Hvordan bli den beste utgaven av seg selv?

Ja , hvordan blir man det egentlig? For ingen er perfekte det vet vi. Vi har alle våre feil og mangler. Men vi kan alltids bli bedre på ting – vi kan bli en bedre utgave av oss selv!!

“Man elsker ikke det andre mennesket på tross av dets feil og mangler, men elsker det med dets feil og mangler”
Dette ordtaket liker jeg svært godt og det forteller en hel masse. For jeg elsker virkelig ikke Tom på tross av – men med hans feil og mangler -og jeg håper, tror og egentlig vet, at han elsker meg med mine feil og mangler.
Men hvis jeg kan bidra til at mine feil og mangler blir færre – ja da må jeg jo prøve det – ikke bare for han sin skyld, men for min egen.
For når jeg føler meg bra ( både på utsiden og innsiden ) så ER jeg bra!

Jeg skal ikke komme med belærende ord og tips til dere – jeg er ingen professor i faget, men jeg kan fortelle dere om hvordan jeg fikk åpnet mine egne øyne og sett på meg selv utenfra. Det høres kanskje rart ut, men det er sant – å se på seg selv uten-ifra kan være en fin tankevekker.

_ALE3478 copybw

Jeg elsker å prate om meg selv – de fleste mennesker gjør det. Derfor er det for meg superfint med en blogg – da får jeg klappet egoet mitt ekstra godt på hodet 😀

Jeg har gjennom mitt liv som voksen hatt mange oppturer og nedturer og ofte har jeg tenkt tanken på at jeg burde prate med noen. Jeg burde prate med noen som kun lytter. Jeg burde egentlig pratet med en psykolog – ikke fordi jeg er syk i hodet, slik mange forbinder dette med å gå til psykolog med, men fordi jeg trenger en objektiv samtalepartner som jeg kan miste huet helt til.

Det har selvfølgelig aldri blitt noen samtaler med psykolog, jeg har aldri helt turt det, men da jeg for noen uker siden kom i kontakt med en gammel barndomsvenninne, følte jeg at tiden var inne – ikke for psykologtime, men for personlig coaching!

Nicole Jaqueline Schmitz er en varm og trygg person som i tillegg til sin coaching-virksomhet er Roede-Kursleder! Her får man altså i pose og sekk ! 😉

Da nettopp denne dama foreslo en prøvetime, nølte jeg ikke et sekund!

Bildet er hentet fra nett.

Dagen var kommet og  jeg var både spent men samtidig veldig avslappet, jeg visste jo ikke helt hva jeg gikk til. Jeg hadde laget en idé i hodet mitt. En idé om at man hos en psykolog graver mye i fortiden for å finne ut hvorfor man har det som man har det i dag, mens en personlig coach ser fremover. Litt sånn: ok , dette er deg i dag – hva skal vi gjøre fremover?!

Og akkurat slik var det! Nicole lagde et “hjul” med punkter vi sammen kom frem til. Punktene var kategorier jeg per dags dato følte jeg kunne bli bedre på. Som feks: bloggingen, musikken, samboerskap, selvtillit osv osv. Jeg skulle så på en skala fra 1 til 10 fortelle hvor hen i landet jeg lå pr dags dato, og på samme skala fortelle hvor jeg egentlig ville ligge hen.

Det er viktig å presisere at man absolutt ikke behøver å ønske å ligge på en 10’er. I mange av kategoriene var jeg mer enn fornøyd med å bare ligge på 5. Det er viktig å sette seg realistiske mål man selv tror man vil klare – og leve med!

Jeg inviterer dere herved inn i min private time med Nicole. Den rosa linja er der jeg er i dag, den grønne er dit jeg vil.

Det ble selvfølgelig mye prat, spørsmål, konklusjoner og løsninger gjennom hele timen og jeg ble virkelig overrasket over å se meg selv, svart på hvitt, på et papir fremfor meg!

Det gikk opp et lys! Jeg ble ikke bare enda mer klar over hva jeg ville endre på og hva som måtte til for å klare å gjennomføre det – jeg ble motivert! Motivert til å bli en bedre utgave av meg selv – for partneren min, men aller mest for meg selv!

