Konflikten mellom Mads Hansen, Isabel Raad og Anna Rasmussen er endelig over.  For godt forhåpentligvis. 

Jeg har fått med meg at Isabel Raad personlig har ringt Hansen og at de sammen er blitt enige om å legge ned stridsøksene. 

Dette er utelukkende bra og jeg synes det er modig av Raad og stødig av Hansen.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg føler likevel at jeg for min egen del vil oppklare et par ting da jeg, som den lille musefisen fra Drammen, blandet meg inn i en pågående og landsdekkende diskusjon. 

Jeg har så mye usagt til dere som har sendt meg så mye hat og kritikk av påstander jeg aldri har påstått . 

Jeg har ingen problem med at folk er uenig med meg eller kommer med konstruktiv kritikk, men hat, sinne og stygge kommentarer fordi jeg mener at nok får være nok i denne pågående krangelen mellom tre profilerte mennesker – det provoserer.  Mener dere virkelig at det er på sin plass å være stygg mot offentlige personer fordi dere synes dem er høl i huet? 

Mange har sendt meg meldinger om at dere øalltid har likt det jeg har skrevet – men at dere nå ble sjokkert over hva jeg kan lire av meg. At dere er totalt uenige og at dere nå skal slutte å følge meg.  Jeg er ingenting uten en utro mann og et flott hjem, jeg er ekkel og kvalmende, stygg og fortjener å bli bedratt. Bloggen min er gått ut på dato og dere skal finne noe annet å lese. 

Det er i og for seg  helt greit det. Mennesker som evner å bli så provosert og vri på utsagn eller påstå ting jeg aldri har ytret, ønsker jeg faktisk ikke å bli assosiert med.  Dere er skumle  – fordi dere kan få en tekst jeg har skrevet til å bli noe jeg absolutt ikke mener.  Jeg skal ikke skrive hva jeg egentlig tenker om dere – for det holder jeg meg for god til – så adjø til dere.

Jeg kan dog ikke unnlate å bli skuffet og trist. For dere av alle – vet jo nøyaktig hva jeg står for når det gjelder eksponering av kropp og et usunt kroppsideal samt eksponering av barn på internett- og dere vet også nøyaktig hvorfor jeg skriver denne bloggen og hvorfor jeg startet.   Jeg lurer sånn på hvem dere er? Er dere voksne er dere unge?  Hvem er dere – som klarer å hate så intenst? Det vil jeg aldri få vite – for dere er feige og gjemmer dere bake skjulte navn bak et “trygt” tastatur. Men uansett – så vitner deres holdninger om et lite nyansert syn og mangelen på evnen til å kunne se ting fra forskjellige sider. For når dere ut ifra det jeg tidligere har skrevet klarer å konkludere med at jeg støtter Anna og Isabel i måten de fronter seg selv på  – så blir jeg rett og slett forbauset. 

La meg prøve å forklare det NOK en gang:

1) Jeg leser hverken Anna Rasmussen eller Isabel Raad sin blogg. Ikke fordi jeg hater eller misliker de, men fordi deres blogg ikke treffer meg  – Akkurat slik min blogg ikke treffer mange andre. Jeg ser dog at deres bloggvirksomhet er med på å skape et urealistisk bilde av kroppen og livet generelt.  Jeg synes det er to flotte jenter, men jeg mener også at nettopp slike profiler er med på å gjøre unge mennesker usikre på seg selv.  Dette er garantert ikke deres intensjon – men de må være sitt ansvar bevisst – Dette har Raad selv uttrykt i sin blogg – og såpass må være lov å si. Samtidig føler jeg at disse flotte jentene nettopp er et offer for en mobbekultur dere som nettroll er med på å skape! Eller rettere sagt: De er selv ofre for en kultur som forteller unge jenter at de skal se ut på en viss måte, og når de “følger” disse “reglene” blir de mobbet.  Det er en endeløs og ond sirkel. 

2) Mads Hansen kritiserer både kroppshysteri og eksponering av barn . Og han har rett! Jeg er helt enig i hans påstander. 

3) Likevel synes jeg det hele gikk altfor langt! Man burde gitt seg mens “leken var god”

4) Jeg har dog ALDRI sagt at Mads Hansen er mobberen i seg selv – selvom jeg i ettertid har sett at flere av hans utspill rett og slett er  nettopp dette! Jeg sier heller ikke at han oppfordrer folk til å mobbe og hetse, men at han er med på å skape en legalisering av en mobbekultur som ikke er akseptabel i det hele tatt. Han får jo selv kjenne på dette med alle hatefulle ytringer han nå får i retur. Det er ikke greit. 

Grunnen til at jeg i det hele tatt skrev et innlegg om denne krangelen var en ren tilfeldighet.  Jeg så et bilde Mads Hansen hadde lagt ut på instagram hvor han hadde vunnet to bamser på tusenfryd. Et helt uskyldig bilde med tilnærmende tekst. Funny.

Jeg ser tilfeldigvis en person kommentere at Hansen bør sjekke ut Anna Rasmussen sitt siste innlegg på bloggen. Flere slenger seg på dette. 

