Morgendagen skal by på et fruktfat av jenter samlet rundt et bord med godt i glasset.
Et knippe flotte damer skal samles og lufte nye og gamle ammepupper.
Det er lenge siden jeg har vært ute nå, skitt, det er lenge siden jeg i det hele tatt har konsumert alkohol!
Men slik er jeg da, jeg drikker aldri alkhol med mindre det er fest eller en eller annen form for arrangement.
Jeg er ikke den som drikker vin til middag eller tar et glass rødt eller hvitt på kvelden.
Jeg har rett og slett ikke behov for det, min kos finner jeg enten i lørdagsgodt eller en deilig fruktkompott.
Så mens jeg ligger her på sofaen og gleder meg til morgensdagens aften i Drammen by, vil jeg dele noen bilder fra husprosjektet vårt.
Det går sakte men sikkert fremover – men det er nettopp det som har gjort at vi så langt, er langt fra lei.
Flere av dere lesere har sendt meg meldinger på facebook og mail om at dere kjenner til huset, dere har enten hatt bekjente som har bodd der eller gått på SFO der i sin tid.
Folk jeg møter her i Åros vet alle om den koselige gamle rektorboligen – alle vet at vi har en helvetes jobb foran oss og alle vet at det kommer til å bli fint når vi endelig er ferdig.
Og det gjør vi også, det vil ikke bare bli fint, det vil bli vår drøm som går i oppfyllelse! Å få muligheten til å restaurere denne boligen og tilbakestille den slik den en gang var i sin tid, er ihvertfall for meg en stor ære.
Vi skal så godt det er mulig ta vare på husets sjel, men med mye råte og ødelagt treverk, får man ta det som det kommer.
Vi koser oss ihvertfall gløgg i frydenlundhaven vår og på solfylte dager er det deilig å dra opp hele familien, Tom, Ingelin og meg og bare utforske tomta og huset <3
Dere har kanskje ikke fått det med dere, men på mandag ble det i diverse medier skrevet en sak om 26 år gamle Kiran Gandhi som løp London Marathon uten noen form for beskyttelse da hun tydelig hadde menstruasjon. Bildene går ifølge TV2.no verden over og selv sier Kiran at valget var bevisst. Hun ønsket blant annet å sette fokus på alle kvinner i verden som ikke er så heldige å ha tamponger og bind tilgjengelig.
Jeg har ikke sett de store kommentarene rundt denne saken, men plukket opp noen her og der.
Mitt inntrykk er at folk synes dette er ekkelt. Hvorfor det? Folk som løper maraton driter og tisser mens de løper, hvorfor ikke mense?
Folk kan si at det ikke hadde vært verre enn å stikke inn en tampong.
Men vet dere hvor ubehagelig dette kan være?
Mensen er noe skikkelig herk, og som kvinne nytter det ikke å ha én størrelse tilgjengeling på badet.
Du må ha minst to! Du må ha én størrelse til dag 1 og 2 og de siste dagene av perioden, og én litt større størrelse til dagene imellom.
Du kan selvfølgelig stappe inn en rosa eller grønn de første dagene, men da er jeg sikker på at det lugger invending når du skal ta den ut igjen – det er fader meg på kanten til en vaginal prolaps!
Du kan jo også ta en av de små nusselige hele perioden. Blør du mye, må du derimot ha to stk om gangen! Eller diske opp med et aldri så lite bind i trusa samtidig.
Det er også et kjipt dilemma – BIND! Går du i g-streng holder jo ikke tanntråden du liksom skal ha i.
Man vil ha større bind, det ender opp med hotpants og større bind, men du vil ikke at trusekanten skal synes så du drar det litt opp i rumpa.
Plutselig går du rundt med en hotpants og et bretta bind mellom rumpeballene.
