“mom of the year”

Det er ikke alltid like lett å være mamma. Det er ikke alltid lett og være streng og sette grenser. Andre ganger kan det derimot være skremmende lett. Noen ganger føler jeg meg som verdens beste mamma! Vi har det gøy sammen, ler og leker, lager mat og baker sammen, tegner og maler, går turer og bader og alt er bare fryd. Jeg løser konfliktene med Ingelin på en riktig og pedagogisk måte og jeg humrer for meg selv når jeg hører folk klage over treårs-trassen.

Andre ganger føler jeg meg lusen. Jeg sitter kanskje for mye med pcen ( skriver innlegg til dere fine leserne mine ), når jeg heller burde levd meg inn i kjekke og stramme Brannmann Sam med henne. Jeg orker kanskje ikke lage mat fra bånn av og kliner til med ferdigmiddag. Jeg er trøtt og sliten og leggetiden kan bare ikke komme fort nok. Jeg løser konflikter på en særs dårlig måte og tålmodigheten -og lunta er svært kort.

Noen ganger er jeg sterk og rasjonell, andre ganger er jeg “svak” og følsom. Som feks under denne tilvenningen i barnehagen. Nå går det faktisk veldig bra, men det var en periode det var tøft for oss begge, Ingelin og meg.

På dager vi skal ha med frukt og mat selv, tenkte jeg derfor å gjøre litt ekstra. Slik at hun gledet seg til barnehagen, gledet seg til lunsj, gledet seg til å være med de andre barna.

På denne dagen laget vi matpakka SAMMEN. Det var kjempekoselig og Ingelin elsket det. Vi kuttet opp frukt og lagde brødskiver med det pålegget hun selv hadde plukket ut. Vi pyntet frukten og lagde små “kaker”.

Epler med pigger

Tomater med flagg

Frukt og bær-kake toppet med fargerike flagg og paraplyer 😀

Toppet det hele med en grønn og blå påfugl og en liten lapp til barnehagejenta mi <3

Med godt mot leverte jeg henne i barnehagen og hun kunne stolt vise frem matpakka da hun skulle legge den i kjøleskapet. Avleveringen gikk fint og vi klemte og kysset hverandre hadet.

Når det går så fint, så blir dagen så utrolig mye lettere. Man får mer energi og jeg følte meg virkelig som en lur og god mamma.

Det var Tom som hentet Ingelin denne dagen, da jeg jobbet sent. Når jeg kom hjem snakket vi om dagene våre og hvordan Ingelin hadde hatt det i barnehagen. Jeg fortalte han fornøyd om den fine morgenstunden vi hadde hatt sammen og hvor fint det gikk når jeg leverte henne. “Gjelder å være litt kreativ, vettu” lirte jeg av meg stolt.

“Ja du mener den fine matpakka og den kreative påfuglen din?” spurte Tom indirekte.

“Ja, den ja!” svarte jeg med et fornøyd blikk.

“Ja, den som Ingelin klarte å stikke seg i øyet med under lunsjen i dag” fortsatte han

Jeg dæva i to sekunder…

Det hadde selvfølgelig gått bra, ingen skade skjedd og det gikk fort over, men barnehagen informerte likevel om det når Tom hadde hentet henne.

“Ja, den ja” – mumlet jeg litt trist

Jeg gikk fra å være en stolt og fornøyd super-mamma til en betutta lorte-mamma på bare to sekunder!

Men hun hadde ihvertfall hatt en super dag i barnehagen om ikke annet. <3

Foto: Alessandra Langum

Mom of the year – her har du meg <3

Hun drikker selvfølgelig kun drue/blåbærsaft! Bare sånn for ordens skyld!

Ha en super dag – spesielt til alle dere flotte og supre lortemammaer <3 😀

Shit and run.

