oppdatering “mammakroppen” !

Ja- jeg lovte jo en oppdatering på prosjekt “mammakropp” ila helgen. 

Bloggen min har nå fått en liten makeover – men jeg skal fortsatt inn og rydde litt i arkivet og emner.

Våren har for alvor meldt sin ankomst, Tom er endelig hjemme igjen og jeg kan endelig ha en rolig morgen hvor han leverer i barnehage mens jeg kan amme i pysjen 🙂

Så her sitter jeg – i pysjen i stua. Iben er sovnet og jeg ser på den avhengigskapende serien “Pretty Little Liars” mens jeg prøver å komme på noen motiverende ord.

Men sannheten er at det ikke er skjedd en dritt! 

Ikke en jævla dritt!

Vekta har til og med gått oppover! – for å så gå ned til utgangspunktet igjen: 74,3 kg. ( Ok, nå løp jeg ned på vekta – : 73,9 kg! 73,9 kg! Ikke mye forandring her i gården for å si det sånn!!) 

Det er fryktelig frustrerende! Jeg går inn i min 4 uke med trening og bedre kosthold dog det kun er den siste uka her jeg virkelig har flink med maten.

Jeg vært dødsflink faktisk! Jeg har holdt kostholdsplanen til punkt og prikke.

Og det som gjør at jeg ikke gir opp er fordi jeg FØLER meg så utrolig bra når jeg lever sunnere og trener. Og den følelsen er verdt all skuffelsen tallene på vekta viser. Speilbildet i trusa jubler ikke akkurat tilbake til meg – det er faktisk ganske deprimerende – med tanke på hvordan jeg så ut før svangerskapet. Men likevel FØLER jeg meg såååå mye bedre! Så å holde på denne sunnere livsstilen er helt klart verdt hvert eneste søtsug og hver eneste skuffelse som måtte komme på veien.

Nå klarer jeg å ikke falle for fristelsene lenger.

Sjokoladen i kjøleskapet forblir uåpnet. Oboyen får stå i fred. Ingen ristede brød med smør og syltetøy til kvelds.Ingen saft, brus eller juice. Ingen småspising med mindre det er frukt og litt kokos eller kesam. Herregud kesam. For en reddende engel!! 😀

Nå er jeg altså skikkelig i gang med mat og skikkelig i gang med trening. 

Eller – jeg må trene med forbehold. Det må og bør alle kvinner som nylig har født, gjøre,

Jeg har derfor mine økter med PT Trausti to ganger i uka i tillegg til mammagruppa jeg er med på hver fredag ( Også på Olympus Trening )

Jeg hadde aldri kavet meg på trening – hadde det ikke vært for denne mannen! Herregud så mye jeg hadde skulket hvis jeg skulle tatt disse takene alene.

Med Trausti får jeg kjørt meg skikkelig. Da ligger jeg hesblesende og kvalm på gulvet etter endt økt – i mammagruppa blir jeg kjørt på en helt annen måte. Der er det fokus på få kontakt med bekkenbunnen igjen og gjøre øvelser som ser utrolig lette og ukompliserte ut – men som svir langt fra hælen og opp i nakken. 

Mammagruppa i herlig kaos. Støle damer – unger og rot <3

Når tiden er inne og forandringene faktisk synes – skal jeg legge ut før -og etterbilder. Foreløpig er jeg kun før – og fortsatt før.

Det går sykt treigt denne gangene, Men sann mine ord! : Det skal gå ! 

Ha en nydelig uke <3

Iselin <3

 

Sliten og stolt :D

Å herremin! 

Jeg har så mange tanker og ting jeg vil dele med dere. Alt fra oppdateringer på trening og kosthold til tanker rundt Paradise Hotel 😀

Om den nye rollen som tobarnsmamma – hvor fantastisk det er – og hvor slitsomt det er. 

Hodet mitt blir fylt med nye idéer hver dag, men jeg har liksom ikke fått satt meg ned å skrevet. 

Jeg er mye alene hjemme med jentene. Tom jobber hele uker borte og mye natt/døgn – så som “alenemamma” flyr tiden virkelig fort og strekker dessverre ikke alltid til.