Denne løsningen er selvfølgelig ekstremt ubehagelig dersom man skal trene, og å ha i tampong når man kun er i starten av menstruasjon er heller ikke gøy. Det er ei morsomt å trene/løpe/løfte når du blør mye – det er ikke mye som skal til før rakkern sakte men sikkert kryper ut igjen – mett på mens.
Dette vet jeg alt om. Jeg har selv spilt fotball og det er noe dritt å spille kamper når man har mensen. Jeg har løpt på meg gnagesår av en nysgjerrig rakker og jeg har fått en ball så hardt i magen at tampongen nærmest spratt ut. Det er ikke noe bedre med styrketreningen. Å løfte tungt og drive markløft med en nysgjerrig pakke rosa er IKKE gøy!
Aller helst skulle jeg ikke hatt mensen i det hele tatt på slike dager, og hadde jeg vært tøff nok hadde også jeg driti i bind og tamponger og heller tenkte komfort – dog jeg heller ikke synes det hadde vært behagelig. Jeg får jo panikk når jeg nyser på meg mitt første tegn til mensen ( jenter – dere forstår hva jeg mener ).
Så om jeg må løpe rundt med for liten tampong og et bretta bind i ræva – så gjør jeg heller det, men jeg respekterer slike som Kiran Gandhi og jeg synes ikke det er ekkelt i det hele tatt.
Mensen er som alt annet ved kroppen, noe av det mest naturlige ved en kvinne.
Frisøren fikk frie tøyler og jeg sa hun kunne gjøre hva hun ville med meg, jeg hadde jo fortsatt ikke bestemt meg for hva jeg ønsket. Det endte i platinablondt oppklippet hår med pannelugg!!
Altså jeg kan jo ikke bare skrive om mine egne verdensproblemer, som hvilke hårfarge jeg skal ha for eksempel.
Helt klart et supervanskelig dilemma, men det interresserer jo sikkert mange rett oppi der hvor sola aldri skinner.
Jeg føler allikevel det er bittelitt mikroskopisk nyttig, slik at dere faktisk blir litt bedre kjent med meg.
Nå skal dere nemlig forholde dere til en platinablond russer ( ikke noe vondt ment mot russere ) med ødelagt tånegl og utrimma rævhår. Bare sånn for ordens skyld.
I dag vil jeg vie litt oppmerksomhet til søsterskapet! Jeg snakker ikke om mine egne søstre av blod, selvom de desidert burde fått et eget innlegg, for det fortjener de, verdens beste søstre og tanter.
Jeg snakker om søsterskapet alle oss jenter imellom.
Hvorfor skal vi være så rivaliserende? Hvorfor kan vi ikke heller holde sammen? Støtte hverandre!
Jeg tenker tilbake på en episode for noen år siden.
Mine venninner og jeg stod i kø for å komme inn på et utested i Drammen.
En kraftkar av en gutt sniker seg forbi, med noen jenter på slep. Tydelig fornøyd.
Jeg prikker han på ryggen og roper : “HEI! Kom deg tilbake i køen!”
Han ser dumt på meg og jeg fortsetter :” Stå i kø som alle oss andre, snik så mye dere vil, men dere går ihvertfall ikke foran oss”!
Jeg må bare tillegge at folk som sniker i køen er noe av det verste jeg vet!! Det spiller ingen rolle hva slags kø det er, sniker du i køen, lar jeg testosteronet i kroppen min overta. Jeg virkelig hater det!!!
Og jeg er ikke stolt av det, men når jeg står i en kø som bærer inn til et utested, hvor vinen har fått lov til å danse fritt i blodet i forkant, ja da blir jeg litt hissig.
Jeg ser egentlig på meg selv som en voksen og relativt rolig dame, sett bortifra energien som kan minne om et ADHD anfall til tider ( igjen: full respekt til de som har ADHD ) , men under slike omstendigheter, ja da blir jeg svak! Hva kalte vi det før i tiden? Valla-kjærring? Sånn typisk Vallabilla kjærring?
