Lukten av suksess.

Reklame | Glade og Duck Cleaning

Innlegget er skrevet i et klokkerent og velduftende samarbeid med Glade og Duck Cleaning.

Påsken er i full gang og vi storkoser oss på ei liten leid stue i fjellet. Det er ikke de store luksuriøse forholdene, men helt perfekt for oss! Strålende sol på dagen, fyr i peisen på kvelden. Barna sover som stein i den friske lufta og jeg føler jeg sover på en stein. Jeg vet ikke om det er fordi jeg er støl i rumpeballene etter en dag i bakken eller om jeg faktisk får vondt av å ligge på en sliten skumgummimadrass fra 1999. Hytta er uansett total sjarm og vi kunne ikke hatt det bedre.

De 4 bukkene bruse som skulle feire påske til de ble fete <3

 

Det hadde selvfølgelig vært prikken over i’en med en utedass, men heldigvis er det et fint lite bad inne i hytta. Ja for såpass ordna forhold må det være.

Men på en liten sjarmende hytte som dette, blir selv det nyeste bad besudlet. Fire friske tarmer som koser seg med påskegodt og grillpølser setter sitt preg.

 

La deg sjarmere, men ikke lure, disse damene leverer så det smeller

 

Flaks for oss at jeg da har et samarbeid med Glade og Duck Cleaning! Toalettmappa ble fylt til randen med godlukt og dassrens. En leid do har neppe lukta freshere enn det denne gjør nå!

Glad(e) påsk! Hø hø

Denne påsken er dermed total toppen av lykke!

Sol, nydelig skiføre, fyr i peisen, yatzy, glade barn, duftende do og fornøyde foreldre.

Glade og Duck Cleaning har også kommet med nye dufter til våren. Sånt blir det konkurranse av. Følg med på Instagrammen min i morgen, da bjuder vi på..

NYT FRIDAGENE ❤️

ISELIN 💕

 

 

Mine interiørfavoritter

Reklame | Ellos.no

I annonsesamarbeid med Ellos er jeg så heldig å få lov til å presentere våren.

 

Snøen smelter, solen skinner, fuglene kvitrer. Dagene blir lysere, nettene blir varmere. Vår!

Det sildrer i kroppen idet jeg går ut døra. Den friske, men nå varme brisen stryker lett over kinnet.

Jeg får et akutt behov for fornyelse. Jeg vil skrubbe terrassen, vaske vinduene, henge opp nye gardiner og re opp sengen med friskt nytt sengetøy.

Jeg blir som fuglene , jeg blir som kommende mødre som vil gjøre alt klart til den nye babyen melder sin ankomst. Redebygging.

 

Og gjett om dette redet skal gjøres klart til våren!! Jeg skammer meg litt, for jeg hadde jo helt glemt at Ellos.no i de hele tatt har en haug av nydelige godbiter til hjem og hage!   Jeg har nå drømt meg bort i sommerlige vibber, duse og friske farger og romatiske følelser.

Jeg har samlet mine favoritter og de kan du ser her:

 

Av en eller annen grunn trekkes jeg alltid mot det rosa på denne tiden av året. Lyse , lette og duse farger i forskjellige nyanser som gir meg smaken av sommer. Jeg har liksom en stil om sommeren og en stil om vinteren .

Alle produktene finner du på ellos.no 

 

Sengeteppet kan du ser her

Morgenkåpen finner du her 

Den nydelige sengehimmelen ser her

Forskjellige putetrekk finner du her

Og inspirasjon til bord-bedekning ser du her 

 

 

Lystette gardiner er et must nå som dagene blir lengre og lysere! Endelig har jeg funnet disse som ikke mørklegger rommet med dystre farger, men likevel holder lyset ute.  Perfekt til soverom og oppholdsrom !

Dette bildet gir meg smaken av barbente tær og sommer! For flere gardiner , se her.

 

 

Jeg rett og elsker å fornye huset innimellom. Det er ikke så mye som skal til. Ofte holder det med nye puter eller putetrekk.  Noen lyse servietter i stoff eller en ny krukke eller vase til blomstene.

 

Våren er i alle fall kraftig i anmarsj og jeg elsker det!

 

Noen av mine favoritter som du nå finner på Ellos.no
Noen av mine favoritter som du nå finner på Ellos.no

 

Jeg hadde helt glemt hvilket hav av nydelig interiør og tekstiler Ellos har på sin hjemmeside – klikk her for å se hele sortimentet <3

 

Nyt solen og den deilige tiden vi har i møte <3

 

 

Min nye livspartner!

Reklame | www.Suunto.com

Ja, jeg er enig, det er en billig tittel , men absolutt sant . Jeg har ikke bytta bort Tom, jeg har bare fått en til, i tillegg.

