Menstruasjonen, like normalt som hår i rumpa, like ekkelt som det er nydelig. MENS en av røttene til livet – høyt elsket og høyt hatet.
Ingenting er vel mer deilig når man i panikkanfall vurderer å kjøpe angrepille idet man kjenner varmen piple ut i trusa når man bøyer seg ned for å ta på seg skoen – og ingenting er mer jævlig enn når du må kjøre dobbel grønnfarge og bind krydret med en småfrekk kvisefest og humørsvigninger.
Jeg har valgt det selv, å være helt stille her på bloggen den siste tiden.
Det har vært for mye følelser. Sorg, sinne, hat, frustrasjon, kjærlighet, lettelse – svik.
Jeg har nevnt i det små drypp på andre sosiale medier, facebook – instagram.
Jeg har snakket MYE om det på snap.
Bilder med en viss tekst på facebook og instagram kan tolkes forskjellig. Jeg sier egentlig ikke så mye.
Ord og ekte følelser på snapchat er borte iløpet av 24 timer, glemt iløpet av noen uker.
Et blogginnlegg derimot. Det vil være der for alltid – selv om jeg sletter det. Nettet er farlig på den måten.
Derfor har jeg valgt å være stille. Gråte i stillhet, sørge i stillhet, klikke i stillhet, kjenne på sviket i stillhet – ihvertfall så stille som jeg klarer.
Men nå er tiden inne. Jeg er klar. Klar for å sortere tankene mine. Klar for å snakke om det.
Et fåtall har sendt meg meldinger om jeg på død og liv må dele alt med alle hele tiden, et flertall har snakket om det bak min rygg. Folk jeg ikke kjenner, som ikke kjenner meg. Jeg har bare hørt fra noen at noen har sagt at noen har sagt. . . Men det må jeg vel nesten regne med – når jeg går offentlig ut med en slik privat krise. Mange mener at noen ting bør holdes innad i familien. Vel – det har ikke min samboer gjort! Han har tatt tilliten min, kjærligheten min, nedturene våre og den tøffe småbarnstiden LANGT utenfor familien. Han har rivd ut hjertet mitt, pakket sekken, løyet og funnet trøst hos andre og spesielt ei annen.
Min samboer, min mann og min kjærlighet,han jeg stolte mest på i hele verden har vært utro. Ikke som et uhell på byen – men som en aktiv søkende – og jeg – jeg sitter her sønderknust med uttalige spørsmål. Det finnes langt verre ting som skjer i verden – men akkurat nå er min verden i grus. Alt føles som en løgn. Jeg har blitt løyet for i flere år. Livet mitt føles som en vits. JEG føler meg som en vits.
Jeg hater ham for sine bevisste valg og løgner, jeg hater henne for å ha fortsatt etter hun skjønte at han hadde barn og samboer, jeg hater at de to har ødelagt fremtiden for oss som en familie, at de har ødelagt familien til mine barn – og jeg hater meg selv fordi jeg har latt meg lure . Samtidig elsker jeg den personen jeg nå ser at Tom er – jeg “elsker” henne for at hun hadde mot til å fortelle meg alt og jeg elsker at jeg nå for første gang på flere år setter meg selv først.
Jeg er ikke ute etter å henge ut Tom – fortelle alle hvilken drittsekk han er. For han er ikke det. Tom er fantastisk på så utrolig mange måter. Tom er ikke et ræva menneske, han har kun gjort noen ræva valg! Istedenfor å prate har han vært stille – unnlatt å fortelle hvordan han har det -at han ikke føler seg sett – at jeg forandret meg idet jeg ble gravid første gangen – at barna tok alt fokuset og mer til.
Jeg unnskylder ikke utroskap – tro dere meg – men det ligger så mye mer bak enn at man bare er en drittsekk og er utro – mennesket er mer kompleks enn som så…
Men så sitter jeg her igjen. Med et blødende hjerte i hånden. Det pumper febrilskt – prøver å få oksygen – prøver å puste -overleve.
