Altså: Jeg er så tung om dagen. Jeg kan ikke fatte at jeg veide dette FØR jeg ble gravid sist!! Men det er jo veldig annerledes med kun flesk og fett kontra en tre kilos baby i magen. Jeg sliter virkelig med å rulle meg ut av sengen om morningen. Og snuoperasjonene som finner sted annenhver time gjennom natta er jo noen helt sinnsyke kapitler for seg selv! Jeg kan virkelig ikke huske at jeg var så tung og sliten sist. 

Maseriene jobber på – spesielt når jeg anstrenger meg mye,gjør mye husarbeid eller rett og slett ikke sitter stille. Litt av slimproppen er gått. Ikke mye, bare en beskjeden liten frekkas. Eller jeg tror ihvertfall det er det – det må være det – den var på størrelse med en lillefingernegl og så ut som en glassmanet,  Så jeg regner med at resten kommer ila noen dager. Dette er isåfall helt nytt for meg – for med Ingelin våknet jeg bare en morgen av at vannet gikk i senga. Pang – fødsel i gang  – 16 dager før termin – uten noen smerter, stikkinger eller typiske kjennetegn i forkant. Ingen geléfest i trusa. Så det at kroppen min denne gangen tydelig gir beskjed om at den forbereder seg – er både fascinerende og skummelt.

Nyttårsaften i år blir derfor tilbragt rolig hos svigers. Tom jobber døgn hele denne helgen – så han ser jeg ikke før mandag kveld. Jeg orker ikke dra langt avgårde med Ingelin og jeg ønsker å sove i egen seng og nære fødebagen i tilfelle 😀 Den er forøvrig ikke heeeelt ferdigpakket – men skulle jeg mangle noe – får Tom skaffe det ;D  Hvis noen forøvrig har noen tips til “must have’s” i denne bagen tar jeg gladelig imot tips. Jeg kjenner jeg ikke gir det like mye tanke som sist gang 😉

 

Når det er sagt, så tenkte jeg at jeg skulle vise dere 2 etg av huset! 😀 Jeg har igjen ikke dandert putene og lagt sjela mi i bildene, men man ser ihvertfall tydelig forbedringer på før -og etterbildene 🙂 Huset er nå levbart. Vi skal bygge terasse, garasje og ordne hele uteområdet til våren og innvendig er det fortsatt mye småtterier. Men musene er borte  og huset fungerer på alle områder <3 Velkommen opp trappa i Frydenlundhaven <3

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ja, badet oppe har jeg ikke ryddda, så det ble nesten ingen bilder – men dere ser sånn ca hvordan det er blitt og blir..

Jeg skal dele litt finere bilder av badet oppe etterhvert, men jeg orket rett og slett ikke gjøre det i stand ;D

Nå ligger jeg på alle fire i senga med en haug av puter under meg – det verker i korsrygg og stikker i tissen og hver gang Iben gjør en bevegelse iler smertene gjennom hele ryggen. Jeg gir meg derfor nå – jeg må puste – haha, men som dere ser er vi ihvertfall i hus <3

Det mangler selvfølgelig en hel del – ikke bare lister her og litt sparkel og maling der, men også gardiner, planter, kroker til å henge håndkleder på, lys, bilder på veggene, hyller, speil – you name it – men nå er det først og fremst ruginga som gjelder – resten får falle plass etterhvert 🙂

 

Jeg ønsker dere alle med dette en fantastisk feiring i morgen – enten det blir med smell og kalas eller bare i pysj og tøfler – med mange mennesker eller alene <3 

De aller beste ønsker for året som kommer! <3

Kanskje blir neste oppdatering fra meg – fra fødestua 😀 

 

Lots of love – Iselin <3

 

 

Dette innlegget er til deg som tror at din måte å leve på, din måte å tenke på og oppdra på – er den mest riktige eller eneste rette. Denne er til deg som er overdrevent feminist, til mannsjåvenisten og til deg som skal ha en mening om absolutt alt!