 

Foto: Alessandra Langum for X-life

 

Vi passer som hånd i hanske, han er yin og jeg er yang. Vi trener sammen, spiser sammen, sover sammen, dusjer sammen, går på do sammen.  Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skulle gjort uten ham.

 

Min nye partner er lett å ha med å gjøre.  Jeg kan liksom ta han med overalt og alle elsker han.  Det kan fort bli litt mye, for han er ikke i nærheten så avhengig av meg som det jeg er av han.  Bortsett fra når han trenger å lade batteriene, da er nok jeg god å ha.

 

Alle jeg presenterer han for , blir overrasket over hvor smart han er. Hvorfor kunne ikke deres bare vært like logisk ?

 

Jeg føler meg ganske heldig som har en slik trofast, ærlig og motiverende partner. Jeg har blitt flinkere til å yte mer på treningene, flinkere til å tenke riktig kosthold, flinkere til å få nok søvn og til å lytte til kroppen min.  Han gir meg daglig fornuftige tankevekkere og minner meg på å hvor flink jeg er. Kroppen min er liksom hans. Vi er ett!!

Tusen takk for alle de harde og tunge – men også nydelige og fine stundene vi har sammen. Du veileder meg –  og for det er jeg evig takknemlig  .

 

Min elskede Suunto sier klart ifra når han oppfatter meg som stressa.

 

Han er praktisk og elegant <3
Han er oppmerksom <3

 

Tusen takk til gjengen ved SUUNTO som introduserte meg for denne fantastiske pulsklokken og lar meg leve med han hver dag. Han gjør meg lykkelig ! 😀 <3

 

For flere nydelige livspartnere – klikke deg inn på www.suunto.com og finn din favoritt!

FOTO: Treningsfrue

Hvordan takle utroskapen ett år etter?

Reklame | Parweb

Innlegget er skrevet i et omsorgsfult og godt samarbeid med Parweb.

 

Strålende sol på nesten skyfri himmel, lysere dager og snø som smelter. Våren er i anmars!

Kroppen og hodet reagerer. Jeg blir glad. Jeg får lyst til å være flink med kosthold og trening. Motivasjonen kommer snikende. Jeg føler meg lettet og fri på en måte.

Likevel er det noe ved denne årstiden som rokker ved noe mørkt og smertefullt. Midt oppi positive tanker og smil, kan en låt fra spotify gi meg et knytteneveslag og kaste meg ett år tilbake i tid. Tilbake til den dagen verden min falt i grus.

 

Foto: Alessandra Langum

Det er nesten et helt år siden jeg fant ut om utroskapen. Jeg husker ikke nøyaktig dato, det vil jeg ikke huske . Men jeg husker årstiden, atmosfæren og ikke minst følelsene. Det knyter seg i magen.

Jeg får lyst til å gråte, men det kommer ingen tårer. Jeg tror tårene rundt denne hendelsen er brukt opp.

 

Jeg er stolt. Stolt av at vi har stått i det. At vi er kommet så langt. Jeg er stolt av at jeg delte historien den gang og stolt av alle som delte sine historier med meg. ( Innlegget kan du lese her ).

Utroskap rammer så ufattelig mange og det så utrolig mange som sørger i stillhet. Ingen må få vite, men alle vet.

 

Vi har lært mye under denne prosessen, Tom og jeg.  Vi har lært å se hverandre på en helt annen måte. Sette mer pris på hverandre og elske hverandre på et dypere plan.

Mennesket fascinerer. Vi er komplekse og skjøre individer.

Tom sin største anger foruten selve utroskapen er at han ikke hørte på meg for alle de årene siden, når jeg sårt ba om at vi skulle gå i parterapi for å få orden på kommunikasjonen.

Tenk om vi bare hadde gjort det DA, da hadde vi kanskje ikke sittet i den situasjonen vi sitter i NÅ.

For det er ingen hemmelighet at jeg har gruet meg til nettopp denne årstiden. Denne lyse fine tiden som minner om en mørk og dyster smerte som jeg har aldri noen gang tidligere har kjent på.

Foto: Carpediemfoto.net

 

For hva skjer egentlig etter så mange måneder ? Er Tom fortsatt redd for å miste meg ? Forventes det nå at jeg skal ha kommet meg videre? Er det ufint av meg å ta opp dette temaet når jeg kjenner det stikker i hjertet? Er det urimelig å fortsatt sette klare grenser?  Hvor lenge skal han tolerere min noen ganger uventede adferd? Hvor lenge skal jeg takle alle følelsene? Hvor lenge skal jeg slite med dårlig selvtillit. Hvor lenge skal jeg slite med tilliten til ham ?

Mange av svarene vil nok tiden vise. Hvert menneske er unikt, hvert utroskap er forskjellig og hvert parforhold likeså. Det som likevel hadde gitt en trygghet , er å vite at alt er fullstendig normalt. At det ikke finnes noen frist for når ting skal avta eller bli bedre, men at man kan fint kan komme seg gjennom det, så lenge begge to er klar over det.

