Raslende eggstokker

Rasle, rasle, rasle

Jeg skjønner ikke så mye av denne bloggverdenen. Blogging, hjemmeside, domener, plattform osv.
Det er faktisk vanskeligere enn jeg trodde og jeg gleder meg til jeg har stålkontroll.
Men i mellomtiden allierer jeg meg med min helt vidunderlige venninne Marte!
Marte er min vandrende inspirasjon, sola på regntunge dager og en blomst av de sjeldne.
Hun er varm og god, og hun er nybakt mamma!
Det var derfor ekstra koselig å få litt veiledning og hjelp av henne i dag ( selvom vi er omtrent like grønne på området ) mens eggstokkene ble trimma litt.
For det å være i et hjem med en nybakt baby er rett og slett magisk!
Lukten, synet av lykkelige foreldre, koselydene.
Jeg blir helt ør av glede. Og det er så godt å se to mennesker man er glad i – så lugne og så fulle av kjærlighet. Jeg er så glad på deres vegne og så stolt.

Mor og sønn

I dag har vi også vært å kikket på vinduer til huset samt kjøkken. Det får meg til å innse at vi faktisk er igang med å realisere vår store drøm! Helt sprøtt!
Vil også nevne at JA, jeg skal gå til innkjøp av et nytt kamera, så jeg kan ta flotte og fine bilder til bloggen. Jeg har et speilreflekskamera, men det er kaputt og jeg ønsker å kjøpe et mindre et som er lettere å ta meg seg rundt.
Er det noen av dere som har tips til hva slags kamera jeg burde snuse på?
Ha en deilig fredagskveld og en en aldeles nydelig helg!
<3 Iselin

Pulserende panne og støl skrukk!

Fyttirakkern! I dag er jeg støl i alle kroppens kriker og kroker.
Om ikke skrukken er en ubrukelig kroppsdel fra før av, så er den det ihvertfall nå. Til og med den eller DET, er utslitt!!
I dag har jeg hatt en fantastisk økt med min PT Bjørn!
Med fantastisk, menes sykt tung!! Litt jævlig men mest vanvittig deilig!
Jeg elsker å bruke kroppen nå, fordi jeg føler meg sterk.
Etter samfunnets standarder er jeg langt ifra bikiniklar, men jeg driiiter i det!
Jeg har nå gått ned 12 kg og selvom mammaringen rundt magen , som tydeligvis har tungt for å forlate meg, fortsatt klamrer seg fast, er jeg superfornøyd!
Ingen økt med Bjørn er lik og det er det som er så forbanna gøy!
Jeg blir utfordret hver gang, og jo mere vekter han legger på, jo tyngre løft og teknisk utfordrene øvelser jeg får, jo mer gira blir jeg.
Jeg elsker å bli utfordret, jeg hater hvis jeg ikke klare det!
Jeg har så lyst til å bevise for han, andre og meg selv at jeg fader meg kan!!
I dag ble økten tilpasset perfekt etter dagsformen og jeg ble totalt pumpa!
Jeg ser hvor viktig det er for meg med en personlig trener. Jeg hadde aldri i nærheten presset kroppen min til det den gjør i dag, på egenhånd. Delvis grunnet manglende tro på meg selv og delvis grunnet manglende kompentanse. Siste delen er latskap, hvorfor løfte så tungt at analproplapsen banker på bakdøra, når jeg bare kan gjøre det lettere for meg selv.
Det skal dog nevnes at jeg har et rimelig stort konkurranseinnstinkt. Hvis jeg har satt meg et mål så skal jeg klare det! Skal jeg løpe et visst antall kilometer på en viss tid, så skal jeg fader meg klare det. Skuffelsen min blir så vanvittig stor om jeg ikke klarer det og derfor setter jeg nok ikke sååå strenge krav til målene mine. jeg er nok litt for snill og derfor er det så veldig bra for meg med en personlig trener.
I dag fikk jeg prøve ut en ny variant av kettlebell swing.
Den er tung i seg selv, og etter en hard økt bestemte Bjørn seg for at jeg skulle avslutte med kettlebell og strikk!
I videoen under kan du se hvordan det gikk. Det skal nevnes at jeg har på meg en treningsjakke som skjuler hvor svai ryggen egentlig er under øvelsen og at dette er siste sett etter en 57 minutter lang treningsøkt.
se videoen
her!
Over og ut, svett klut!
<3 Iselin

Jungelfest og kalas.