Jeg er ei jente!! Jeg er en dame – en kvinne!!

Jeg er en datter, en søster og en mor!

Jeg er en kusine, venninne og barnebarn.

Jeg kan vandre i høye heler og ta sklitaklinger med fotballsko.

Jeg kan synge fine viser og brøle banneord.

Jeg liker å være feminin og jeg liker å være tøff.

Jeg liker å vise mine beste sider både hva gjelder det ytre og indre – men jeg tør også å vise mine dårlige.

 

Som kvinne og mamma til ei liten jente- og med enda ei liten jente på vei – tenker jeg mye på hvordan jeg ønsker å oppdra barna mine til å bli selvstendige, stolte og selvsikre individer. Jeg føler dog denne såkalte likestillingsdebatten for lengst er blitt misforstått. Den tar liksom av i en litt feil retning. For likestilling handler om likeverd og ikke likhet!!!!

 

Vi er alle enige om at vi ønsker det beste for våre barn. Og vi er alle enige om at vi ikke må sette barna våre i bås ut ifra hvilket kjønn de er. Det bør ikke være rosa eller blått, jentete eller guttete, vakker eller tøff. 

I dagens samfunn har vi mye fokus på hvordan vi ikke skal umyndigegjøre jenter ved å objektivisere dem som små nydelige prinsesser og vi skal ikke presse på guttene våre den tøffe og kule rollen som ikke bør vise følelser. 

Som kvinne og mamma til snart to jenter er det naturlig for meg ( i denne omgang ) å prate om jentene i vårt samfunn.

 

Jeg har alltid likt å pynte meg. Jåle meg og føle meg fin. Jeg har alltid likt å være feminin – men jeg har også alltid likt å oppføre meg slik jeg vil – si mine egne meninger og drive med den idretten jeg vil.  Jeg ble en fotballjente. 

Jeg elsket fotball og gjør det fortsatt – lagånden, konkurranseinnstinktet, følelsene, gleden og råskapen. Som jente hadde jeg ikke sjanse mot gutta hva gjaldt hurtighet og styrke. Og etterhvert som min feminine side vokste i takt med puppene, var det vanskelig å sette seg ordentlig i respekt på banen. Jeg var jo bare hu sminkedolla med store pupper.

Jeg hadde liksom bare et valg – bli god og skikkelig tøff. Tøff i taklinger og gi infaen! Og jeg ble tøff og det å gi faen var ingen kunst. Jeg sminket meg, ordnet meg, ga alt på banen, taklet, brakk bein , banna og kjefta, oppmuntret og lo – og viktigst av alt: Jeg koste meg!!

Jeg fikk dog ofte høre det – hvor teit det var at jeg sminket meg – at jeg ikke burde trene i for trange topper – for puppene mine syntes sånn. Hvor jålete det var med kunstige negler og jeg ble ofte sett rart på når jeg trappet opp på skolen med treningsbagen på ryggen og med høye hæler på føttene.

Fra mine glansdager… hehe

 

Min brutale ærlighet, banning og fotballen passet liksom ikke sammen med min feminine side ifølge omgivelsene rundt meg. Jeg følte ofte at jeg måtte tone meg ned litt – ikke være så jålete – så “jentete” – for da ville folk himle med øynene bak ryggen min eller gjøre narr av meg. Og tro meg: folk slang med leppa om de merkligste ting. Både bak ryggen min og rett i fleisen . De var rett og slett stygge. Både de siste årene på barneskolen, på ungdomskolen og videregående.  

Nå som jeg selv er mamma vil jeg gjøre alt i min makt for at mine jenter aldri skal la seg tråkke på. Ingen skal fortelle dem at de hverken er for mye eller for lite. De skal være akkurat den de selv ønsker å være og de skal være stolt av det.