Hva gjør man når en venninne ringer og sier hun sårt trenger en jentekveld? En kveld med latter, masse snop og frisk hvitvin. Jo da skaffer man barnevakt, ringer søstrene sine i Oslo og fiser ut til dem etter jobb.

Jeg er jo ikke et såkalt bytryne, men siden det ikke er lenge siden jeg var på jubileumsfest og jeg igjen nå skulle besudle Rieslingen, følte jeg virkelig at nå “slår a mor ut håret!” Men hva gjør man ikke for sine venninner. De er gull verd  og selvom man ikke alltid ser de så ofte, synes jeg det er viktig å stille opp.

Ikke visste jeg at hun noen timer senere skulle bli kronet med tittelen “tidenes mest joviale venn”!

Tidenes mest joviale venn!

Vi møttes i mine søstres leilighet og vi koste oss gløgg. Vi skravlet, spiste masse dritmat, drakk vin,diskuterte musikk og sminket oss. Slik en jentekveld skal være.

Utover kvelden ente vi på en bar som het Monkey. Er det ikke det den heter? Eller er det kanskje monkey bar? Ikke vet jeg, jeg har aldri vært der før og jeg kommer mest sannsynlig ikke til å dra dit igjen heller.

Mens vi stod der i kø helt fremst og ventet på å komme inn, kunne vi pent se ryggen på dørvakten i alle de 20 minuttene vi stod der. Han var svært opptatt med å slippe inn VIP’en og enset ikke oss en eneste gang. Det skal sies at den ene dørvakten var utrolig hyggelig, det var de sikkert begge, men å stå slik i forskjellige køer skaper et klasseskille jeg ikke er særlig fan av.

Jeg forstår de som har satt seg opp på gjesteliste osv, de er prioritert, kjendiser er prioritert, deilige folk er prioritert, rike folk er prioritert.  Men sjelden har jeg følt meg så annenrangs som det jeg gjorde i denne køen.

Vi var liksom usynlige, vi var ikke viktige nok. Og selv når VIPkøen var tom, snudde de seg ikke mot oss engang. Folkemengden bak oss økte og jeg ville mye heller satt pris på om de var ærlige og sa det var fult, så kunne vi gått et annet sted.

Det finnes garantert en hel masse kjøreregler rundt disse VIPkøene, og utelivsbransjen er garantert noe jeg aldri vil skjønne meg på. Men dette klasseskille som blir skapt allerede utenfor et utested er til å bli kvalm av!

Men vi slapp omsider inn, betalte inngang, hang fra oss jakkene og trådde inn i en jungel av et utested. Virkelig apekatt! Kanskje begynner jeg å bli en gammel snerpete kjærring. Men stedet var så stapp fult at du måtte stå med hendene over hodet for å få plass til alle sammen. Med drinker i hver hånd og en overflod av store champagnekjølere kan du jo bare forestille deg hvor mye søl og gris det var.

Det var da det skjedde, eller jeg hadde allerede kjent det i taxien. Magen min skrek! Den skrek og vrei seg i kramper og jeg er sikker på at den gikk i et apatisk sjokk etter all drittmaten jeg hadde stappet i meg tidligere på kvelden. Kombinert med en flaske vin eller to ble dette ren gift for kroppen. Jeg begynte å svette. Jeg ville hjem. Hjem på do!

Men fader, skal jeg la en kveld bli ødelagt kun pga en dritt? Det var under dette øyeblikket jeg virkelig forstod verdien i en venninne, en god venninne som gir like mye “F” som meg selv. Hun tok meg i hånden, og gjennom havet av smellvakre damer på høye hæler, ferskenfarget lipgloss og gylne krøller i håret, ålte vi oss klumsete forbi og frem til dokøen.

Ingenting er verre enn å ha vondt i magen og måtte gå på et offentlig toalett! Men jeg nektet å dra hjem! Da hadde kvelden vært over! og det kl 0030!

