Kreativ fagdag!

Ja det er akkurat det jeg føler jeg har hatt i dag.
Det startet allerede i dag tidlig.
Ingelin ville ha lang flette i barnehagen.
som mor med en forkjærlighet for bollesveis ( det er så sykt praktisk! ) ble dette en tøff nøtt og knekke.
Ingelin snakker om langt hår, det skal hun selvfølgelig med tiden få også. Men da hun i tidlig alder begynte å anlegge tidenes Mc Gyver-sveis så så jeg ingen annen utvei: Jeg måtte klippe det! Jeg klipte det jevnt og trutt for at det skulle vokse sunt og friskt ut -og i samme lengde.
Jeg er jo aldeles ingen frisør, så jeg måtte virkelig legge sjela mi i denne fletta (som i barnehagen varte i nøyaktig 6 minutter og 24 sekunder).

Slikt blir det fornøyd unge av <3

Og når jeg ser tilbake på gamle bilder, så unner jeg Ingelin denne hverdagslykken så sinnsykt!
OBS OBS: Sterke bilder.


Fra det ene kreative prosjektet til det andre: Huset!
Min kjære Tom er god på så meget, en skikkelig handyman, men å tegne, det kan han ikke, ikke skjønnskriving heller.
Jeg fikk levert alle mål jeg trengte på huset, samt beskrivelser.
Dette skulle jeg, i riktig målestokk, da klare å lage tegninger av. Vel se og bedøm selv:

Toms mesterverk.

Jeg er heller ingen arkitekt, langt derifra! Men etter mye om og men klarte jeg til slutt å lage ferdige tegninger.

Da jeg endelig kunne kaste linjalen i veggen og se meg fornøyd, ble min andre blokk bladd opp. Papirene hvor jeg skriver ned mitt aller helligste. Tekstene mine.
De kan være klisjéaktige, rare, vakre , men aller viktigst: mine, og en dag så blir de kanskje en sang dere kan høre.
Etter at jeg hadde handlet og hentet Ingelin i barnehagen stod det sminking for tur. Ei venninne av meg ønsket hjelp til sminke og hårstyling, så jeg hjalp henne selvfølgelig.
Da jeg skal sminke enda en “klient” (haha) i morgen, legger jeg ut bilder og mine favorittprodukter fra dagens og morgendagens sminkefest i morgen 😀
Nå er taco, is og sitronvann godt fordøyd med tysk krim på TV. Nå venter senga.
Ha en strålende sommerhelg! <3 Iselin

Jeg blottlegger meg selv!

Et helt vanlig syn når jeg skal vaske tøy.

I dag kommer det ikke til å skje noe som helst spennde. Ingenting som det ihvertfall er verdt å skrive om, med mindre jeg vinner i lotto eller Ingelin lærer seg å gå på hendene.
Jeg hadde tenkt å skrive om dagens treningsøkt, legge ut noen motiverende bilder av meg selv, poserende i en helt naturlig stilling i treningstøy og freshe joggesko, kanskje pynte på med noen småfrekke bilder av omeletten jeg lager hver dag til frokost ( les: lunsj ).
Men formen er ikke blitt bedre. Det dunker i hele kjeven, i hele ansiktet faktisk. Nesa er tett og det samme er ørene. Jeg valgte derfor å droppe treningen i dag og heller gjøre noe annet fornuftig, som å vaske tøy etter helgen og brette og rydde inn i skuffer og skap.
Jeg blottlegger meg derfor totalt, og viser den andre siden av meg selv, den uten treningstøy og sminke og knalle joggesko.
Dagens antrekk er bryster i fritt fall under en krympa ullgenser fra H&M.
En hullete jeans som faktisk Tom har kjøpt til meg, som jeg aldri har passet inn i før, men som jeg nå smetter lett og fint inn i.
Ulakkerte fotballtær elegant pakket inn i slitne tøfler.

Ikke noe fancy kamera ( ikke det at jeg har kjøpt et enda heller ). Ikke ryddet før bildet, ikke noe oppsatt eller bortsatt, bare virkeligheten, rett og slett.