Omgivelsene rundt meg nå er livredde for at jeg skal umyndiggjøre min egen datter siden jeg selv er så “jentete”. Jeg kjøper for mye rosa, for mye kjoler, lar henne få lakke neglene i en alder av fire. Hun får se prinsessefilmer og gamle klassikere og jeg deler bilder av henne som også veldig mange andre stolte foreldre gjør. Noen tror kanskje jeg ufrivillig objektiviserer henne. Gjør henne til et objekt som kun skal sees på som noe fint noe – som en søt , flink pike i rosa kjole.

Vel…..Hva fader er galt med å bli sett på som en søt og fin jente i rosa kjole? Betyr det da at man ikke har andre verdier? Betyr det da at dette er ei jente uten meninger og en selvstendig framtid? Kan man ikke være feminin uten å bli sett på som et objekt? Er man svakere fordi man er feminin??

 

Ja, jeg vet dette er vanskelig i dagens samfunn – men jeg akter ikke å gi etter presset.

 

Ingelin liker å være prinsesse – hun elsker kroner og kjoler – hun elsker også artisten SIA og digger å kle se i svarte bukser med skinn på knærne og leopardgenser. Hun liker å leke kokk som serverer på egen restaurant og hun liker å kle seg ut som en tiger og være tøff og skummel. Hun liker Tornerose og hun liker Spiderman. Noen ganger oppfører hun som en yndig liten engel, andre ganger er hun rampete og sta. Hun forteller meg  hver dag at hun elsker meg og hun spør om jeg må drite når jeg går inn på badet. 

Vi heier på alle hennes sider, både den rolige og den utagerende. Den lydige og den rampete. Når hun sier eller gjør noe fint skryter vi av henne – når hun går sin egen vei eller banner – gir vi henne rom. Hun får ros og hun får kjeft. Hun får frie tøyler og faste rammer og vi ønsker hverken å forme henne som en rosa prinsesse i tyllkjoler ELLER som en anti-rosa prinsesse med krone. 

Ingelin får gjerne gå i rosa prinsessekjoler en hel dag, men det er likevel handlingene hennes som får oppmerksomhet og skryt! Hvordan hun ser ut er ikke hovedfokuset. 

Har hun lyst til å male et bilde med rosa skal hun selvfølgelig få lov til det – for det er jo ikke fargen i seg selv som er farlig- og det samme hvis hun vil male i grønt, blått – rødt eller svart.

Hvis hun spør om å få på neglelakk – skal hun få det ( om vi har tid der og da ) – Jeg vil nemlig heller at hun skal hylle sin feminine side enn å skamme seg over det å faktisk like å være jente!

Barna våres skal ikke oppdras eller få høre at det å være jente er “dårlige” enn å være gutt.

Vi har alle hørt ting som “å kaste som en jente”, “løpe som en jente” , “mann deg opp”, “don’t be a pussy”, “grow some balls”, “masete som en kjærring”

Hvilke signaler er det vi sender ved en slik språkbruk? Nå må vi innse at språket vårt avslører oss! Det avslører våre holdninger!

For javisst skal jenter få lov til å være jenter – og det er ikke farlig å la de like en viss farge eller gå i prinsessekjoler. Men det er VÅR oppgave å få barna våre til å forstå at det å være jente ikke er dårligere enn noe annet og at hvilke farger og klær de går i – ikke er det viktigste – det er ikke det som definerer dem.

Vi må roe ned hele denne likestillingsdebatten litt. For hvem har sagt at man ikke kan styre verden i glittertyllskjørt og høye hæler??

 

Iselin <3

 

Innlegget er sponset.

 

I dag har jeg hatt en sånn her dag:

Jeg tror det skyldes at nå som vi endelig er kommet i hus, så innser kroppen min hvor sliten den egentlig er. Jeg er plutselig høygravid – eller – på torsdag er jeg etter retten høygravid – men noen dager til eller fra er ikke så nøye. Ihvertfall ikke for meg – for jeg føler meg i aller høyeste grad høygravid. 