I dag blir det kun et sånn typisk innlegg om hvor fint været har vært i dag og hvor koselig vi har hatt det, Ingelin og jeg.
Det høres litt rart ut og si at hun har hatt fri fra barnehagen, men det har hun jo faktisk, selvom det er et sted hun koser seg og gleder seg å dra til (nesten) hver dag.
I dag stod nemlig barnebursdag på menyen og min herlige venninne Juliann hadde diska opp til jungelfest. En fryd for øyet! Gjennomført og elegant! Moro for de små og særdeles koselig for de voksne!

Lekkert og gjennomført !

Jungeltema <3

nydelige jungelcupcakes.

Som småbarnsmor skal man gjennom en god del bursdager, store og små, lange og korte. Vi har vært i temabursdager og vanlige feiringer, utkledninger og grilling. Alt er like koselig og det viktigste av alt; gøy og stort for barna.
Men når jeg ser hva vi mødre gjør for barna våre hva gjelder selskaper, så kan jeg ikke annet enn å måpe. Vi lager flotte kaker, pynter og ordner. Vi ønsker å gjøre ting selv, ” for da blir det billigere!”. Hah, narr meg ikke til å le. Hver gang jeg skal gjøre det selv, så flyr pengene ut av vinduet. Lage invitasjon selv, lage kake selv, lage pynt selv, alt skal jeg fikse selv. Det koster meg dyrt og uendelig med timer.
Men det er jo verdt det. Det er jo til lille jenta mi.
Lille jenta mi, som har bursdag!! og det har man tross alt kun én gang i året! Men hva skjer når du har to barn? tre barn? fire barn? familiebursdag, vennebursdag, barnehagebursdag. Orker man å styre så mye da?

Hjemmelagd kakepynt til ingelin sin 1 års dag. jeg må har vært gal!

Sjokoladekake med skjokoladekrem.

Hjemmelagde pom-poms

Hjemmelagde invitasjoner

Hjemmelagde cupcakes

Under Ingelin sine første bursdager har jeg nok lidd av “flink pike syndromet”. Jeg skulle gjøre alt selv og det skulle være gjennomført. Men den som satt med skjegget i glasuren når festen såvidt var startet, det var meg.
For ungene spiser kun litt kake her og litt kake her før de gir seg ut i leken og fantasiverdenen igjen. Ihvertfall når de er så små.
Misforstå meg rett. For jeg elsker å styre og stelle med nettopp slike ting og gjøre det flott for jenta mi.
Og jeg synes det er fantastisk når vi mødre gjør dette for barna våre.
Men når man tenker gjennom det. Er det virkelig nødvendig og gjøre såååå mye ut av det? Hva mener dere?
Nei, i år skal jeg gjøre det enkelt!
Og i det jeg skriver den setningen så vet jeg at jeg kommer til å feile, for Ingelin ønsker seg Anna kake fra “Frost” og jeg kan rett og slett ikke la være 🙂

Elsa-kake jeg bakte til min kusines 6 årsdag.

Kyss og klem fra to damer som har kosa seg vilt i dag <3

P-pilla er kastet for godt!

