Her er årets bunad! :)

Herregud det er ikke altfor lenge til jeg runder 1 år som blogger! 1 år med den beste hobbyen jeg noen gang har hatt.  Det er den beste terapien jeg noen gang har hatt og jeg har faktisk lært veldig mye om meg selv. Både når det gjelder å takle motgang og medgang <3

Mitt første innlegg skrev jeg 16 mai i fjor – tok meg liksom tid til det midt oppi alt stress med planlegging og stryking av skjorter. 

Ja 17 mai er alltid litt stress, spesielt for oss som ikke evner å ære ute av huset før hele festen er ferdig i byen. I år derimot. I år skal vi være på plass! Feire nasjonaldagen i herlige Drammen by.

Jeg har lenge ønsket meg en stakk. En skikkelig raus stakk fra Telemark, men som halvt tysk har jeg også en stor kjærlighet for den tyske folkedrakten. 

Ingelin har derfor i år fått lov til å velge sin helt egne tyske “bunad” – og jeg – jeg har valgt en ny en som matcher hennes! I fjor hadde vi de typiske draktene i hvit, beige og sort. Lin, bomull, semsket skinn og edelweiss-smykker. Tysklands nasjonalblomst. I år har jeg valgt noe med litt mer farger og siden Ingelin valgte en med rosa og blåe ruter , ble det blå på meg i år.

Jeg har selvfølgelig også bestilt ekstra strikkegenser til å ha over – og ulltrusa blir enda ikke pakket bort. Jeg ber til høyere makter om at vårværet snart kommer for fullt. Så nå er kjoler, forkler, underskjørt og bluser på vei i full fart – håper bare inderlig jeg har de her i tide 🙂

Hva synes dere om en den tyske folkedrakten og skal dere selv ha bunad i år, eller blir det vanlig pentøy? :)<3

God helg!

Klem Iselin <3

 

Vi har startet ny salong!!!

Ingelin er i en veldig morsom fase for tiden – snart fire år – kan alt. Hun babler i vei, teller, “leser” bøker, synger, danser, forteller vitser , og koser. Det er så utrolig koselig!! Hun er en liten veslevoksen stabukk full av kjærlighet og omtanke.

Det er ingen hemmelighet at Ingelin følger med og får med seg alt jeg gjør. Både hva gjelder morgenstell og kveldsstell. Men ordet kontør – og at det visstnok var et yrke – har jeg hverken snakket eller hørt om før.

Jeg måtte derfor fange dagens rollespill og lek på video mens vi gjorde unna dagens kveldsstell. Jeg bare nevner det. Jeg fikk i tillegg massasje på leggene! Ingelin sitt ønske når hun blir stor er derfor lekende lett: Hun vil bli turner og KONTØR!

Velkommen skal dere være til kontør Ingelin G. Sørensen. Koster bare 50 millioner! For timebestilling send meg mail. Vær rask – det fyller seg fort opp nå før 17 mai!

Med vennlig hilsen

Iselin og Ingelin <3 XD

Skrukkete rumpehull..

Det er så deilig å våkne med skinnende sol utenfor rutene. Det gir så mye mer energi!
Riktig nok legger jeg meg kl 20/2100 om dagen fordi jeg av en eller annen grunn er så sykt sliten. Men når Ingelin glimter til med sitt nærvær i sengen kl 0615 om morningene er jeg utrolig nok mer kvikk enn vanlig. Solen stråler og det gjør lille prinsessa også. Det er umulig å ikke bli blid av sånt.

Jeg liker også å kle meg i treningstøy selvom jeg ikke skal trene overhodet. Det har jeg ikke gjort på en veldig god stund nå heller, men å få på seg treningstøy med freshe farger gjør noe med en.
I dag gikk jeg derfor all in!! 

 

Med fresht treningstøy blir man ikke bare lykkelige – man øker motivasjonen for å komme seg på trening – man føler seg sprek og det er mye lettere å dra og handle sjokolade i butikken 😀 Er liksom mer lov i treningstøy – herregud jeg har akkurat trent – jeg fortjener det !!  hehe

 

 Når jeg står foran speilet slik og ser på meg selv i allverdens treningstøy så kan jeg forstå hvor lett det er å miste motet når man som jente, dame, kvinne ser trente damer posere på instagram eller facebook.  Det er forskrekkende lett å se trent og spretten ut – bare se her: 


Nei, jeg gadd ikke klippe bort alt surret rundt på bildet her. Vi har jo produkter til et helt fotball-lag her inne. Men som dere vet; bor vi for tiden hos svigers mens vi pusser opp. De er nordlendinger og jeg er meg. Ergo – folk som er svære i kjeften trenger mye såpe ;D høhøhø

 


Ut med trutmunnen- inn med magen, dra opp genseren og dra litt i flesket..