Jeg tror ikke Iben i magen ligger sammenkrøket i fosterstilling, jeg tror hun ligger langstrakt og brei inni her – for alt gjør vondt eller er ubehagelig. Jeg har forsøkt forskjellige liggestillinger, sittestillinger og gangmedtoder. Denne ungen ligger på kryss og tvers i stjerne kjennes det ut som! 

Nå mot slutten er det jo vanlig at svangerskapet er ekstra tungt. Jeg kan jo ikke ligge og dra meg i senga i helgene, sove lenge og slappe av. Jeg har jo ei 4-åring – som for tiden oppfører seg som 14 – så man har jo liksom hendene fulle. 

Da er det ekstra hyggelig å få forspørsel om man har lyst til å teste ut en salong som driver med velvære. 

Jeg mener ; Det KRYR jo av velværetilbud! Det florerer av dem på facebook og instagram og for den vanlige kvinnen i gata er det jommen ikke lett å vite hva man skal velge.

Vel – denne gangen valgte jeg ORCHIDEA KLINIKK i Hokksund. Jeg kunne få satt på vipper – men jeg tør ikke – ikke fordi jeg ikke tror det blir fantastisk – men jeg er så redd for å bli avhengig av det, hehe. Jeg har ikke tid tile å jevnlig dra å fylle på vipper når de begynner å falle av – ikke når jeg bor her jeg bor 😀 Jeg valgte å få ordnet neglene mine og få en sexy runde med spraytan 😀

Herregud som jeg gledet meg. Åreknutene mine kryper bokstavelig talt fra ankelen og opp i tissekona! Det er jo ikke rart jeg er hoven mellom beina!!! Det er værre på høyre siden enn venstre – men nå matcher jeg ihvertfall Tom – den ene litt lenger og større enn den andre liksom.

Å legge på negler hadde vært deilig – men jeg orker ikke ha überlange negler når lillemor kommer og jeg orker ikke ha det nå – oppi alt i huset og skruing av småmøbler osv. Vi ble derfor enige om å ta vare på de stusselige neglene jeg har igjen etter all nervøs biting og få de til å vokse i fred og ro. Vi kjørte på med gellack og en gull-neglelakk som har speileffekt! 

De gravide hovne pølsefingrene mine har aldri sett kulere ut ! 😀 <3

Nei, jeg har ikke lange flotte negler, men nå skal de ihvertfall bli det – ihvertfall litt lengre- og de får se dødskule ut på veien!! Me like!!!!

Damene i salongen var bare supersøte. Mens jeg ventet på å få spraytan lurte de på om de skulle dra og handle noe mat til meg. <3 De tenker virkelig på sine kunder. De er ikke dyre i pris og timene bare fløy avgårde!

Spraytanen ble gjort i klinikken av spraytanAGA og jeg er såååå fornøyd!! Jeg har ikke tatt sol på 1,5 år og i sommer lå jeg jo bare og kastet opp. Solarium koster jo skjorta – ihvertfall hvis du skal følge et jevnt tempo for å bevare brunfargen. Da kan man like gjerne bruke samme summen på spraytan som varer like lenge, men ikke er skadelig for huden. 

Jeg kastet derfor klærne og kledde åreknutene i en jevn, fin og middels brunfarge:

Jada jada, tørk av sikkelet. Jeg vet jeg kunne vært en av Victorias engler.

Det morsomme med spraytan er jo den frekke papirtrusa man har på seg. At den strøyk hva gjelder å dekke til en hormonell bolletiss er én ting, men uten den hadde man jo ikke lagt merke til skillet – og hvor mye brunere man faktisk bli etter en runde i kabinettet :

Det morsomme med åreknuter er jo faktisk at dersom jeg nå hadde vært like bra trent som jeg var for ett år siden og i beste fall mann, så hadde disse vært helt innafor. Pulserende blodårer på trente lår – Sexy og digg liksom. 
 