Rednigen her ble den ekstremt høye musikken og bassen som ristet i dolokket samt store romslige toaletter. Min kjære venninne ble med meg inn på selveste avlukket og jeg følte virkelig jeg hadde med meg en personlig trener eller en sånn sykt ivrig jordmor under fødsel.

Hele hendelsesforløpet gikk utrolig bra og vi (les: jeg) trippet uskyldig ut blant folkemengden igjen. VI ble da enige om å dra fra åstedet. Det var for mye mennesker, for trangt, stivt miljø og en atmosfære vi ikke følte oss komfortable i.

Vi ( igjen les: jeg) tok en real “shit and run!”

Vi endte opp på en homsbar som heter “Elsker”? Er det den heter? Uansett, et helt fantastisk utested, med dansglade og hyggelige mennesker. Et hav av personligheter og god atmosfære. Her ble vi og her danset vi natten gjennom!

Så ble det slik vi ville – en jentekveld på et utested fult av “damer” , akkurat slik vi liker det – uten fordommer, uten rangstige, bare masse kjærlighet!

Over og ut! Iselin <3

Sko som ikke fikk ben å gå på. Lisbeth satte de like gjerne her så hun kunne danse i sine medbrakte turnsokker 😀

Når man faller totalt ut av treningsmønsteret!

Uff, det er så kjedelig! Jeg har falt helt ut av treningsmoduset! Ikke fordi det er det jeg vil, men rett og slett fordi det har vært så vanvittig mye å gjøre i det siste.

Dette kombinert med at jeg jo egentlig er ganske fornøyd med hva jeg har utrettet gjør at jeg føler at det ikke er SÅÅÅÅ krise. Jeg spiser sunt, eller helt vanlig. Samme som før,bortsett fra at jeg kan unne meg noe ekstra innimellom. Får ikke panikken dersom jeg tar meg en is på kvelden liksom. Men ikke hver dag! Bare sånn innimellom!!!

Jeg er så evig glad for at jeg har tatt bilder under veien. Det er fort å glemme hvilke innsats man egentlig har lagt i det. Jeg presenterer derfor den klassiske throwback thursday!

Her veide jeg mellom 78 og 80 kg. Datoen er 14 november 2014.

14 november 2014

Folk sier de aldri har sett på meg som en tjukk eller overvektig jente. Men årene etter graviditet og fødsel så var jeg det! Jeg skjulte det kanskje godt med riktige klær. Det var derfor også veldig vanskelig når jeg sa til folk at jeg ikke var fornøyd med meg selv, hvorpå de bare lo det bort og sa jeg måtte skjerpe meg. Herregud jeg var jo så flott.

Man føler seg sjeldent fin når man er på do, men ærlig talt.

Vel, flott og flott! Dem om det. Når man ikke trenger shave tissekona si fordi magen uansett henger over, da er det på tide å gjøre noe! Etter utallige kvelder med klaging, tårer og følelsen av å være i totalt feil kropp, tok jeg grep. Jeg begynte hos min personlig trener Bjørn Myhre Nilsen ved Olympus Performance. Han forandret livet mitt totalt!

Min fantastiske venninne Marte Berg ga meg klær fra Mitchi, så jeg skulle føle meg vel når jeg begynte mitt “Prosjekt ned i vekt”. ( hennes blogg kan dere forøvrig sjekke ut her!)

I løpet av magisk kort tid ga kroppen min de resultatene jeg håpet på. ( Dere kan lese mer detaljert om min ned i vekt reise ved å klikke inn på kategorien Min Trening  )

Ja jeg har rot på alle bildene mine 😀 Unnskyldningen er at vi drev å flyttet <3 Ikke at det ser så mye bedre ut til vanlig altså, men…

I sommer har jeg gått i shorts for første gang på ca 4 år!