For nå – nesten et år etter, så føler jeg nettopp dette,  at Tom nesten har glemt alt som er skjedd og bare vil gå videre. Og det forstår jeg jo. Man vil jo ikke gå rundt å pine seg selv.  ” Ja, jeg veit jeg har driti meg ut. Jeg har såret deg mer enn noe annet. Jeg har risikert hele livet vårt som familie og jeg skammer meg, men kan vi bare glemme det nå? “

Jeg forstår at han vil glemme , men det kommer jeg aldri til å gjøre. ALDRI!  Denne utroskapen har gitt meg sår som muligens aldri helt vil gro. I beste tilfelle bli tykke vonde arr som jeg lærer meg å leve med.

 

Men hvordan skal vi forholde oss til hverandre? Tom kan noen ganger føle jeg er urimelig. Jeg VET jeg er urimelig, men jeg vet også at jeg har en sabla god grunn til det.

I denne sårbare tiden jeg nå befinner meg i er det en ren tilfeldighet at jeg blir kontaktet av psykolog og parterapaut Andreas Løes Narum ved parweb.no

 

Han har kommet med konsept han mener kan hjelpe mange par. Og jeg- jeg er så hjertens enig!

For hadde  vi selv hatt en side som Parweb når vi for første gang fikk livet hardt kastet i trynet som nybakte foreldre, hadde vi mest sannsynlig hatt verktøy som hadde hjulpet oss ut av de værste krisene.

Foto: Alessandra Langum
Foto: Alessandra Langum

Vi nordmenn og jeg mener i hovedsak MENN, er livredde for parterapi.  Dette kan flere parterapauter bekrefte. Mannen er ofte redd for et scenario hvor han blir sittende med skjegget i postkassa mens partner og terapaut rotter seg sammen.  Dette er så feil! Og jeg håper menn i fremtiden ( eller den part som vegrer seg ) tar sin partner seriøst hvis de virkelig vil ha et liv med mindre krangling og konflikt.

Vi nordmenn er også flinke til å ta kontakt med terapauter når livskrisen virkelig har nådd sin topp. Når det virkelig er enten/eller. Hvorfor gjør vi det? Vi brannslukker fremfor å forebygge. Vi tror vi skal klare å ordne opp i det selv, men det gjør vi ikke. Hadde vi gjort det, hadde ikke samboer -og skilsmissestatistikken vært så høy som den er i dag.

Unnskyldningene er mange for å unngå dette forebyggende eller reddende arbeidet. Andre faktorer enn frykten for ” to mot én” er TID og kostnader. Parterapi kan være dyrt i lengden og det krever mye tid som stort sett går utover arbeidsdagen.

På https://parweb.no/ kan du få parterapi rett inn i stua di, når det passer dere, eller etter barna er lagt og begge to har tid. Det er trygge rammer og omgivelser. I sin egen stue kan man senke skuldrene og slappe mer av. I tillegg er det billigere. Mye billigere.

Går man gjennom en hard livskrise er det selvfølgelig å anbefale å fysisk oppsøke hjelp. Det er ingenting som kan overkomme å sitte å prate med noen face to face.  Men Parweb er en fantastisk start!!  Kanskje vil din partner se at dette faktisk ikke er så skummelt som han skulle ha det til. Kanskje vil det fjerne fordommene og frykten for å oppsøke hjelp og kanskje holder det kun med terapi på nett .

 

Inne på siden kan dere velge hvilken sti dere som par mener dere bør gå. Det kan være den gule stien for par som opplever hverdagsproblemer i forholdet – FOREBYGGENDE. Eller det kan være en av de røde stiene som er for par i krise – REPARERENDE.

Om man vil kan man gå alle stiene og man kan også prøve en versjon kun for deg selv, dersom partner ikke ønsker å bli med akkurat nå. For mer informasjon om de forskjellige stiene, klikk her .

 

Tom og jeg skal nå sette i gang på den røde stien som omhandler utroskap. Riktignok et år etter, men likevel så utrolig nødvendig da vi nå er i en ny fase av krisen.

 

Jeg gleder meg til å fortelle dere hvordan det går underveis og hvis du og din partner trenger hjelp, så oppsøk PARWEB – Det er så mye bedre å prøve enn å se på forholdet hviskes ut <3

 

Masse kjærlighet fra Iselin ……og Tom <3

 

 

 

Når sexlivet forsvinner

At sexlivet kan falme etter noen år på baken som par er ingen revolusjonerende nyhet. At dette livet tilsynelatende kan fordufte helt under småbarnsperioden, er heller ingen hemmelighet.  Vi snakker høylydt om at sex er viktig i et forhold , kommunikasjon er viktig! Likevel er prosentandelen for samlivsbrudd under småbarnslivet skyhøy.  Hvorfor går vi alle i samme “fella” – og hvorfor prater vi så lite om det ?