Uansett: Damene på Orchidea klinikk ga meg en frekk liten “bli ny dag”.

Med speilblanke gullnegler, en jevn og fin brunfarge og ny sveis føler jeg meg som en million til tross for slitne dager 😀

 

Følg klinikken på instagram for flere bilder av flere behandlinger: orchideaklinikk

Og spraytan aga sin nye konto for bilder og gode tilbud: spraytanaga

 

Det er ikke mer som skal til faktisk – og jeg – Jeg skal jommen meg gjøre dette en gang til før fødsel!  

Det er som jeg har sagt tidligere; når Tom først skal se meg brøle, svette, presse, revne, fise og muligens bæsje på meg under fødsel – så skal jeg ihvertfall se fab ut while doing it!

Takk for en vidunderlig dag hos dere Orchidea Klinikk. Vi sees snart igjen <3

 

 

Innlegget er sponset

 

God kveld til dere som titter innom <3

Først av alt vil jeg takke for alle fine tilbakemeldinger og gratulasjoner etter forrige innlegg.

Det er utrolig deilig å ha kommet i hus og jeg gleder meg til å vise dere resten innvendig og utvendig 🙂

Denne uka har jeg tatt litt ekstra vare på meg selv. Å være gravid er fantastisk! Dere mannfolk aner ikke hva dere går glipp av! Ja – det er mange plager, søvnløse netter og ondter – men å gå og bære på sitt eget barn er helt vanvittig! Man har to – noen flere- hjerter som banker inni kroppen. Er det rart man er følsom?! <3

Dette dvangerskapet har vært litt annerledes, jeg har vært mer kvalm, men mindre oppkast – jeg sliter med bekkenløsning til tross for at jeg veier 17 kg mindre denne gangen. Jeg har fått åreknuter og med 1 liter mer blod i kroppen er tissen konstant en hoven hvetebolle.

Det er vinter, huden blir tørr og bleik, håret tørt og livløst. 

Heldigvis har jeg et fantastisk samarbeid med frisør Karoline Halleby ved Park Lane frisør! Hun er så nøye og så dyktig at det faktisk er 3 måneder siden jeg sist var hos henne. 3 Måneder altså! Det er lenge siden jeg har latt det gå så lang tid mellom pleie av håret. 

Slikt får man fornøyde kunder av tenker jeg! Men som frisør må det jo også være litt kjipt – hvis alle skal vente 3-4 måneder til neste gang de fresher opp i sveisen sin igjen? Får ikke betalt strømregninga av slikt si! Men så ser jeg jo at jeg ikke skal vente så lenge neste gang. For riktig nok har fargene holdt seg og håret fått ro til å vokse ut, men gud bedre hvor slitt!! Eller tørt! Knusk tørt faktisk! 

Hvetebolla mi mellom bena skal liksom lekke litt her og der – spesielt i disse hormonelle tider, men håret – det skal liksom tørke inn!!

 Heldigvis finnes mirakler. les: Karoline!!! Og heldigvis finnes et helt genialt bookingkonsept som gjør at du kan booke time på null komma niks. Til og med på natta!!

Det er mulig flere salonger operer med et slikt konsept, men for meg var dette nytt.

Når du klikker deg inn på Parklane sine hjemmesider her og velger “Bestill Time Online” kan du i første omgang velge hvilke av salongene du ønsker time hos. Deretter kan du se på behandlingsmenyen og velge hva slags behandling du ønsker. Det geniale her er at estimert tid på behandlingen kommer opp, samt pris!! Hvor deilig er ikke det???!!! 

Som kunde sitter man jo alltid å lurer på hvor mye det koster. Jeg blir ofte sjokkert når jeg skal dra kortet og det kommer på mye mer enn hva jeg hadde forestilt meg. Dette slipper man her! 

