I går ble jeg kontaktet av en journalist vedrørende en kronikk som skal omhandle behovet for sexologisk
kompetanse i dagens samfunn og min rolle som sexolog.
Kronikken skal publiseres denne uken og handler i stor grad om kronikkforfatterens skepsis til enkelte
sexologers kompetanse på generelt grunnlag, tidligere fagutdanning eller manglende sådan. Hun stiller også
spørsmålstegn ved sexologiskolen jeg og mange andre har studert ved, og meg som profil og influencer.
Kronikkforfatteren har forøvrig ikke kontaktet meg på forhånd av publisering, og baserer endel av innholdet
på egne antagelser om utdanningen, og meg som person.
Jeg mener likevel at kronikken er fin da den etterlyser de temaene jeg selv har etterlyst i
mange år; Hvor blir det av den sexologiske kompetansen i både skole, helsesektoren og samfunnet
forøvrig? Forfatteren av kronikken er sykepleier, og jeg er ekstremt glad for at det er en sykepleier som har
skrevet nettopp denne, for er det noen som vet hvor lite fokus det er på seksuell helse i utdanningen av helsepersonell så er det jo nettopp dem! Hadde jeg visst hva jeg skulle bli når jeg ble stor, hadde jeg mest sannsynlig gått den
samme veien som henne. Studert sykepleie, for så å kunne spesialisert meg innen sexologi, men den gang
da visste jeg ikke at det fantes skoler og studier innenfor temaene jeg brenner for. Jeg skulle få to
barn og bli nærmere 30 år før jeg oppdaget at det eksisterte ( få sådan ) skoler som utdannet sexologer eller sexologiske
veiledere.
Kronikkforfatteren har i aller høyeste grad valgt å skrive om fagkompetanse, men også meg som profil. Er det yrket sexolog og utdannelsen man kan ta uten helsefaglig bakgrunn hun stiller spørsmålstegn ved, eller er det meg som sexolog og influencer hun mener er problematisk? For å sortere litt i både antagelser, manglende og tidvis dårlig research av skole som farges av forfatterens subjektive meninger tenker jeg at det kan være fint å svare punktvis:
- Sexolog er ingen beskyttet tittel, det er noe de fleste vet. Årsaken til at jeg valgte skolen jeg
gikk på er innholdet i læringsplanen som blant annet innebar (hentet fra sexologiskolen Danmark sine
egne nettsider – oversatt til norsk fra dansk):
– Hva er seksualitet?
– Sex og holdninger igjennom tidene. Historiske og kulturelle betraktninger.
– Kjærlighet og kjærlighetens betydning for våre liv og seksualitet.
– Kvinnens og mannens seksualitet. Anatomi, fysiologi og psyke.
– Etniske minoriteter pg deres seksualitet. Forskjellen på kvinner og menn.
– Kjønnsidentitet og homoseksualitet.
– Seksuelle dysfunksjoner og bruker av teknikker og medisinske hjelpemidler.
– Kroniske sykdommer – hva gjør det med seksualiteten?
– Seksuelle overgrep. Tabu og traumer og krenkelser.
– Barn og unges seksualitet og seksuelle utvikling.
– Graviditet. Sex, før – under og etter graviditeten
– Lyst og begjær livet igjennom.
– De forskjellige orgasmer, og veien til dem.
– Tro, håp og kjærlighet. Tro og religionens innvirking på hvordan vi opplever seksualitet.
– Det gode parforhold. Hvordan overlever vi som to, sammen.
– Utroskap, sjalusi og skilsmisse.
– Parterapi som utviklende, forebyggende, konfliktløsende og helbredende.
– Handikap og seksualitet. Innovativ og relevant kunnskap på området.
– Den eldres seksualitet og kjærlighetsforhold.
– Seksualitet og relasjon som handikappet.
– Seksuelle minoriteter, fetiscisme etc.
– NLP andre metoder til å forstå / arbeide med forskjellige personlighetstyper.
– Det seksuelle selvbilde – hvem er jeg som seksuelt vesen?
– Den moderne kvinnes problematikker, som f.eks. vulvodyni, vaginisme, pms, etc.
– Den moderne manns problematikker, som f.eks. potensproblemer, identitet, etc.
– Taoistisk tantra, erotisk tantra og tantrayoga.