Men jeg skal skrive om alt som faller ned i hodet mitt om dagen, jeg skal det. Jeg skal bare komme meg etter sjokket som søvnløs da Iben i ny og ne har sluttet å sove på dagen. Jeg er så trøtt og sliten og må legge meg overdrevent tidlig.

I mellomtiden kan jeg dog dele en gladnyhet med dere: 

Jeg skal bli Nettavis-blogger!!

Foto: Alessandra Langum

Ja du leste riktig. Jeg har skrevet kontrakt med Nettavisen og skal bli en av deres bloggere!

Jeg er både stolt og takknemlig og gleder meg masse til dette samarbeidet!!

Dette vil blant annet innebære at bloggen min vil bli seende litt annerledes ut – men jeg vil fortsatt være den samme -fullstendig ærlig og med tekster som gjør deg flau ;D <3

Nå køyer denne slitne kroppen!

Over og ut <3

 

Glem bolletiss – her kommer kanonkula!

Jeg kommer meg ikke ned trappa hjemme. Sånn helt seriøst. Ihvertfall ikke med Iben på armen. Jeg er rett og slett fanget i mitt eget hjem  – i 2 etasje. Jeg er så støl at det gjør vondt å gå..

På mandag hadde jeg min første PT-time med Trausti på Olympus Trening – og herregud som jeg trengte det. 

Jeg har en liten ZituaZione på gang – for å si det mildt!

Houston….We got a problem….

 

Altså – jeg elsker Kari Traa – men i denne tightsen når begrepet bollemus en helt annen dimensjon! Dette er jo ikke en bolle – det er en kanon!!! 

Man kan bli deprimert av mindre – Jeg hadde egentlig bare lyst til å gjemme meg under dyna – trekke for gardinene – ønske at mørketiden og vinteren varte i 6 måneder til og at jeg plutselig – vips – var tilbake i min gamle kropp.

Så enkelt er det dessverre ikke. Og i og med at jeg nekter å handle inn/bruke penger på nytt treningstøy – får jeg bare skvise kroppen min inn i det gamle og begynne på reisen. 

 

Vi startet veldig enkelt. Første dag bestod av bodyscanning og en test.

Bodyscanningen må jeg bare ha – dette er grunnlaget jeg skal jobbe ut ifra! Her står alt! Alt hva kroppen min består av. Den måler til og med massen i hver arm og hvert ben – øvre og nedre del av kroppen. Om en 3 måneders tid tar vi en ny og ser hva som har forandret seg. Dette er en sinnsyk motivasjon!! Resultatene lyver ikke – så her er det ergo ingen rom for juks! I tillegg er det veldig deilig å se hva som faktisk er blitt bedre når en selv føler at ting går treigt. 

Etter bodyscanningen utførte Trausti en test på meg. Det høres jo veldig dramatisk ut – men det var rett og slett en liten test for å se hvor i løypa jeg ligger. Det er fascinerende hvor svak kroppen min er blitt. Det var utrolig deilig og slitsomt med en slik test – og hadde jeg ikke akkurat født – hadde vi nok pushet meg mye mye mer.

Én ting er jo at det er lenge siden jeg har trent aktivt – det andre er nettopp det at det kun er 7 uker siden fødsel. Jeg kan derfor ikke presse kroppen min slik jeg hadde gjort hvis jeg ikke nettopp hadde gått gravid og født.

Ingen vekter ble brukt under denne testen – kun min egen kroppsvekt og ingen massive repitisjoner. Det holdt i massevis! Vi skulle kun se om kroppen min i det hele tatt klarte øvelsene – at jeg ikke fikk vondt og se om teknikken satt inne.

Testen gikk fint – men herregud så slitsomt!! Kroppen min trenger virkelig å komme i form igjen – for å ikke nevne psyken min.

Når kroppen min er i form er psyken min i form. Jeg er kanskje litt streng mot meg selv – men jeg er rett og slett ikke lykkelig når jeg ikke er i harmoni med min egen kropp. 

Den islandske maskin og tullete tysker

I tillegg til hva trening gjør med humør og kropp er det lettere å holde seg til kostholdet. Jeg vil jo ikke ødelegge alt arbeidet på trening ved å spise usunt. Jeg kjenner dog at jeg må bruke sunn fornuft da ammingen tapper meg for energi og gjør meg ekstremt sulten. Jeg spiser derfor litt oftere i døgnet – men jeg velger ihvertfall sunnere alternativer.