 

Faktum er at disse bildene lyver mer enn jeg liker å innrømme. Men fy fader for en deilig løgn!! 😀 I levende og bevegelig tilstand er det ikke slik magen min ser ut! Den er vel mer som en myk og god vannseng. En myk og god vannseng med et skrukkete rumpehull i midt i!


Jeg har med andre ord tre skrukkete rumpehull! Et bak med hår, et i ansiktet med dun og et midt på magen med lyse fjon. 

 

På dager eller i uker hvor jeg ikke har vært tro mot min sunne livsstil, hater jeg å se på slike bilder av meg selv. Jeg hater at jeg spiste den sjokoladen, drakk den Oboy’en eller trøkka i meg hele den kjekspakken til filmen.

Men på dager – og i uker hvor jeg vet at jeg har vært flink – spist meg god og mett på riktig mat – da bryr jeg meg ikke det døyt! Da synes jeg magen min er riktig så fin. Faktisk så deilig at jeg får lyst til å spise den opp! ;P 

Ha en flott dag mine kjære.

 

Love 

Skrukketrollet <3

 

 

Den grusomme praten

Da har jeg hatt praten med Ingelin!

Praten man egentlig ikke skulle behøve å ha med barna sine, men som man, i mine øyne, må.

Ingen barn i verden skulle behøvd å ha dette som en bekymring, de er barn! De skal leke, utforske og ha det gøy. Ikke være redd for ting og MENNESKER som kan gjøre dem vondt. 

Men den siste tiden har det stadig dukket opp flere saker i media. Saker som omhandler barnehageansatte som forgriper seg på barn. Det skjærer i hjertet og jeg grøsser over hele kroppen. Hvem i alle dager er det som kan finne på å gjøre noe slikt??! Hvem er det som er så syke i hodet sitt at de utfører slike grusomme handlinger?!!!

Jeg vet jo egentlig svaret. Vi lever i en syk verden! – og jeg tror ikke den har blitt sykere med årene – det er bare flere som blir tatt – og vi er flere som får vite om det.

Vi foreldre sender barna våre i barnehagen i god tro. Vi stoler fult og helt på alle som jobber der og vi er så takknemlige for innsatsen, lærdommen og oppdragelsen de gir barna våre – Jeg gjør ihvertfall det. Men sannheten er jo at det egentlig aldri er noen garanti. Man vet jo aldri egentlig helt.

Det er fryktelig trist og det er fryktelig ekkelt og tenke på – å vite – at dette faktisk er sannheten. Ikke minst for våre kjære barn – men også for de som jobber i barnehagen. Og i denne sammenheng – mannlige pedagoger og ansatte.  

Føler de seg uglesett? Føler de at vi som foreldre ser på de med skeptiske øyne – at vi ikke stoler på dem – at vi tror at akkurat HAN er en seksualforbryter? Det kan ikke være lett for de mannlige ansatte heller – som sitter igjen og gjør en fantastisk jobb – mens det i media florerer om pedofile menn i barnehager.

 

Jeg hadde uansett praten med Ingelin i går. Om at ingen voksne skulle leke hemmelige voksenleker med henne. Ingen voksne skulle ta på tissen hennes og ingen voksen skulle si at hun måtte ta på tissen deres. Jeg sa ordene med en kvalmende fornemmelse i halsen og Ingelin svarte og nikket som om vi pratet om fargestiftene i penalet. 

Hun blir fire år i sommer. Kropp, promp og tiss er fortsatt høyaktuelt – fortsatt morsomt. 

Jeg synes det er vanskelig. For de ansatte i barnehagen skal jo få lov til å hjelpe henne på do og tørke henne – og jeg vil jo ikke at min kjære lille datter skal skjemmes over kroppen sin.

Hun er snart fire år – hun SKAL løpe naken rundt på plenen i sommer og ikke vie nakenheten en tanke – hun skal kunne dusje med mamma eller pappa uten at det er rart.  Barna skal også få utforske hverandre. De KOMMER til å utforske hverandre! Se på hverandres tisser – fundere, undre, le og akseptere.

