Hva skjedde?

Jeg er målløs, takknemlig og sjokkert.

Jeg er så vanvittig takknemlig for all støtten jeg har fått etter forrige innlegg. Jeg hadde aldri trodd det skulle røre ved så mange og jeg retter en stor takk til alle kommentarer, telefoner og meldinger fra dere alle, ukjente som kjente  – dere er fantastiske og jeg er heldig som har dere rundt meg. Dere aner virkelig ikke hvor mye godt det har gjort for meg!  <3

Men like etter takknemligheten lusker dog sjokket. For jeg er sjokkert. Sjokkert over hvor mange av dere som kjenner seg igjen, som har gått igjennom det samme. Jeg blir trist i hjertet av å vite at så mange sliter med forskjellige ting. Om det er grunnet en vanskelig jobbsituasjon, en vanskelig sjef eller ledelse og kolleger, ting på hjemmefronten eller personlige utfordringer har ingen betydning. Uavhengig grunn, er det like hardt, brutalt og vondt når man først treffer “veggen”. 

Jeg ante ikke at så mange “kjente” fjes i min krets har slitt -og sliter med det samme. Jeg ante ikke at så mange hadde liknende skjelletter i skapet. Det virker nesten som en ny folkesykdom – og det bør taes alvorlig!

Vår vakre lille sjel og vår komplekse lille hjerne har vist seg for meg å være skjørere enn hva jeg noen gang kunne forestilt meg. Plutselig har jeg liksom mer forståelse for de som blir lagt inn på psykiatrisk eller som rett og slett går på en klikk. På feil sted og til feil tid så er det ikke så forbaska mye som skal til før man blir satt ut av spill. Det har jeg selv smertelig erfart. 

Jeg har fått så utrolig mange varme ord fra dere og setningen som til stadig dukket opp var: Det blir bedre – tro meg – det vil bli bra igjen! 

Jeg måtte selv stå face to face med denne frykten, med denne kvalmende søla opp til haka – før jeg klarte å se at dette skal jeg ta lærdom av. Jeg skal aldri la en eneste person ta knekken på meg igjen – jeg skal aldri la en eneste person ta kontroll  -over livet mitt eller helsa mi – aldriI!

Jeg vil spesielt takke min gamle PT – Bjørn Nilsen som ringte meg umiddelbart etter forrige innlegg og viste sin bekymring og som har tilbudt seg å hjelpe meg -hjelpe meg med å finne lysten tilbake, finne energien min til å trene igjen, føle mestring – hjelpe meg med å få lysten til å leve livet slik jeg bør – slik jeg fortjener. Du er levende engel! Jeg gråt i lettelse og glede leeenge etter vi la på røret. Om bare flere var som deg <3

Jeg skal klare å dra meg opp av denne gjørma . Tid – ja det vil det ta – men jeg skal klare det  – jeg lover <3

 

Iselin <3

 

 

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg