Hetebølgen herjer i store deler av landet. Solen svir som en overopphetet badstude og varmen slynger seg rundt halsen med et kvelertak.  Det koker. Det er lummert og det er til tider vanskelig å puste. Endelig en ordentlig sommer.

Som mamma starter dagene nå med full påsmøring av solkrem på blek barnehud og avsluttes med et lunkent bad og nedkjøling av en svett og sliten kropp.

Mange varme dager – blir mange turer på stranda, og i takt med temperaturen, stiger debatten rundt barnas “sikkerhet” på offentlige strender.

Er det uansvarlig å la barna bade nakne? Leke nakne? Være nakne?

Gjør vi våre barn til offer for mennesker med onde hensikter ?

Licensed from: Naluphoto / yayimages.com

Jeg sliter.

I kjølevannet av operasjon “Darkroom” og alle dystre tall om ( i flertallet ) menn som er i bestittelse av grovt matriale som involverer barn –  er det ikke til å legge under en stol at bekymringene lugger meg i håret hver gang vi er på stranden.

Her prøver vi som foreldre, etter beste evne, å lære barna våre å elske seg selv og kroppen sin slik den der. Vi arresterer oss selv når vi kritisk måler vårt eget speilbilde. Vi prøver å lære barna våres å ikke være flaue over hvordan de ser ut. At det ikke finnes noe mer naturlig enn en naken kropp og at vi alle er forskjellige. Vi lærer de å ikke gjøre narr av andre og vi lærer de å ikke være kritisk til seg selv.

På et tidspunkt vil barna selv bestemme om de vil gå nakne eller ikke. Men før den tid – når nakenhet ikke er en bekymring – så er det foreldrenes ansvar.

Ansvar.

Er vi uansvarlige om vi lar barna være nakne?

Jeg sliter.

For ingenting ser mer plagsomt ut enn en tung og våt bleie i  30 varmegrader. En klam og innestengt bleie som lager grobunn for såre rumpestumper. Det er jo så deilig med luft! Følelsen av frihet!

“Ta på ungen badetøy!” roper mammaploitiet med spisse djevelhorn fra min høyre skulder. For hva slags mamma er vel jeg – som frivillig lar barnet mitt bade – og leke naken på stranden?

Meninger om at man gir barnet sitt uønsket oppmerksomhet skraper i huden. Driver jeg som mor å seksualiserer mitt eget barn ved å la det være naken?

“JA!!” hveser djevelen på skulderen – JA! samtidig som den hiver en badedrakt i størrelse 92 etter meg.

Badedrakt, bikinier , tanktopper og underdeler.

Jeg blir sint.

Er det noen som seksualiserer en uskyldig barnekropp, så er det motebransjen, de som tar inn dette badetøyet og de som kjøper det.

Badedrakten må være lov. Selvom det finnes badedrakter som aldri burde vært laget for barn. Bikinier derimot – der stritter hver minste celle i kroppen mot.

For kom ikke her å si at jeg er en uansvarlig mor som lar ettåringen min bade naken, mens du skviser din egen i en totalt meningsløs bikini !

Hvem er det som egentlig seksualiserer hvem her?

Licensed from: lunamarina / yayimages.com

Jeg sliter.

For jeg vet at onde hensikter kan luske i buskene, samtidig som jeg ikke vil være med på å seksualisere en uskyldig barnekropp ved å nettopp gå rundt å være bekymret for dette.

Vil man ikke , ved å hele tiden påpeke hvor feil det er å la barn være nakne, være med på å hauste opp en stemning og en mening om at barnekroppen kan være noe annet enn det den er.  Nemlig en uskyldig kropp som skal få lov til å luftes og lekes i – akkurat som den er .

Licensed from: Talanis / yayimages.com