Nå kjære dere! Endelig! En oppdatering fra tjukka!

1 desember er på hell, 81, 9% av svangerskapet er gjennomført, jeg er i dag akkurat 33 uker på vei, vi er endelig kommet oss i hus og jeg kan endelig senke skuldrene helt.

For ting har gått humpete. Bestillinger av varer som leverandører har rotet bort, forsinkelser i hytt og gevær, håndverkere som aldri har kommet,mus og ferie! 

Ja riktig, ferie og mus! Tom bestilte for lenge siden en 10 dagers ferie i Thailand. Jeg unte ham dette – for herregud som han har stått på. Problemet var jo bare at hele turen passet sykt dårlig når vi var blitt så forsinket som vi var. Så der dro han avgårde, mens jeg satt igjen med all driten alene, snart høygravid, med en 4-åring hengende rundt halsen og en baby sparkende i magen. Jeg fikk rikitg nok hjelp til de tyngste løftene og bæring, men jeg har praktisk talt flyttet inn i huset helt alene. Tusenvis av esker, poser, søppelsekker, sortering, rydding, kasting, vasking. Ryddet opp i alle bortkomne bestillinger: kjøleskap, peis, trapp, internett, TV, kanaler. Bestilt på nytt – godtatt nye forsinkelser – vært sint – frustrert og grått. De første dagene og nettene i hus ( hvor Tom da var i Thailand ) kom musene seg inn.

Jeg våknet hver morgen med muselort på kjøkken og i stue. Jeg gråt oppi esker, rot, kaos og musedritt. Oppvaskmaskinen funket ikke og ikke hadde jeg varmt vann på kjøkkenet. Tom og jeg kranglet som rakkern over tlf eller – rettelse: JEG kranglet – Tom bare lyttet og visste ikke helt hva han skulle gjøre- til og med musene var jo tross alt han sin feil, hehe.

Jeg fikk til slutt tettet alle hull fra kjeller og opp til huset, så musene ble borte . Vi hadde lagt ut feller og gift –  og herregud som vi fanga mus!! En god del ble tatt og jeg begynte å bli lettet – helt til det begynte å stinke i TVstua nede. Vi hadde jo lagt ut gift! Og en liten rakkermus hadde tydeligvis dødd i veggen!!!

Jeg spydde annenhver dag. Det lukta død og fordervelse og lik i stua. Ikke at jeg visste hvordan lik luktet, men jeg vet det ihvertfall nå. Jeg tror rett og slett jeg hadde en klikk. Iben tror sikkert hun bor i en bjørn – for jeg har ikke skriki – jeg har brølt. Henta kraft fra den hovne skrukken min og brølt!!

Jeg har ikke hatt krefter eller ork til å skrive – jeg har vært sliten både fysisk og psykisk – hormonene har herja fritt og jeg har følt at hele huset bare har vært dritt!

Tom kom omsider hjem  – stakkar, haha –  og alt begynner nå å komme på plass. Vi mangler siste lister på kjøkkenet og få på plass plata til oppvaskamskinen og over stekeovn. Møbler til TV stua oppe er akkurat kommet og blir hentet i morgen !! Ny trapp er under produksjon og kommer før jul. Det tar jo lang tid før man bor seg ordentlig inn i et nytt hjem – men vi er godt på vei. 

 

SÅ! 

For over 1,5 år siden kjøpte vi drømmehuset vårt. 

Vi solgte vårt kjære rekkehus og bestemte oss for å bo i koffert til vi ble ferdige. 

Folk himlet med øynene. Hva i alle dager var det vi drev på med?? Til og med megler sa at vi kjøpte katta i sekken! Alt var i elendig stand!

Huset tilhører i prinsippet Frydenlund skole i Åros – Røyken. Det hadde stått tomt i 7 år før vi kjøpte det. Dette var eller er  – Røykens første skole. En koselig liten skolestue i tømmer fra 1863. Det ble senere rektorbolig da en større skole ble bygd like ved –  og i moderne tid har det vært SFO – til det ble stående og forfalle i 7 år før Røyken Kommune la det ut for salg. 

Vi dro på privat visning – uten megler i første omgang – uten lys. Det var så skummelt og mørkt der. Forfallent, råttent og med spor av historie. Knuste vinduer – rottefeller, avflassa maling – hull i gulv – hull i tak – et stykke historie helt uten sjel.

Når jeg ser tilbake på bilder – kan jeg i dag forstå folks reaksjon når vi kjøpte det. Vi skulle jo gjøre alt “selv” – med barn og jobb på siden. Hva fader tenkte vi på? Kan jeg skylde på “ung og naiv?”

Jo – jeg skylder på ung og naiv og det faktum at vi så for oss sluttresultatet! Det kom til å bli så bra! Huset er verneverdig – og har gått gjennom en del forandringer og mistet mye av sin orginalitet – vi måtte – og ville bringe den gamle stilen tilbake. Vinduer måtte stå der de sto og alt utvendig skulle “tilbakestilles” i tid, slik det så ut en gang i sin tid. Innvendig kunne vi gjøre som vi ville – men vi valgte å beholde noe av det gamle tømmeret. De fineste og retteste veggene. Tømmer som er over 200 år gamle! Det er stort å ha det i sin egen stue!

Vi var forelsket i huset – i drømmen vår – selvom vi visste at sjansene for å havne på “åndenes makt” eller “sinnasnekkern” var stor 😀

Vi begynte arbeidet! OG herregud for et arbeid!!!!!!!!!!!!!!! Jeg legger nå ved noen få bilder fra under oppussingen:

Jeg kunne lagt ved 1000 bilder til, men det morsomste er jo å se hvordan det faktisk er nå!!

Og det – det skal dere få nå. Jeg kan ikke tro vi er endelig nesten er 100% i mål! Jeg kan ikke tro at 1,5 år i koffert er over og jeg kan ikke tro at vi snart er en familie på 4! Alt har tatt sånn tid men likevel gått så fort! <3
 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Nå har dere fått før og etter i hele første etasje – neste gang tar jeg dere med opp trappen i andre 😉

I mellomtiden skal jeg freshe opp julesveisen hos Park Lane Frisør, pynte på neglene og muligens spraye åreknutene mine litt brune  – oppdatering kommer <3 

Over og ut kaffeknut! <3