En skam for den norske folkedrakta!

I de siste dagene har hatmeldinger og rasistiske utsagn haglet mot islamske Sahfana M. Ali (37).

Hun fikk en skreddersydd bunad av mannen Ingve i en  hyggelig og omtenksom brudegave.

I tillegg til bunaden fikk hun også brodert på tradsisjonsrike mønstre på en sort Hijab, slik at denne skulle stå i stil med resten av bunaden.

Jeg personlig synes dette ser fantastisk ut!

Bildene er hentet fra Dagbladet.no

 

På facebook har jeg sett flere dele denne artikkelen med avsky for denne vakre kvinnen som stolt bærer bunaden sin. Mange sier det er en skam, noen uttrykker kvalme og forakt. 

Jeg kan ikke annet enn å måpe! Kødder dere?! Virkelig??  En muslimsk kvinne, gift med en norsk mann, integrert og stolt.

Blir dere kvalme fordi hun bruker en norsk bunad med hijab til? 

Henger vi fortsatt igjen på 15-1600-tallet? Driver vi fortsatt med heksejakt?

Dere brauter høyt med nesa i sky over at dette er en skam for den norske folkedrakta, den norske tradisjon og kulturarv! Dette er å tråkke det norske folk og den norske bunaden på tærne. 

Jeg ler så jeg tisser på meg av dere. Dere staute , tradisjonsrike og stolte nordmenn, som raver dritings rundt i folkedrakta deres, med de nyeste solbrillene på nesa og bobler i hånda. Dere sleper det norske flagget etter dere langs asfalten etter en hard 17-mai feiring. Kanskje har dere til og med driti i flagget – er så lite praktisk liksom. Noen av dere har ikke engang en bunad. Skal man hakke på dere da? For at dere ikke bærer en norsk folkedrakt på selveste 17 mai og ærer den norske kulturarven. Nei – for når folk ikke har råd til en slik drakt – så respekterer man det – man respekterer at andre har et annet klesvalg på en dag som denne. Så hvorfor skal det være så vanskelig å respektere en muslimsk kvinne i bunad og Hijab? !

Forøvrig jævlig kjipt at det ikke er fridag dagen derpå, du kommer til å være fyllesyk på jobb. Så der trapper du opp – den stolte staute norske statsborger –  dårlig i formen etter dagsfylla på 17 mai. Bunaden din ligger henslengt på gulvet hjemme og stinker alkohol og ånden din likeså.  Hvor er stoltheten og respekten for den norske bunaden i det?

Kan ikke folk få lov til å gå i hva faen de vil uten å bli hetset? Jeg blir lam i rævhølet av de som slenger med leppa på grunn av dette.

Vil forøvrig vise til Martine Aurdal sitt bilde på instagram – trenger jeg si mer? 

Dere som ytrer så sterke meninger rundt Hijab og bunad – dere burde jo heller be norske jenter som IKKE bærer disse hodeplaggene om å skamme seg. De tar jo ikke vare på den norske kulturarven ved å ikke bære skautet til den representative bunaden.

Nei kjøss meg der sola aldri skinner. Folk skal få lov til å gå i hva de vil – bunad eller ei – enten med skaut eller hijab eller ingen av delene! 

Men sånn for ordens skyld: De av dere som våger å ikle dere en tysk folkedrakt uten å være innehaver av ekte tysk blod – vil få en offentlig hatmelding på facebook av meg! Bare så det er sagt ! 

NB ! OBS OBS! ACHTUNG ACHTUNG! Bildet nedenfor viser tyske folkedrakter med NORSKE sløyfer i håret og NORSKE bunadssko!

Mine sko er ikke engangs bunadssko – de er helt vanlige røde lakk-pumps!!

Jeg vet ikke hvem som kommer til å gå mest av skaftet – tyskere eller nordmenn, men en ting er sikkert: Jeg kunne ikke gitt mer blanke – og det burde virkelig ikke dere hatere gjøre heller !

Iselin

P.s : Sahfana, du ser aldeles nydelig ut i bunaden din og hijaben din er råflott til drakten! Håper du bruker den neste 17 mai også.<3

Hva skjedde?

Jeg er målløs, takknemlig og sjokkert.

Jeg er så vanvittig takknemlig for all støtten jeg har fått etter forrige innlegg. Jeg hadde aldri trodd det skulle røre ved så mange og jeg retter en stor takk til alle kommentarer, telefoner og meldinger fra dere alle, ukjente som kjente  – dere er fantastiske og jeg er heldig som har dere rundt meg. Dere aner virkelig ikke hvor mye godt det har gjort for meg!  <3

Men like etter takknemligheten lusker dog sjokket. For jeg er sjokkert. Sjokkert over hvor mange av dere som kjenner seg igjen, som har gått igjennom det samme. Jeg blir trist i hjertet av å vite at så mange sliter med forskjellige ting. Om det er grunnet en vanskelig jobbsituasjon, en vanskelig sjef eller ledelse og kolleger, ting på hjemmefronten eller personlige utfordringer har ingen betydning. Uavhengig grunn, er det like hardt, brutalt og vondt når man først treffer “veggen”. 

Jeg ante ikke at så mange “kjente” fjes i min krets har slitt -og sliter med det samme. Jeg ante ikke at så mange hadde liknende skjelletter i skapet. Det virker nesten som en ny folkesykdom – og det bør taes alvorlig!

Vår vakre lille sjel og vår komplekse lille hjerne har vist seg for meg å være skjørere enn hva jeg noen gang kunne forestilt meg. Plutselig har jeg liksom mer forståelse for de som blir lagt inn på psykiatrisk eller som rett og slett går på en klikk. På feil sted og til feil tid så er det ikke så forbaska mye som skal til før man blir satt ut av spill. Det har jeg selv smertelig erfart. 

Jeg har fått så utrolig mange varme ord fra dere og setningen som til stadig dukket opp var: Det blir bedre – tro meg – det vil bli bra igjen! 

Jeg måtte selv stå face to face med denne frykten, med denne kvalmende søla opp til haka – før jeg klarte å se at dette skal jeg ta lærdom av. Jeg skal aldri la en eneste person ta knekken på meg igjen – jeg skal aldri la en eneste person ta kontroll  -over livet mitt eller helsa mi – aldriI!

Jeg vil spesielt takke min gamle PT – Bjørn Nilsen som ringte meg umiddelbart etter forrige innlegg og viste sin bekymring og som har tilbudt seg å hjelpe meg -hjelpe meg med å finne lysten tilbake, finne energien min til å trene igjen, føle mestring – hjelpe meg med å få lysten til å leve livet slik jeg bør – slik jeg fortjener. Du er levende engel! Jeg gråt i lettelse og glede leeenge etter vi la på røret. Om bare flere var som deg <3

Jeg skal klare å dra meg opp av denne gjørma . Tid – ja det vil det ta – men jeg skal klare det  – jeg lover <3

 

Iselin <3

 

 

På tide å bryte tausheten..

Jeg sukker tungt for meg selv i det jeg lar fingrene danse over tastaturet i dag. Jeg har ikke skrevet på lenge og det spiser meg litt opp innvendig. Jeg kan fortsette å late som ingenting og plutselig skrive et innlegg som om ingenting har skjedd, men det ønsker jeg ikke. 

Jeg føler at jeg skylder dere som faktisk er så søte og titter innom her – en forklaring. Jeg skylder dere å være ærlig – jeg skylder meg selv å være ærlig!

For en god stund tilbake ble jeg sykemeldt – ingen alvorlig sykdom i den forstand – men jeg gikk på den klassiske veggen! Sånn skikkelig! Masse overtid, oppgaver som krevde mer enn bare meg og frister som krevde mer enn kun noen dager. Alt jeg har drevet med har jeg gjort etter beste evne – men kroppen sa plutselig stopp. Jeg har kjent på stress en hel del ganger før – og mestret det – men denne gangen smalt det.

Jeg begynte jevnlig å miste synet på venstre øyet. Jeg hadde massiv hodepine dagen lang, svimmelhet og kvalme. Jeg begynte å miste hår og jeg fikk hemoroider. Ja du leste riktig! Hemoroider. Jævla stresskuler i rumpa liksom!! 

Jeg har aldri hatt det før – jeg fikk det ikke engang under fødsel – men nå fikk jeg det plutselig -ut av intet!!

Søvnløse netter var et faktum og jeg hadde helt vanvittige mareritt! Jeg våknet utslitt, uten energi og uten lyst. 

Jeg ble sykemeldt – og jeg følte meg så dum. Jeg har aldri vært sykemeldt med mindre jeg har hatt omgangssyke og influensa og nå skulle jeg – JEG – være en av de som ble sykemeldt pga stress? Det høres så patetisk ut – men det er et faktum. Matinntaket ble mindre og psyken værre.

Det ble så stilt spørsmålstegn ved min sykemelding og det ble sendt inn motstridelse på denne fordi jeg var aktiv på sosiale medier og hadde en blogg. Bloggen som jeg ikke tjener et eneste øre på, men som har vært som en dagbok for meg – ble plutselig noe jeg fryktet.  Ville det se feil ut om jeg blogget i ny og ne – at jeg trente? Ville det se feil at jeg i det hele tatt prøvde å leve så normalt som mulig for å komme meg på beina igjen? For gudene skal vite at ja – jeg lever selvom jeg er sykemeldt – Jeg puster – jeg går på do – jeg har sex og jeg har til og med ledd!

Det gikk så langt at jeg avlyste alle turer og eventer jeg hadde planlagt. Jeg avlyste utdrikningslaget til en av mine godeste venninner. Turen var betalt og vi skulle til Marokko! Jeg gledet meg så vanvittig – jeg trengte en slik tur nå. Jeg var redd. Jeg ble hjemme. Jeg gråt.

Jeg avlyste bursdager, sluttet å skrive her inne , sluttet å trene -og sommerlåta som jeg snart skulle vært ferdig med har jeg kuttet helt ut. Jeg har avlyst så mye den siste tiden – jeg har avlyst å leve. 

Det har vært fryktelig tungt. Tom kjenner meg ikke igjen og det gjør ikke jeg heller. Heldigvis har jeg solstrålen min Ingelin. For henne har jeg alltid pokerfjeset på – og det hjelper – for jeg må opp av sengen – jeg må leve – med henne. 

Min tilstand er en bagatell i forhold til verdens kriser – men for meg har det vært en ekstrem personlig krise – Jeg trodde aldri at jeg skulle la noe ødelegge meg som dette. Sommeren er her og jeg har bare låst meg inne. Lest andre blogger i mørket – herregud så mye tragisk! Er jeg virkelig med på dette sirkuset? Er jeg også bare en tragisk blogger? Kan jeg i det hele tatt synge? -Jeg vet ikke – jeg har mistet lysten på å lage musikk. 

Jeg er nå ved et veiskille – skal jeg fortsette å ha det slik – eller vil jeg gjøre det jeg kan for å få det fantastisk igjen? Jeg har valgt det siste. Jeg skal opp og frem og ikke la noe eller noen ødelegge for meg! Jeg kjenner at det krever en hel del, mer enn hva jeg kan gi akkurat nå. jeg vet ikke helt hva jeg må gjøre – men jeg skal gjøre mitt beste. Jeg har en fantastisk datter og samboer. Jeg har en fantastisk familie og fantastiske venner. Huset begynner å nærme seg et sluttresultat og jeg skal gjøre alt jeg kan for å nyte alle disse herlige tingene helt frem til jeg blir frisk.

Jeg har mye jeg vil fortelle dere – og gleder meg til å dele alt med dere igjen <3

Jeg klatrer sakte med sikkert oppover igjen – så takk for at dere fortsatt følger <3

Ha en nydelig regnværsdag – den skal nytes etter beste evne <3

kliss og klass – Iselin <3

Jeg har møtt en engel!!

Innlegget er sponset og inneholder reklame.

 

Herregud jeg vet ikke hvor jeg skal starte! Annet enn at engler faktisk finnes!!

Jeg vet det! Jeg har sett en, jeg har møtt en!!

Som mange av dere vet, har håret mitt vært gjennom en del farger det siste året. Jeg har følt meg fresh og fin og det har vært utrolig gøy. 

Men det er ingen hemmelighet at det har gjort skade på håret mitt. All den kalde fargingen, blekingen samt et enormt stress har ført til slitasje og knekte hårstrå. jeg valgte derfor å gå tilbake til min naturlige hårfarge som brunette ( eller naturlig og naturlig fru blom – jeg har vel egentlig en sånn nitrist kommunebrun farge, men høres jo litt mer flott ut med brunette eller nøttebrun – ja vi sier det da – at jeg egentlig har en naturlig nøttebrun hårfarge! ). 

Jeg måtte klippe av meg mesteparten av håret, så ikke skadene skulle spise seg oppover. 