På jobb – før tirsdagens jubileumsfest <3

PT Bjørn Myhre Nilsen – Og ja, de vektene der er det jeg som løfter 😉

Vekta mi i dag er mellom 64 og 65 kg, men med tanke på at jeg ikke har trent styrke på en stund, så er det på tide å få litt fart på sakene igjen! Bjørn – jeg ringer deg på mandag!

Ha en koselig og nydelig regnværsdag! Og er du slik jeg var; nedstemt, misfornøyd og ulykkelig i din egen kropp, så gjør noe med det! Gjør noe med det nå!  Mirakler finnes faktisk – og det er deg!!

– Iselin <3

Jubileumsfest – en helt vanlig tirsdag bare <3

For noen uker siden fikk jeg en invitasjon på mail. En invitasjon til Daworks 15 års jubileum. Jeg tenkte lenge på om jeg skulle dra. Tør jeg det? Jeg kjenner jo ingen der. Jeg anser jo ikke meg selv som en artist engang! Ikke enda ihvertfall. Jeg undret i flere dager. Men plutselig stod jeg der. Hjemme hos Jørn Dalcow, eieren av Daworks, og hans vakre – og ikke minst utrolige hyggelige kone.

“Ylva” var kun en sang ment for private ører og der stod JEG! Midt blant en herlig symfoni av musikere, artister, låtskrivere og produsenter, you name it! Mennesker som lever av musikk, som ER musikk! Mennesker som praktisk talt puster toner, og der stod jeg!

Jeg kunne ikke følt meg mer malplassert. Hvem er jeg oppi alt dette?

Men nervøsiteten slapp heldigvis fort taket, for etter min intense hilserunde ble jeg godt mottatt med deilig mat og god drikke og en flott bukett av jenter fra Idol, X-faktor og Norske talenter inviterte meg til sitt runde bord 😀

Det var en fantastisk kveld men mange herlige -og spennende mennesker, lattermuskelen satt løst og jeg er evig takknemlig for at jeg får muligheten til å være med på en slik reise.

Tusen takk Daworks og gratulerer med dagen!

Dr. Dreamy, Tooji og Pernille…og en starstrucked malplassert fis i midten <3

Maria Mohn – Fine samtaler med denne flotte dama her 🙂

Pernille Svensen Øiestad – Ei sprudlende glad dame 🙂

Erlend Bratland og musikalstjerna Jenny Langlo 😉

Jenny Langlo og Stine Hole Ulla – søtere jenter skal man jo lete lenge etter 🙂

Sangene til karen i midten har jeg dansa mang en dans til på jenterommet 😀

Disse gutta her er verdt å merke seg! De kommer til å gjøre suksess! Brother Savannah! Følg de på facebook og få med deg den gode musikken de lager <3

Me and the brothers of hannah – Brother Savannah!

Tommy Fredfang – stem på denne karen her under årets stjernekamp!

Igjen tusen takk til alle dere fine mennesker som inspirerer og gir mot!

Og takk til mine kjære søstre som ga meg husly for natten – jeg lover å orke å ta av meg sminka neste gang Annina <3

Bryllupsangen som åkte rett åt helvete!

Herregud! Eller jeg burde kanskje ikke misbruke hans navn, for i helgen tror jeg faktisk at HAM våket over meg, hehe.

Jeg skulle jo synge i dette bryllupet og jeg både gledet og gruet meg stort.

Tirsdagen i forkant møtte jeg organisten for øvelse. Vi hadde snakket over telefon og han var klar over hvilke sang og hvilke versjon han skulle lære seg å spille for å matche min stemme.  Jeg trappet oppover kirkegulvet, men skjønte fort at han ikke kunne sangen i det hele tatt. Jeg sang sangen for han, og sendte han en link til nøyaktig den versjonen jeg ville at han skulle spille. Vi skulle møtes igjen til uka for neste øvelse.

Han satte tidspunktet til lørdag kl 10.10.