Jeg har som sagt snart gått ned 13 kg. 13 kg! det er mye det. Jeg legger selvfølgelig merke til at jeg er blitt mindre og sterkere, men var jeg virkelig 13 kg tyngre før? Ja! det var jeg.
Jeg har lagt ut bilder og dokumentert vektnedgangen min.
Men jeg må nok ta meg selv litt i nakken for å ha rosemalt hele ned i vekt prosjektet mitt.
Ja det har vært lett, og ja det har vært tøft! Veldig tøft! Spesielt med tanke på maten. Der må man ha selvdisiplin så det holder! En personlig trener er ikke med en hele uka. Alle timene du er uten en PT, det er de som gjelder. Og her har jeg vært flink! Veldig flink.
I dagens sosiale medieverden er det ikke lett å unngå bilder av andre i samme situasjon. Folk som trener, spiser sunt, går ned i vekt. Noen er ikke kommet så langt som en selv, andre har kommet mye lenger.
Men vær så snill.Ikke sammenlign deg med andre!
Ikke sammenlign vekta di med andre sin, utseende ditt, styrken din.
Ta heller ditt eget utgangspunkt og vær fornøyd med de forandringene du gjør for deg og kroppen DIN.
Ikke se på bilder av andre og føl deg nedfor fordi du selv tenker at det er en umulig lang vei for deg å gå.
Ta heller bilder av deg selv og vær fornøyd med den veien DU har gått eller har tenkt til å gå.
Vær din egen lykkes smed!
Her er et bilde av meg i dag:

Hurra” jeg har gått ned nesten 13 kg ( og ja det skal jeg applaudere ) og hvis jeg tar et bilde og strammer litt her og holder inn litt der, så ser det ut som om jeg har fått en stram og doyt mage. Lett som en plett!

Helt naturlig!

Faktum er at bilder juger! De juger så vi selv tror det!
Jeg liker å bli jugd til av mine egne bilder, så det kommer jeg til å fortsette med. For det er tross alt skjedd en forandring.
Men det er viktig å innse at virkeligheten ikke er så enkel. Tom har fortsatt mye å kose med og magen er langt fra stram og flææææt!

Det henger, MYE mindre enn før, men det henger. Og jeg er fantastisk fornøyd med det! Jeg er godt i gang med min nye livsstil og jeg har hatt en sunn vektnedgang. I tillegg har jeg blitt ganske så sterk!!

Langt ifra perfekt i forhold til samfunnets standarder, men jeg er fornøyd med hva JEG har klart og hva JEG er i ferd med å klare.

Over og ut fra denne sjuklingen.

Hold dere friske og raske og se deres egne små seiere i hverdagen, ikke alle andres <3 – Iselin <3

Åros altså! <3

Denne helgen har vært fantastisk på alle mulige måter til tross for sykdom og en flink pappa Tom som har jobbet mye.
Lørdagen var jo et sminke-eldorado og en kakefest uten sidestykke. Forkjølelsen klorte seg for allvor fast og natten var seig med tett nese og hoven hals.
Det var derfor deilig å våkne til strålende sol og en blid og fornøyd datter ( les: hun våknet dritsur og gretten 04.30, hun ville ikke sove i egen seng, ikke i vår, hun måtte ikke tisse, men ville sitte på potte. Hun gråt fordi hun ikke kom seg ned fra senga, men ville ikke ha hjelp. Hun krøyp til slutt under dyna med oss og sov videre til 08.30 ).

Dette annekset vil bli vårt hjem fra og med julimåned og et år frem i tid. Svigers har gjort en fantastisk jobb med å gjøre det hjemmekoselig til vi flytter inn for alvor 😀

Ingelin sin seng og diverse interiør fra gamlerommet er på plass. Slik at hun mest mulig skal føle seg som hjemme på sitt nye rom <3

I dag viste Åros seg fra sin beste side og etter deilig frokost med familien bar det inn til Sætre og trebåtfestival etter en ekstra time med hvile – takk for det! <3
Og jeg må bare si: Herregud hvilken stemning.
Så koselig og så folkelig. Det kriblet i magen av tanken på at vi skal bo i nærheten av dette lille koselige og maritime miljøet.

Trebåtfestival i Sætre

Koseligste kaféen i Sætre : Kaker og sånt <3

Elsker stilen og elsker fargene <3

Hyl og glede i karusellen! Man har ikke tid til å være syk

Vi svever i skyene av spenning på tiden fremover 🙂 Her skal vi bygge og her skal vi bo! <3

Nyt siste minuttene av helgen! – Iselin <3

Jublende mammahjerte!