De fleste av oss vet om risikoene ved bruk av P-piller. Man har kanskje lest om det eller hørt om det. Lest alvorlige tilfeller av blodpropp og diverse skrekkhistorier, men aldri tatt det noe alvorlig. Jeg er ihvertfall en dem. Jeg har alltid tenkt: dette skjer ikke meg.
Jeg bruker linser og briller og ser veldig dårlig uten, jeg føler meg ofte svimmel og at jeg ser dårlig til tross for at jeg har en av delene på.
Jeg har byttet p-pille merke flere ganger og tatt diverse blodprøver da jeg klagde på slapphet, lite energi og hodepine. Blodprøvene var fine og jeg følte en periode at skifte av P-piller gjorde susen.
Så en kveld, for noen uker siden, da jeg var alene hjemme med Ingelin skjedde det noe veldig ubehagelig.
Jeg hadde lagt Ingelin og sovnet ved siden av henne, som jeg ofte gjør.
Det er så godt å bare ligge inntil og holde rundt det kjæreste man har.
Jeg våknet etter en stund og satte meg opp i sengen. Jeg måtte sette på en klesvask og rydde oppvaskemaskinen før jeg sovnet for natten.
Det var total mørke i rommet og jeg ventet på at øynene skulle vende seg til dette. Jeg ventet og jeg ventet, men ingenting skjedde. Det var da jeg skjønte at jeg ikke så noe på det venstre øye i det hele tatt.
Jeg ventet på at synet skulle komme tilbake, men det skjedde ikke.
Til slutt fikk jeg øye på den røde pæra vi har stående på sovemrommet med høyre øye, og fumlet meg bort til døra.
Ute i trappeoppgangen var lyset på, men jeg så fortsatt ingenting. Inne på badet var lyset på, men jeg så ingenting. I speilet så jeg klart at jeg hadde begge øynene oppe, men jeg så bare på det ene.
Jeg  begynte å bli svimmel og litt kvalm, mest fordi jeg ble så skremt tror jeg, og etter noen minutter i litt småpanikk fikk jeg synet gradvis tilbake.
Tom kom omsider hjem. jeg dro på legevakten og for noen dager siden var jeg til kontroll på sykehuset. Det viser seg at jeg må ha hatt en blodpropp på øyet grunnet langvarig bruk av p-piller.
Jeg fikk streng beskjed om å kutte ut P-piller med umiddelbar virkning, resten av mitt liv.
I tillegg må jeg nå gå på blodfortynnende medisiner i et halvt år.
Jeg skal inn til MR om noen uker og til øyelege og får mer svar da.
Heldigvis klarte kroppen min å løsne denne blodproppen, slik at synet mitt kun ble borte i noen minutter. Og heldigvis kontaktet jeg legevakten når det skjedde.
Jeg vil ikke skremme dere som bruker p-piller og er fornøyd med det, jeg vil kun vie risikoen rundt dette prevensjonsmiddelet litt oppmerksomhet.
Det er kanskje lurt med et opphold i en periode  og kanskje er det på tide å bruke noe annet. Her blir det ihvertfall aldri mer P-piller. Jeg vil se min datter vokse opp, med begge mine øyne <3
God natt <3 Iselin

Det kiler i tissen!

Herregud for en herlig pinsehelg vi har hatt.
Vi har vært i Åros og bodd hos svigerforeldrene mine og holdt på i huset. Det går så unna!
Igjen har vi hatt drahjelp av venner og familie og helgen har bydd på alt fra strålende sommervær til koselige innedager med regn på ruta.
Vi har hatt besøk av flere venner som har hatt lyst til å titte på huset. De har vært her i varmende sol og pøsende regn, og vi setter så utrolig stor pris på det.
Det er så koselig at omgangskretsen vår er nysgjerrig og ivrige på våre vegne.
Jeg får ikke vært så mye på huset som jeg noen ganger ønsker, da kvalitetstid med Ingelin går foran.
Og det er stunder jeg aldri ville vært foruten, for oboy som vi har kosa oss! Med befaring på huset, snekring på gamle planker,  titte på de vakre naboene våre og få hilse på selveste brannmann Sam.
Og når jeg ser hvor mye som blir gjort i huset vårt, hvor flinke alle er og hvor gira Ingelin er, så bobler jeg over av glede! Jeg kan nesten ikke vente til vi er ferdige!!
Eneste ulempen med å bo hjemme hos svigerforeldrene mine, er svigermor. Såpass ærlig må jeg være.
Et kanonkrutt av en nordlending og en j***l til å lage mat.
Hun er så flink! Frokost, lunsj, middag, kvelds, koking, baking, steking.
Med feber og og vond hals styrer og steller hun for at vi alle skal ha det bra.
Vi bader i mat og bollemusa jeg så hardt har strevd med å trene bort, har plutselig fått bein å gå på igjen! Iløpet av helgen!!
Jeg er bare et menneske, jeg er svak. Spesielt når jeg har stått noen timer på huset og føler jeg fortjener et skikkelig kakestykke eller fire.
Jeg klarer rett og slett ikke å la være, ikke når jeg står svett og glad og ser på drømmen vår bli til virkelighet. Adrenalinet rett og slett koker.
Jeg dåååner av meg selv! Samvittigheten min spiser meg opp innvendig.
Men mest av alt, så kiler det i tissen.
Ha en strålende uke alle sammen 😀
<3 Iselin