La meg minne dere på at dette er samme dag som vielsen skal finne sted – Faktisk 3 timer før vielse og jeg fikk akutt diaré av tanken på å “sjanse” på at det skulle sitte da, men javel tenkte jeg.

Lørdagen var plutselig her, solen strålte og jeg kunne sangen utenatt, opp/ned, bakfrem, jeg var egentlig ganske klar.

Klokken viser 10.10 og jeg er på ny på vei opp kirkegulvet. Jeg trekker pusten dypt, han spiller introen – det låter bra, jeg begynner å synge – det låter bra, deretter kræsjer det totalt. Han spiller ikke slik jeg har øvd på og når jeg ber han om å høre på klippet, blir han stresset og sint og sier at dette har han ikke tid til. Vi får møtes kl 1200 i kirken vielsen skal finne sted.

Jeg nikker vemodig – skal vi ikke øve mer? og hva med mikrofon? Den, hadde han glemt, men han skulle ta den med til kl 1200. I småpanikk ringer jeg min gode venninne Marte. Hva skal jeg gjøre? Han kan ikke sangen ordentlig, han spiller den helt feil, jeg klarer ikke følge med på notene hans, dette er ikke det jeg har øvd på!

Jeg fiser i full fart ut mot Tofte – til nærmeste elektrosjappe – kjøper forskjellige AUX kabler – kanskje kan jeg spille av melodien fra mobilen hvis alt skjærer seg?

Står her da, 20 minutter før klokken er slagen 1200, med selvutløser og klamt hakk, uvitende om hva som faktisk venter meg 😀

Klokken er 1200, jeg har sittet på kirketrappa i tyve minutter allerede. Organisten kommer, han smiler stressende, jeg er nervøs.  Vi rigger opp utstyret og jeg forteller at jeg har med AUX kabler i tilfelle det skulle skjære seg. Organisten ser sint på meg og utbryter at dette ikke kommer på tale! Det er det frekkeste han har hørt og det er ikke snakk om, etter all innsatsen har lagt i å øve på denne låten. Jeg blir helt lamslått. En voksen mann, står og kjefter på meg i kirken 40 minutter før vielsen skal finne sted. Noen gjester er kommet og vi har fortsatt ikke fått øvd.  Jeg forklarer ham at dette er første gangen min og at jeg blir veldig usikker når han spiller sangen helt annerledes enn hva jeg ba han om å gjøre.

Han fortsetter å kjefte på meg, forklarer at dette kan jeg ikke komme med i siste liten. Jeg svarer at vi strengt tatt ikke skulle øvd i siste liten i det hele tatt, men at alt burde vært klart på tirsdag. Han fortsetter å skjelle meg ut, det ville være svært uheldig for han sitt rykte hvis noen skulle tro at han ikke hadde klart å lære seg sangen. Han skulle spille og jeg skulle synge, ferdig snakka! Jeg blir helt satt ut av dette angrepet på meg og småløper ut -og bak kirken. Her blir jeg sittende og grine, ja faktisk! Sittende og grine. ( Dere måtte ha vært der for å forstå hvor ekkel han var)

En kvinnelig kirkeansatt kommer og trøster meg og sier at jeg ikke skal bry meg, at han bare er stresset. Det hjelper ikke særlig. Jeg vil egentlig sette meg i bilen og kjøre hjem. Men jeg kan jo selvfølgelig ikke det.

Det ender med at vi går for AUX-kabelen. Det bla faktisk fin lyd – men mikrofonen han hadde med seg fungerte jo ikke, det resulterte i at jeg måtte låne presten sin mic!! En sånn som Britney spears har på kinnet mens hun danser og spreller på scenen liksom. Den gir ingen fin lyd, ingen klang og jeg har aldri brukt en slik mic før.

Så der stod jeg mutters alene med Britney/prestemic, foran spente gjester, et nygift ektepar, alteret og Gud i himmelen. Med vondt i magen, tårer i øyekroken og sår hals. Nervene tok overhånd, men jeg fullførte så godt jeg kunne og gjorde så godt jeg kunne.