Å være mamma er fantastisk.
Javisst er det slitsomt og krevende. Tålmodigheten blir satt på prøve, man har stadig mangel på søvn, men mest av alt, så er det fantastisk.
Vår Ingelin blir i sommer tre år. TRE år! Jeg kan ikke tro at det er tre år siden jeg lå på sykehuset og presset ut både barn og blodkar til øyet som om jeg var på tidenes do-besøk.
I snart tre år  har jeg har vært vitne til min lille prinsesse´s reise gjennom livet.
Store øyeblikk, skumle øyeblikk, lykkelig øyeblikk.
Hindringer og utfordringer, mestring og begeistring. Jeg står på sidelinjen som tidenes heiajente, og det vil jeg alltid gjøre!
Hver gang hun oppnår noe nytt, klarer noe nytt, mestrer noe nytt, blir jeg så utrolig glad, så utrolig stolt. Jeg jubler inni meg, jeg gleder meg på hennes vegne og jeg smelter når jeg ser hvor stolt hun blir når jeg hopper i taket over at hun klarer å vaske hendene selv.

To stk fine damer <3

Men dagen i dag tok kaka. Aldri har jeg vært så stolt over Ingelin som jeg ble i dag. Jeg visste jo at denne dagen ville komme før eller siden. Men det kom likevel som et positivt sjokk.
Der lå den. Lang brun og fin! At min lille jente har klart å produsere noe så stort klarer jeg fortsatt ikke forstå, men hvem bryr seg. Der lå den, som en fin krøll i doskåla!
Min lille tuttelutte er nå blitt stor jente. Hun har sluttet med bleie, går kun i truse i barnehagen og sover med truse om natten, og i dag, i dag bæsjet hun på do. Jeg kommer aldri til å glemme øynene hennes og smilet hennes, og hun kommer sikkert ikke til å glemme synet av mamma som fikk en liten ut av kroppen opplevelse på baderommet.
Det frister selvfølgelig å legge ut et bilde av trofeet, som definitivt fortjener en pokal, men jeg gjør det ikke. Dette øyeblikket skal gjemmes og huskes i mammahjertet for alltid!
Hva en liten bæsj kan gjøre! <3

Tenk at denne lille tulla, nå er “stor jente”. Bildet er tatt under barnehagefotograferingen i fjor av Alessandra Langum <3

Ha nydelig sommerkveld – snart helg! – Iselin <3

Nei, nå er jeg også en av dem!

Nei nå er jeg også en av dem! En av de bloggerne som starter innleggene sinde med, “sorry for at jeg ikke har skrevet på en stund, det har gått i ett i det siste”.
Faktum er at det faktisk har gått i ett i det siste. Med barn, bursdager, musikken, treningen, husprosjektet, søknader og familie <3
Om det er noe vits i å beklage er jeg nå ikke så sikker på. Tror ikke majoriteten har hatt en vond helg fordi jeg ikke har oppdatert BLOGGEN!
Når det er sagt så har vi hatt en fantastisk helg og inngang til årets første offisielle sommermåned.
Den startet jo med pøsende regn på lørdag, men vi var i godt selskap i barnebursdag og feiret ikke mindre enn tre barn på rappen . Fantastisk hyggelig og barna var overraskende rolige og lekte fint inne.
På søndag strålte solen og vi hadde planlagt en utflukt med Ingelin: Sjørøver tokt med Christian Radich!

Vi visste egentlig ikke hva som ventet oss, 3 timer på båt med en (snart) treåring.
Men herremin for en fantastsk opplevelse!
Skuta var full av familier med småbarn og de tre timene fløy regelrett unna.
Pølser og is til barna, øl ( for de som ønsket ) og reker til voksne .
Når vi var kommet litt utpå fjorden ble det sjørøvershow og Kalle kanon og hans kompanjong underholdt barna med morsomheter, sang og dans. Når showet var ferdig, var vi nesten i land igjen. Ingelin storkoste seg! Vi storkoste oss!  En fin sommeraktivitet for familier som vil finne på noe i sommer.
Det ble også mat på akerbrygge, enda mer is samt en tur opp til akershusfestning, hvor prinsessa og trollet bodde ifølge Ingelin.
En fantastisk dag for store og små og deilig med en liten fridag fra all rivingen på huset.

