Konflikten mellom Mads Hansen, Isabel Raad og Anna Rasmussen er endelig over.  For godt forhåpentligvis. 

Jeg har fått med meg at Isabel Raad personlig har ringt Hansen og at de sammen er blitt enige om å legge ned stridsøksene. 

Dette er utelukkende bra og jeg synes det er modig av Raad og stødig av Hansen.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg føler likevel at jeg for min egen del vil oppklare et par ting da jeg, som den lille musefisen fra Drammen, blandet meg inn i en pågående og landsdekkende diskusjon. 

Jeg har så mye usagt til dere som har sendt meg så mye hat og kritikk av påstander jeg aldri har påstått . 

Jeg har ingen problem med at folk er uenig med meg eller kommer med konstruktiv kritikk, men hat, sinne og stygge kommentarer fordi jeg mener at nok får være nok i denne pågående krangelen mellom tre profilerte mennesker – det provoserer.  Mener dere virkelig at det er på sin plass å være stygg mot offentlige personer fordi dere synes dem er høl i huet? 

Mange har sendt meg meldinger om at dere øalltid har likt det jeg har skrevet – men at dere nå ble sjokkert over hva jeg kan lire av meg. At dere er totalt uenige og at dere nå skal slutte å følge meg.  Jeg er ingenting uten en utro mann og et flott hjem, jeg er ekkel og kvalmende, stygg og fortjener å bli bedratt. Bloggen min er gått ut på dato og dere skal finne noe annet å lese. 

Det er i og for seg  helt greit det. Mennesker som evner å bli så provosert og vri på utsagn eller påstå ting jeg aldri har ytret, ønsker jeg faktisk ikke å bli assosiert med.  Dere er skumle  – fordi dere kan få en tekst jeg har skrevet til å bli noe jeg absolutt ikke mener.  Jeg skal ikke skrive hva jeg egentlig tenker om dere – for det holder jeg meg for god til – så adjø til dere.

Jeg kan dog ikke unnlate å bli skuffet og trist. For dere av alle – vet jo nøyaktig hva jeg står for når det gjelder eksponering av kropp og et usunt kroppsideal samt eksponering av barn på internett- og dere vet også nøyaktig hvorfor jeg skriver denne bloggen og hvorfor jeg startet.   Jeg lurer sånn på hvem dere er? Er dere voksne er dere unge?  Hvem er dere – som klarer å hate så intenst? Det vil jeg aldri få vite – for dere er feige og gjemmer dere bake skjulte navn bak et “trygt” tastatur. Men uansett – så vitner deres holdninger om et lite nyansert syn og mangelen på evnen til å kunne se ting fra forskjellige sider. For når dere ut ifra det jeg tidligere har skrevet klarer å konkludere med at jeg støtter Anna og Isabel i måten de fronter seg selv på  – så blir jeg rett og slett forbauset. 

La meg prøve å forklare det NOK en gang:

1) Jeg leser hverken Anna Rasmussen eller Isabel Raad sin blogg. Ikke fordi jeg hater eller misliker de, men fordi deres blogg ikke treffer meg  – Akkurat slik min blogg ikke treffer mange andre. Jeg ser dog at deres bloggvirksomhet er med på å skape et urealistisk bilde av kroppen og livet generelt.  Jeg synes det er to flotte jenter, men jeg mener også at nettopp slike profiler er med på å gjøre unge mennesker usikre på seg selv.  Dette er garantert ikke deres intensjon – men de må være sitt ansvar bevisst – Dette har Raad selv uttrykt i sin blogg – og såpass må være lov å si. Samtidig føler jeg at disse flotte jentene nettopp er et offer for en mobbekultur dere som nettroll er med på å skape! Eller rettere sagt: De er selv ofre for en kultur som forteller unge jenter at de skal se ut på en viss måte, og når de “følger” disse “reglene” blir de mobbet.  Det er en endeløs og ond sirkel. 

2) Mads Hansen kritiserer både kroppshysteri og eksponering av barn . Og han har rett! Jeg er helt enig i hans påstander. 

3) Likevel synes jeg det hele gikk altfor langt! Man burde gitt seg mens “leken var god”

4) Jeg har dog ALDRI sagt at Mads Hansen er mobberen i seg selv – selvom jeg i ettertid har sett at flere av hans utspill rett og slett er  nettopp dette! Jeg sier heller ikke at han oppfordrer folk til å mobbe og hetse, men at han er med på å skape en legalisering av en mobbekultur som ikke er akseptabel i det hele tatt. Han får jo selv kjenne på dette med alle hatefulle ytringer han nå får i retur. Det er ikke greit. 

Grunnen til at jeg i det hele tatt skrev et innlegg om denne krangelen var en ren tilfeldighet.  Jeg så et bilde Mads Hansen hadde lagt ut på instagram hvor han hadde vunnet to bamser på tusenfryd. Et helt uskyldig bilde med tilnærmende tekst. Funny.