Snakk om å sprekke jomfruhinna på verst tenkelige måte da! Min jomfrutur som soloartist i et bryllup – jeg kommer til å havne i helvete!

Men noen må ha hjulpet meg – for jommen meg klarte jeg ikke å snuble meg gjennom sangen og jommen ble ikke brudeparet godt gift. <3

Fine brudeparet <3

Jeg ser dog tilbake på det hele som en fin erfaring til tross, neste gang kan det jo bare gå bedre, eller?

<3 Iselin

P.s Takk til Therese og Christoffer som turte å la meg synge på deres store dag! Dere var fantastisk flotte! <3

Dildorama

Ja jeg sa jo at jeg skulle ytre mine meninger om dildoer i dag.
Når det er sagt, og før jeg fortsetter så må jeg bare si at dere er de feteste leserne jeg vet om.
For dere LESER faktisk hva jeg skriver.
Jeg har jo liksom ikke de mest fasjonable bildene på bloggen.
Ingen superfotograf her i gården. Jeg leker ikke med fargespill og lyssetting, jeg danderer ikke puter og pledd i en krans av eleganse ( eller jo, noen ganger prøver jeg det ).
Men stort sett så bare knipser jeg og skriver.
Jeg bruker faktisk veldig mange timer iløpet av en dag på å skrive, og da varmer det godt at dere faktisk leser det jeg har på hjertet. Takk for det! <3 <3
Så! Så var det disse berømte dildoene.
Jeg er absolutt ingen ekspert på området, jeg skal heller ei belære folk i hvordan bruke de og hvorfor.
Jeg vil simpelthen bare dele med dere hva jeg føler om disse stakane.
Jeg er ingen dildofan, det er ikke sånn at jeg bare mååå ha det i nattbordskuffen, sokkeskuffen, eller hvor man nå enn pleier å ha det.
Jeg kan skjønne at det piffer opp sexlivet, det kan være pirrende og spennende, men helt ærlig så synes jeg dildoene har et ufortjent godt rykte.
Når jeg prater med andre jenter sitter jeg igjen med en oppfatning av at gutter synes det er sexy å for eksempel se på kjæresten sin med en slik en påle i hånda eller mellom beina – sutt og sug gjerne på den, det er ekstra sexy!
Altså hallo? Å sutte på en dildo ? Det gir meg jo absolutt ingenting!!
Man kan jo ikke føle seg mer dum enn når man sitter/ligger,står eller skræver mens man sutter på en sliten plastpenis!
Jeg dømmer ingen, hverken gutter eller jenter som gjør dette og liker dette, vi er igjen kun “ofre” for pornografiens “regler” om hva som er sexy.
Men akkurat den sexye trenden der, den står jeg fint over.
Jeg har også veldig mange jenter på min side når jeg sier at det også gir svært lite å ligge skrevs og jokke en stake inn og ut mens mannen med ivrige øyne sitter og nistirrer på det som skjer.
Mannfolk tror tydeligvis de er gode på å lese lepper…der nede!
Ta heller en titt opp på hva som skjer i ansiktet til fruen din, så ser du kanskje at hun har vært noe nærmere himmelen før.
Igjen ingen diskriminering mot de som faktisk liker det og som også bare gjør det for å glede mannen sin. Tommel opp til dere!
Jeg på min side hyller heller vibratoren!
Ikke vibrerende dildoer, men den frekke lille saken som ikke trenger ta større plass enn en liten leppestift.
Den kiler der den skal kile, er handy og skaper hverken komplekser for HAM eller henne.
Gutta føler seg ikke for liten og damene føler seg ikke for stor * kremt !

Dette snasne egget fra Kondomeriet er ikke bare pent å se på, men en fantastisk tissekiler.