Min Ingelin <3

Få ting i livet, jeg vil våge å si, ingenting, kan måle seg med det å bli med mamma. Jeg er nok ikke alene om å si -og føle, at det er det største jeg noen gang har opplevd.
Da jeg gikk gravid snakket vi mye om navn, hva skulle navnet være om det ble gutt og hva skulle det bli om det ble ei jente.
Noen har stusset litt over navnvalget og noen synes kanskje at det er litt rart at vi valgte ut et navn som var så likt mitt eget. Men Ingelin er et navn som i vår familie har stor betydning.
Min farmor og farfar fikk i sin tid fem barn. Fire gutter og én jente. Ei nydelig liten tulle med rødskjær i håret og gode kinn. Hun var som jenter flest når hun var liten, bortsett fra én ting. Hun var syk. Veldig syk.
I en alder av 6 år gikk hun bort etter en lang kamp mot leukemien. Hun het Ingelin, min tante, som jeg aldri skulle få muligheten til å møte.
På den tiden snakket man ikke åpent om sorgene man bar på. Jeg har en følelse av at det var tabu.
Man fikk ikke utspring for følelsene sine, hjelp til å komme seg videre, snakke med andre i samme situasjon eller snakke med profesjonelle fagfolk. Sorgen måtte man nesten bære på alene og takle alene.
Å miste et barn må være det værste som kan skje en forelder. Det finnes ingen rettferdighet i det. Å det å ikke kunne ha mulighet til å snakke om det eller bearbeide sorgen i etterkant må være fryktelig vanskelig.
Mennesker takler situasjoner i livet forskjellig, det må man bare akseptere. Noen vil sørge i fred, andre har behov for å snakke om det. Begge deler er i mine øyne forståelig.
I dag er det blitt lettere å være åpne om følelsene sine, det er mer akseptert.
Det er også flere menn som åpner hjertet sitt, også i det offentlige rom. Det er befriende å se og jeg har stor respekt for de som velger å gjøre dette.
En av disse mennene er blant annet Magne Helander, en mann som har inspirert og åpnet øynene mine på så mange måter. Hans historie har fått meg til å sette pris på det jeg har.
For tiden har vi jo ikke noe eget hus å bo i, egne rom eller eget bad. Vi har har ikke noe eget hjem. Men vi har hverandre og det er ,såre enkelt, det aller viktigste.
Jeg ønsker å avslutte dette innlegget med et sitat fra Magne.
“Om alt var over i morgen, hva av det rundt deg vil du savne? Hva vil de rundt deg savne av deg? – Fort deg, ikke kast bort tiden, det er øyeblikket nå som gjelder” – Magne Helander.
Ta vare på hvert sekund. Ta vare på deres historie. Vær takknemlig for det du har. Fortell menneskene som omringer deg , hvor mye de betyr for akkurat deg! Si jeg elsker deg! Det er så godt! Og det er så utrolig deilig å høre <3
<3 Iselin & Ingelin

Fryd i Frydenlundbakken

Hjertet mitt hopper hver gang jeg er innom huset vårt. Det skjer så mye for hver gang!
For andre vil det kanskje virke som små forandringer, men med tanke på at vi ikke leier inn hjelp syns jeg det går i et veldig fint tempo. Tom er så flink!
I dag hadde vi stor drahjelp fra familie og venner og det settes så vanvittig stor pris på.
Hele andre etasje er tømt og “heldige” som vi er, så brukte man jo sagflis som isolasjon før i tiden!!
Sagflis i vegger, sagflis i gulv og i tak. Det er helt vanvittig! Vi har fylt over 100 søppelsekker med sagflis!
Vi har fylt en STOOOOOR container med plank og vi er nå igang med å tømme første etasje. Denne boligen har så utrolig stort potensiale og idéene mine bare strømmer på. Herregud som jeg gleder meg til fortsettelsen her.
Videre nedover i innlegget kan dere se bilder fra huset innvendig.
Vi har også tatt vare på gamle dører, så tips og forslag til hva vi eventuelt kan gjøre med/bruke de til, taes imot med stor takk. Alle forslag er velkommen <3
Ha en videre fin pinseaften, kjære godtfolk.
<3 Iselin

Når svigermor/mor varter opp med hjemmelagde vafler og syltetøy er det ingen sak å være med på befaring 🙂

Dette er bare et lite utdrag av hvor mye sagflis vi har måttet spa og koste opp.