Og bare for å understreke: Jeg griner ikke bokstavelig talt annenhver dag – og om jeg gjør det – så er det fordi jeg kan begynne å grine av å tråkke på en maur. #følsom #ikkesvak Og for å understreke det også – jeg begynner bokstavelig talt ikke å grine om jeg tråkker på en maur – det er en metafor. 
 

Og så til spørsmålet om hvorfor jeg bryr meg. 

Det kommer jeg alltid til å gjøre hvis jeg ser noen som blir behandlet med urett. Jeg kommer ALDRI til å være en tilskuer og late som jeg ikke ser hva som skjer. Hvis jeg først har en stemme som kan høres – så vil jeg bruke den. 

Og til de av dere som mener jeg skriver om dette kun for å få klikk inn på bloggen min og som mener jeg ler hele veien til banken – Den banken vil jeg gjerne vite hvor ligger!!!

Min intensjon med bloggen har aldri vært å leve av den – min intensjon har vært å være en stemme jeg selv savnet som ung, forvirret og fortvilet. Jeg savnet en slik stemme da jeg var 15, da jeg var 18, 22 og helt frem til nå. At bloggen med tiden skulle vokse og at jeg skulle inspirere og hjelpe såpass mange andre i tøffe livssituasjoner hadde jeg aldri trodd. Det har dog gitt meg energi og lyst til å fortsette.  Er vi virkelig så mange som går rundt å bærer på så mange tanker alene og tror vi er de eneste håpløse? For en befrielse å vite at det ikke er tilfellet! Og etter at jeg begynte å blogge – har tusenvis av fantastiske mennesker åpnet seg til meg – og jeg synes det er flott!!

Jeg har to barn , samboer og en fulltidsjobb. Jeg har egentlig ikke tid til bloggen, men det gir meg så vanvittig mye å se at andre finner glede og trøst i den. Min drøm er egentlig å kunne reise rundt å holde foredrag og show med humor og alvor. Dette er en fjern drøm, så bloggen er min foreløpige plattform. Et sted må man starte – sant ?  

Dere som sier jeg skor meg på denne debatten mellom Mads Hansen og samtlige bloggere kan ta seg en bolle. Dere fatter virkelig ingenting- men dere skal få lov til å tro hva dere vil. Jeg selv vet sannheten. 

Men nå som jeg plutselig blir satset på  – nå som det forventes mer av meg  – så er det selvfølgelig fantastisk at jeg kan tjene noen kroner på all innsats og tid jeg faktisk bruker på denne bloggen og andre sosiale medier . Det er utrolig tidskrevende!  Å kunne tjene penger på å skrive – være en stemme og en motvekt på fulltid –  til et ellers overfladisk maleri av hvordan livet skal og bør se ut – hadde vært et drømmescenario!!!

Så til debatten om eksponering av barn!

Jeg er totalt enig at det er feil å eksponere barna sine på nettet. Men jeg har et veldig ambivalent forhold til det hele. Jeg føler det finnes så utrolig mange forskjellige former for nettopp denne type eksponering. Etter retten burde ingen av oss publisere bilder av barna – hverken som offentlig eller private personer – for barna vet ikke hva de blir utsatt for, de har ingen stemme og vet ikke betydningen av å havne ute på det store nettet.  Dette er ene og alene grunn nok itil  å la være.

Samtidig blir det vanskelig å vise den ærlige og brutale delen av det å være en småbarnsforelder uten å få meg seg barna.

Da jeg ble med i “mammasjokket” på NRK ( som man forøvrig kan se her ) så ville jo store deler av budskapet bli borte dersom man ikke filmet barna og meg en typisk travel morgen…

Når det kommer til bilder på sosiale medier er det rett og slett fordi jeg er så forbanna stolt av barna mine – og ser man seg godt rundt , så publiserer samtlige av profilerte personer bilder av sine barn. Sånn sett kan man jo kalle det et samfunnsproblem.  Og jeg synes det er vanskelig. 

Det å bruke barna sine som inntektskilde er en annen sak og det å publisere bilder av barn i klær designet for voksne – som objektiviserer og seksualiserer uskyldige barnekropper – det er jeg totalt imot.

Når alt dette er sagt og dere som ikke ønsker å følge meg fordi jeg mener nettopp disse tingene her – er ute av livet mitt på sosiale medier – så har jeg følgende  å si:

P.s  Nå har ikke jeg mer å si om denne saken. Alle negative og usakelige kommentarer vil hverken bli godkjent eller lest gjennom  – Dette fordi jeg absolutt og ikke under noen omstendigheter er nødt til TÅLE å bli trakassert. 

Masse kjærlighet og perler på en snor til alle fantast.iske hjerter og alle dystre sjeler. 

15 kommentarer

Kjære Mads Hansen.

Eller – 

Kjære Mads Hansen sine tilhengere,

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg vet ikke hvor jeg skal starte. Ikke fordi jeg ikke vet hva jeg skal si, men fordi jeg har så mye jeg vil formidle at jeg ikke helt vet hvor jeg skal begynne.

Som mange andre ble jeg gjort oppmerksom på Hansen da han via sin instagramprofil ytret politisk korrekte holdninger hva gjelder skjønnhetsideal og kroppspress toppet med en klype humor.  Jeg liker at han stiller kritiske spørsmål til bloggere som er med på å skape et usunt og forvrengt skjønnhetsideal. Jeg liker måten han svarer med skarp tunge og hvordan han håndterer kritikken han selv får kastet i ansiktet. Jeg liker at han ikke lar seg vippe av pinnen og jeg liker selvironien.

Så kom sangen – sommerhiten om sommerkroppen. Hysterisk morsomt at en så enkel låt kan toppe listene og jeg elsker hvordan han skyhøyt går ut og digger seg selv med både humor, ærlighet og ironi. Fuck janteloven.

Men så bikker det over.. For som mamma til to små jenter, som datter og som storeøster til to søstre ser jeg meg nødt til å stille meg sterkt kritisk til hva Mads Hansen fenomenet ( om jeg kan kalle det det ) har utviklet seg til.

Licensed from: CartoonResource / yayimages.com

Han har i skrivende stund 254000 følgere på instagram.  Han har altså rundt 200.000 følgere som ser opp til han og som heier på ham.  Og det er bra! Det er bra at det finnes mange som får med seg mange av hans gode budskap.

Det som ikke er bra er at det går på bekostning av andre.

Jeg har kanskje ikke fått med meg alt, men jeg har blant annet fått med meg munnhuggeriet mellom Isabel Raad og Hansen, samt sistnevnte sin post som har gått hardt utover bloggeren Anna Rasmussen.

Og ja – jeg er fullstendig enig – velger man å være en offentlig person får man tåle offentlig kritikk, men

1 ) Det betyr ikke at man som offentlig person ikke tåler kritikken bare fordi man svarer på den. Hvis du som «følger» velger å kommentere en offentlig person – må også DU tåle å få offentlig kritikk tilbake.

2) Det finnes en stor forskjell på kritikk og regelrett hets / mobbing.

Jeg sier ikke at Mads Hansen selv lirer av seg stygge kommentarer og mobber andre. Nei det er han for smart til. Dette lar han dere følgere ta seg av.

Men jeg synes det er kritikkverdig at en offentlig person som Hansen – som selv ytrer meninger om hvor viktig det er å ikke la seg påvirke av bloggere som fremmer et usunt ideal – selv er med på å påvirke og bidra til en mobbekultur som ikke er grei!

Licensed from: rgbpepper / yayimages.com

Hvorfor er det riktig å si at en offentlig person som fremmer et usunt skjønnhetsideal må være sitt ansvar bevist – mens det på den andre siden ikke skal stilles samme krav til en offentlig person som bidrar til en offentlig «heksejakt» av et annet menneske.? 

Da må offeret for heksejakten tåle kritikk (?) . Har ikke hørt mer latterlige påstander på lenge.

Det er en stor forskjell på konstruktiv kritikk, kritikk og hetsing!

Hvis Mads Hansen ikke skal stilles til ansvar for at følgerne hans ytrer hatefulle meldinger ,  bør i teorien ikke bloggere som fremstiller et «falskt» ytre, stilles til ansvar for en økende skjønnhetsidealisering som ikke har rot i virkeligheten.

Misforstå meg rett. Jeg er veldig imot dette perfekte ytre som til stadighet fremstilles i samtlige medier og jeg synes at offentlige personer som bidrar til dette økte skjønnhetspresset må være sitt ansvar bevisst, men måten disse bloggerne blir «arrestert» på er gått for langt.

Presset om det perfekte utseende , perfekte huset og det perfekte livet er mer komplekst enn som så. Det er ikke bare «dum og deilig» som er på blåbærtur – det handler ofte om usikre personer. Mennesker med lav selvtillit, mindreverdighetskomplekser, angst og andre tunge byrder.

Det siste vi som som samfunn trenger er at en voksen mann som Hansen er med på å nurse oppunder en allerede eksisterende usikkerhet blant unge jenter. 

Det er jo nettopp den samme kulturen som kommenterer og mobber jenter som fikser på utseende, som har gjort at jenter har følt på å fikse på utseende sitt in the first place. 

Licensed from: Yellowj / yayimages.com

Anna Rasmussen blir hetset for helt andre ting om dagen og det er hennes siste innlegg som er grunnen til at jeg nå selv sitter og skriver.  Jeg er på langt nær enig i alle meninger og innlegg Anna legger ut, men jeg føler med henne i følelsene hun nå besitter.  For hva har Anna Rasmussen gjort deg Mads Hansen? Hva har hun gjort mot dere følgere?

 Når det kommer til debatten hva gjelder eksponering av barn på nett så er jeg enig i at det er feil på veldig mange måter -selv om jeg selv gjør det til tider. Men det gir likevel ikke aksept for en grobunn av hat og stygge kommentarer.