Men jeg må også lære henne at ingen voksne skal leke hemmelige voksenleker med henne eller noen andre barn! Det er ingen voksne som skal ta på tissen hennes og hun skal ikke ta på tissen til en voksen. Det er ikke lov!! Og hvis noen voksen spør henne om det – eller gjør det – så skal hun skrike så høyt hun kan og hun skal fortelle det til mamma og pappa. Til oss kan hun fortelle alt.

Jeg er nå supernøye når Ingelin vil fortelle meg noe, om det er en hendelse i barnehagen, om det er noe hun har ødelagt eller knust. Jeg blir aldri sint og takker henne ALLTID for at hun forteller meg det. Noen ganger spør hun om vi kan gå inn på rommet og prate alene. Når vi så setter oss ned kan det enten bare være tøysesnakk om promp – andre ganger kan det være om et barn hun har kranglet med i barnehagen, at pappa er teit – eller at jeg er dum.  

Jeg tar uansett hennes behov for å snakke med meg på høyeste alvor. For hun blir hørt og skal vite at hun alltid vil bli det. <3

Hva synes dere om en slik prat? Har dere hatt det med deres barn? Er jeg paranoid eller bør vi alle være flinkere til å ha denne praten med barna våre? 

God klem fra Iselin 


Fra Ingelin sitt første barnehage-år. Foto: Alessandra Langum

 


Foto: Alessandra Langum

 


Foto: Myrullpiken Landhandleri

 

 

Når livet blir snudd på hodet.

Se for deg at du er gravid for første gang. Nurket i magen vokser seg frisk og fin. Du gleder deg. Kan nesten ikke holde ut denne lange ventetiden. Kanskje er det vår med fuglekvitter og solstråler som bryter støvet som danser i luften- kanskje er det vinter og lette snøfnugg som banker på ruten. Du gleder deg uansett. Du lurer på hvordan han ser ut – eller henne. 

Magen vokser i takt med antall barneklær som ligger nyvasket og ferdig brettet i skuffer og skap, fødebagen er pakket og klar for lenge siden.  Hver kveld stryker du over magen – du snakker til den lille, lar h*n bli kjent med stemmen din, stemmen deres. Innimellom synger du litt – en godnatt-sang kanskje. Du kan nesten ikke forstå dette fantastiske vidunderet som har bo i din kropp. 


Illustrasjonsfoto hentet fra nett.
 

Du kjenner hver gang den lille kroppen hikker, hvert eneste spark, hver eneste bevegelse. Barnerommet står ferdig. Malt i duse farger eller med fargerike klatter. Vuggen, sengen, stellebordet, uroen, bleier, kluter, bodyer, klær, bamser og pledd – alt er klart! 

Magen din vokser i takt med at tålmodigheten synker. 

Plutselig en dag skjer det! Fødselen er i gang. Med hamrende hjerte – entusiasme, redsel, glede og adrenalin farer det avsted til sykehus med din kjære. Han kjører stressende men rolig – han har tross alt livets mest dyrebare skatter som last. 

Dere ser på hverandre med spenning i øynene – nå kjære – nå skjer det!! 

Fødselen er krevende men det går fint – dere har det fint – du og den lille. Han gråter. Ja , det ble en gutt. Du er så stolt, så lykkelig. Du ante ikke at det gikk an å elske et annet menneske så høyt – et menneske du knapt kjenner. 

Den lille skriker – det er et bra tegn.

Det er bare det at skrikingen aldri avtar – dagene går – uker – måneder. 

Hva er galt? Er det sånn her det skal være? Er det bare du som er en dårlig forelder som ikke takler et gråtende barn? DITT gråtende barn! Er det sånn her alle andre har det?  Er det slik det er å være småbarnsforelder? 

Dere tappes sakte med sikkert for krefter.

Det er et ork å være i barselgrupper – han gråter jo hele tiden. Det er et ork å dra på hyttetur med familien – det er et ork å være hjemme. 

Dere føler dere fortapt – hjelpesløse. Alle sier det vil gå over med tiden – men det gjør ikke det – det går aldri over og plutselig en dag får ditt lille barn et anfall – et anfall som gjør at den lille kroppen havner på sykehus. Din kjære øyensten er syk – alvorlig syk. 