Prisen er jo ikke helt nøyaktig – Frisøren må jo se an “situasjonen” hehe – det kommer jo an på hvor langt hår man har, hvor mye som faktisk må gjøres – må det kures? osv. Men man har en idé om kostnaden og det er da lettere å spørre frisøren om pris når estimert beløp er kjent for begge 🙂

Etter du har valgt behandlingstype – kan du enten velge en bestemt frisør eller første tilgjengelige og – VOILA! Du kan bekrefte bookingen din! Genialt eller hva??

Jeg er ihvertfall superfornøyd med denne løsningen, stedet, frisøren(e) og ikke minst resultatet. 

 

 

Og jeg skal ihvertfall ikke vente like lenge til  neste besøk – for en ting er sikkert: Håret mitt fortjener faktisk å behandles jevnt og trutt, enten det er med klipp, oppfriskning av farge, kuring eller bare å handle produkter som tar vare på det 🙂 

Takk igjen, Karoline! For at du alltid bringer liv i kråkereiret mitt og for at du behandler meg som en prinsesse hver gang jeg er hos deg <3 Jeg føler meg så utrolig ivaretatt!

For de av dere som er på instagram, følg meg gjerne for flere hverdagsbilder som ikke havner på bloggen: iselinguttormsen

Og ønsker du selv mirakler bør dere definitivt følge Karoline ved Park Lane : Karolinehallebyfrisør <3

GOD HELG!!! <3

Nå kjære dere! Endelig! En oppdatering fra tjukka!

1 desember er på hell, 81, 9% av svangerskapet er gjennomført, jeg er i dag akkurat 33 uker på vei, vi er endelig kommet oss i hus og jeg kan endelig senke skuldrene helt.

For ting har gått humpete. Bestillinger av varer som leverandører har rotet bort, forsinkelser i hytt og gevær, håndverkere som aldri har kommet,mus og ferie! 

Ja riktig, ferie og mus! Tom bestilte for lenge siden en 10 dagers ferie i Thailand. Jeg unte ham dette – for herregud som han har stått på. Problemet var jo bare at hele turen passet sykt dårlig når vi var blitt så forsinket som vi var. Så der dro han avgårde, mens jeg satt igjen med all driten alene, snart høygravid, med en 4-åring hengende rundt halsen og en baby sparkende i magen. Jeg fikk rikitg nok hjelp til de tyngste løftene og bæring, men jeg har praktisk talt flyttet inn i huset helt alene. Tusenvis av esker, poser, søppelsekker, sortering, rydding, kasting, vasking. Ryddet opp i alle bortkomne bestillinger: kjøleskap, peis, trapp, internett, TV, kanaler. Bestilt på nytt – godtatt nye forsinkelser – vært sint – frustrert og grått. De første dagene og nettene i hus ( hvor Tom da var i Thailand ) kom musene seg inn.

Jeg våknet hver morgen med muselort på kjøkken og i stue. Jeg gråt oppi esker, rot, kaos og musedritt. Oppvaskmaskinen funket ikke og ikke hadde jeg varmt vann på kjøkkenet. Tom og jeg kranglet som rakkern over tlf eller – rettelse: JEG kranglet – Tom bare lyttet og visste ikke helt hva han skulle gjøre- til og med musene var jo tross alt han sin feil, hehe.

Jeg fikk til slutt tettet alle hull fra kjeller og opp til huset, så musene ble borte . Vi hadde lagt ut feller og gift –  og herregud som vi fanga mus!! En god del ble tatt og jeg begynte å bli lettet – helt til det begynte å stinke i TVstua nede. Vi hadde jo lagt ut gift! Og en liten rakkermus hadde tydeligvis dødd i veggen!!!