Takk Nicole , for en inspirerende og motiverende time hos deg! Du har virkelig fått meg til å tenke annerledes <3

Klikk deg inn her for å bli bedre kjent med Nicole.

Du kan også sende en melding eller ringe henne på  TLF 918 01 888 og be om en uforpliktende prat for å se hva dette dreier seg om.

Da får du som meg, en rask gjennomgang og noen fokusområder dere går igjennom. Jeg kan love dere at det er verdt det. Første gangen er gratis, så det helt ufarlig og man sitter igjen med en god følelse etterpå. Vinn-vinn kaller jeg det! 😉

Som min gode venninne Marte sier : Opp og frem!

xoxo Iselin <3

Pikk eller pung?

Jeg la ut et bilde i dag av dagens outfit på facebook og instagram i mangel på et innlegg.

Jeg hadde ikke skrevet noe i dag og fikk ei heller tid til det. Ja, sjukt dumt når du liksom skal være en blogger som burde levere hver bidige dag, men sånn er det nå en gang.

Vertikale striper skal visstnok få deg til å se slankere ut, det skal tilsynelatende “fargen” sort også gjøre, så i dag helgarderte jeg meg. Tørre vafler i henslengt positur med strekkmerker som matchet den sorte og “stripete” trøya mi.

Men det er sannheten. Puppene mine har ikke tålt amming og minus 15 kg på vekta iløpet av det siste året. Det har blitt for mye for de stakkars tantene mine, men jeg pokkern så stolt av dem!! – for herrejesus hva de ha måttet tåle!

Fra å være vonde kjertler til store meloner, fra å strutte som frodige jordbær i sommersola ( ikke at jordbær pleier å strutte i sommersola, men det hørtes bare så fint og poetisk ut ) til å la tyngdekraften få fritt spillerom, fra å bli operert til mindre til å bli store og fulle av melk, fra og strutte med melkesprut, til å henge som livløse vafler.

I gamle dægger!

Bursdag og avskjedsfest for puppene.

Ja det skal sies – disse har levd et brutalt liv!

Men puppene mine er fine de altså – De er ikke det første man ser på meg lenger, jeg får faktisk øyekontakt med folk igjen. Og i riktig BH er de fortsatt en god og myk håndfull. Riktig så fine faktisk!

MEN det er ikke til å legge under en stol at når jeg ligger på siden i senga uten BH, uten den fysiske og psykiske støtten dette plagget gir – da blir det farlig lilvløst! Da kan jeg fint ta tak i en del av puppen og leke leken “pikk eller pung”.

Jeg mistenker at det ikke er så altfor mange jenter som kjenner til denne gjetteleken, kall meg gjerne yrkesskada etter 4-årig fotballinje med størst andel gutter i klassen.

Herregud er det rart jeg er blitt den jeg er blitt undrer jeg, når jeg tenker tilbake på den tiden. Uansett : denne “leken” gikk ut på at gutta tok et tak rundt sine edle deler også skulle man gjette om det var pikk eller pung de holdt rundt. Ikke den mest givende eller mest spennende leken, men gutta synes det var hysterisk morsomt.

Så gjenstår det å se da, om dere er like ramme som gutta i 06 kullet på Drammen idrettslinje var? Pupp eller pung?

Xoxo Iselin – vaffelpressaren <3

Hva synes dere om min superfantastiske idé?

Herregud dere! Jeg kom på en kjempefin idé! Altså, jeg er jo sånn at jeg tenner alle plugger når jeg føler meg kjempelur og har en god idé, helt til noen slår meg hardt i hodet med setninger og påstander om at det ikke lar seg gjøre eller at det ikke er så sykt kult som jeg tydeligvis mener det er.

Men i går, da jeg ryddet litt opp i mappene på PCen min, dukket en haug av gamle videoer fra mobiltelefonen/whatsapp opp.

Fine, sjarmerende og usjarmerende videoer som jeg i utgangspunktet har sendt til andre, men som viser en naken ærlighet av hvordan hverdagen i familien G. Sørensen er. Jeg er så vanvittig glad jeg har lagret disse videoene og lurer på om kanskje mandagen skal bli en fast dag hvor jeg deler nettopp en sånt klipp med dere.