I går hadde jeg min første treningsøkt. La meg igjen påpeke at vi tar det veldig rolig – og det har vi tenkt til å gjøre den første måneden. Jeg kan love dere at jeg ALDRI hadde dratt på trening hvis det ikke var for Trausti. Jeg hadde tenkt at jeg aldri hadde fått til noe uansett. Vi vet jo at dag to alltid er værst etter en økt. Jeg klarte ikke sette meg på do – men dra å trene – det skulle jeg.

Økten ble fullført – med støle bein herfra til evigheten og Iben i bilsetet 😀

Det er ikke alle steder man får PT og barnevakt i ett ! 🙂

Så takk – Trausti – og Olympus trening – for at dere har tatt på dere denne utfordringen 😀 Jeg lover å gjøre mitt beste!! 

 

 

 

 

Verdens fineste gave og sliten HENGEMAGE!!!!!

Det er ikke til å legge under en stol at jeg igjen kommer til å blogge om kropp fremover.

Det faller meg naturlig når kroppen min igjen har gått gjennom store forandringer.

To år etter svangerskapet med Ingelin – tok jeg et skikkelig tak og gikk ned nesten 20 kg!

Jeg har aldri følt meg bedre. Både fysisk og psykisk! Jeg hadde masse energi, orket mye mer, var mindre syk og hadde et fantastisk avføringsmønster. Ja du leste riktig. AVFØRINGSMØNSTER! Jeg vet ikke engang om det er et ord – men det ble det nå.

For det å slippe luft og oppblåst mage eller ikke være på et dobesøk på flere dager grunnet forstoppelse er i seg selv en meget god grunn til å endre livsstil. Dette igjen gjorde meg, bokstavelig talt , lettere til sinns. Psyken min ble sterkere og jeg var rett og slett veldig lykkelig. Jeg ble mer tålmodig og mer tolerant. Happy wife – happy life. Eller: Glad mamma – glade barn. <3

 

Så ble jeg gravid igjen – denne gangen med et bedre utgangspunkt – men jeg ville løyet om jeg fortalte at vektoppgangen denne gangen utelukkende skyldtes svangerskapet. Å nei du! Jeg har spist! Jeg har spist alt jeg har hatt lyst på! og treningen – den har uteblitt. 


 

Nå som lille Iben endelig er her –  har vekta sakte men sikkert gått litt ned igjen. Jeg har ca 10 kg ned til vekten før graviditet –  og kroppen bærer preg av svangerskap og en usunn livsstil.

Verdens fineste gave: Lille Iben min. Foto: Alessandra Langum

 

Men nå blir det andre boller. Noen stiller seg kritisk til at jeg skal ta grep kun 7 uker etter fødsel. Skal jeg ikke slappe av litt liksom? Nyte barseltiden og bare ta ting helt med ro? Joda – jeg skal nyte – jeg skal ta ting i mitt tempo. Men jeg har absolutt ikke en kropp som skrumper inn under amming. Langt derifra!! Kroppen min niholder på hvert eneste gram og er tilsynelatende ti ganger mer sulten enn vanlig. Jeg tenker på mat hele tiden!!

Jeg klarer ikke nyte barseltiden hvis jeg ikke er lykkelig. Og jeg – jeg fortjener faktisk å være lykkelig!!!! Og alt sitter i hodet!!

Jeg kan se meg i speilet eller titte på vekta og være strålende fornøyd med det jeg ser fordi jeg vet at jeg har spist riktig og trent dagen før.

Har jeg derimot ikke trent og spist mye usunt vil jeg blir trist av det jeg ser – selvom synet er akkurat det samme som over. 

Jeg fortjener å føle meg bra – og da må jeg gjøre det jeg kan for å oppnå nettopp dette. 

 

Så hva skal jeg? Jo – jeg skal begynne hos Olympus Trening igjen!! jeg har jo begynt å endre kosthold – tenke på hva jeg putter i munnen og ta sunne valg. Jeg har falt for fristelsen et par ganger – men nå som jeg skal begynne med en personlig trener igjen – blir det andre saker. Da har jeg en som følger med og oppmuntrer –  og jeg vet at jeg vil bevise ham at jeg klarer dette!!