Jeg spydde annenhver dag. Det lukta død og fordervelse og lik i stua. Ikke at jeg visste hvordan lik luktet, men jeg vet det ihvertfall nå. Jeg tror rett og slett jeg hadde en klikk. Iben tror sikkert hun bor i en bjørn – for jeg har ikke skriki – jeg har brølt. Henta kraft fra den hovne skrukken min og brølt!!

Jeg har ikke hatt krefter eller ork til å skrive – jeg har vært sliten både fysisk og psykisk – hormonene har herja fritt og jeg har følt at hele huset bare har vært dritt!

Tom kom omsider hjem  – stakkar, haha –  og alt begynner nå å komme på plass. Vi mangler siste lister på kjøkkenet og få på plass plata til oppvaskamskinen og over stekeovn. Møbler til TV stua oppe er akkurat kommet og blir hentet i morgen !! Ny trapp er under produksjon og kommer før jul. Det tar jo lang tid før man bor seg ordentlig inn i et nytt hjem – men vi er godt på vei. 

 

SÅ! 

For over 1,5 år siden kjøpte vi drømmehuset vårt. 

Vi solgte vårt kjære rekkehus og bestemte oss for å bo i koffert til vi ble ferdige. 

Folk himlet med øynene. Hva i alle dager var det vi drev på med?? Til og med megler sa at vi kjøpte katta i sekken! Alt var i elendig stand!

Huset tilhører i prinsippet Frydenlund skole i Åros – Røyken. Det hadde stått tomt i 7 år før vi kjøpte det. Dette var eller er  – Røykens første skole. En koselig liten skolestue i tømmer fra 1863. Det ble senere rektorbolig da en større skole ble bygd like ved –  og i moderne tid har det vært SFO – til det ble stående og forfalle i 7 år før Røyken Kommune la det ut for salg. 

Vi dro på privat visning – uten megler i første omgang – uten lys. Det var så skummelt og mørkt der. Forfallent, råttent og med spor av historie. Knuste vinduer – rottefeller, avflassa maling – hull i gulv – hull i tak – et stykke historie helt uten sjel.

Når jeg ser tilbake på bilder – kan jeg i dag forstå folks reaksjon når vi kjøpte det. Vi skulle jo gjøre alt “selv” – med barn og jobb på siden. Hva fader tenkte vi på? Kan jeg skylde på “ung og naiv?”

Jo – jeg skylder på ung og naiv og det faktum at vi så for oss sluttresultatet! Det kom til å bli så bra! Huset er verneverdig – og har gått gjennom en del forandringer og mistet mye av sin orginalitet – vi måtte – og ville bringe den gamle stilen tilbake. Vinduer måtte stå der de sto og alt utvendig skulle “tilbakestilles” i tid, slik det så ut en gang i sin tid. Innvendig kunne vi gjøre som vi ville – men vi valgte å beholde noe av det gamle tømmeret. De fineste og retteste veggene. Tømmer som er over 200 år gamle! Det er stort å ha det i sin egen stue!

Vi var forelsket i huset – i drømmen vår – selvom vi visste at sjansene for å havne på “åndenes makt” eller “sinnasnekkern” var stor 😀

Vi begynte arbeidet! OG herregud for et arbeid!!!!!!!!!!!!!!! Jeg legger nå ved noen få bilder fra under oppussingen:

Jeg kunne lagt ved 1000 bilder til, men det morsomste er jo å se hvordan det faktisk er nå!!

Og det – det skal dere få nå. Jeg kan ikke tro vi er endelig nesten er 100% i mål! Jeg kan ikke tro at 1,5 år i koffert er over og jeg kan ikke tro at vi snart er en familie på 4! Alt har tatt sånn tid men likevel gått så fort! <3
 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Nå har dere fått før og etter i hele første etasje – neste gang tar jeg dere med opp trappen i andre 😉

I mellomtiden skal jeg freshe opp julesveisen hos Park Lane Frisør, pynte på neglene og muligens spraye åreknutene mine litt brune  – oppdatering kommer <3 

Over og ut kaffeknut! <3