Autografskriving

Turist bilde, I know! men vi måtte dokumentere at vi banket på soveromsdøra til prinsessa!

Ha en flott uke!
<3 Iselin

Raslende eggstokker

Rasle, rasle, rasle

Jeg skjønner ikke så mye av denne bloggverdenen. Blogging, hjemmeside, domener, plattform osv.
Det er faktisk vanskeligere enn jeg trodde og jeg gleder meg til jeg har stålkontroll.
Men i mellomtiden allierer jeg meg med min helt vidunderlige venninne Marte!
Marte er min vandrende inspirasjon, sola på regntunge dager og en blomst av de sjeldne.
Hun er varm og god, og hun er nybakt mamma!
Det var derfor ekstra koselig å få litt veiledning og hjelp av henne i dag ( selvom vi er omtrent like grønne på området ) mens eggstokkene ble trimma litt.
For det å være i et hjem med en nybakt baby er rett og slett magisk!
Lukten, synet av lykkelige foreldre, koselydene.
Jeg blir helt ør av glede. Og det er så godt å se to mennesker man er glad i – så lugne og så fulle av kjærlighet. Jeg er så glad på deres vegne og så stolt.

Mor og sønn

I dag har vi også vært å kikket på vinduer til huset samt kjøkken. Det får meg til å innse at vi faktisk er igang med å realisere vår store drøm! Helt sprøtt!
Vil også nevne at JA, jeg skal gå til innkjøp av et nytt kamera, så jeg kan ta flotte og fine bilder til bloggen. Jeg har et speilreflekskamera, men det er kaputt og jeg ønsker å kjøpe et mindre et som er lettere å ta meg seg rundt.
Er det noen av dere som har tips til hva slags kamera jeg burde snuse på?
Ha en deilig fredagskveld og en en aldeles nydelig helg!
<3 Iselin

Jungelfest og kalas.

I dag blir det kun et sånn typisk innlegg om hvor fint været har vært i dag og hvor koselig vi har hatt det, Ingelin og jeg.
Det høres litt rart ut og si at hun har hatt fri fra barnehagen, men det har hun jo faktisk, selvom det er et sted hun koser seg og gleder seg å dra til (nesten) hver dag.
I dag stod nemlig barnebursdag på menyen og min herlige venninne Juliann hadde diska opp til jungelfest. En fryd for øyet! Gjennomført og elegant! Moro for de små og særdeles koselig for de voksne!

Lekkert og gjennomført !

Jungeltema <3

nydelige jungelcupcakes.

Som småbarnsmor skal man gjennom en god del bursdager, store og små, lange og korte. Vi har vært i temabursdager og vanlige feiringer, utkledninger og grilling. Alt er like koselig og det viktigste av alt; gøy og stort for barna.
Men når jeg ser hva vi mødre gjør for barna våre hva gjelder selskaper, så kan jeg ikke annet enn å måpe. Vi lager flotte kaker, pynter og ordner. Vi ønsker å gjøre ting selv, ” for da blir det billigere!”. Hah, narr meg ikke til å le. Hver gang jeg skal gjøre det selv, så flyr pengene ut av vinduet. Lage invitasjon selv, lage kake selv, lage pynt selv, alt skal jeg fikse selv. Det koster meg dyrt og uendelig med timer.
Men det er jo verdt det. Det er jo til lille jenta mi.
Lille jenta mi, som har bursdag!! og det har man tross alt kun én gang i året! Men hva skjer når du har to barn? tre barn? fire barn? familiebursdag, vennebursdag, barnehagebursdag. Orker man å styre så mye da?

Hjemmelagd kakepynt til ingelin sin 1 års dag. jeg må har vært gal!

Sjokoladekake med skjokoladekrem.