På mandag braker det løs! Med den Islandske maskinen – Trausti!!! Jeg har aldri møtt han før  –  men jeg gleder meg masse!! Ting vil jo være litt annerledes denne gangen – siden det ikke er lenge siden fødsel og det faktum at jeg ammer og er mye mer sliten enn hva jeg var sist. Men nå skal jeg ihvertfall sette igang igjen. Jeg er superklar og jeg er klar for å dele denne reisen med dere! 

Den Islandske Maskin! Vet han hva han går til ved å godta meg som kunde? 😀

Avslutningsvis vil jeg legge ved noen bilder av status kropp pr 03.03.2017. For ser dere meg med klær vil dere si: slapp av Iselin – du er jo så flott! 

Vel – ja det er mye man kan gjøre med sminke og riktige klær Men jeg vil FØLE meg flott – både med og uten klær.

Jeg skal ikke ha sixpack og mellomrom mellom lårene, jeg skal ikke trene hver bidige dag og drikke avskyelige smoothier. Tallet på vekta skal ikke bestemme. Jeg skal FØLE meg flott i harmoni med en hverdag som nybakt tobarnsmor. <3


 

Må bare skryte av de fineste gummistøvlene og cardiganen jeg har kjøpt hos Mae Vie i Drammen <3 <3 <3

Jeg kan altså føle meg fin akkuart nå. Når jeg har fått på meg litt sminke og kledd på meg noen fine klær. Men det som skjuler seg under fortjener også å føle seg bra..

 

Jeg kunne løyet og lagt ut et bilde av meg selv i strømpebukse med #6weekspostpartum . Ser jo rimelig fin ut. ikke mye som egentlig minner om en kropp som akkurat har født. Folk ville garantert lagt igjen kommentarer om at jeg ser fin og slank ut….Men slapp helt av….
mammakroppen lever i beste velgående!

 

Akkurat ja..Jeg har tidligere skrevet om hengepupper – men hengemage? Hva tar du meg for?? Den skulle bare komme denne gangen den da liksom. javel.
rumpe
stumpen

Wish me luck! Nü kör vi!

Over og ut – snørrklut!

Vi trenger å bli satt pris på!

Foto: Alessandra Langum

 

Er du en mamma som føler deg utmattet på slutten av dagen?

Hvordan er det mulig når babyer bare spiser og sover?

Hvis du noen gang er blitt fortalt dette, må du forsvare deg selv! For du har nemlig all rett til å føle deg uendelig sliten!

Som eksperter forteller oss – setter foreldrerollen deg i en dimensjon som kalles “stress av vaktsomhet”.

Dette er det samme som soldater lider av i forbindelse med krig, grunnet behovet for å alltid være på vakt i påvente av risikoer og farer.

Alle sansene dine er på full vakt for å gi barna det beste., for å garantere deres sikkerhet og lykke.

Mødre er soldater i våre daglige slagmarker med kun ett formål: Å ta vare på, beskytte, og gi det beste til sine barn.

Så ja: Du har all rett til å være sliten på slutten av dagen – men samtidig vil du også føle deg ekstremt lykkelig! <3

 

Kilde: Veien til Helse

 

#Alenemamma #tobarnsmamma 

Ja det er akkurat det jeg er om dagen, tobarns -og alenemamma. Tom jobber nå fast turnus. Det vil si at jeg to ganger i måneden er gressenke.

Dét er nytt for meg. Å ha to barn er nytt for meg og det å være alenemamma er nytt for meg – derfor er dette innlegget ikke noe annet enn selvskryt til meg selv og alle mødre der ute! Ikke bare de som er alene hjemme med barn – men alle!!! 

 

Det bør jo ikke være nødvendig å si til alle fedre og partnere der ute – men fytti pokkern for en jobb vi gjør!!!!

Og om du som far – mann og samboer ikke sier nettopp dét til din bedre halvdel, hvis du ikke viser at du setter pris på henne og jobben hun gjør – så bør du gjøre det – NÅ! Du kan faktisk ikke få sagt det nok! 