Jeg liker kort/halvlangt hår. Jeg gjør det! Men når håret på toppen også måtte klippes følte jeg mer som Mc Gyver – en småfrekk hockey liksom – i nøttebrun farge vel og merke!

Jeg kunne latt være å klippe meg så kort, men jeg vil så gjerne at håret skal vokse friskt og sterkt ut igjen.

Men så kommer man til et punkt hvor sveisen ikke er like fin lenger, sånn halvlang hockey på en måte. Skal jeg danse meg gjennom sommeren med en slik sveis? Det blir jo lengre etterhvert. Eller skal jeg klippe det opp igjen? Ha det skulderkort gjennom hele sommeren? 

Én ting er sikkert! Jeg vil spare, spare til et langt og sunt hår, men jeg føler meg absolutt ikke fresh slik tingenes tilstand er nå.

Det var da jeg møtte henne – engelen. Vakker som få, med verdens søteste smil og myke lyse lokker. Jeg kan hjelpe deg sa hun – og herregud som hun har hjulpet meg!!

Merethe <3

Ved Pure Beauty på Frogner i Oslo – hvordan skal jeg få takket deg? Med Hairtalk extension har du virkelig utøvd magi! 

Du har gitt håret mitt livet i gave! 😀


FØR!


 

Ja dere ser hva jeg mener?! Litt småkrise! 

Heldigvis møtte jeg engelen Merethe og heldigvis åpnet himmelen ( Les: Hairtalk! ) sine porter for meg! 

Jeg kunne blitt gladkristen av mindre! <3


Altså det kiler i tissen av å se mitt eget hår nå!

 

Jeg kan ikke beskrive hvor fornøyd jeg er med Hairtalk extension! Dette har reddet sommeren min! 

Men med extensions krever også god behandling. Jeg er derfor nå blitt utstyrt med det beste verktøyet og den beste pleien, både for løshåret og for mitt eget hår.

Og…I shit you not!… Jeg håper virkelig dere ser mitt fullstendig ærlige forsøk på å dandere et nydelig produktbilde!


Avslappede børster i en eng av Hairtalk..


Frekk detalj med børste i giv akt oppå en krukke med nydelig hårkur. For å ikke nevne  refleksjonene i glassbordet! Hett? Jeg vet 😀

 

 

Så mine kjære lesere –  følg med fremover og følg Hairtalk Scandinavia på facebook og Hairtalk Norway på instagram – kanskje får du møte en engel du også 😉

 

Küsschen – Iselin <3

 

 

 

Jeg er verdens værste blogger!!!


Foto: Alessandra Langum for X-life

Ok, jeg er offisielt tidenes værste blogger!

Jeg tror egentlig aldri det har gått så lang tid uten at jeg har skrevet et eneste ord før og da det som regel er lettere å be om tilgivelse enn tillatelse gjør jeg nettopp dette! 

Unnskyld! Tilgi meg! Det er jo bare det at det skjer så mye om dagen. 

Sommeren er endelig her! 

Og jeg skal virkelig ikke klage, dette er en fantastisk årstid, men jeg sliter så djevelsk om natten! Viftene vi kjøpte i fjor ligger pakket ned et eller annet sted. Vi må kjøpe nye. Jeg orker ikke lete. 

Uheldigvis ligger vi tre i et klamt lite anneks , heldigvis ligger vi i et anneks vi bare kan sove med hele døra åpen natten gjennom. Ingelin sover urolig, jeg mener sånn virkelig urolig!! Hun kommer som regel inn iløpet av natten, kryper opp i senga vår og sover i alle verdens retninger. Altså hun reiser seg opp og står og sover i senga liksom! 

Hun er klam, jeg er klam og Tom – stakkars mann, han har jo innebygd ullundertøy på seg året rundt, så han strisvetter! 

Den ekstreme varmen har kun vært i noen få døgn og jeg har allerede hatt Ingelin´s klamme rumpeballer i fjeset,  klamme tær i rumpa og slag i brystet. Det er fullstendig kaos om natten om dagen. I morgen er jeg nødt til å kjøpe vifter – i fleng!! Samt saueklipper – til Tom. 

 


Bildet er fra i fjor. Same same but different! Folka mine er som dere ser rause på plassen ( i fjor som i år ). For ordens skyld: Stripa til høyra er plassen min. 

Sov så godt dere kan <3

Jeg lover å finne blogg-spiriten igjen! 

Takk for at dere holder ut! <3 

Guten nacht!

Küsschen von Iselin!