Noen er lange, noen er korte, noen er morsomme, andre er meningsløse – men de er sannheten. Sannheten bak fasaden, samt kleine innrømmelser.

Jeg tenkte at mandager er en perfekt dag med slike klipp. Ny uke, ny start liksom. <3

Jeg håper selvsagt noen av dere tar dere tid til å ytre deres meninger om hva dere synes om min superfantastiske og dødsgode idé.

….Og imens dere tenker ut et svar – tenkte jeg å gi dere en liten smakebit på hva som kan vente dere hver mandag fremover hvis det er stemning for det 🙂

En vanlig scene når vi er på biltur :

http://https://www.youtube.com/watch?v=R3gQ47H3EV0&feature=youtu.be

xoxo Iselin <3

Se hvem jeg blir sponset av nå da dere!

Lillemor har vært syk siden fredag. Feber, forkjølelse og sår hals har stått på agendaen. Altså når Ingelin ikke vil spise lørdagsgodtet sitt – ja da er det noe alvorlig galt. Eller alvorlig er det jo ikke, det er en vanlig forkjølelse, med det kommer virus, og da blir ofte halsen sår og vond. Det blir derfor et kort innlegg i dag. Jeg kunne latt være å skrive noe som helst – men jeg må simpelthen dele dette med dere.

I forrige innlegg skrev jeg at jeg skulle møte ei rå dame på fredag. Det gjorde jeg.

Denne råe lille spiren som stadig imponerer heter Oda Wam Hansen.

Bildet er hentet fra facebook

Oda er Kosmetisk dermatologisk sykepleier med sertifikasjon på botox og fillerbehandling (Allergan,Teosyal og Hyaluronica ) og er blitt fantastisk dyktig innen faget! Om ikke lenge åpner hun en ny klinikk i freshe og delikate lokaler og flere tilbud i velværekategorien vil dukke opp – Dere er så heldige å få med dere alt dette via moi! 😀

Jeg holder meg som sagt langt unna alt av sprøyter, men gode hudprodukter er noe min hud sårt behøver. Da jeg sluttet på P-piller etter en blodpropp på øyet har jeg nå ingen preparater som balanserer hormonivået mitt. Huden min kan derfor til tider være veldig kranglete og nå som høsten er her sliter jeg fælt med fet MEN tørr hud i T-sonen og på nesa.

Jeg blir nå sponset av Oda Wam Hansen – kosmetisk sykepleier og hudprodukter fra Elixir!

Ja, dere får lov til å bli imponert! Dette har jeg helt selv dandert! Legg merke til det tente lyset. Koselig?

Jeg har allerede startet og vil holde dere oppdatert på hvordan jeg føler det virker. Er de dyre merkevarene bedre enn billigproduktene du får i matvarehandelen? Fungerer de slik de lover og hva er resultatet. Etter bare to dager med rens og kremer fra Elixir holder jeg foreløpig en solid knapp på JA 🙂

Jeg er som mange andre, ingen naturlig skjønnhet. 😀

Jeg eier ikke pigmenter i ansiktet er konstant bleik!

har forøvrig også oppdaget at vippene på sine gamle dager begynner å bli slitne. Herregud nå er alt feil nå 😀

Mer info om Oda, klinikken og nyåpningen kommer senere. I mellomtiden kan dere sjekke henne ut her!

Så følg meg videre kjære dere! Innimellom hengepupper og fittepreik kommer nå også fantastiske tilbud på treningstøy, behandlinger, og fantastiske hudprodukter <3

Ha en nydelig søndag i høstværet !

Vinneren er kåret!

Innlegget er sponset av 123.friluft.no – sport og fritid.

Da, mine damer og herrer!

Vinneren av en valgfri treningstights fra 123friluft.no er Linn Siri Sivertsvik Berg!!!

Hipp hurra og gratulerer så mye! 😀

Jeg ønsker at nettopp du skal sende meg en mail til [email protected] hvor du skriver ditt fulle navn, adresse og postnummer, samt hvilke tights og størrelse du ønsker 🙂

Pakken vil bli sendt til deg fortløpende 🙂

Til dere andre som prøvde lykken, fortvil ikke. Det er nytt treningstøy rundt hjørnet ( oktober) og da kommer en ny mulighet! JIPPI! Fordi jeg er så fet og fikser til dere fine mennesker ! ;D

I tillegg får alle dere fantastiske leserne mine 20% på all kjøp hos 123friluft.no ut septembermåned!

