsker å dele med dere hvordan og hvorfor denne sangen ble til.
Jeg har alltid likt å pusle på gitaren min, jeg er selvlært og absolutt ingen mester. Jeg har også alltid likt å synge, også selvlært og definitvt ingen mester. Jeg liker å snakke, her er jeg god! Jeg snakker mye!  Men jeg liker også å skrive.
Rett etter at jeg ble mamma gikk tankene mine stadig i spinn: Det gikk ofte i dramatiske tanker som:  "hva om jeg mister henne?", "Hva om hun ikke puster når jeg henter om morgenen", "hva om noen krasjer i oss når vi kjører?" , "Hva om hun dør?"
Tankene kom innimellom, og på kveldene kunne jeg bare sitte og se på min lille datter. Se på grimasene hennes i søvne, se hvordan brystkassen hennes løftet seg fredfult med pusten. Se de små rykningene hun innimellom fikk. Jeg kunne smile for meg selv, tenke på hvor heldig jeg var, hvor heldige VI var, som hadde en så nydelig og frisk datter.
Samtidig kunne jeg gråte. Gråte av de spinnville tankene om alt det fæle som kunne skje, og jeg kunne gråte av glede. Det var mye følelser, mye hormoner.
Min sentimentale side blomstret og jeg plukket mer på gitaren enn noen gang før.
Gjennom tiden har jeg hatt venner som har støttet meg og gitt meg ros for gitarplukkingen og min indre amtør-sangerinne, og jeg har hatt de som har ledd av meg, som aldri har spurt, og som egentlig aldri har hørt heller.
Men det var én person som alltid ville at jeg skulle spille -og synge for ham. Min samboer Tom.
Tom fikk meg til å sette meg mer ned med gitaren og lo aldri av meg når jeg sang for full hals eller testet ut klisjéfylte tekster. Han støttet meg.
Julaften 2012 fikk jeg et gavekort av han. Én dag i Norsk Lydstudio.
Det tok 11 måneder før jeg tok mot til meg og ringte daglig leder Sven Jøran Michelsen. Vi booket dag. Jeg var redd.
I mellomtiden satt jeg ,som vanlig på kveldene, med gitaren på fanget da jeg tilfeldigvis kom over et innlegg på facebook. Et innlegg om en mann som beskrev hvordan det var å være pappa, å være foreldre til en dødssyk jente.
Pappaen het Magne, jenta het Ylva.
Tårene mine rant idet jeg leste innlegget og utforsket siden hans. Ylva hadde vært syk lenge. Nå var hun 7 år og hadde kjempet nesten hele sitt liv.
Jeg løp opp trappen og inn på rommet til min datter, hun sov godt og pustet tungt. Jeg satte meg ned i sofaen igjen og begynte å skrive.
Hver dag skrev jeg litt. Magne inspirerte meg. Å utlevere seg på en slik måte, dele sine innerste tanker som far. Tanker om sitt syke barn. Hans mot, Ylva sitt mot. Sorgen, gledene. Det ga meg håp. Det ga meg en ny måte å verdsette livet på.
06.11.2013 postet Magne et nytt inlegg på siden sin : "I dag er jeg blitt pappa til en engel" .
Det knøyt seg i magen min! Tårene strømmet nedover kinnet mitt. Tenk om det hadde vært mitt barn, jeg hadde ikke taklet det.
Merkelig nok fant jeg trøst oppi det hele , trøst i Magne sine ord, hans åpne sinn. Jeg følte en sorgfull ro. Jeg skrev ferdig sangen.
To dager senere møtte jeg opp i studio, nervøs forkjølet og uvitende. Jeg var ikke i tvil. Jeg måtte fremføre Ylva.
Produsenten likte sangen såpass godt at han ville hjelpe meg å spille den inn ordentlig en gang til senere. Så jeg gjorde det, sammen med produsent Christoffer Simpson. Vi ble veldig fornøyd med resultatet, men det ble med det.
Sangen ble liggende. Jeg torde ikke gjøre noe mer med den. Jeg ville ikke støte noen, fornærme noen, såre noen.
Ett helt år gikk, før jeg endelig tok mot til meg. Magne og familien måtte jo få høre den. Jeg la den ut på min egen facebook side og tagget Magne i innlegget. Krysset fingrene for at han en dag ville se og høre sangen. Han gjorde det.
Resten har ført låten der den er i dag. Finpusset og klar for utgivelse. For å hedre Ylva og alle andre barn som har gått igjennom -og går igjennom samme kamp.
Mammahjertet mitt blør for dere alle hver dag. Og jeg takker dere. Takker for at dere gjør meg til et mer takknemlig menneske. Takker for at dere får meg til å omfavne livet med åpne armer. For at dere har åpnet øynene mine.
Takk for at dere finnes, i himmelen og på jord
<3 Iselin
Sangen kan du høre her :

hits