Under min forrige dag på snapkanalan “Jovialemammer” tok jeg opp temaet basert på egne erfaringer. Tilbakemeldingene har vært enorme og mange har spurt om jeg kunne dele alt på nytt.  Jeg har vurdet litt frem og tilbake , men her kommer den : snappene fra sexpraten på JovialeMammaer:

 

La oss knuse ukulturen og ikke ofrene for den!

At jeg er blitt den perfekte målskive for mange av Mads Hansen sin følgere det siste døgnet overrasker meg ikke.   At vi som  samfunn har forskjellig syn på hva som er rett og galt er heller ingen stor overraskelse  –  dessverre  – Men det er nettopp dette som bekymrer meg.

For i en verden hvor forvrengte skjønnhetsideal og kroppspress daglig får danse fritt på netthinnen og mobbing og sjikane går hånd i hånd med ytringsfrihet og humor –  er det på ingen måte tid for å hysjes ned eller ties til stillhet med lavmålte argumenter og påstander om at man er en stygg feminist kun fordi man som kvinne i totusen og fuckings nitten våger å rope høyt.

Mads Hansen er ikke et unikum som har satt et høyst aktutelt tema på dagsordenen. Å få bloggere og influncere som ukritisk deler bilder og dyrker profiler som er basert på et urealistisk skjønnhetsideal , til å forstå hvilket enormt kroppspress de er med på å skape, er en kamp som har pågått  i lang tid.

Mange jenter har i denne tiden både blitt harselert med, latterliggjort, mobbet og til og med drapstruet.  Dette gjelder ikke kun anerkjente profiler som deler av sitt liv, men også jenter som engasjerer seg i debatten og ytrer sine meninger i kommentarfeltet. Er det virkelig DETTE vi vil at skal skje mens vi motkjemper et samfunnsproblem ??

 

Melding jeg fikk av en yngre jente som stilte spørsmålstegn ved Mads Hansens’ siste innlegg på instagram

 

Er det noe eller noen vi børe rette ekstra kritiske øyne mot – så er det bransjen som livnærer seg på usikre jenter . Og er det noen vi bør bli sinte på – så er det mennesker som gjør narr og latterliggjør unge jenters resultat av et kroppspress vi som samfunn sammen har skapt og fortsatt skaper.

Dette er noe vi som samfunn bør være kritiske til! Kirurger som kjører “livesending” på instagram!

 

Mads Hansen gjør mye bra , men han er så smertelig opptatt av ansvaret bloggere og influencere bør være klar over at de har, at han rent glemmer sitt eget ansvar han så til de grader bør være bevisst !

Mads Hansen må forstå at med måten han opptrer på – er med på å bidra til mer usikre jenter i samfunnet . Når unge jenter engasjerer seg i kommentarfeltet hans og blir bombandert med hatmeldinger fra hans trofaste følgere – har han ikke da et ansvar?

Når personer som er uenige i Hansen sine delinger får høre hvor dumme de er, hvor stygge de er , hvor uintelligente og usexye de er- har ikke han da et ansvar?  Han kan gjemme seg bak argumenter som  humor og at folk må slutte å bli så jævlig krenka.  Men når denne såkalte humoren hans bidrar til at mennesker ( og da spesielt den yngre generasjon ) ikke tør å tale høyt fordi de ikke orker ordkrigen han så velvillig setter igang – at mennesker blir nedtrykt , latterliggjort , sjikanert og mobbet- så er det vel på tide å innse at han,  med over 300.000 følgere , i aller høyeste grad er en influencer med et stort ansvarsområde!

Jeg har enda til gode å se han kritisere mannlige influencere på samme måte som han gjør mot de kvinnelige!  Det gjør han ikke – fordi han er feig! Han går etter de han vet han vil “vinne” over.  Som han –  sammen med sin følgerskare –  kan gruse dritten ut av.  Virkelig Mads? Føler du det stort når du som en voksen mann på 35 år får andre mennesker til å slenge dritt til unge jenter på 15 år i både kommentarfeltet ditt og innboksen deres?

Mads Hansen er med på å bidra til at gutter/menn som elsker å hate jenter/kvinner får legitimert sine dårlige holdninger gjennom ham.  Argumenter som at han ikke kan stå til ansvar for hva som skjer i kommentarfeltet er like tynt som å påstå at bloggere som er med på å skape et kroppspress ikke kan ta ansvar for at unge mennesker blir usikre på eget utseende.

Det er ekstremt å se hvor mange som tar Hansen i forsvar når noen er uenige i ham. Konstruktiv forsvar er selvfølgelig helt greit, men mange av følgerne til Hansen er milelangt fra konstruktive.  Hovedpersonen soler seg i glansen. Det er lett å være konge i eget palass!