Fyll inn rabattkode :iselin20 ved endt shopping og få 20% avslag på hele kjøpet – DET blir greit billig!

Takk for all deltagelse og fine ord <3

Nå skal denne silverfoxen i et morsomt møte med ei rå lita frøken for enda mer morsomme saker som kommer til å gagne dere leserne <3 Gled dere!

God fredag!

Iselin <3

Hva er egentlig en fin kropp?!

“Du er overvektig.”

Ordene traff som en knyttneve i trynet på meg, himmelen falt ned  – jeg visste det jo egentlig – jeg var jo for stor, men overvektig?!

Jeg smilte med en kjempeklump i halsen og latet som ingenting.

“jaja, hehe – var vel ikke annet å forvente det!”

Det ble stille i rommet. Der stod det, svart på hvitt – på papiret foran meg.

Bjørn, løftet blikket

“Du er en flott jente Iselin, du ser fantastisk bra ut, men jeg føler kanskje at du ikke føler det selv?”

Jeg så bare rett frem, turte ikke treffe blikket hans, vise at jeg var “svak”, vise at jeg var lei meg.

Jeg liksom!- sprudlende Iselin med bein i nesa, som ikke bryr seg noe om hva andre måtte mene. Vel – han hadde rett – jeg følte meg ikke bra, ihvertfall ikke fantastisk. Jeg følte meg lusen – jeg følte meg flau – jeg følte meg feit og jeg ville egentlig bare gråte.

Dette var starten på en reise jeg aldri vil glemme og som jeg aldri trodde skulle skje. Jeg trodde vel egentlig heller aldri at jeg skulle bli overvektig, men slik ble det og jeg er nesten litt glad for det, hvis ikke hadde jeg nok ikke fått øynene opp for verdien av et sunt kosthold og god trening.

Jeg føler at jeg i dag har et sunt forhold til både treningen og maten. jeg er ikke hysterisk og jeg kan fint ta meg et kakestykke i en bursdag selvom det ikke er lørdag – jeg kan stå over en trening hvis kroppen hangler – uten å bli stressa over at jeg ikke får trent og jeg er blitt flink til å lytte til kroppen min.

Men det er ikke slik for alle, og det mener jeg er media sin skyld.!

Jeg skylder på de sosiale mediene og de som ikke er ærlige.

“Strong is the new skinny” ble jublende tatt imot av mange – særs media. Kødder du meg?! skal DET liksom lette på trøkket rundt kroppsidealer og kroppspress?

Jeg jeg vil være slank og ja, jeg vil være sterk, men hvis jeg skulle fått de samme resultatene som disse nye kroppsidealene setter – da kunne jeg ikke levd det normale livet jeg mener jeg lever i dag. “Strong is the new skinny” er dritt i mine ører – det setter et annet fokus på idealet. men er fult og helt et vanvittig kroppspress!

Bloggeren supermarie skrev for noen år tilbake: Hva med “god helse is the new happy”? Og jeg er så til de grader enig!

Ja hva med det? Er ikke det like bra, om ikke bedre?! Å være lykkelig liksom!!

Det kan jeg faktisk skrive under på at det er!

Jeg har gått ned 15 kg og blitt mye sterke og slankere! Til tross for dette har jeg fortsatt mage, cellulitter, strekkmerker og gnisselår.Jeg har en mye lavere  fettprosent og mye mer muskler – jeg er slank og jeg er sterk – men jeg ser langt ifra ut som en “strong is the new skinny” , men vet dere hva. DET DRITER JEG I! Jeg er sunn, jeg er sterk, kroppen min tåler mer, JEG tåler mer – orker mer! Jeg føler meg flott og viktigst av alt – jeg har en god helse!

Ja, jeg strammer lårene 😀

Typisk bilde som finnes på sosiale medier!

Vi må slutte å sammenligne oss med andre – vært stolt av hva DU klarer å utrette med DIN kropp!

Ha fokus på en sunn helse, en frisk kropp – da vil du automatisk lære å elske den og deg selv!