Noen som er med meg på den ? Haha- jeg tror jeg dåner, men slik er det. Jeg orker ikke urettferdighet og folk som tror de bare kan valse forbi hele køen gjør meg irritert.
Uansett: Gutten ser på meg med hevede bryn og jentene smiler sleskt i bakgrunnen.
“Hvem faen er det som har lært deg å sminke seg a!?” bryter han ut.
Jentene ser på hverandre og fniser – jeg ser på dem og ser på den feite dobbelthaka til gutten som rett foran meg har tråkka så jævlig i salaten.
Her må jeg også få tilføye at det ikke er meningen å diskrimenere folk med dobbelthake, jeg kunne ikke brydd meg mindre om folk har dobbelthake eller ei. Vi er alle forsjellige, dobbelthaka til denne gutten så faktisk riktig så koselig og god ut før han åpnet kjeften, da ble den plutselig stygg. Han ble stygg.
Han ble en stygg gutt med en feit dobbelthake!
Jeg titter på ham : “Tydeligvis han som har lært deg å trene” sier jeg “Ingen bra jobb der heller for å si det mildt”.
Jentene ble stille, de gikk tilbake i køen.
Jeg måtte allikevel forhøre meg med mine venninner mens vi stod der. så jeg virkelig så jævlig ut? Ser sminka helt på trynet ut? Har jeg formet øyenbrynene forskjellig? Har jeg en buse i nesa? Ser jeg helt håpløs ut i kveld?
Dette skjedde også en kveld vi stod i kø til et annet utested, det var min første kveld på byen etter fødsel. En kar ser på meg og sier at jeg så litt stor ut, jentene rundt småler og analyserer meg fra topp til tå. Orker ikke gå inn på hva utfallet ble her, men jeg er sikker på at dere kan se for dere hva som skjedde.
Første bytur etter fødsel hvor jeg var litt stor. Kan forøvrig meddele at disse skoene aldri mer blir brukt! Sjanseløst.
Altså, hvis min mann, Tom, hadde sagt noe slikt ( som jeg må få påpeke at han aldri har gjort), helt uprovosert til en annen jente, så hadde jeg backet HENNE opp. Om noen slenger med leppa til mine venninner eller mine “medsøstre”, så stormer det tusen mann brutalt ut av munnen min for å forsvare.
Hvem er det han tror han er som kan si noe slikt? Tror dere gutter der ute på byen at vi pynter oss for å se fine ut for DERE??
For min del, så pynter jeg meg kun for meg selv! Slik at jeg føler meg bra! Da er det jævlig surt at et eller annet troll med huet i ræva skal kommentere det han IKKE liker.
Jeg driter vel en lang pil i hva han ikke liker, jeg har ikke pyntet meg for han i det hele tatt!
Men bry seg, det er jo egentlig det man nettopp gjør. For jeg blir sint, jeg blir usikker og jeg blir forbanna.
Det virker på meg som om jentene rundt situasjonen koser seg. At en annen jente blir kritisert for utseende sitt gjør tydeligvis at de føler seg bedre. Skadefryd!
Jeg har ett ord å si til de jentene. Feiginger!
Forbanna feiginger. Det er synd at det er slik. Vi burde holde sammen.
Vi jenter har nok av meninger og fordommer vi daglig må kjempe mot – og så må man i tillegg kjempe mot sine egne “medsøstre”?
Stusselig. Mobbing kaller jeg det! Og de som mobber hater jeg ti ganger mer enn de som sniker i køen!
Hold sammen. Fine venninner som backer hverandre opp uansett hva – selv når man “faker” alkoholinntaket 😉 <3
Jeg er sånn at jeg kan se meg i speilet og være dødsfornøyd med hårfrisyren min, fargen på det, fasongen på det, ja rett og slett hele sveisen.
Dagen etter, eller samme dag til og med, kan jeg se meg i speilet og tenke at alt ser helt jææææævlig ut!