I begynnelsen vil du ikke innse det , du fornekter fakta. Han ser da frisk ut? Men etterhvert som du ser ham vokse i takt med andre barn – ser du det. Han henger etter. Langt etter. På dette tidpunktet vet du ikke at din kjære sønn – det kjæreste du har, aldri vil klare å gå – aldri vil klare å snakke – aldri klare seg selv. Du holder ham bare hardt i hånden og lover at alt vil bli bra.


Tante Line og sondre 
 

Min kjæreste tante – Line Marie Guttormsen er denne hånden. Hun holder sitt kjære barn med myke varme hender – hun lover at hun alltid vil være der for ham, sin kjære sønn. Hun vet han aldri vil klare å gå selv , aldri vil kunne snakke. Hun vet at hennes lille gutt som straks fyller hele ni år – aldri vil klare seg selv. 

Gjennom min blogg – vil vi sammen fortelle hennes reise. Hennes reise som mamma til en alvorlig syk gutt – men også to friske barn. Gjennom drømmene – gjennom marerittene. Håpet, redselen. Lykken og de tunge – de altfor tunge stundene.  <3

 


Mine kjære <3
 

 

Stakkars russefant!

Dette innlegget er dedikert til årets russ! Eller, det er faktisk dedikert til årets russ OG de fremtidige! 

Jeg synes så vanvittig synd på dere!

Aldri før har det eksistert et så stort press på russen som det i dag.

Det er riktig nok ikke så altfor lenge siden jeg selv var russ – eller jo det er det. Det er 10 år siden!

Det var et stort press på den tiden også altså, men mye har skjedd iløpet av ti lange år.

Det skal være russebuss – ikke en sånn liten van eller en personbil – det skal være BUSS – helst sånn trekkspill-buss har jeg skjønt – det er toppen av toppen.  Denne bussen skal pusses opp og pimpes som om det skulle være snakk om ens aller første leilighet. Det skal være skinntrekk på setene, bar, spotter, discolys, parkett på gulvet, linjer i taket, noen har til og med hatt boblebad og hva verre er – for å ikke snakke om anlegget. Du kan ikke kjøre BUSS uten det feteste anlegget. Kostnadene er store – jeg mener; det må jo koste en formue!


Bildet er hentet fra Dt.no og er av årets russebuss i 2012 – Denne kostet jentene 1,3 millioner!
 

Heldigvis er man mange på en slik buss, man jobber hardt i lang tid for å tjene penger. Egeninnsats og dugnader. Pluss noen foreldre som bidrar sterkt. 

Vet ikke hva en slik buss koster totalt. I en artikkel VG publiserte i 2008 kom det frem at en av bussene endte på totalt 1,7 millioner kroner! 1,7 millioner! Det er jo helt sinnsykt!!!! Si at gjennomsnittsbussen ligger på rundt 1 million kroner.  Og da er ikke det “egentlige navnet” avslørt enda.

For alle må jo ha et dekknavn den første perioden. Bussen blir designet under dette dekknavnet – klær, jakker, capser og diverse blir kjøpt inn med “fake” logo for å ikke røpe det egentlige temaet. 

Dra meg kjønnshåra! Det er jo helt vilt!!!

For å ikke nevne klasseskillene som blir skapt under denne sinnsyke tiden. 

De som har råd og de som er kule nok får være med på en buss – de andre, de får finne seg noe annet.  

Å det å finne seg noe annet – det er minst like fett det, hvis det ikke hadde vært for mobbingen mange av disse ungdommene blir utsatt for. Mobbing fra de som sitter i trekkspillbussen sin og synger til sin egenproduserte russelåt som har kostet ytterligere 40.000 kr. 

De stille blikkene, fnisingen, narringen, kommentarene bak ryggen – det faktum at man ikke blir respektert og akseptert som russ fordi man ikke er med i den “kule gjengen”.

Gudene skal vite at jeg ler høyt av de som behandler sine medelever slik. Både gutter og jenter. Jeg sier ikke at alle som er så “heldige” å få være med på en slik buss er nettopp slik, men det er ikke til å legge under en stol at veldig mange er det.

Til dere vil jeg si: TA DERE SAMMEN! Dere er ikke ferdig på skolen engang! Vis respekt og forståelse. Feir russetiden din, nyt den – men la andre russ få gjøre det samme! Ikke ødelegg en så vanvittig morsom og magisk tid for andre. Du vil ikke være en slik person. DERE vil ikke være sånn og ser du andre som oppfører seg slik – sett ned foten. Vis litt vagina/eller baller om du vil. 