Men kom ut på gata da, møt damene du kritiserer ansikt til ansikt. Se dem inn i øynene og si nøyaktig de samme setningene med den samme spydige tonen til deres ansikt! Ville du gjort det? Når du står i kø en for å slippe inn på “Z” i Drammen – sleng fra deg en slik kommentar til en jente som står der med utringning og restylane i leppene – gjør det! Der er det jo bare  15 stk som får det med seg – i forhold til de 300.000 du har på instagram. Sleng med leppa  – sol deg i latteren til tilskuerne i køen og se godt inn i øynene på jenta du akkurat drepte litt innvendig.

Samtidig er det viktig at folk forstår at jeg er glad det begynner å bli flaut å ukritisk ta silikon og andre injeksjoner og  at det ikke lenger bare er kult å legge ut bilder av urealistiske kropper i ren retusjeringsfest. Men jeg synes likevel Hansen virker mer opptatt av egen popularitet og applaus enn å løse et samfunnsproblem ; at unge jenter føler press på å være sexy og derfor vil operere seg for å føle seg bra nok!

 

Følgerne til Mads hyller han ukritisk! HEIA HEIA HEIA!  Nå får disse tåpelige bloggerne som fortjent!

Jeg kan ikke annet enn å riste oppgitt på hodet. Hvis dere virkelig vil sette en stopper for et urealistisk skjønnhetsideal og et kroppspress som spiser opp unge mennesker;  boikott  bransjer som livnærer seg på nettopp dette da. Sleng dritt til kirurgen som kan redde liv, men heller operer inn bryster på kvinner som prøver å passe inn i samfunnet. Boikott kosmetiske sykepleiere som reklamerer for billigere fillers i russetiden eller dropp å se på porno!!!

Det er jo fascinerende hyklersk som mann å sitte å runke svampeboben sin gul og blå til silikonfylte pornostjerner som de så inderlig begjærer, for så å snu seg og gjøre narr av kvinner som ønsker å være like sexy!!

Kroppspress og det forvrengte skjønnhetsidealet vi som samfunn har skapt bør, skal og må bekjempes , men det finnes flere og bedre veier til rom . Nå er det på tide at alle forstår hvilket ansvar de faktisk har!

 

 

 

Mitt barn er ingen Chanel-veske!

For en liten tid tilbake blåste det rundt debatten vedrørende eksponering av barn i sosiale medier.

Morten Hegseth gikk kraftig ut mot kjendismødre og profilerte personer som mottar goder og økonomisk gevinst som et resultat av eksponering av sine barn.  Jeg fulgte med og gjorde meg mine tanker, men tok meg aldri tiden til å skrive. Ihvertfall ikke et eget innlegg.

Jeg så “debatten” mellom Morten og Marianne Jemtegård på God Morgen Norge. Morten var tydelig i sin sak , men likevel sitter jeg fortsatt som et lite spørsmålstegn igjen.

Skjermdump fra TV2

 

For jeg forstår Morten så inderlig godt og jeg er så hjertens enig i det han sier om hvordan vi som samfunn er med på skape en kjønnsstereoptisk fremstiling med lyseblått til gutter og rosa til jenter. Jeg er også enig i at profilerte kjendiskvinner kan være med på å skape et urealsitisk bilde og et enormt forvetningspress når det gjelder alt av utstyr til barna  og hvordan en babyshower bør se ut.

Det jeg ikke er enig i – er at man bruker barnet sitt som en levende reklameplakat for seg selv. Jeg kan jo kun tale for meg selv , men jeg har brukt enormt mye tid og krefter på å dele fra mitt eget liv. Både opp og nedturer.  Det å bli gravid og få barn – var en stor omveltning. Jeg hadde sett for meg hvordan alt skulle bli – men det ble helt annerledes. I det jeg valgte å dele forstod jeg at det sitter tusenvis av andre mødre der ute, med samme tanker, samme forventingspress og kropsspess. Samme fortvilelse, samme tårer, men også samme kjærlighet og stolthet over egne barn.

Å dele krever mye tid. Å gi andre kvinner som tier en stemme og stå i stormen, krever mye energi ! Om jeg da skulle være så heldig å få sponset babytøy eller lignende på veien, så er det for meg, vel fortjente goder!

Foto: www.carpediemfoto.net

 

Men som Morten , så stiller jeg meg generelt kritisk til deling av barn på sosiale medier. Spesielt når det innebærer reklame og markedsføring . Jeg har et ekstremt ambivalent forhold til det hele, fordi jeg selv deler bilder og snutter av barna mine. Noen få ganger med ting de har fått sponset, de fleste ganger ikke.  Noen ganger har jeg selv gjort fine kjøp, hvor jeg merker delingen med produsent eller merke for å slippe å måtte svare på alle som spør om hvor produktene er fra.