Håret ser fett ut, livløst, grått og etterveksten ser uryddig og tørr ut.
På slike dager må jeg til frisøren min ASAP! Jeg skulle helst vært der i går!
I dag skal jeg derfor til min kjære Romina på Zen Hairlounge i Drammen!
Jeg skal faktisk på “date” med henne og min gode venninne Marte.
Marte og jeg skal sammen blir tryllet hollywood-vakre av byens beste frisør!
Jeg er nå derfor ved et veiskille.
Skal jeg dra disse blonde lokkene helt ut og krampeaktig skape en sommerfeeling av det som er igjen av sommeren, eller skal jeg gå all dark med varme nyanser i “karamellfarge”/lysebrun?
Og ja, jeg tror jeg automatisk vil få like fin hud, like fin farge, like sexy lokker, vipper og bryn hvis jeg velger en av disse to stilene.
Hver eneste dag vil jeg faktisk se like deilig ut som disse lekkerbiskene.
Er jeg heldig får jeg rumpa til kardashian óg, eller kanskje de velstelte neglene hennes.
Kunne jeg velge ville jeg valgt neglene hennes. Fine tånegler faktisk, ja det kunne jeg ønske!
Mine ser skambanket ut og kommer liksom ikke over tråkket jeg fikk på fotballbanen i fjor høst!.
Jeg velger å leve i troen. <3 <3 <3
Jeg har uansett ikke peiling på hva jeg skal gjøre og strekker desperat ut en bleik hånd med selvbruningssøl. Hva synes dere?
Nitrist og tørt innlegg fra meg i dag, men jeg lovte jo at jeg skulle dele den supergode oppskriften på den eneste lasagnen jeg spiser om dagen.
Jeg fant oppskriften på en eller annen sånn fitness-side for ca to år siden, jeg blir aldri lei!!
Protein-Lasagne
Du trenger:
– 2 Squash
– 2 pakker karbonadedeig
– 1 pakke sorte/brun/røde økologiske bønner.
– så mye sopp du vil
– en neve brokkoli
– 2 små bokser med tomatpurré
– 2 store bokser med cottagecheese
– hvilken type ost du vil
( Alt finnes garantert på din lokale sjappe )
Hvis du har tenkt å lage denne middagen, lønner det seg å høvle squashen tidligst mulig. Den må nemlig ligge til tørk og bli kvitt mest mulig vann, hvis ikke blir lasagnen veldig våt. Når Squashen har ligget en times tid, eller mer, til tørk kan du begynne å steke karbonadedeigen med opphakket sopp og brokkoli – krydre det slik du vil.
Ha i bønnene ( disse kan også droppes altså )
Ha så i tomatpurré . skyll boksene med vann og ha oppi resten.
Legg halve karbonadeblandingen i en stor ildfast form, smør den ene cottagecheese-pakken oppå, legg squash lagvvis på toppen. Gjenta prosessen én gang til med resten av produktene og topp med masse deilig ost på toppen. Settes midt i ovnen på 200 grader til osten er smeltet. Jeg liker når osten blir crispy 🙂
lag det tilbehøret du selv vil. Her kan du spise hvitløksbaguetter med god samvittighet!
Jeg hadde bare ruccolasalat med appelsin i og stekte søtpoteter 🙂
To lag med squash til tørk.
Jeg kunne lagt ut en nydelig bilde av maten, med tente lys og ferske roser som flørtet med kamera i bakgrunnen, men jeg var så sykt sulten, så det ble med dette!
Bon appetit! Og det beste av alt, er at den smaker enda bedre dagen etter! Da er den mer fast <3
Avsluttet en sunn lørdag velfortjent med dette!
Fruktkompott med krem, opphakket kokesjokolade og kokos <3 10 ganger bedre enn smågodtposen!!
Ha en nydelig søndag! I morgen skal a mor freshe seg opp – stay tuned 🙂
For litt siden skrev jeg et innlegg : ” Når man ikke kan se tissen sin “.