Men for hvert slag – tømmes det bare for mer blod, for glede og livslyst.
Jeg – Iselin – jenta med bein i nesa – som satser med begge beina først – som har stått i dritt før – som våger å stole på -og elske igjen – som sier det hun mener – som er tydelig på hvilke verdier og holdninger hun står inne for. Hun som prøver med sin lille stemme å være høylydt. Bære fanen når det kommer til å snakke og skrive om den triste matchokulturen, påvirkningen av pornografi, likestilling, utroskap, tillit og respekt for kvinnen. HUN er blitt lurt! Gjort til narr!!
Jeg blir med i dokumentaren #mammasjokket og samtidig som jeg sitter og prater om den slitsomme småbarnsperioden, dårlig selvfølelse, kommunikasjon og lite sex, så blir jeg bedratt. Jeg føler meg så vanvittig dum!!!
( Dokumentaren kan du forøvrig se her – Den er sterk, rørende og fin på samme tid <3 )
Men så finner jeg en enorm trøst i å lette på sannheten – fortelle hvordan jeg har det og hvilket evig kaos Tom og jeg nå står i. For dette er livet! Dette er livet til så utrolig mange!! Men alle holder kjeft. Ingen sier noenting. For dette er privat – dette er flaut. Dette har ingen andre noenting med.
Så sitter vi her – en haug av mødre, kvinner og par som går igjennom nøyaktig det samme. Som er blitt sviktet, som føler seg alene, oppløst i tårer – som føler at verden raser sammen under deres føtter. Men HYSJ! Ingen må få vite det!
Utdrag fra snapdag hos Mammahjerter
Og ja – jeg har tenkt på hva mine kjære barn kommer til føle om dette – den dagen de blir gamle nok til å lete på det store nettet.
Men om de finner det – vil jeg være ærlig og fortelle at mamma og pappa hadde en tøff periode i livet. At vi kjempet sammen og at kjærligheten overvinner alt. Samtidig håper jeg de vil se hvilken bautastein mammaen deres er. At man kan tilgi og se det gode i mennesker , men sette grenser og ikke finne seg i å bli behandlet dårlig. I tillegg vil de vokse opp med en pappa som behandler deres mamma med verdighet og kjærlighet. Jeg håper de vil se at en slik mann som pappaen deres er – er en type mann de selv vil finne en framtid med. Mine barn kommer til å bli sterke selvstendige jenter med ryggrad, bein i nesa og masse kjærlighet! <3
Verden vi lever i dag er så annerledes enn før. Vi blir så vanvittig påvirket av alt rundt oss og LIVET selv er blitt en tabu. Jeg orker ikke være med på den seilasen! Jeg vil vise det gode og det dårlige. Lyse dager og mørke netter. Delt glede er dobbel glede. Delt sorg er halv sorg.
Alt negativt snakk fra folk orker jeg rett og slett ikke bry meg om – for når jeg ser at det jeg formidler betyr noe for andre – så forstår jeg at dette er rett! <3
Et utdrag av meldinger som sendes til meg hver dag.
Tom og jeg har en lang reise fremfor oss – vi må begynne forfra – med blanke ark. Men vi skal stå i det. De tunge dagene og sorgfulle nettene , de gode stundene og den endeløse kjærligheten. Alle tårene – alle klemmene. Vi skal omfavne det!!
Tom er ikke en drittsekk for å ha driti seg ut, og jeg er ikke dum liten jente som i det hele tatt velger å gi ham en sjanse.
Vi er bare to mennesker. To mennesker som elsker, som føler, som feiler, som sørger, som hater, som innser og som tilgir. Vi er bare to mennesker som lever.
Og vi skal leve sammen. Som kjærester, sjelevenner og foreldre – nærmere hverandre og sterkere enn noen gang før!
P.s – Om trollene der ute tør vise i seg i sola- så ber jeg om saklighet.