I tillegg får man plutselig lyst på litt mer sex igjen, vinn-vinn 😀 Bare nevner det!

For de av dere som trenger inspirasjon og vil se min reise fra overvektig til normal kan klikke inn på linkene under:

Hvordan gå ned 10 kg på 3 måneder

Ned i vekt prosjekt – oppskrift!

Bikinihelvete! 

Eller gå inn på kategorien “min trening” og finn flere innlegg.

Hei og hå – kameltå!

Iselin <3

Grey hair – don’t care!! Ny giweaway coming up! <3

Shitt pomfritt! I går kom jeg på at jeg ville freshe opp sveisen litt. Dere vet hvordan det er: når man plutselig fra en dag til en annen ser at man må gjøre noe med håret . og det NÅ – helst i går 😀 hehe, Så jeg ringte min fantastiske frisør Romina ved Zen Hairlounge og hun hadde heldigvis tid til meg i dag. Jeg kom på at jeg skulle gjøre noe heeelt annerledes. Hva med grått hår for eksempel?

Romina tente på idéen og noen timer senere sitter jeg her nå som en og annen silverback 😀

Jeg rett og slett elsker det! Det er jo ingen hemmelighet at jeg elsker fargen grå, men at jeg skulle farge håret slik, det hadde jeg aldri trodd!!

På fredag skal jeg tilbake for å freshe opp litt der hvor ikke alt satt like bra – for jeg kan love dere at det er litt av en jobb bak denne fargen – Takk Romina , du er verdens beste!! <3

Jeg elsker jo å kunne gi dere leserne mine noe – på fredag blir vinneren av treningstights fra 123friluft trukket ut og på lørdag kommer en ny giweaway – hvem vet: Kanskje har det noe med min fantastiske frisør å gjøre? 😉 <3

DSC03188

nye sko som jeg har bestilt på asos.com og selvfølgelig en grå genser fra SELECTED kjøpt på MATHEA på rortunet <3

Hva synes dere? Jeg digger det! Grey hair – don’t care <3 😀

Iselin <3

Hvorfor startet jeg egentlig å blogge?

Ja, så ble det ENDA en sånn døll “takketale” til dere leserne mine, men jeg må jo bare innrømme at jeg synes det er veldig viktig for meg å få sagt til dere at dere betyr utrolig mye for meg. Uten dere hadde jeg jo ikke brydd meg med å bruke fritiden min på å skrive om alt fra den gode og ekte kjærlighet til sexpreik og klamme lepper.

Jeg begynner også å få en del kommentarer og meldinger, noen har til og med ringt meg og spurt om råd, og det varmer så inni rumpehåra godt!! Det er jo nettopp det jeg ønsker -og håper å oppnå med bloggen min; å kunne være en støttespiller for andre ( spesielt jenter ), få fokuset på riktige ting, motivere, øke selvtilliten og ikke minst bevisstheten rundt spesielle temaer.

Det er dere som gjør at bloggen min pr dags dato går rundt, og det får jeg faktisk ikke takket dere godt nok for!

Mamma og min lille engel Ingelin på jentetur i Drammen by <3

Hvorfor man begynner å blogge kan mange undre seg over – for min del, var det noe jeg leeeeenge hadde tenkt til å starte med men aldri orket å sette meg helt inn i. Det finnes jo så ufattelig mange som blogger! Hva skulle JEG gjøre for å skille meg ut? Hvorfor skulle folk/dere gidde å lese mine ord? Jeg tenkte på alt jeg kunne skrive om, familieliv, husprosjekt, ned i vekt prosjekt , musikken -. ja det vanlige, og sex selvfølgelig og likestilling!

Det viktigste jeg kom frem til var dog idéen om å bare være meg selv. Være meg selv og skrive AKKURAT det jeg føler og mener! Mange av dere kjenner meg fra før og noen begynner kanskje å bli litt kjent med meg – via innleggene mine.