Det er et ærlig faktum det, det at jeg fortsatt ikke kan se tissen min når jeg dusjer, med mindre jeg trekker inn magen til jeg blir blå i ansiktet eller om jeg fortsatt hadde den ultimate bolletissen, da hadde jeg nok sett den uansett hva!
Men i dag, i dag oppdaget jeg noe helt annet.
Nedenfra og opp kan jeg fader ikke se puppene mine heller!
Jeg veier nå 65 kg, 65 kg med bare mage! Det er slik jeg føler det nå 😀
Det dere nå er vitne til er et fotografi tatt i et såkalt – FROSKEPERSPEKTIV! Min freshe bikinitruse fra LINDEX, mage i fjellstø positur og bikinitoppen fra.. vent litt….
På dager som denne, er jeg veldig glad for at jeg har klart å holde meg sunn. Ikke noe brød eller kornprodukter, ingen kaloriholdige drikke, ingen kaker ( som faktisk er blitt servert her ).
Dette gjør at jeg føler meg sunn og frisk.
Jeg lagde en fantastisk proteinlasagne til middag med ruccola og appelsin salat. Denne oppskriften skal jeg faktiks dele med dere i morgen. Den er så vanvittig verdt det!! <3
Vannmelon-kuler! Gjør at jeg spiser mye mer vannmelon enn vanlig – Elsk!!
Det er da også godt etter endt dag i hagen med lillemor og kle på seg, sminke seg litt og føle seg litt fresh før man drar ned på Bunnprisbutikken i verdens navle – Åros <3
Legg merke til ballongene som er “ryddet” under sofaen!
Jeg kan ikke forvente at det vil være så mange som leser dette innlegget her i kveld.
I skrivende stund er kl 21.21.
De fleste av dere nyter kanskje den overraskende varme sommerkvelden med gode venner og noget attåt i glasset, også har vi dere ( som jeg ) som slapper av og lader batteriene før to dager uten barnhage.
De fleste av oss tenker sikkert på å ta tidlig kvelden, men er dere som meg, så blir det sent uansett.
Vi finner noe godt å spise og blir sittende og se på serier etter serier på TV’en, en god film, bok eller en blogg 😀 Eller landskytterstevne på NRK1, som jeg gjør med svigerfattern!!!! Haha, altså, man skal oppleve mye rart!…
Uansett, jeg vil benytte anledningen til å stjele tiden deres og takke dere fra langt inni hjerterota!!
Dere som titter innom bloggen min fast, i ny og ne og dere helt nye, dere gjør virkelig dagen min!
Ja det er kanskje stusselig å innrømme det, men gleden min lever virkelig på deres “likes”, delinger, kommentarer og meldinger.
Hvor stusselig hadde jeg ikke følt meg hvis ingen utrykte at de likte hva jeg skrev?
Så fra dypet av mitt hjerte så ønsker jeg å takke dere!
Takke dere for at dere tar dere tid, -ikke bare til å lese innleggene mine, men til å faktisk klikke “liker”, til å dele,kommentere og skrive personlige meldinger til meg og for at dere dele deres historier.
Jeg sier bare wow! Dere er rimelige fantastiske!! <3 Dere gjør at jeg virkelig vil fortsette!
Etter gårsdagens innlegg fikk jeg en svevende energi – fra dere!!
Og etter flere timer hos Norsk Lydstudio i dag, kan dere jo bare tenke dere!
Jeg følte meg som en vibrerende vibrator! Jeg dirrer av energi, pågangsmot og glede.
Vi jobber pr dags dato med en ny sang jeg har skrevet og teksten i denne sangen tror jeg mange vil kjenne seg igjen i. Vi er dog helt i startfasen, men jeg gleder meg som et barn til å få den ferdig!
Dette er nok fordi alt dette er så nytt for meg.