Voila! Her oppe i 2 etasje blir det tre soverom, bad og TV stue.

Her blir det spisestue. Se på de flotte tømmerveggene som kommer frem! Vi skal beholde mye, men veggene til høyre blir revet for å lage en åpen løsning inn til kjøkkenenet.

Her skal det bli kjøkken med egen gang/kjøkkeninngang til venstre

Her skal TV-stua i første etasje etterhvert komme.

Kontrakt og utgivelse!

17f377_2e529853061d4caabe76bcaf1f9fc399
Det kommer kanskje ikke som noe sjokk at jeg i kveld skriver om min store dag. Utgivelsen av “Ylva”!
Tenk at et uskyldig gavekort fra Tom i 2012 har ført sangen min tilgjengelig i det ganske land.
Jeg er ydmyk og dypt takknemlig for alle fine ord og tilbakemeldinger, for støtten fra mine nærmeste og innsatsen fra gutta i Norsk Lydstudio! Ikke minst Magne og hans familie som lar meg dele mine tanker og følelser rundt Ylva, via denne låta.
Dette har også ført til at jeg for noen uker siden skrev under på en kontrakt med plateselskapet daWorks og det er de som står i spissen for denne utgivelsen.
Det er litt uvirkelig det hele og selvsagt føler man seg stolt, men det er også en rar følelse og “markere” en sang som omhandler døden til et lite barn.
Jeg har derfor tatt det helt rolig i dag, vært hjemme med en febersyk Ingelin og bare tatt meg tid til å nyte de små øyeblikkene i livet.
I skrivende stund ser jeg på Senkveld og lar dagen og de siste månedene bare synke inn <3
Her kan du høre den nye versjonen av låta som nå er ute:
Ha en vidunderlig kveld, helg og pinse. Ta vare på hverandre og øyeblikkene. Sett pris på de små ting i livet. Love you all !
<3 Iselin

Skrumpende pupper og flagrende vafler!

“Legg til en engasjerende tittel”, står det øverst på siden min, når jeg skal starte å skrive.
Så da prøver jeg det. Skriver det som først faller meg inn og som har okkupert tankene mine litt i dag.
Torsdag er treningsdag og jeg er alltid klar for en fight på denne dagen. I dag hadde jeg egentrening og da liker jeg å løpe.
Med Bjørn går det stort sett i styrke, noe jeg liker aller best, men da er det også greit å ha økter hvor jeg fokuserer på kondisjon.
Treningen har gjort meg bra, det er det ingen tvil om. For å ikke nevne endring av kostholdet, det har vært det viktigste. Og når jeg tenker tilbake på hvor flink jeg var de første tre månedene, så må jeg klappe meg selv på skulderen. Herre for en viljestyrke. Jeg er ikke like standhaftig i dag!
Jeg er mye mer fornøyd med denne utgaven av meg selv, selvom jeg fortsatt ikke er helt i mål og selvom puppene nå ligner mer på våte vafler enn noe annet. Faktisk som pannekaker når jeg ligger på ryggen. Da ser jeg ut som et brett med to brystvorter. Og dadler er en fin beskrivelse når jeg ligger på siden, som når man ligger uten BH i senga, sidveis og leser i en bok eller et blad.
I 2010 ( tror jeg det var ) tok jeg brystreduksjon da jeg hadde mye hodepine og følte meg særs ubekvem som et vandrende jur med rumpesprekk under haka. Det var ikke en lett avgjørelse, men jeg er utrolig glad for at jeg gjorde det.
Tiden etter var jeg superfornøyd, og lettere på tå enn noen gang før!
Så ble jeg gravid.
Det gikk forsåvidt veldig fint, helt til lillemor meldte sin adkomst og sugde livskraften ut av “tantene” frem til hun var 8 måneder.
Og nå som jeg har gått ned ytterlige, er livsgnisten i dem helt borte.
De henger med så godt de kan, det skal de ha. Men er liksom ikke like mye futt i de som før.
Kommer ikke inn med de på byen lenger, om dere forstår hva jeg mener.
Men vet dere hva? Det er helt greit! Jeg er superfornøyd med mine livløse skrumpende pupper. Med riktig BH ser de virkelig så flotte ut faktisk!
Skal brystene våre definere hvem vi er? Ikke fader! Er det galt å justere på de, enten det er i den ene retningen eller den andre? Ikke fader.
Så lenge DU er fornøyd med hvordan DU ser ut, så er alt annet betydningsløst.
Pupper er vakre, kvinnen er vakker!
Store, små, lange, runde, hengende, struttende, fake eller ekte, forstørret eller forminsket. Med pupper, uten pupper. Jeg hyller dere alle!!
Elsk deg selv! – Iselin <3