Dere jenter synes det er morsomt – at en forfengelig sminkedokke avslører sine innerste hemmeligheter og viser baksiden av medaljen. Gutta tror jeg ikke synes det er like festlig. Ingen gutter vil vel tenke på at hun baben der borte i baren ( Jeg referer nå ikke til meg selv, bare så det er sagt! 😀 ) også sitter å driter som en og annen bonde innimellom – ikke det at bønder driter værre enn oss andre, men det passet liksom så fint å skrive det ;D

Jeg takker dere fra dypet av mitt hjerte og ja, det kiler greit når jeg får fanvideoer som denne <3 😀

http://https://www.youtube.com/watch?v=MCFg-F7JiNM

Takk Kenneth 😀 <3

I morgen skal jeg til frisøren IGJEN! Røper ikke hva jeg skal gjøre;) Og på fredag blir vinneren av treningstightsen kåret ! 😀 stay tuned !

xoxo Iselin <3

Musikk i mine ører! <3

I dag fikk jeg endelig matet musikkegoet mitt igjen!

Jeg er ingen musikalsk geni. Jeg er ingen kløpper på gitaren og ikke er jeg spesielt flink til å synge heller, hehe. Men jeg er veldig glad i å skrive -og det å kombinere musikk og tekster er noe jeg virkelig elsker å gjøre!

Jeg elsker når jeg er i mitt kreative hjørne og skriver fine tekster og melodier.

Men å skrive musikk er noe helt annet enn å skrive en artikkel, et innlegg eller en novelle. Det er faktisk mye vanskeligere, ihvertfall for meg som er helt ny i dette her. Det er en helt ny verden og jeg må lære meg å tenke låt fremfor bare tekst, samtidig er det viktig at jeg ikke mister meg selv oppi det hele. Hvem er jeg og hva vil jeg formidle? Heldigvis har jeg fantastisk dyktige mennesker rundt meg, som vil meg vel, som hjelper meg og gir meg gode råd, som lytter og er ærlige. Jeg lener meg totalt på disse menneskene, jeg stoler fult og helt på de – samtidig som jeg takker for at de lytter til mine idéer og meninger – fra meg liksom, som ikke kan dette i det hele tatt 🙂

Jeg har en liten periode stått litt fast med låten jeg nå er igang med å lage – og det var da så vanvittig godt å få nye øyne og øre på materialet.

Peter Michelsen og Christoffer Simpson ved Norsk Lydstudio – jeg er så utrolig takknemlig og glad for all tid dere gir meg – dere er unike!

Dagen og energinivået mitt når nye høyder etter en så fin dag i studio – spesielt med så fine mennesker!

Takk for at dere holder ut med en til tider tonedøv og vimsete Iselin 😀

Dyktige Peter Michelsen med verdens nydeligste og mest joviale medhjelper, Linus <3

Fine familien! <3

Vakreste mamma-Martine og Linus <3 Er det rart man blir i godt humør!?

Ha en nydelig arbeidsuke!

Iselin <3

DSC03169

20-Sep-15

Ja så hoppet jeg fra det ene til det andre – fra sterk kropp og deigete mage til sjalusi og selvdestruktive forhold. Men jeg må skrive om det – eller jeg føler jeg burde skrive om det. for det finnes så altfor mange jenter der ute som akkurat nå sitter med gråten i halsen og hodet fortvilende i sine hender.

Dette blir en liten oppfølger til innlegget jeg skrev om nettopp dette, om forholdet jeg satt fast i – i nesten tre hele år. (Det  kan du forøvrig lese her )

tilISELIN-210

I tiden etter dette forholdet var jeg ikke helt meg selv, jeg var mye redd og sov dårlig. Heldigvis flyttet min kjære lillesøster Silje inn til meg i denne perioden, noe som gjorde at hjemmet jeg hadde ble varmere og tryggere, samtidig som jeg som storesøster følte på oppgaven med å passe på lillesøsteren min. Jeg hadde liksom ikke tid til å være redd.

Jeg pratet ikke så mye med hverken familie eller venner om denne tiden, vi var bare enige alle sammen om at det var godt det endelig var over. Alle var lettet. Jeg bagatelliserte også kanskje hele greia, for det var så flaut å prate om. Jeg følte meg så vanvittig dum!

Jeg følte meg dum som hadde blitt i et slik forhold så lenge og jeg følte meg dum og svak som hadde tillatt meg selv å bli behandlet slik. Jeg liksom, jeg som har allverden med ben i nesa! Jeg forsøkte å rettferdiggjøre det hele – rettferdiggjøre oppførselen hans.