Folk kaller meg naiv som ikke ser at Anna gjør dette for å få flere klikk inn på bloggen. Virkelig?? Er dere så kalde og empatiløse? De klikkene inn på bloggen hennes klarer forøvrig Mads – sammen med resten av dere-  helt fint selv å skaffe henne.

I skrivende stund har jeg lest Anna Rasmussen sitt innlegg og sett videoen hennes ti ganger . Ei 22 år gammel jente som er blitt kastet til “ulvene” av en voksen mann, far og influencer. Jeg føler sånn med henne og skammer meg over å bare være menneske.  Du kan se innlegget hennes her.

Jeg ser at Hansen svarer på spørsmålet om hvordan han selv hadde taklet det om det var hans egen datter dette gjaldt: « Mitt poeng er at hvis jeg hadde hatt et barn som livnærte seg av å være en offentlig person ville jeg akseptert at folk hadde en mening om det hun sa og gjorde».

Kommentaren har fått 171 likes og jeg måper. For bare vent Mads, hvis den dagen skulle komme – og din datter gråter tunge og sorgfulle tårer fordi en innflytelsesrik og populær mann som deg selv er med på å skape en plattform hvor det store nettet er med på å hetse og mobbe nettopp henne.

Hvis hun kommer til deg og sier at hun har mistet livslysten og dør innvending. Vil du da bare akseptere det?? Hvis ditt eget barn selv tyr til injeksjoner og kirurgi som et resultat av å føle seg bedre oppi stormen av hatefulle ytringer – vil du bare akseptere det?

Det blir for lite nyansert –  det blir for tynt Mads.

Nei , jeg tror ikke at en oppegående far og person som deg ønsker å være en bidragsyter til en mobbekultur som er like ille som skjønnhetshysteriet du selv taler så høyt imot.

Du må også være ditt ansvar bevisst!  Nå er det på tide at man løfter blikket opp fra egen navle! Du er en fornuftig kar – det er dessverre ikke mange av følgerne dine.

Iselin

Siden 2014 har jeg drevet denne bloggen. Skrevet om alt mellom himmel og jord. Ærlig og kanskje også brutalt. Mange ler og kjenner seg igjen. Mange gråter og kjenner seg igjen. Mange klapper og heier og mange rister oppgitt hodet.  Noen blir til og med sinte – så sinte at de faktisk ikke klarer å holde på alt oppgulpet som siler ut av munnen, gjennom fingrene og ut på tastaturet.

Jeg kan ikke fatte at et enkelt menneskes oppfatning av utroskap, dyre ferier, pornoindustri, kjæresteforhold eller familieliv kan provosere andre så voldsomt at de har et behov for å bli så stygge at det er flaut.

Jeg har fått en del av disse flaue tilbakemeldingene og heldigvis har jeg med tiden lært meg å takle disse på en måte som gjør at jeg ikke går med en vond klump i magen i flere dager. Og heldigvis får jeg tusen ganger flere hyggelige tilbakemeldinger og gode ord.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Jeg kunne ønske jeg kunne svare dere alle! Gitt dere en god klem eller hatt en lang kveld med mat, vin, dansing og skravling. Takket dere for alle private historier dere selv deler. For alt motet, inspirasjonen og all støtten dere gir meg! Dere skal vite at det er dere som er drivkraften bak hvert minste tastetrykk på denne PC’en.

Å vite at jeg med mine historier og innlegg kan bidra til at flere klarer å åpne øynene litt og se ting fra flere sider, skape nyanser og nysgjerrighet er utrolig givende! At jeg med mine historier og innlegg kan inspirere, trøste og motivere , varmer mer enn dere aner!! Å vite at jeg for noen faktisk gjør en forskjell – er stort. I hvert fall for meg.

De jeg selvsagt ikke har så lyst til å tilbringe en hel aften med – er nettrollene, dog det hadde vært sykt interessant! Herlighet –  tenk for en røre det hadde blitt! Hvis de i det hele tatt hadde turt å komme på vinkvelden jeg hadde invitert de til! Det er lettere å være tøff bak tastaturet.

At folk er uenige i mye av det jeg skriver –  det har jeg ingen problem med å akseptere. Vi er forskjellige og takk G i himmelen for det. Men når ting blir usakelige, totalt misoppfattet eller bare stygt – så må jeg noen ganger bare ta til motmæle. Man åpner jo ikke munnen når noen kaster møkk i ansiktet ditt.

For noen dager siden plukket www.dt.no opp noen av mine innlegg om småbarnsferie, forventinger og press. De ringte- jeg ga mine uttalelser og saken kom på trykk. Ikke lenge etter tikket det inn noen små kommentarer på DT’s sak.  Jeg pleier ikke bevisst gå inn for å lese kommentarene  – men ble gjort oppmerksomme på de og valgte det derfor denne gangen.