Deling av barn på sosiale medier bør strengt talt aldri skje – da barnet selv ikke vet omfanget av hva det vil si å havne på det store nettet. Samtidig lever vi i en tid med en ny generasjon – og deling av vårt sosiale liv er blitt mer og mer normalt.

Jeg strides, men ofte vil jeg bare dele alle de fine og morsomme stundene jeg har med barna mine og alt det søte og morsomme de gjør. Akkurat som videoen instagramprofilen “Harmoghegseth” delte av en nydelig liten jente som latet som hun pratet i tlf.

skjermdump fra Harmoghegseth sin intagramprofil

 

Videoen kan du se her

Videoen er supersøt og morsom og jeg har ingenting imot den, men jeg lurer genuint på hvor grensen på deling av videoer og bilder av barn  i sosiale medier og spesielt med tanke på salg og markedsføring går?

For en slik video som HarmogHegseth har publisert her, generer jo mer klikk og likes, kommentarer og flere følgere til deres kanal. De bruker altå en video med et barn – som ikke engang er deres eget til å synliggjøre seg selv.  De vil jo bare dele – fordi videoen er supersøt – akkurat slik mange profilerte foreldre gjør med sine egne barn.

Jeg ville jo aldri påpekt dette eller brydd meg noe nevneverdig om denne videoen, men når Morten går så kraftig til angrep på andre som deler av sine barn og i tillegg oppnår goder av det – blir det ikke da litt dobbeltmoralsk å gjøre nettopp det samme?  Denne lille jenta i telefonen har da aldri bedt om å bli delt på sosiale medier VERDEN over?

Jeg er ikke ute etter å henge ut Morten Hegseth eller noen andre, men jeg stiller meg undrende fordi jeg selv synes denne tematikken er vanskelig.

Det er vitkig å tenke på stemmen som barna enda ikke har når de er små, men kan vi ikke stole på at disse profilerte foreldrene gjør det de selv mener er greit? De ville jo aldri vekt barna sine midt på natten for å ta bilder, stappet i de mat de ikke likte, eller puttet på de for lite tøy i sprengende kulde kun for å vise den nye bodyen de har blitt sponset.

Jeg kunne ikke brydd meg mindre om hva andre mødre får av goder – og jeg synes ikke det gjør noe at bilder av barn blir delt i samme setting som man fremsnakker gode vintersko eller barnemat.

Det jeg derimot mener er viktig – og som vi bør være smertelig klar over – er det feilatkige inntrykket vi gir av hvordan ting skal se ut som foreldre.  Overstyla barnerom , pompøse babyshowers, hjemmelaget økologisk barnemat,  kroppspress og barn seende ut som rene små dukker.

Jeg velger ihvertfall å stole på at foreldre – de kjenner sine egne barn best.  Vi vet selv hvor vi skal sette grenser og vi velger selv hva vi vil dele.  Folk må gjerne vær euenige, men vi kan jo slappe av litt også,  for er det én ting vi kan enes om, så må det jo være at vi alle er enige om at finnes langt verre skjebner for barn i denne verden enn sponsede innlegg.

Endelig kommuniserer vi!

Reklame | Fuelbox

Innlegget er skrevet i samarbeid med FUELBOX

At det siste halve året har vært en følelsesmessig  berg og dal bane er ingen hemmelighet.

Det har vært veldig tøft – og det er det til tider fremdeles.

Jeg har aldri før ramlet så mange ganger ned den dystre kjellertrappa som i år. Men jeg har heller aldri følt meg så sterk, så tolerant og så modig som jeg gjør i dag.

Foto: Carpediemfoto.net

At Tom og jeg har hatt en kommunikasjon som ikke har fungert optimalt er helt klart tilfellet.  Jeg har skravlet  – han har lyttet. Trodde jeg. Trodde han.

Det var ikke før vårt samliv , tidligere i år, traff veggen knallhardt at vi forstod at vi trengte hjelp for å komme oss på beina igjen.

Vi begynte i parterapi. Begge ville få det til å fungere, begge ville reparere forholdet.

Og hvor enn klisjé det høres ut, så kom vi alltid tilbake til vår akilleshæl: Kommunikasjon.

Slik har jeg følt meg under hver diskusjon med Tom. Hvorfor kunne han ikke bare HØRE etter????

Ja ,hvorfor kunne ikke Tom bare høre etter?  Hvorfor kunne han ikke bare forstå??

Helt ærlig så lyttet han etter beste evne, men med min kroniske munndiaré forstår jeg at det er vanskelig å få med seg alt. Det er faktisk ikke mulig.

Det forsvarer absolutt ingenting. Når et utroskap treffer et parforhold, er det ingen annens feil enn den som har vært utro. Men likevel så forklarer det så utrolig mye!!