Våre nye naboer – jeg er forelsket <3

Bildet er hentet fra salgsoppgaven på nett.
I mai overtok vi endelig drømmehuset vårt! Eller rønna, prosjektet, reiret, kall det hva du vil.
Mange vil kanskje ikke forstå valget vårt, og vi har fått en del tilbakemeldinger og spørsmål om “hvordan orker dere?”, “Vet dere hvor mye jobb dere har foran dere?”, ” Hvordan skal dere klare det?” osv.
Jeg kan forstå bekymringene.
Vi solgte ( for oss, vårt perfekte, lille ) rekkehus, for å oppnå vår store boligdrøm.
Vi har alltid snakket om å en dag kjøpe et oppussingsprosjekt. Som vi kan bygge som vi vil, hvor barna kan vokse opp , og vi kan bli gamle sammen.
Ja, vi våger å drømme og for noen måneder siden hoppet vi bare oppi det, kjøpte drømmehuset med drømmetomta , gærne som vi er!
Dette betyr at vi nå bor i kofferter og esker hos foreldre og svigerforeldre og vi blir boende slik til vi er ferdig med huset – om ett år!!
Ja vi er gærne! Men dette skal vi klare og hittil har det bare gått bra! Vi er nå en stor klase med familie trøkket på samme sted og det er overraskende koselig å bo hjemme hos mamma og pappa igjen. Ingelin har forstått situasjonen og gleder seg bare til hun skal få nytt prinsesserom og sklie, huske, dukkestue og trampoline i hagen, hun er også blitt forberedt på barnehagebytte til høsten og vi er så åpne som vi kan med henne om hele situasjonen.
I disse dager er vi derfor så mye på huset som mulig. Jeg glemte kanskje å si det? Vi skal gjøre alt selv!!
Ja vi har kanskje fått helt “huemist”, men hadde det ikke vært for Tom, hadde jeg aldri gått med på noe slikt. Vi skal selvfølgelig få hjelp til mye også, men mesteparten skal vi stå for, les: Tom.
Huset er verneverdig, så utvendig starter vi ikke før aktuelle søknader og papirer er sendt inn og godkjent,
men innvending kan vi gjøre som vi vil.
Jeg er dog opptatt av å fange så mye av sjelen i boligen som mulig, så selvom det blir modernisert innvendig, tar vi vare på dører, bjelker, tømre osv som vi kan bruke senere i prosessen.
På mandag var vi i huset og rev og ryddet til den store gullmedaljen. Solen strålte på den nå grønne tomta. Jeg åpnet vinduet i 2 etasje for å lufte og synet som møtte meg ga meg ro i hjertet,
Rett utenfor vinduet, der hvor Ingelin kanskje skal få sitt soverom, tusler vår nærmeste og vakreste nabo.
En fredfull og nydelig hest i gyllen mørkebrun farge. Det er to hester til, litt bortenfor og sammen danner de et bilde jeg ikke ante skulle gi meg slik tilfredstillelse.
Kanskje man blir litt blind på hvilke vakre omgivelser som egentlig omringer en, når man bor nærmere eller i byen?
Jeg finner ihvertfall roen her i Frydenlundbakken. Finner tid til å tenke , sette pris på det jeg har. Det VI har.
Og dét, det er et kaotisk deilig eventyr hvor vi våger å drømme, våger å gjøre, våger å være.
Ta vare på øyeblikkene –  Iselin <3