Så om du som mann skal være litt småfrekk i overreskalsen, kjøp en snerten liten vibrator til fruen din, da blir hun garantert glad ! DU blir garantert glad!
Eller så kan vi damer kjøpe det selv da, i disse #HunSpanderer tider 😉
klikk deg inn
her på Kondomeriets hjemmeside og dans deg gjennom den vibrerende blomsterengen 😀
Lykke til – kos dere <3 Iselin

Når svigermor vasker dildoen i oppvaskmaskinen

Det er få ganger jeg faktisk blir sjokkert!
Men i dag var en av dem.
Ingelin var levert i barnehagen, solen skinte og jeg gruet meg egentlig litt til å krype inn vår “lilla stuga” og skrive.
Man vil jo helst sitte ute og nyte denne fantastiske sommeren som endelig er her.
Jeg skulle bare rydde litt i rotet Ingelin og jeg hadde stelt i stand på kjøkkenet i dag morges.
Min kjære svigermor, Hilde, står på kjøkkenet og rydder ut av oppvaskmaskinen, og det er da jeg ser den.
En rosa herlighet, skinnende ren!
På nederste skuff i oppvaskmaskinen, der hvor tallerknene i prinsippet skal stå.
Skjønte jo fort hvorfor det ikke var plass til så mange fat i den vaskerunden der for å si det sånn!
Hilde latet som ingenting, tørket av kopper og kar og satte det inn i skapene.
Jeg nistirret på den glatte rosa leketissen. For et hode!
Det er greit at ho Hilde kan være brei i kjeften, men det finnes da måte på.
Hilde hadde jo ikke fått med seg de tusen tankene som spant rundt i hodet mitt iløpet av få sekunder og kikket selvfølgelig forundret på meg da jeg brast ut i latter.
Det var selvfølgelig ingen dildo, det var en drikkeflaske som hadde smeltet under oppvasken.
Hun var dog mer sjokkert over at dette i det helle tatt kunne skje når hun kun hadde vasket på svak varme, enn det faktum at jeg, for en liten periode, faktisk trodde hun hadde vasket dildoen i familiens oppvaskamskin.
Vi lo godt begge to – at jeg kunne tro noe slikt sa hun, tittet seg rundt og la flaska i nattbordskuffen!
Hahaha – Neida! Det gjorde hun jo selvfølgelig ikke! Men det hadde vært en sykt bra avslutning på innlegget!

Tuten er riktig nok ikke smeltet og krympet, så det er jo ikke rart man ble lurt for et lite øyeblikk

Men på tala om dildoer, i morgen ytrer jeg mine meninger om disse frekkasene og hva jeg egentlig synes om dem 😉 Stay tuned.
Lots of love – Iselin <3

Forbanna blondine.

Altså, dra meg i skløtta!
Jeg føler offisielt så vanvittig med dere blondiner!
Jeg regner jo med at det er en vesentlig forskjell på det å være naturlig lys kontra det å være en vaskekte fake blondine med tilgjort ettervekst, slik som meg.
Ja, for om noen skulle lure på det, så har jeg med vilje latt mitt mørke hår være synlig i hårbunnen.
Jeg skjønner selvfølgelig at dere som er naturlig blonde ikke har et så slitt og herja hår som vi som later som vi er blondiner har.
Men jeg kan ikke legge skjul på at jeg tror at det er mer stell med lyst hår, for å bevare glansen, fylden og unngå slitasje.
Kanskje synes ikke slitasjen og det tørre håret så godt når man er brunette, eller kanskje jeg bestandig burde bruke disse produktene?
En ting er ihvertfall sikkert. Produktene jeg har fått hos Zen Hairlounge har virkelig reddet meg!
Jeg slipper nå og drukne håret i balsam og børste det mens jeg dusjer, eller tette sluket.
Og apropos sluk, jeg oppfordrer alle som leser dette innelgget om å rense sluket deres skikkelig i dag.
For er dere som meg, så er det ikke det som står på prioriteringslista når man skal vaske bad.
Jeg tenker jo aldri : “Oi i dag får jeg gjester, la meg vaske sluket”.
Sluket kommer liksom alltid til sist, så derfor bør vi i dag alle sammen brette opp ermene og vaske det bedritne sluket med alt det forbanna klissete håret i.
Jeg elsker å være blondine, selvom jeg faktisk blir enda mer oransje i ansiktet nå enn når jeg er brunette.
Kontrasten mellom pudderet mitt og min nye hårfarge samarbeider liksom ikke så godt kan du si.
Jeg gleder meg til å bli brunette igjen, få mystikken tilbake. Eller..mystisk er vel akkurat det jeg ikke er, jag bjudar jo fint på meg selv, men dere skjønner hva jeg mener.
Men først : Let’s take a selfie! Min blonde tilværelse skal enda nytes litt til <3
XoXo Iselin 😀