Kjære Finn Sjuve.  Jeg har fått med meg at du er et aktivt troll på samtlige av DT’s artikler  – dette er jo trist i seg selv, men gjør det enda lettere for meg å vende det motsatte kinnet til. Dette er liksom bare slikt du driver med. Hyggelig at du går inn for å aktivt bli husket som han blide og hyggelige mannen.  Når det er sagt- så må jeg få poengtere et par ting:

1)      At du klarer å bli provosert over en artikkel som ikke handler om de dødsannonse du daglig er inne og sjekker – er for meg helt utrolig! Hvis du skal kommentere og bli provosert over alt du er uenig i – eller ikke liker i samfunnet – så har du noen effektive år foran deg.

2)      Jeg lever ikke for medieoppmerksomheten, men ønsker veldig at jeg kan gjøre det en dag. Tenk om jeg kunne leve av å skrive eller drive med det jeg liker alle mest: inspirere og motivere.

3)      Hva er så galt med å få oppmerksomhet rundt temaer som rammer store deler av befolkningen?  Heller en blogger som høylydt snakker om dagsaktuelle problemstillinger enn for eksempel en kirurg som bruker sin fantastiske kompetanse til å bidra til et forvrengt skjønnhetsideal. . . bare noen tanker der altså . . .

4)      Ønsker deg ellers en fin uke fine Finn – blir spent på neste usaklige oppgulp fra deg .

Kjære Ronny Johnsen – i fare for å sette helle Rødtangen Campingen i harnisk – da vi begge nyter deilige dager her…

Om det virkelig går an å effektivt gå inn for å misforstå en tekst med vilje -så har du klart det.  Jeg kan ikke selv huske at jeg ordrett har sagt at den beste ferien ofte er GRATIS. Men de beste minnene man kan gi barna sine er ofte gratis –  og det er nemlig TIDEN man gir dem og er SAMMEN med dem. Og den tiden er like dyrebar og viktig eller gratis og riktig enten man er i utlandet eller hjemme i egen hage.

At du ikke synes det er interessant at det dukker opp nok en blogger med dette temaet er for meg totalt likegyldig.  Noen liker det jeg skriver – andre ikke.

Men når du skriver at “det er nitrist å se alle disse dårlige reflekterte innleggene som skjult ber de som ikke har råd til ferie med barna sine om å slutte klagingen. At dette er feil og at det avslører dårlig kunnskap” så blir jeg oppgitt og sint.

1)      For hvis du, Ronny, tolker dette innlegget som at jeg ber folk om å slutte med klagingen – så tar du mektig feil! Jeg ber ikke folk om å slutte å klage. Jeg ber de om å ikke føle seg som dårlige foreldre selv om de ikke har råd til feriene som dukker opp som glansbilder på sosiale medier. Jeg ber foreldre om å ikke være så strenge med seg selv – for barna har det fint uansett hvor de er – så lenge de har det fint med de menneskene de har ferie med.

2)      Avsnittet du skriver med alt av penger som brukes i ferien . . Altså ? kom igjen!  Mat og drikke, is og solkrem kjøper man jo uansett i ferien. Uavhengig av hvor man er. Det blir for tynt. Syltynt.

3)      For å oppklare et par ting. Campingvogna har vi fått ekstremt billig – og joda  – vi betaler også årsleie for plassen. Plattingen stammer mye fra ekstra oppsparte materiale hjemmefra da vi har pusset opp hjemme og samboer er håndverker. Forteltet er kjøpt brukt og alt av inventar i teltet er fra gis bort på Finn eller ubrukte ting hjemmefra.  Ja selvfølgelig har det kostet litt -men MYE MINDRE enn en sydentur for to barn og to voksne. Neste ferie bruker vi enda mindre penger –  for da er jo alt på plass her – bortsett fra isen da, grillmaten , solkremen og alt annet man trenger for å overleve som drikke og mat osv  . . .

4)      Jeg kan forstå at det kan virke dobbeltmoralsk og be folk slappe av med feriepresset og selv sitte i sin nykjøpte campingvogn fra 1999. Men det betyr jo ikke at jeg ikke kan bidra til å snakke høyt om at man må senke skuldrene og se hva man faktisk har rundt seg.  Jeg ber ikke en mann i samme stilling som meg ,men med høyere lønn, om å holde kjeft i debatten om likestilt lønn hvis han støtter lik lønn for likt arbeid.

5)      Kunnskap. Hvorfor i alle dager vitner dette innlegget om dårlig kunnskap?

Nei – nå må folk ta seg en bolle! Jeg skal ta en selv faktisk – å senke skuldrene  og nyte ferien. Bare å komme innom vogna Ronny – så skal du få en du også 😉 

Hobby 650, Ventura fortelt,  platting, solcellebelysning på platting, grillmat, is, lyden av barn som leker, dusj og do på felles anlegg.  Dusje i sandaler, slitne sandaler. Fottøy ellers er croks. Alltid croks!

Det kan ikke skjules lengre. Vi har gått hardt inn i denne nye tilværelsen som campere med fast plass.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

For jada ? vi har ordna oss fast plass. Bygd platting og rekkverk på få dager. Planta planter og hengt opp lyspærer på batteri i buskene. Vi har handlet inn sofa og kjøleskap til forteltet . Vi har satt opp lamper og pyntet med levende lys.