For kommunikasjon er ALT! Tom satt på masse følelser han har aldri ga uttrykk for og jeg trengte sårt en å prate MED, ikke TIL.

At parterapien hjalp er det heller ingen tvil om. Den hjalp til de grader!! Men hva skjer så? Etterpå?

Klarer man å bruke verktøyene man har blitt lært og tildelt i det dagligdagse livet? Klarer man seg plutselig på egenhånd  – eller er man nødt til å ha en parterapaut som holder deg i hånden livet ut ?

 

 

Per dags dato går vi ikke lenger i parterapi. Det har hjulpet stort og vi føler vi klarer oss relativt bra på egenhånd. Men å forbedre kommunikasjonen i et parforhold er ikke gjort over natta.  Det krever en iherdig innsats fra begge parter. Hos oss har Tom måtte bli flinkere til å åpne seg og jeg bli flinkere til å lytte.

Når jeg da for noen uker siden ble introdusert for Fuelbox , ble entusiasmen fort stor. Jeg ante ikke hva det var, men etter noen raske tastetrykk skjønte jeg at dette måtte vi ha.  Fuelbox er nemlig gode samtaler på boks.  Det finnes tre forskjellige bokser. Familie, par og venner. Alle boksene inneholder kort i forskjellige kategorier. 

Typiske spørsmål kan være: ” Hva mener du er min sterkeste side som forelder?”

Jeg stiller altså spørsmålet til Tom – han svarer og man kan følge opp med oppfølgingspørsmål for skape mer fylde i samtalen.  Slik bytter man på og man sitter faktisk og har en utrolig fin, morsom og kjærlig samtale med sin partner.

Men sånn helt seriøst kan jeg ikke huske sist Tom og jeg hadde gode samtaler alene med tente lys og et glass vin! Fuelboxen har virkelig bidratt til å bedre kommunikasjonen vår og vi ser hverandre på en helt annen måte. Tom får snakket om temaer han kanskje synes er vanskelig, men som nå ikke blir så flaut fordi det er kortene han trekker som bestemmer hva han skal prate om – og jeg får bekreftelsen jeg trenger fra Tom uten at det starter med mas og krangel.

Tenk at en så liten boks kan bringe så mye smil, latter og kjærlighet.

Fuelbox er derfor ikke bare den gode samtalen på boks, den er en boks full av kjærlighet, humor og omtanke.

Med rabattkode “iselin ” Får dere 100 kroner avslag på www.fuelbox.no

Dette er en julegave jeg anbefaler på det sterkeste.

God jul, god samtale og god klem fra Iselin <3

 

 

Hold varmen i vinter

Reklame | Bygghjemme

Innlegget er skrevet i et godt og varmt samarbeid med bygghjemme.no
Julen nærmer seg for mange. For meg er den allerede her. Huset er ferdig pyntet, duften av røkelse danser i rommet med lukten av nybakte pepperkaker.
Julemusikken klinger i ørene og veden i peisen knitrer. Herlighet som jeg elsker denne tiden av året.
For når kulda banker på døra, nesa er kald og rød – og tærne likeså, er det så utrolig deilig og kunne synke ned i sofaen under et godt og varmt teppe, med varm kakao, julefilm, tente lys og fyr i vedovnen.
Når vi pusset opp huset vi bor i nå – var vi aldri i tvil.  Vi skulle, måtte og ville ha en stor og god peis.  Aller først ville jeg ha en biopeis eller gasspeis.  Det ser så delikat ut, rene fine linjer, ikke noe sot eller smuss. Jeg ville ha et nydelig og koselig blikkfang.  Men Tom insisterte på at vi måtte ha ordentlig vedovn. Vi bor i Norge og på vinteren er det kaldt!
Jeg angrer ikke et sekund på at jeg hørte på han.

Vi har gulvvarme i alle rom i huset – Men ingenting kan måle seg med varmen, kosen og romantikken med en skikkelig vedovn.
Peisen vi har – har vi laget selv -eller vi har kjøpt peisinnsatsen og lagd alt rundt selv – eller Tom har.  Men om man hverken er håndverker ,handy eller har plass til en stor pizzaovn midt i stua, så er mulighetene likevel mange.
I vårt gamle rekkehus hadde vi en liten vedovn – en sånn gammel en vet du, men bilder av troll og eventyr på sidene. Den var så nydelig! Liten men full av varme. Den lille rakkeren varmet opp fire etasjer på null komma niks!
Bildet er fra Bygghjemme.no
Også har du de litt mer elegante og delikate – som varmer og i tillegg er et flott interiør i boligen din. En slik skulle jeg gjerne også hatt.
Bildet er fra Bygghjemme.no

Hos www.bygghjemme.no finner du alt du kan tenke deg av peisovner!   Der finner du peisinnsatser slik vi har , peisovn og vedovngasspeis eller radiatorer og varmeovner.