Når nervene sniker seg på!

Shit pom fritt!
Skrivehånden har ligget pent på silkepute i to dager nå!
Jeg svetter oppover og i sprekker både foran og bak!
Jeg er nervøs, jeg er spent!
Jeg er blitt spurt om å synge i en vielse!
For meg er dette veldig stort og nervepirrende, dette har jeg aldri gjort før. Ikke i en kirke.
En ting er å stå bak mikrofon i studio og kunne spille inn på nytt og på nytt.
Nå gjelder det liksom!
Under slike stunder som dette, kunne jeg ønske jeg heller var en ravedronning!
Ei som sprada på scenen i høyhælte plastsko og lagde liv og røre.
Bryllup er intimt, romantisk og stille. veldig stille.
Saken gjør det heller ikke lettere når jeg spør hva slags sang bruden kunne tenke seg og hun svarer at alt egentlig er fint bortsett fra “who let the dogs out”.
Jaja, Therese, takk for den – nå vet jeg AKKURAT hvilke sang jeg skal ta.
Jeg trenger så absolutt kjøtt på beina, når det gjelder å opptre foran publikum, så jeg tok selvfølgelig utfordringen på strak arm, etter god overtalelse fra både samboer og brud 😀
Etter helgens fest ble det dog gitt gode råd og tips om sanger som er fine å synge i kirken av ei som har gjort dette et par ganger før kan du si.
Tusen takk, fineste Martine <3
Jeg føler meg derfor klar for dette store og æresfulle oppdraget.
Skulle jeg famle, fomle og ramle kan jeg jo alltids sprette opp og synge “who let the dogs out”, bare sånn for å ikke virke totalt dum mener jeg.
Klipp fra min lille øvestund i dag iført treningstøy og en frekk hårsveis jeg vet min frisør forbanner meg mot, kan dere se på min instragramkonto ISELINGUTTORMSEN
Auf wiedersehen <3 Iselin

Tidenes kveld!

Altså, gårsdagen kunne ikke vært bedre.
Fire damer som alle har en connection med en annen, men som aldri før har møttes sammen – før i går.
Fire fine damer, runde i kantene rundt et rundt bord.
Piker , vin og sang rett og slett, i en ( endelig ) varm sommernatt.
Stemningen var så magisk at jeg nesten lettet – mine Libresse med vinger sendte meg nesten rett til himmels i ren lykkerus.
Jeg er støl i magen etter all latteren, sliten i bena etter all dansingen og hes i stemmen etter all skravlingen.
Herregud for en gjeng!
I dag lar jeg derfor bildene tale for selv 😀 Enjoy <3

Oppussingen har begynt!

Oppusingen har en pause mens lakken tørker: Ja jeg har tydelige blodårer på bena, vi har et love/hate relationship.

Trimma til og med nesehåra! <3

Line driver svært. Ankommer alene i maxi taxi!

Fine Martine sin lille oase <3

Marte tar seg en velfortjent pause <3 









 over og ut!