Det er brutalt. Det begynner å bli som en liten hytte, bortsett fra at vi for all del IKKE er hytteeiere.  En slik tittel kan vi ikke skryte på oss.

Nei hytteeiere ? de er i en helt annen liga. De troner på toppen av hiarkiet!

Vi campingvogneiere , vi er nederst på rangstigen vi.

Vi er for kravstore til å kun campe i telt, men for “fattige” til å investere i hytte.

Likevel er folk som ferierer i telt – over oss på rangstigen ? for de later ikke som de er noe de ikke er. Å sove i telt er en opplevelse ? campingvogn er bare harry.

Hiarkiet innad en campingplass er dog like klar som en skyfrihimmel!

Kongen av campingplassen har en moderne og fresh campingvogn av nyere modell. Fortelt er for «nybegynnere» ? her er det spikertelt som gjelder. Plattingen ruver og er som regel finere enn plattingen man selv har hjemme og bogner av friske blomster, lykter, pent utemøblement, steiner og til og med fontener!! De har det så sykt koselig!

Men alt kommer også an på hvilke campingplass du har bopel på. Det finnes de store dyre plassene hvor den ene kongen ruver over den andre ? hvor alt er på stell og årsleia for en plass er skyhøy. Hit kommer de tyske pensjonistene i bobiler i millionklassen og de som har plass til en liten minicooper inni campingvogna!

 Også har du en sånn plass som vi bor på ? som er billigere i året, ting er litt slitent og folka deretter. Såpass selvinnsikt må man ha ? Det er ikke på denne plassen piqueskjortene flagrer og Larph Lauren genserne er knytt rundt skuldrene. Men herremin for en jovial og hyggelig stemning det er her.

Nå er jo vi relativt nyinnflytta ? så vi får nok høre ett og annet om ett og annet menneske før eller siden ? for såpass skal det være. Det er ikke en ordentlig campingplass uten de orginale karakterene. Både de som lager hygge og de som lager kvalme. De skal være med, det er jo de som lager liv i ferien. De finnes overalt! På campingplassen, i nabolaget, hyttegrenda eller i havna.

I mellomtiden nyter vi hvert eneste sekund i ferien, med unger som leker fritt, hvor presset om den «perfekte» ferie er pakket langt under senga og hvor skuldrene er sunket i takt med beina som er plantet godt på jorda.

Også er vi så harry som bare campingvogneiere med fast bopel på en middelmådig plass kan være ? og vi elsker det!!!!     

Sommer.

Ferie.

Sommerferie!

Ordene varmer mer enn en strålende sol på skyfrihimmel.

Endelig er ferien her!

Endelig kan vi pustet lettet ut. Legge arbeid til side og nyte late dager sammen med familie.

Ferie skal være tiden for avkobling. La hodet hvile. Legge alt av hverdagsstress og tidspress på hylla og bare nyte nuet!

Puste fritt og leve her og nå!

Licensed from: Yellowj / yayimages.com

Les også: Bør barna være nakne på stranden?

                 La barna være nakne på stranden!

                 Vi seksualiserer barna ved å la dem gå i bikini laget for voksne kvinner

Men først –

Først skal vi bare ordne passene til oss selv og barna – er man lur gjør man dette i god tid før ferien . Slik behøver du kanskje kun å ta en halv dag fri fra jobben –  om du er heldig!

Så må du rydde og vaske hele huset. For ingenting er værre enn å komme hjem til kaotiske tilstander og rot etter flere dager på ferie. Hvem har vel tid til storrengjøring i en ellers hektisk hverdag? Nei – det må rett og slett en fellesferie til – for å komme i mål.

Deretter skal du enten banne over at noe av feriepengene går til å betale restskatt  – eller juble over skatt til gode – slik at du faktisk har råd til ferien du har tenkt å bestille.

For en skikkelig ferietur må man jo ha – om man en ordentlig ferie skal ha.

Vi leiter nettet opp og vi leiter nettet ned. Hvor er det best vær? Hvor er det morsomt for barna? Hvor er det finest og hvor er det billigst?

Vi googler, vi mailer, vi surfer og vi ringer – og midt oppi dette altsoppslukende nettet, ramler vi innom bilder på sosiale medier av lykkelige familier i nydelige omgivelser.  Kritthvite strender, grønne laguner, rene bassenger og sommerbrune skuldre i hvite luftige kjoler. Maten ser fabelaktig ut, drinkene enda bedre. Noen ser ut til å ha funnet det beste hotellet i verdens fineste ferieparadis, andre er på toppturer, med spreke ben og kritthvite smil. Barna ser lykkelig ut, foreldrene stråler  – alle hjerter gleder seg og vi andre – vi kjenner pulsen stige og stressnivået øke.

Faen! Vi må ordne en feire. Vi må ordne en ferie nå!!

Licensed from: travnikovstudio / yayimages.com

Vi stresser over å ikke ha planlagt noe, og vi planlegger i det uendelige. Dag fire i eget hjem i ferien er et faktum.