Én ting er all jobben vi gjør som du faktisk SER – en annen ting er alt det usynelige arbeidet som utføres!! Og jeg må si: Jeg hyller alle mammaer som har fått barn tett etterhverandre!! Hvordan klarer dere det?? Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri hadde klart dette hvis ikke det var for at Ingelin er blitt såpass stor og selvstendig! Hadde jeg hatt to bleieunger hadde jeg nok måtte begynt med bleie selv! skuta hadde sunket til bånn – med meg oppi!! 

 

I natt har Iben holdt det gående. Ingelin kom inn og klagde på kvalme i hodet (??) og hals. Jeg satt med to unger midt på natten – med såre pupper og trøtte øyne. Iben er forkjølet, Ingelin er forkjølet og jeg er forkjølet. Når begge barna endelig var sovnet og jeg følte at jeg akkurat hadde rukket å lukke øynene -våknet Iben igjen. Jeg hadde da faktisk fått sovet 2 timer  – det virket overhodet ikke slik – dagen var i gang. Etter amming, raping ,gulping og bleieskift – står jeg opp. kl er 06.00. Ingelin står opp med meg. 

Hun blir sittende under teppet i sofaen og se på barneTV. Jeg prøver å få Iben til å sovne igjen. Men uten kroppskontakt nytter det ikke. Iben sliter veldig med å finne roen uten å bli båret på eller bare ligge inntil. Det er utrolig koselig og jeg gir henne all nærhet hun trenger – det er dog slitsomt – når du må få laget frokost og matpakke til barn nr 1 og sørge for at hun får på seg klærne samtidig.

Takket være bæresjal får jeg kombinert dette. Iben blir festet til brystet mitt og under klesvask, bretting og rydding, matpakkelaging og frokost sovner hun. Kl er nå 07.30 og jeg har vasket tre vask – fått tørket to – brettet alle klærne , Iben sine, Ingelin sine og mine. Jeg har brettet og rullet alle håndkledene og båret de på plass. Jeg har laget matpakke og skåret opp frukt til Ingelin og det samme til frokosten hennes. Jeg har fått tørket barnehagetøyet, gjort sekken klar og til og med fått på meg litt sminke. Alt dette før min bedre halvdel i det hele tatt har stått opp der han befinner seg. 

Panikk!!! Derfor vil jeg gjerne være med å kle på Ingelin om morningen. Så jeg slipper at det blir seende slik ut!!

 

Hei! God morgen barselhår, barseltåke og barselhormoner

 

En selvfølgelig prioritering på travle dager ..ehm!!

 

All denne jobben er hva jeg mener med usynlig arbeid. Mannen legger jo ikke merke til at alt dette blir gjort og han behøver absolutt ikke å jobbe turnus og være borte for å ikke legge merke til det!

Det er ikke det at jeg behøver en diplom for hver eneste dag jeg faktisk gjør dette. Jeg MÅ ikke vaske alle klærne akkurat i dag, jeg må ikke støvsuge, bake boller eller sitte å skrive et blogginnlegg når jeg egentlig burde sove. Men jeg får ikke ro i sjela hvis ikke ting er helt på stell. Litt rot kan jeg takle. Men er det fullstendig kaos i hus – blir det fullstendig kaos i hodet. Det orker jeg ikke.

Jeg elsker å slappe av og nyte barseltiden, men jeg gjør det aller best i en ryddig stue med tente lys og en varm kopp te.

Jeg trenger ikke røde roser og takkekort hver dag, men i ny og ne hadde vært koselig.

Jeg trenger ikke å få ros og skryt hver dag – men en klapp på skulderen i ny og ne hjelper.

Når jeg stresser for ingenting – så ikke himle med øynene og spør hvorfor jeg stresse så fælt – bare hjelp meg.

Jeg er ikke den eneste mammaen i verden som har en travel hverdag – men det gjør jo ikke all jobben jeg gjør mindre viktig eller beundringsverdig. 

Jeg trenger ikke bli sett hele tiden – for meg holder det at du vet. 

At du vet at jeg gjør en satans bra innsats!!!

For meg holder det at du SER alt det USYNLIGE!