Jeg ser tilfeldigvis en person kommentere at Hansen bør sjekke ut Anna Rasmussen sitt siste innlegg på bloggen. Flere slenger seg på dette. 

Og bare for å understreke: Jeg griner ikke bokstavelig talt annenhver dag – og om jeg gjør det – så er det fordi jeg kan begynne å grine av å tråkke på en maur. #følsom #ikkesvak Og for å understreke det også – jeg begynner bokstavelig talt ikke å grine om jeg tråkker på en maur – det er en metafor. 
 

Og så til spørsmålet om hvorfor jeg bryr meg. 

Det kommer jeg alltid til å gjøre hvis jeg ser noen som blir behandlet med urett. Jeg kommer ALDRI til å være en tilskuer og late som jeg ikke ser hva som skjer. Hvis jeg først har en stemme som kan høres – så vil jeg bruke den. 

Og til de av dere som mener jeg skriver om dette kun for å få klikk inn på bloggen min og som mener jeg ler hele veien til banken – Den banken vil jeg gjerne vite hvor ligger!!!

Min intensjon med bloggen har aldri vært å leve av den – min intensjon har vært å være en stemme jeg selv savnet som ung, forvirret og fortvilet. Jeg savnet en slik stemme da jeg var 15, da jeg var 18, 22 og helt frem til nå. At bloggen med tiden skulle vokse og at jeg skulle inspirere og hjelpe såpass mange andre i tøffe livssituasjoner hadde jeg aldri trodd. Det har dog gitt meg energi og lyst til å fortsette.  Er vi virkelig så mange som går rundt å bærer på så mange tanker alene og tror vi er de eneste håpløse? For en befrielse å vite at det ikke er tilfellet! Og etter at jeg begynte å blogge – har tusenvis av fantastiske mennesker åpnet seg til meg – og jeg synes det er flott!!

Jeg har to barn , samboer og en fulltidsjobb. Jeg har egentlig ikke tid til bloggen, men det gir meg så vanvittig mye å se at andre finner glede og trøst i den. Min drøm er egentlig å kunne reise rundt å holde foredrag og show med humor og alvor. Dette er en fjern drøm, så bloggen er min foreløpige plattform. Et sted må man starte – sant ?  

Dere som sier jeg skor meg på denne debatten mellom Mads Hansen og samtlige bloggere kan ta seg en bolle. Dere fatter virkelig ingenting- men dere skal få lov til å tro hva dere vil. Jeg selv vet sannheten. 

Men nå som jeg plutselig blir satset på  – nå som det forventes mer av meg  – så er det selvfølgelig fantastisk at jeg kan tjene noen kroner på all innsats og tid jeg faktisk bruker på denne bloggen og andre sosiale medier . Det er utrolig tidskrevende!  Å kunne tjene penger på å skrive – være en stemme og en motvekt på fulltid –  til et ellers overfladisk maleri av hvordan livet skal og bør se ut – hadde vært et drømmescenario!!!

Så til debatten om eksponering av barn!

Jeg er totalt enig at det er feil å eksponere barna sine på nettet. Men jeg har et veldig ambivalent forhold til det hele. Jeg føler det finnes så utrolig mange forskjellige former for nettopp denne type eksponering. Etter retten burde ingen av oss publisere bilder av barna – hverken som offentlig eller private personer – for barna vet ikke hva de blir utsatt for, de har ingen stemme og vet ikke betydningen av å havne ute på det store nettet.  Dette er ene og alene grunn nok itil  å la være.

Samtidig blir det vanskelig å vise den ærlige og brutale delen av det å være en småbarnsforelder uten å få meg seg barna.

Da jeg ble med i “mammasjokket” på NRK ( som man forøvrig kan se her ) så ville jo store deler av budskapet bli borte dersom man ikke filmet barna og meg en typisk travel morgen…

Når det kommer til bilder på sosiale medier er det rett og slett fordi jeg er så forbanna stolt av barna mine – og ser man seg godt rundt , så publiserer samtlige av profilerte personer bilder av sine barn. Sånn sett kan man jo kalle det et samfunnsproblem.  Og jeg synes det er vanskelig. 

Det å bruke barna sine som inntektskilde er en annen sak og det å publisere bilder av barn i klær designet for voksne – som objektiviserer og seksualiserer uskyldige barnekropper – det er jeg totalt imot.

Når alt dette er sagt og dere som ikke ønsker å følge meg fordi jeg mener nettopp disse tingene her – er ute av livet mitt på sosiale medier – så har jeg følgende  å si:

P.s  Nå har ikke jeg mer å si om denne saken. Alle negative og usakelige kommentarer vil hverken bli godkjent eller lest gjennom  – Dette fordi jeg absolutt og ikke under noen omstendigheter er nødt til TÅLE å bli trakassert. 

Masse kjærlighet og perler på en snor til alle fantast.iske hjerter og alle dystre sjeler. 

15 kommentarer