Flere lykkelige familier på nett. Flere stresshormoner dannes.

Her hjemme er det tropesommer flere steder i landet. Barna koser seg i plaskebassenget fra matbutikken og spiser is i skyggen. De sover lange napper i støyen av viften på rommet og ler høylydt når de springer gjennom vannsprederen. De nyter fri fra skole og barnehage og samværet med mamma og pappa dagen lang. De lever i nuet og nyter livet. Og vi- vi foreldre -vi stresser. Stresser over at vi ikke gir barna våre den ferien vi ønsker å gi dem. . .

Licensed from: MilanMarkovic78 / yayimages.com

Men hvorfor gjør vi egentlig dette ? Hva er vel egentlig fasiten på den perfekte ferie?

Er vi nødt til å betale dyre dommer og reise mange timer for å kunne gi barna våres minner for livet?

Min konklusjon er nei!

I år har vi lagt alt av planer på hylla. Vi har ikke bestilt en eneste tur, vi har ikke kjøpt en eneste billett eller lovet barna gull og grønne skoger. Det vi derimot har gjort er å være lengre våken. Spilt spill på kveldene og spist mer is enn vanlig. Vi har sovet lenge på morningene og spist seine frokoster sammen. Vi har hatt late dager i egen hage og piknikker på stranden. Vi har til og med sett på film inne mens solen har varmet ute.

Vi er ikke på noe flott hotell med hvite strender og palmesus. Vi er ikke på en stor hvit hytte ved sjøen, med brygge og saltvann i håret. Vi er ikke i en myldrende storby eller på en stille fjelltopp  , men vi er MED hverandre.

Vi er ikke PÅ ferie, men vi HAR likefult.

Opplevelser med barna behøver ikke koste en formue – det behøver faktisk ikke koste noenting – Det viktigste er at vi er med barna her og nå – i nuet , nå som vi faktisk har mer tid. Det å vise entusiasme og glede over de små ting, både har -og gir mer verdi – ferie eller ei.  Vi som voksne må lære oss å sette pris på det vi faktisk har og slutte å måle oss med andre. Minner for livet har ingen prislapp. Minner for livet kan skapes hvor som helst –  enten det er en flytur unna i et eksotisk land eller hjemme på terrassen med hjemmelaget saftis.

Hetebølgen herjer i store deler av landet. Solen svir som en overopphetet badstude og varmen slynger seg rundt halsen med et kvelertak.  Det koker. Det er lummert og det er til tider vanskelig å puste. Endelig en ordentlig sommer.

Som mamma starter dagene nå med full påsmøring av solkrem på blek barnehud og avsluttes med et lunkent bad og nedkjøling av en svett og sliten kropp.

Mange varme dager – blir mange turer på stranda, og i takt med temperaturen, stiger debatten rundt barnas “sikkerhet” på offentlige strender.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Er det uansvarlig å la barna bade nakne? Leke nakne? Være nakne?

Gjør vi våre barn til offer for mennesker med onde hensikter ?

Licensed from: Naluphoto / yayimages.com

Jeg sliter.

I kjølevannet av operasjon “Darkroom” og alle dystre tall om ( i flertallet ) menn som er i bestittelse av grovt matriale som involverer barn –  er det ikke til å legge under en stol at bekymringene lugger meg i håret hver gang vi er på stranden.

Her prøver vi som foreldre, etter beste evne, å lære barna våre å elske seg selv og kroppen sin slik den der. Vi arresterer oss selv når vi kritisk måler vårt eget speilbilde. Vi prøver å lære barna våres å ikke være flaue over hvordan de ser ut. At det ikke finnes noe mer naturlig enn en naken kropp og at vi alle er forskjellige. Vi lærer de å ikke gjøre narr av andre og vi lærer de å ikke være kritisk til seg selv.

På et tidspunkt vil barna selv bestemme om de vil gå nakne eller ikke. Men før den tid – når nakenhet ikke er en bekymring – så er det foreldrenes ansvar.

Ansvar.

Er vi uansvarlige om vi lar barna være nakne?

Jeg sliter.

For ingenting ser mer plagsomt ut enn en tung og våt bleie i  30 varmegrader. En klam og innestengt bleie som lager grobunn for såre rumpestumper. Det er jo så deilig med luft! Følelsen av frihet!

“Ta på ungen badetøy!” roper mammaploitiet med spisse djevelhorn fra min høyre skulder. For hva slags mamma er vel jeg – som frivillig lar barnet mitt bade – og leke naken på stranden?

Meninger om at man gir barnet sitt uønsket oppmerksomhet skraper i huden. Driver jeg som mor å seksualiserer mitt eget barn ved å la det være naken?

“JA!!” hveser djevelen på skulderen – JA! samtidig som den hiver en badedrakt i størrelse 92 etter meg.

Badedrakt, bikinier , tanktopper og underdeler.

Jeg blir sint.

Er det noen som seksualiserer en uskyldig barnekropp, så er det motebransjen, de som tar inn dette badetøyet og de som kjøper det.