Jeg er ingen rutinert artist, Jeg har ingen praktfull og sterk stemme som bærer rommet og jeg definitivt ingen mester på gitar. Jeg er bare en liten fjert i vinden, derfor er dette så stort for meg.
Om sangene mine ikke havner på noen spillerliste eller om jeg forblir en fjern fjært i den store stormen så gjør det ingenting, jeg skal øve og jeg skal lære – jeg skal følge drømmen min – og det, det kan ingen ta fra meg <3
Et spørsmål jeg vet det det finnes delte meninger og svar på.
Jeg pleier egentlig ikke å ta meg nær av så mye, jeg viser det ihvertfall ikke utad.
Men i dag når jeg skulle levere Ingelin i barnehagen skjedde det ( jeg har jo egentlig ventet på det ).
Ting har liksom gått FOR bra, for bra til å være sant.
Hun nusset og susset og klemte og koste meg før jeg skulle dra. Slik hun alltid pleier, men i dag merket jeg at hun dro ut tiden litt ekstra, hun skulle bare ha én til, og én til og en siste liten en til før jeg dro.
Vi vinket hadet og alt var i skjønneste orden.
Jeg tusler nedover bakken fra barnehagen, snur meg alltid rundt for å se om hun står i vinduet og vinker. Hadde jo vært veldig trist om jeg ikke gjorde det, at hun stod der og vinket ivrig til mamma sin rygg.
Hun har ikke stått i vinduet de andre dagene, men i dag gjorde hun det.
Jeg vinket og smilte og lagde tullefjes.
Ingelin bare så på meg. Trykte nesa inn mot vinduet og i det jeg sendte henne et slengkyss kom hylene.
Jeg hørte henne helt ut, der jeg stod med lua i hånda. Hun skrek og gråt og ropte etter mammaen sin.
Jeg stod der bare og så på, hjelpesløs, skal jeg løpe opp, skal jeg bare fortsette å gå? Jeg ventet på at en av de ansatte skulle plukke henne opp og trøste henne.
De gjorde det, heldigvis. En god og trygg favn og myke stryk på kinnet.
Jeg tuslet betuttet bort til bilen, de dagene her suger mer enn man tør innrømme.
Min tøffe lille Ingelin, stabukken, prinsessa, pippi, klatremus, bakemestern, teaterdronninga, gledesprederen, men først og fremst min datter.
Hun gråt så sårt og hjertet mitt gråt med henne.
Det var da det falt meg inn at selvom vi alltid snakker om hvor stor hun er, hvor flink hun er, hvor morsom og hvor egen hun er, så er hun fortsatt bare tre år. En nybakt treåring i helt nye omgivelser.
Dette gjør at jeg som mamma lar følelsene og tankene spinne litt vilt. Jeg vil beskytte henne, gi henne all trygghet og varme og vise at jeg aldri lar henne være alene med folk hun ikke er trygge på.
Ingelin har mange hun er trygge på i livet sitt. Hun har allerede knyttet ekstra kontakt med noen av de voksne i barnehagen. Hun er trygg på familien sin og vennene sine/våre.
Hva gjør jeg da når jeg vet at noen av vennene våre egentlig ikke vil la sitt barn være med vårt fordi hun snakker om bæsj, tiss og promp?
Vår lille sprudlende morroklump, men også sårbare og følsomme datter.
Hun – som de fleste 3 åringer, befinner seg i en oral fase.
Bæsj, tiss og promp er til tider hysterisk morsomt.
Jeg kan si : “hei jenta mi” og hun kan svare: “hei bæsj” med en stolt grimase fordi hun føler seg sykt morsom!
Jeg blir ikke sint, jeg bare tuller med, lager kanskje en bløt prompelyd som gjør at hun ler høyt i ekstase.
Blir det for mye kan jeg selvfølgelig roe situasjonen ned, og få henne inn på andre tanker, men jeg har aldri vært av den oppfatning at en 2-3 åring som snakker om bæsj ikke er verdt min datters tid.