Og til dere som ikke er på en av disse store bussene. Gudene skal vite at jeg heier på dere, enten dere frivillig har valgt å ikke være med en eller ei. Kos dere med vanen deres, personbilen, sykkelen eller bare bena dine hvis du ikke er på en buss i det hele tatt. Ikke la NOEN andre få ødelegge denne vanvittig morsomme og magiske tiden dere har i møte. Og gjør heller ikke narr av de som har brukt mye penger og tid på en stor russebuss – mange har faktisk gjort en vanvittig stor innsats for å kunne få til dette. 

Og for all del husk kjære russ;  at russetiden ikke er hele livet. Den varer tross alt kun i 17 dager. 17 Dager er ingenting i forhold til resten av livet deres.

Jeg ønsker dere alle en fantastisk russetid – kos dere – nyt – le og dans, men ikke bli en brikke i en tragisk statistikk over overdose, overgrep, vold eller død.  Kjør forsiktig – respekter sjåføren – drikk med måte – ta vare på hverandre og viktigst av alt – TA NEI FOR ET NEI!

Hilsen Rødrussen 2006 i verdens feteste lille van 😀

xoxo PowerPfffffffft Girls XD 

ÆSJ! MENSEN!!!

Jeg postet dette bildet på instagram for noen dager siden med tilhørende tekst: “This is my life right now. Feber, halsbetennelse og MENSEN”

Faktum er at jeg fant dette bildet på instagram for en evighet siden – etter tips fra min søster. Og jeg bare elsker det! Jeg elsker den fantastisk søte ærligheten dette bildet viser.

Sannheten er at bildet ble slettet fra instagram etter kort tid fordi det var støtende. Det var ekkelt. Det viste en kvinnekropp fult påkledd med litt mensenblod, men det var tydeligvis for drøy kost.

Jeg kan ikke annet enn å klø meg i bakhodet.

Halvnakne kvinner florerer over alt på sosiale medier, men en menstruerende kvinne – det er for drøyt?

Dette viser at “samfunnet” synes det er greit å vise frem kvinnekroppen – så lenge den er sexy…

Å få en klam  rumpesprekk slengt i fleisen mens du surfer på mobilen må vi godta. Men en mensenflekk – nei , det er klart at må slettes – det må forbys – hvem vil vel se sånt? 

Vel – jeg vil se sånt! Eller – jeg synes det ikke gjør noe å se sånt. For ingen kvinne i hele vide verden burde skamme seg over å menstruere. Det er ingenting som er mer normalt enn mensen. Misforstå meg rett. Det er vanlig å bæsje hver dag også – jeg mener ikke at man behøver å legge ut bilder av dette og hylle kroppen for alt det naturlige det måtte innebære – men vi må ikke tabubelegge alt som er totalt normalt ved kroppen.

Jeg ønsker derfor å reposte et innlegg jeg skrev under min oppstart med bloggen. Rett og slett fordi det ALLTID vil være aktuelt! 


Bildet er hentet fra www.news.at

Dere har kanskje ikke fått det med dere, men på mandag ble det i diverse medier skrevet en sak om 26 år gamle Kiran Gandhi som løp London Marathon uten noen form for beskyttelse da hun tydelig hadde menstruasjon. Bildene går ifølge TV2.no  verden over og selv sier Kiran at valget var bevisst. Hun ønsket blant annet å sette fokus på alle kvinner i verden som ikke er så heldige å ha tamponger og bind tilgjengelig.

Du kan lese hele artikkelen her

Jeg har ikke sett de store kommentarene rundt denne saken, men plukket opp noen her og der.

Mitt inntrykk er at folk synes dette er ekkelt. Hvorfor det? Folk som løper maraton driter og tisser mens de løper, hvorfor ikke mense?

Folk kan si at det ikke hadde vært verre enn å stikke inn en tampong.

Men vet dere hvor ubehagelig dette kan være?

Mensen er noe skikkelig herk, og som kvinne nytter det ikke å ha én størrelse tilgjengeling på badet.

Du må ha minst to! Du må ha én størrelse til dag 1 og 2 og de siste dagene av perioden, og én litt større størrelse til dagene imellom.