Men jeg hadde det ikke bra i ettertid, selvom det tilsynelatende kunne kunne se slik ut. Jeg burde kanskje ha pratet med noen på dette tidspunktet i livet mitt. Selvom jeg sakte men sikkert begynte å bli meg selv igjen var jeg fortsatt skjør som et aspeløv. Jeg var enormt husredd og hver gang jeg kom hjem måtte jeg sjekke alle fire etasjene i huset før jeg kunne sette meg ned i sofaen og slappe av. Jeg sjekket bak dører, inni  skap, under senga samt loft og kjeller. Jeg var livredd for å tro at jeg var alene hjemme hvis jeg egentlig ikke var det. Jeg var redd for at noen gjemte seg under en seng eller bak en dør, inne i et skap eller oppe på loftet. Jeg lukket alltid gardinene når jeg så på TV så ingen kunne stå og se inn mens jeg ikke så de. Jeg tålte ikke ha huset mørkt. Det måtte alltid være et lys i rommet og jeg sov alltid med nattbordslampa på.

Sover jeg på et rom med klesskap får jeg den dag i dag ikke ro hvis en av dørene står litt på gløtt eller ikke er skjøvet helt til side. Tenk hvis det står en der og titter gjennom sprekken. En som ser meg, uten at jeg ser ham. Jeg sover aldri med ryggen ut i rommet og i lang tid turte jeg ikke lukke øynene når jeg dusjet. Når jeg vasket vekk sminke, måtte jeg alltid ta et og et øye. Ikke fordi jeg hadde sett på skumle filmer, men fordi jeg hadde levd med en skummel mann.

Jeg var sammen med en person som kunne si han skulle avgårde og bli borte noen dager men som senere tekstet meg på kvelden og beskrev det han så jeg gjorde. Han kunne si han så meg på dansegulvet, på utestedet, på mcdonalds hvor jeg spiste nattmat eller hjemme – han ble selvfølgelig ofte gjennomskuet da mye av det han sa var ren sprøyt, men andre ganger stod han faktisk der,i enden av lokalet på et utested og lusket, eller gjemt i kottet hjemme mens jeg hadde jentekveld og trodde han var ute med gutta.

Han slet meg ut psykisk. Han brøyt meg ned. Beskyldte meg alltid for å være utro og annenhver dag var rene avhøret. Jeg holdt ut lenge, til og med etter det første slaget traff ansiktet mitt, etter det tredje dyttet og endte gang han slang meg i bakken med arrestasjons teknikk – brystet ned i gulvet og armene bak på ryggen.

Det som reddet meg, var at den dagen jeg fikk nok, fortalte al jeg alle sannheten. Hadde jeg ikke gjort det, hadde jeg tatt han tilbake når han på sine knær ba meg om å gi han sjanse. Han lovte at han skulle skjerpe seg, gå i terapi, han skulle ikke kjefte på meg når jeg nynnet julesanger i desember og han hadde til og med kjøpt nisselys for å vise at han fra nå av skulle glede seg over julen med meg og ikke bare bli forbanna fordi jeg var så sykt barnslig glad rundt den tiden.

I dag tenker jeg selvfølgelig at jeg aldri hadde gått tilbake, men den gang kunne jeg lett gjort det. Fordi man er svak, man er nedbrutt og når tilgivelsene spørrende triller som perler på en snor og lovordene atter en gang bygger deg opp – ja da er det lett å gå i fella. Ikke i dag, men den gang.

Jeg angrer ikke på dette forholdet, rart tenker kanskje noen. Men det har faktisk lært meg vanvittig mye og bidratt til å gjøre meg til den personen jeg er i dag.

Jeg ble til slutt sterk nok , men det er mange som aldri blir det – til de vil jeg bare si: Det blir bedre! så fort du kommer deg ut av det. Det vil være tøft – for kjærlighetssorgen vil være der, selvom du hater ham. Det vil være sorg, sinne og hat, men aller viktigst lettelse. Lettelse for at det endelig er over – for at du kan gå videre i livet ditt med hevet hode – for at DU endelig kan være deg!