Da jeg seks måneder etter fødsel fortsatt brukte graviditetsbukser for å føle meg vel, skjønte jeg at noe måtte gjøres. Det endte med at jeg ikke gjorde noenting!

Det var liksom ikke kritisk nok for meg.

Da vekta imdlertid vippet mellom 78 og 80 kg og jeg ikke lenger kunne bruke svangerskap som en unnskyldning ( ungen var jo for fader blitt to år!! ), våknet jeg.

Dette er ikke den jeg er! Jeg var overvektig ( i forhold til høyde og hvordan jeg ellers tidligere har vært ) og jeg brukte mye penger på å kjøpe meg lykke.

Jeg kjøpte meg lykke i form av nye klær og sko for å føle meg bedre, sminke, frisør, negler og solarium hvis jeg fikk tid. Man ser liksom så mye finere og strammere ut når man er litt brun.

Men lykken var kortvarig.

For å gjemme seg bak hold -ins og brunfarge, store tunikaer og sminke ble slitsomt.

Jeg følte meg fin ute blant folk, men så kom man hjem og klær ble tatt av.

Jeg ville ikke at Tom skulle se meg naken eller ta på meg. Og uansett hvor fantastisk han var -og er, så druknet hans varme og gode ord og komplimenter i min egen kritikk.

Det var to år siden jeg hadde født, to år (!!) og jeg kunne fortsatt ikke se tissen min når jeg dusjet!

Jeg bestemte meg for at jeg heller ville invistere pengene mine i trening!  Skikkelig trening! Og jeg måtte ha hjelp, skikkelig hjelp!

Jeg var realistisk og motivert!

Jeg har aldri vært noen sylfide, kommer heller aldri til å bli det og vil ikke bli det heller.

Det jeg derimot ville bli, vil være og er i ferd med å bli – er sterk, sterk som juling!

Jeg fulgte et strengt regime i forhold til mat og kosthold og jeg var 110% tilstede på treningene.

Det kostet meg ikke en eneste tåre, men en vanvittig disiplin og mye svette.

Det tok meg 3 måneder og bli kvitt 10 kg fett.

Jeg følger fortsatt samme regime med trening og matinntak. Dog ikke like strengt på sistnevnte. Jeg lever et normalt liv med normalt kosthold, masse helgekos, 2-3 treningsøkter i uken og har på det gått ned ytterligere 3 kg og bygd 6 kg med muskler!

Hadde jeg fulgt fulgt det samme opplegget som jeg gjorde de tre første månedene hele tiden hadde jeg selvfølgelig vært superfit og stram, sikkert hatt den flate magen jeg alltid har drømt om.

Men man skal jo leve også! Og om man har barn eller ikke, så må man finne en vei som passer inn i resten av hverdagen og som gir deg energi. Det handler om balanse!

I morgen vil jeg dele min oppskrift med dere!

Dette har for meg funket som en drøm!

Jeg har ikke sixpack og stram mage, jeg har fortsatt strekkmerker og cellulittene mine er kommet for å bli. Puppene er flotte våte vafler og bollemusa er akkurat der den skal være.

Men jeg er gått ned 13 kg. 13 kg! Og jeg hyller min egen kropp for hva den har klart, for hva den har måttet tåle og for hva den har gjennomgått.

Hallelujah – Iselin <3