Du kan selvfølgelig stappe inn en rosa eller grønn de første dagene, men da er jeg sikker på at det lugger invending når du skal ta den ut igjen – det er fader meg på kanten til en vaginal prolaps!

Du kan jo også ta en av de små nusselige hele perioden. Blør du mye, må du derimot ha to stk om gangen! Eller diske opp med et aldri så lite bind i trusa samtidig.

Det er også et kjipt dilemma – BIND! Går du i g-streng holder jo ikke tanntråden du liksom skal ha i.

Man vil ha større bind, det ender opp med hotpants og større bind, men du vil ikke at trusekanten skal synes så du drar det litt opp i rumpa.

Plutselig går du rundt med en hotpants og et bretta bind mellom rumpeballene.

Denne løsningen er selvfølgelig ekstremt ubehagelig dersom man skal trene, og å ha i tampong når man kun er i starten av menstruasjon er heller ikke gøy. Det er ei morsomt å trene/løpe/løfte når du blør mye – det er ikke mye som skal til før rakkern sakte men sikkert kryper ut igjen – mett på mens.

Dette vet jeg alt om. Jeg har selv spilt fotball og det er noe dritt å spille kamper når man har mensen. Jeg har løpt på meg gnagesår av en nysgjerrig rakker og jeg har fått en ball så hardt i magen at tampongen nærmest spratt ut. Det er ikke noe bedre med styrketreningen. Å løfte tungt og drive markløft med en nysgjerrig pakke rosa er IKKE gøy!

Aller helst skulle jeg ikke hatt mensen i det hele tatt på slike dager, og hadde jeg vært tøff nok hadde også jeg driti i bind og tamponger og heller tenkte komfort – dog jeg heller ikke synes det hadde vært behagelig. Jeg får jo panikk når jeg nyser på meg mitt første tegn til mensen ( jenter – dere forstår hva jeg mener ).

Så om jeg må løpe rundt med for liten tampong og et bretta bind i ræva – så gjør jeg heller det, men jeg respekterer slike som Kiran Gandhi og jeg synes ikke det er ekkelt i det hele tatt.

Mensen er som alt annet ved kroppen, noe av det mest naturlige ved en kvinne.

Så løp kjære søstre – løp til blodet spruter!

<3 Iselin

 

 

Jeg røper hva jeg gjør her:

Innlegget er sponset av Hud & Velværeklinikken i Drammen og inneholder reklame.

 

Dette bildet delte jeg på instagram i forrige uke med link til dette innlegget her


Jeg konstanterte at dette IKKE var bilder tatt under en seksuell akt med Tom og at jeg skulle røpe hva jeg drev med senere.  

Nå er det “senere” og jeg skal avsløre en fantastisk maskin som gjør små underverker! Nei jeg har ikke vokset rassitutten og jeg har ikke tatt tarmskylling – begge deler vil jeg forøvrig prøve. Eller, voksingen har jeg jo gjort før – men aldri tarmskylling –  Det vil jeg prøve – det må i grunn være veldig deilig. Føle seg ren innvendig liksom <3

Uansett: Dette bildet er tatt mens jeg ligger på en god og varm behandlingsbenk hos Hud & Velværeklinikken i Drammen.

Maskinen jeg er “koblet” til heter iPulse og er en figurformingsmaskin!  Den virker slankende, drenerende, oppstrammende på hud og muskultatur samt at den reduserer celluliter. Huden og kroppen får rett og slett et glattere og jevnere utseende.

Maskinen benytter ultralyd og elektrostimulering på en og samme tid, noe som gjør at fettet forbrennes umiddelbart.

Dette er igjen et produkt jeg følte var for godt til å være sant , men man føler seg faktisk fastere og strammere allerede etter første behandling!

Jeg vil dog informere om at dette ikke er en slankemaskin. Du legger deg ikke ned på benken og får behandling istedenfor å trene, men den er utrolig effektiv som et ekstra hjelpemiddel – spesielt mot cellulitter og slapp hud. 

 


Dette bildet er tatt av en plakat i salongen og er faktisk en av kundene som har gjennomført en kur med denne behandlingen. Hadde det ikke vært for at jeg faktisk har prøvd det selv – hadde jeg aldri trodd på det! Er det ikke fantastisk??

 

Jeg skriver jo hele tiden at man skal være fornøyd i sitt eget skinn – at det er viktig å ikke sammenligne seg med andre. Det mener jeg fortsatt.