At forfatteren ikke har satt seg inn i hva den sexologiske utdannelsen innebærer, og sammen med informasjon fra en
sjeldent oppdatert LinkedIn profil drar konklusjoner om at enkelte som har studert sexologi ikke
er kompetente nok får meg til å undre. Hva er definisjonen på en god samtalepartner og har vi ikke alle forskjellige preferanser? Det at jeg er sexolog OG en influencer som prater om temaer jeg brenner for er nettopp årsaken til at mange ønsker å ha meg som sexolog. Det er også årsaken til at mange velger å ikke bruke meg som sexolog – og det er helt greit. Jeg har helt fra starten av sagt at jeg ønsker å nå ut med budskapene jeg ytrer, ikke fordi jeg vet at jeg alltid har rett, det har jeg ikke, men fordi jeg ønsker å være den stemmen jeg selv sårt trengte da jeg var ung og for å skape nysgjerrighet. Uavhenging av min sexologiske utdannelse hadde jeg fortsatt stått for de samme sakene , hatt de samme verdiene og kjempet de samme kampene. Takket være utdannelsen min har jeg nå mer kunnskap i bagasjen, mer forståelse for mennesket og mer tålmodighet. Jeg er ingen psykolog eller lege eller sykepleier, men jeg er en god samtalepartner som ser hele mennesket. Som sexolog er man bevisst sitt ansvarsområde og får man klienter man ikke har kompetanse til å hjelpe, så henviser vi alltid videre. Sexologer er fantastiske brikker i samfunnets fokus på helse. Vi er ofte en trygg arena for de mest intime, skamfulle og tabubelagte samtalene. Vi tror ikke vi er bedre enn annet helsepersonell, vi ønsker å bidra der hvor mangelen på kunnskap om seksuell helse er et faktum. Jeg synes dette er viktig å snakke om, for kanskje burde det finnes flere og bedre utdanningsmuligheter i Norge for de som ønsker å bli sexolog? Kanskje begynner vi å se viktigheten av å ta menneskets seksuelle helse på alvor, ikke bare for enkeltindividets del, men for hele samfunnets.
Jeg kjenner ekstremt mange dyktige
sexologer, psykologer, parterapeuter, sykepleiere, hjelpepleiere etc, og det er trist at så mye interessant og viktig kunnskap bli gjemt bort. Jeg ønsker å forebygge ved å tydelig synliggjøre problemstillinger fremfor å brannslukke.
- Jeg som person og «influencer» vil tape uansett når jeg velger å stikke hodet frem, siden det alltid er noen
som mener at det man gjør er feil. Jeg begynte tidlig å skrive om temaer og problemstillinger jeg fattet stor interesse for, lenge før jeg utdannet meg som sexolog. Jeg ble ofte hysjet ned med fraser om at dette kunne jeg umulig
mene, jeg var jo bare en «dum blogger» med feministiske meninger. Når jeg nå har utdannet meg som sexolog, er ikke utdannelsen god nok for enkelte, og om jeg studerer til å bli sykepleier og fortsetter med mine kommersielle samarbeid og jobben som influencer, vil jeg trolig fortsatt bli sett på som useriøs, hvordan kan jeg jobbe med mennesker og samtidig by så mye på meg selv? Jeg forstår at dette kan være vanskelig for mange og forstå seg på, , men vi lever i en annen tid , og i en verden overfylt av et urealistisk bilde på det perfekt liv og utseende på forskjellige medier , vil jeg gjerne tilføye noe mer. Jeg har jobbet knallhardt for den plattformen jeg i dag
har, og jeg kommer aldri til å slutte med min måte å formidle eller jobbe som sexolog på – kun fordi jeg ikke
passer inn i en bestemt boks på hva det vil si å være sexolog og hvordan en sexolog bør jobbe og hvordan
bakgrunn man bør ha.
Avslutningsvis takker jeg forfatteren for belysningen av temaet. Jeg håper virkelig utdanningsmulighetene
for å bli sexolog i Norge blir bedre og bredere og at sexologi blir en større del av utdannelsen til flere yrker i
både privat og offentlig sektor.
Frem til da håper jeg vi kan sette pris på hva sexologer gjør for samfunnet og at vi i fremtiden kan se i samme retning ,løfte hverandre opp, lære og se ressurser i hverandre.