Om du går rundt med en varm og god peis i tankene – enten til hjemmet eller til hytta – anbefaler jeg deg å sjekke ut www.bygghjemme.no .
Der finner du garantert noe du liker til en pris som ikke er stiv og kald .
God førjulstid !
Klem Iselin

Senk skuldrene, dropp julekalenderen.

Julen nærmer seg med stormskritt. Hyllene i butikkene er for lengst fylt med røde nisser og pepperkaker. I det fjerne høres små klingende bjeller, lukten av julerøkelse og klementiner fyller stuerommene.  Julevasken skal snart gjennomføres. Vinduer skal pusses, tepper bankes, kaker bakes og pakker kjøpes. Putt 24 kalendergaver ganger antall barn man har på toppen, så har du definisjonen på en avslappet jul. Eller?

Fra julen jeg faktisk brukte halve livet på å kjøpe -og pakke inn pakkekalender. Foto: Alessandra Langum

Jeg tipper tusenvis av småstressa mammaer allerede  har sittet oppe etter leggetid og pakket ned julekalendere. Kanskje til ett barn, kanskje til fem? Jeg er ikke én av dem, og vil slå et slag for å stå over den store pakkekalenderen i år.

Noen gjør kalenderen enkel, andre mer avansert. Uansett skal det gjerne pyntes og limes, brettes og pakkes. Tall i gull og sløyfer i sølv. Kongler og granbar, snøfnugg og glitter.

Christmas gifts in a row
Licensed from: gemenacom / yayimages.com

 

For de fleste varierer innholdet. Fra fancy, men totalt ubrukelige viskelær og tusjer barna allerede har nok av, til praktiske ting som sokker, vanter og luer. Vi narrer oss selv med at dette gjerne er noe vi hadde kjøpt til barna uansett. Og et vottepar til kr 79,95 fra Lindex har vel aldri tømt en lommebok? Men hva når et vottepar blir til tre, og det fortsatt er 21 luker igjen å fylle. Da bør det ikke være kontroversielt å si at at tiden og pengene vi bruker på julekalendere til barna våre egentlig er ganske forkastelig! Jeg registrerer dessuten at  mange får finere og dyrere gaver i kalenderen enn det jeg fikk på selveste julaften som liten.

Dagens barn bader i gaver. Og kalenderpresset gjør at adventstiden fylles til randen med bortskjemte unger som før eller siden blir skuffet over at innholdet i glitterkonglepapiret ikke tilsvarer forventingene.  Og skal du som forelder levere sakene, så er det jo klart at du må slå på stortromma når selveste julenissen kommer! Dermed er det bare å trumfe alle de 24 gavene du allerede har gitt. 

Julen blir dyrere og dyrere og barna blir mer og mer kravstore.  

Vi ordner og styrer, stresser og kjøper. Pengene flyr og kalenderne pakkes.

Mens jeg skriver dette hører jeg juleenglene nynne i det fjerne. Yndige og  fløyelsmyke stemmer som stille visker at vi må slutte med dette materialistiske jaget i  julen. Slutte å gi barna våre dyre gaver i pakkekalenderen. Jeg er enig. Men juleenglene har også vært inne i mammaforumene og funnet et bedre alternativ, i tostemt kor synger de: Gi barna opplevelser.

«Hver luke og hver pakke bør heller inneholde et hint om hva dere skal gjøre sammen. Som foreldre og barn. Det kan være å gå på ski, skøyter, ta en tur på kino, bake julekaker, gå i teater, lage julekort eller lese et juleeventyr. For det er faktisk dét julen handler om!»

Dette har jeg hørt flere snakke om, og tanken er fin den. Men virkelig? Tjuefire dager med fullt opplegg og planer man er bundet til? Skal dette liksom fjerne presset fra foreldres skuldre om å levere julekalender på høyt nivå?  Og hva hvis ting ikke går som planlagt ? Da har vi jo skapt forventinger som ikke blir innfridd!

Nei, jeg henter hagla og plaffer ned mitt indre englekor så fjærene fyker. Det blir ikke opplevelseskalender heller.

 Aking, baking, julefilm, verksted og kos – det hører selvfølgelig julen med – og det vil de fleste hjem gjøre uansett , men at det skal settes opp i et system som skal følges ? blir for meg en stressfaktor jeg ikke orker å utsette meg selv for.

 

 For helt til slutt: Er det ikke på tide at vi mødre slutter med dette jaget?  Slutter å skape forventinger ovenfor oss selv, for andre mødre og ikke minst barna våre?  

Julen er jo slik en magisk tid! Og den vil fortsatt være det ? selv  uten dyre pakkekalendere og aktivitetsplaner satt i system