Badedrakten må være lov. Selvom det finnes badedrakter som aldri burde vært laget for barn. Bikinier derimot – der stritter hver minste celle i kroppen mot.

For kom ikke her å si at jeg er en uansvarlig mor som lar ettåringen min bade naken, mens du skviser din egen i en totalt meningsløs bikini !

Hvem er det som egentlig seksualiserer hvem her?

Licensed from: lunamarina / yayimages.com

Jeg sliter.

For jeg vet at onde hensikter kan luske i buskene, samtidig som jeg ikke vil være med på å seksualisere en uskyldig barnekropp ved å nettopp gå rundt å være bekymret for dette.

Vil man ikke , ved å hele tiden påpeke hvor feil det er å la barn være nakne, være med på å hauste opp en stemning og en mening om at barnekroppen kan være noe annet enn det den er.  Nemlig en uskyldig kropp som skal få lov til å luftes og lekes i – akkurat som den er .

Licensed from: Talanis / yayimages.com

Helgen er over og bursdagsfeiringen til Ingelin vel overstått.

Jeg kan ikke huske sist jeg følte meg så utbrent som etter denne dagen.

Jeg tøyser litt, men mener det også litt – sånn ca 100%!

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Vi skulle jo gjøre det enkelt! Svigermor bakte kaker, jeg skulle kun bake muffins. Vi skulle ha det ute i utestua, så vi slapp alt gris inne. Vi skulle starte kl 1400 og ikke 1200 som egentlig planlagt  – slik ville vi ha goooood tid på morningen og ta alt i ro og mak.

Jeg skulle knipse fine bilder – så dere skulle få se det fine muffinsstativet jeg hadde laget med pynt og parasoller i alle regnbuens farger. Jeg skulle ta bilder av Ingelin dansende i såpebobler med sukker mellom tenna og gavedryss i bakgrunn. Vi hadde til og med leid inn tryllekunstner – som kunne trollbinde barna en rolig halvtime til førtifem minutter.

Jeg hadde planlagt så HARDT at vi skulle ta det helt piano denne dagen, så hardt at det endte i rene stressfesten med hetetokter og småløping dagen gjennom. 

Tryllekunstneren hadde Tom booket inn til feil dag – sa han kom dessverre ikke. Kaninen i hatten, duene og pengene fløy derfor bokstavelig talt rett ut av vinduet! 

Klokka tikka fortere enn vanlig denne søndagen – for mens elektrikeren tok strømmen midt i muffinsbakingen, måtte Tom hjelpe til med å skru på boblebadet , Ingelin var ikke kledd på – og Iben skulle sove nap. Plutselig var klokken 1349 – Jeg stod fortsatt i trusa, Iben var plutselig våken og de første gjestene meldte sin ankomst.  

Alt var selvfølgelig gjort i stand, men likevel klarer vi alltid det magiske kunststykket å ikke være 100% klare når klokken er slagen!

Uansett. Barna kom og barna var fornøyde – 13 unger høye på sukker i 30 varmegrader – det sier seg selv. Vi gjorde ikke annet enn å fylle saft og smøre barna inn med solkrem de effektive men lange to timene festen varte.  Pølser gikk ned på høykant. Jeg mener virkelig på høykant. Brød og lomper ble tørt som flass før vi fikk snudd oss – så ungene heiv innpå! Vann og saft ble fylt opp. Isbiter – mer isbiter!! – barna bare MÅTTE ha isbiter og isbitmaskinen til kjøleskapet er ikke akkurat verdens raskeste i produksjon! Løping! Med Iben på armen. Spurting! over en altfor varm terrasse . Barna tar av seg sko , flis!! Ut med flis – på med sko! ALLE MÅ ha på seg sko!  

Konkurranse i hvem som klarer å overgå stemmen til den andre. Ingen hører. Noen ler, noen griner. Stillhet. Kaketid. Sang! Ingelin er lykkelig. 2 minutter med fråtsing  – før stolene er tomme og barna har løpt ut på plenen. SKO! Ta på dere SKO! 

Herlighet så glad jeg er for at jeg ikke brukte timevis på å lage -eller tusenvis av kroner på å kjøpe –  kaken Ingelin egentlig ville ha: Høy sjokoladekake med spiderman på den ene siden og alver på den andre. Det er jo ingen som i bunn og grunn bryr seg nevneverdig. Det er kult i 10 sekunder. Så spiser de og forlater åstedet fortere enn svint. 

Skattejakt med gåter for å finne godteposer. Fuck it! Godteriet kommer til å smelte, barna er i lek og ikke har jeg laget gåtene heller. Burdagen er over om ikke lenge – vi så og si pælma godteriposene etter barna ! 

Hvordan kunne to korte timer – som virket så utrolige lange og intense – plutselig være over ? 

Iben er full av smeltet sjokolade, 

Noen har hatt uhell på doen i andre etasje.

Vi er utslitte , Ingelin er lykkelig!

Nesten Ingen bilder tatt – likvel mange minner skapt. 

Gratulerer med din kommende 6 årsdag jenta mi – Du er den råeste ungen jeg vet om! <3