Men hvis hverdagen din blir ødelagt grunnet områder på kroppen du ikke klarer å gjøre noe med. At du ikke vil gå i bikini grunnet slapp hud eller cellulitter, ja da mener jeg at det må være lov å gjøre det som kreves for at du skal bli lykkelig! <3 

 


Jeg “retusjerte” bildet litt. Hadde trusa litt opp i tissen – dere skulle få slippe å se det 😀
Slik er man altså koblet til maskinen under et godt og varmt teppe. Du får selv bestemme “kraften”, men kan fortelle at de første “takene” er værst. Etter en stund vender man seg til følelsen 🙂

For å forsikre oss om at det faktisk fungerte –  skrev vi opp målene rundt de aktuelle områdene før og etter behandling. Se selv: 


1) kne: Høyre og venstre: Minus 0.5 cm på høre og minus 1 cm på venstre!

2) Lår: Høyre og venstre: Minus 1,5 cm på høyre lår og minus 1 cm på venstre!

3) Rumpe: Minus 2 cm.

4) Navel: Minus 3 cm!!

5) Mage: Minus 1 cm.
 

Det har med andre ord hatt en umiddelbar effekt på meg og jeg gleder meg til å fortsette kuren på 6 behandlinger 🙂

 

Vil du også prøve?

Du kan velge mellom en kur på 6 behandlinger hvor du får den siste gratis eller du kan velge en kur på 3 behandlinger. Perfekt nå før man skal inn i bunad og andre festklær! 

Ta kontakt med verdens hyggeligste damer på Hud & Velværeklinikken her – så vil de hjelpe deg med pris-spørsmål og booking av time 🙂

Ha vidunderlig dag.

Stram klem fra sykesenga <3

 

Ps:


Må bare få nevnt en BH’s totalt ubrukelige effekt når en ligger slik på rygg. To skåler uten innhold liksom. Jaja, jeg blir ihvertfall stram i fisken 😀 <3
 

Over og ut! <3

Svett pung i munn og tegnedilla <3

Hvordan har dere det når dere er syke? Altså jeg skjønner at det avhenger av hvordan syk man er.

Jeg har jo hatt dager hvor jeg har fungert til tross for sykdom, og så har jeg hatt dager hvor jeg har måttet ligge rett ut i senga, enten det er feber eller oppkast.

Men som mamma, har man jo ikke tid til den slags.

Tom sin arbeidsdag starter før fuglene fiser – så jeg må jo levere Ingelin i barnehagen, men når hun også er syk er det ekstra slitsomt.

Det er ikke noe gøy å være hele dager hjemme med et sykt barn når man selv er i bæsj-form. Misforstå meg rett – for visst er det mange vidunderlige stunder når vi er hjemme  – bare vi to. Pysj og kald kakao , tegnestunder – herregud så mange tegninger vi har tegnet – film i senga og varme dusjer før kveldstell og nattasanger. Men det er slitsomt – fryktelig slitsomt når man selv er dårlig! 


Denne har Ingelin tegnet helt selv og jeg er så stolt!!!! <3

Denne også – fikk jeg her om dagen i overraskelse <3 tenk at hun har klart alt dette helt selv!!! Jeg er så kry! 😀 <3 <3 <3


Etter hver film vi har sett har vi automatisk laget vår egen tradisjon på at vi må tegne “prinsessa” i filmen. 😀 Jeg tegner med tusj og Ingelin hjelper til med fargeleggingen. 


Fra filmen MODIG <3 Råeste filmen by the way!!


Hahaha Prinsessen og frosken 😀

Våres favoritt-film <3


Her har vi tegna far som har vært å fiska i nord 😀 
 

Jeg er ofte sånn at jeg får fryktelig dårlig samvittighet bare jeg nesten puster når jeg er sykemeldt. Klarer jeg å puste – klarer jeg ihvertfall å jobbe! 

Å ture til butikken og handle mat er jo grensen til hva som kan godtaes. 

Men faktum er at jeg puster som bare rakkern selv når jeg er syk, jeg kan gjøre dagligdagse gjøremål – ja – jeg driter til og med når jeg er syk. Hvorfor får man så dårlig samvittighet hvis man faktisk fungerer en dag selvom man er syk?

Jeg føler jeg må dra til legen uten sminke og deodorant og nyklemte kviser for å se like jævlig ut som jeg føler meg.