Er jeg alene om å tenke slik?
Er jeg en barnslig mamma uten grenser?
Burde jeg sette foten hardt ned når mitt lille barn føler seg som en stand-up komiker?
Er jeg en hysterisk mamma, som bare fordi datteren gråt når jeg leverte henne i barnehagen, går i frontalangrep for å forsvare henne over en egentlig ubetydelig ting?
Er jeg barnslig som tenker: Ikke kødd med datteren min, ikke kødd med familien min!!??
Er bæsj så jævla farlig?
Nei for faen! Eller jo, jeg er litt ekstra følsom og hysterisk i dag, akkurat i dag føler jeg meg litt vondbråten på grunn av dette…Men NEI FOR FAEN!
Barn er barn og jeg skal ikke stå med nesa i sky og fortelle en treåring at hun eller han ikke får lov til å oppføre seg som en treåring.
Er min datter i prompetissebæsje-komediens paradis i ny og ne, eller for en periode, så lar jeg henne være akkurat der – jeg kan til og med bli med!
Håper dere alle har et fint tarmsystem i dag <3 Iselin
Det er ingen hemmelighet at ferien har satt sitt preg på kroppen.
4 uker hjemme med barn har vært både herlig, deilig, tøft og slitsomt.
Det har vært mye jobb på Tom og jeg har derfor vært alene med ingelin 24/7.
Jeg har ikke ofte hatt muligheten til å ta meg en time vekk fra barn og mas og bare trene.
Ikke er det mange mulighetene i Åros heller. Det nærmeste treningssenteret er i røyken sentrum. Så hvis noen mot formodning skulle vite om noe annet, er det bare å skrike ut.
Jeg kjenner bollemusa snike seg innpå igjen og av ren frustrasjon kan jeg lett finne veien frem til M&M-skålen min kjære svoger har plassert i stua.
Gleden var derfor stor da min PT ringte meg og spurte når jeg var klar.
Vi avtalte at vi om 2 uker setter igang for fult igjen!
Yes endelig! Nå har jeg et mål! Et mål om å komme i riktig fokus, spise sunt og få til to økter i uka samme hva- og det FØR jeg begynner med PT-timene på Olympus Performance igjen.
Jeg trenger et mål, jeg trenger noe å strekke meg etter.
Jeg er et enormt konkurransemenneske, så å trene bare for å trene er ikke nok for meg. Jeg må ha et konkret mål. Jeg må enten løpe de kilomterne på en kortere tid, løfte 5 kg mer eller klare flere repitisjoner.
Jeg elsker den deilige mestringsfølelsen, jeg elsker å bruke råskapen i kroppen, vise at jeg er pokkern meg så sterk!
I dag tok jeg meg derfor en real økt i stua, før jeg nå snart skal fise avgårde opp til huset og løfte mer murstein.
Jeg tar det som en styrkeøkt, spar opp faenskapet og hiver det ut av vinduet.
Støvet som kaster seg i lufta, svetten som drypper ned fra nesetippen og ned på den lyse dunbarten min, de røde øynene og de mørke stønnende jeg plutselig henter fra magen – og som ironisk nok gir meg en underlig styrke – Jeg elsker det!
Jeg føler meg som en pulserende testosteronbombe med korallfarget lipgloss!
Jeg merker at når jeg er i dette siget, så går også kostholdet veldig bra.
Når jeg først faller av treningslasset, er det fort gjort å la maten stå til. Slik har det vært i ferien.
Det er derfor vitkig for meg å holde denne energien som nå har kommet over meg ved like.
Hva er forøvrig greia med å ikke klare å produsere tightser som IKKE er gjennomsiktige! Jeg er fader ikke såååå stor over ræva, men allikvel skal alle få se bæsjeapparatet mitt når jeg trener. Alle skal få liksom!