For orker man å sminke seg og kle seg ordentlig – så kan man vel ikke være syk.

Når jeg i dag dro til legen med Ingelin på armen – var det derfor veldig deilig å vite at til tross for en sminket og polert utside så jeg råtten og fæl ut innvending. Jeg mener det! Sminken kan skjule både feber, hodepine og kvalme – men halsbetennelse – det kan jeg ikke skjule. 

Stemmen er grøtete og det gjør vondt å svelge eget spytt. Å dra til legen med pudder og maskara gjør da ingenting med samvittigheten for jeg vet at det ihvertfall finnes to mennesker som vet at jeg faktisk er syk ; meg selv og legen! 

Hvorfor er det slik egentlig? At man er så redd for å fungere, redd for å ikke bli trodd, redd for å faktisk leve – selvom man er syk. 

Jeg er i fantastisk ræva form om dagen – men jeg fungerer – jeg er innom bloggen en times tid på kvelden og jeg ser på meningsløse TV-program på TV’en. Jeg sover dårlig om natten, ligger flere timer våken, må opp tidlig om morgenen og hodepinen dundrer, men jeg lever – Jeg lever i beste velgående og når antibiotikakuren kicker inn – vil jeg straks føle meg bedre.

ADVARSEL: Bildene som følger sees på eget ansvar!! Ikke se om dere spiser !


Pjusk og pjusken


Ingelin i bakgrunnen, høhø 😀 <3 


Altså, jeg HAR fjernet mandlene for 5 år siden! Hva ER dette her? Jeg har jo virusinfeksjon herfra til månen!!!! Takk leger for antibiotika! 
 

Nå er det medisin og natta på denne kråka!

Guten nacht <3

 

Drammens tidene, barnebursdag, sykdom og remix ute

Ja… det skulle vel egentlig oppsummere helgen for denne gang. 

God søndag alle mine kjære. Både til dere som leser bloggen min med entusiasme og til dere som synes jeg er en stor vits ;D 

Tusen takk for alle fine tilbakemeldinger vedrørende artikkelen i Drammens Tidene på lørdag <3 

Det settes så utrolig stor pris på!  For de av dere som ikke fikk lest den i papirutgaven kan lese den her ( hvis man har abbonement )

Lite visste jeg at denne helgen med puppepreik skulle nå ut til så mange 😀

 

Jeg burde jo ha feiret dette med bobler og sjokolade, for såpass bør man,  men da halsbetennelsen hadde bakholdsangrep på meg natt til lørdag, ble jeg sengeliggende. Jeg har jo egentlig fjernet disse fordømte mandlene, men tydeligvis er det et eller annet som til stadighet blir hovent og full av puss. 

Lørdagen ble derfor tilbragt i seng med lille trultemor som heller ikke har vært helt i form. Vi har sett filmer , trøkka snop og bare latet oss. Nettene har vært kjipe med masse hosting, tett nese og en treåring som ligger på kryss og tvers i hele senga. Tom har jobbet sene og tidlige vakter, så vi har nesten ikke sett hverandre i helgen. Og sånn går nu dagan 😀 

I dag våknet jeg med at bjellene i halsen gjorde ekstra vondt. Svigers tok Ingelin på morningen og jeg fikk sovet litt ekstra. Livreddene vil jeg si. Tusen, tusen takk! <3 <3 <3

Tom og Ingelin er derfor nå i barnebursdag, mens jeg ligger i senga og svelger tornebusker i takt med dundrende hodepine. Det er jo fryktelig kjedelig å være så på felgen, men er jo godt å kjenne at en lever … eller? 😀


Fornøyd treåring som har plukket ut både gavepapir, kort og sløyfebånd, helt selv! <3 Og som i tillegg lovte å ta med et kakestykke hjem til Mamma 😀 
 

Jeg kan jo forøvrig også nevne at remixen av “Mirror” som ble laget av DJ Frool i forbindelse med releasfesten – nå er ute på spotify og andre avspillingstjenester.  Det er artig! 😀 Klikk dere gjerne inn og hør en trall 😀


Lite kan man vel også tro at dama på coveret av singelen er den samme dama som ligger her – vel – belive it..
 

Nå skal denne stusselige syke kroppen sove og samle litt krefter. IGJEN! 

Ha en nydelig søndag <3 

Kliss og klass <3