Hjemmelagde pom-poms

Hjemmelagde invitasjoner

Hjemmelagde cupcakes

Under Ingelin sine første bursdager har jeg nok lidd av “flink pike syndromet”. Jeg skulle gjøre alt selv og det skulle være gjennomført. Men den som satt med skjegget i glasuren når festen såvidt var startet, det var meg.
For ungene spiser kun litt kake her og litt kake her før de gir seg ut i leken og fantasiverdenen igjen. Ihvertfall når de er så små.
Misforstå meg rett. For jeg elsker å styre og stelle med nettopp slike ting og gjøre det flott for jenta mi.
Og jeg synes det er fantastisk når vi mødre gjør dette for barna våre.
Men når man tenker gjennom det. Er det virkelig nødvendig og gjøre såååå mye ut av det? Hva mener dere?
Nei, i år skal jeg gjøre det enkelt!
Og i det jeg skriver den setningen så vet jeg at jeg kommer til å feile, for Ingelin ønsker seg Anna kake fra “Frost” og jeg kan rett og slett ikke la være 🙂

Elsa-kake jeg bakte til min kusines 6 årsdag.

Kyss og klem fra to damer som har kosa seg vilt i dag <3

P-pilla er kastet for godt!

De fleste av oss vet om risikoene ved bruk av P-piller. Man har kanskje lest om det eller hørt om det. Lest alvorlige tilfeller av blodpropp og diverse skrekkhistorier, men aldri tatt det noe alvorlig. Jeg er ihvertfall en dem. Jeg har alltid tenkt: dette skjer ikke meg.
Jeg bruker linser og briller og ser veldig dårlig uten, jeg føler meg ofte svimmel og at jeg ser dårlig til tross for at jeg har en av delene på.
Jeg har byttet p-pille merke flere ganger og tatt diverse blodprøver da jeg klagde på slapphet, lite energi og hodepine. Blodprøvene var fine og jeg følte en periode at skifte av P-piller gjorde susen.
Så en kveld, for noen uker siden, da jeg var alene hjemme med Ingelin skjedde det noe veldig ubehagelig.
Jeg hadde lagt Ingelin og sovnet ved siden av henne, som jeg ofte gjør.
Det er så godt å bare ligge inntil og holde rundt det kjæreste man har.
Jeg våknet etter en stund og satte meg opp i sengen. Jeg måtte sette på en klesvask og rydde oppvaskemaskinen før jeg sovnet for natten.
Det var total mørke i rommet og jeg ventet på at øynene skulle vende seg til dette. Jeg ventet og jeg ventet, men ingenting skjedde. Det var da jeg skjønte at jeg ikke så noe på det venstre øye i det hele tatt.
Jeg ventet på at synet skulle komme tilbake, men det skjedde ikke.
Til slutt fikk jeg øye på den røde pæra vi har stående på sovemrommet med høyre øye, og fumlet meg bort til døra.
Ute i trappeoppgangen var lyset på, men jeg så fortsatt ingenting. Inne på badet var lyset på, men jeg så ingenting. I speilet så jeg klart at jeg hadde begge øynene oppe, men jeg så bare på det ene.
Jeg  begynte å bli svimmel og litt kvalm, mest fordi jeg ble så skremt tror jeg, og etter noen minutter i litt småpanikk fikk jeg synet gradvis tilbake.
Tom kom omsider hjem. jeg dro på legevakten og for noen dager siden var jeg til kontroll på sykehuset. Det viser seg at jeg må ha hatt en blodpropp på øyet grunnet langvarig bruk av p-piller.
Jeg fikk streng beskjed om å kutte ut P-piller med umiddelbar virkning, resten av mitt liv.
I tillegg må jeg nå gå på blodfortynnende medisiner i et halvt år.
Jeg skal inn til MR om noen uker og til øyelege og får mer svar da.
Heldigvis klarte kroppen min å løsne denne blodproppen, slik at synet mitt kun ble borte i noen minutter. Og heldigvis kontaktet jeg legevakten når det skjedde.
Jeg vil ikke skremme dere som bruker p-piller og er fornøyd med det, jeg vil kun vie risikoen rundt dette prevensjonsmiddelet litt oppmerksomhet.
Det er kanskje lurt med et opphold i en periode  og kanskje er det på tide å bruke noe annet. Her blir det ihvertfall aldri mer P-piller. Jeg vil se min datter vokse opp, med begge mine øyne <3
God natt <3 Iselin

Det kiler i tissen!

Herregud for en herlig pinsehelg vi har hatt.
Vi har vært i Åros og bodd hos svigerforeldrene mine og holdt på i huset. Det går så unna!
Igjen har vi hatt drahjelp av venner og familie og helgen har bydd på alt fra strålende sommervær til koselige innedager med regn på ruta.
Vi har hatt besøk av flere venner som har hatt lyst til å titte på huset. De har vært her i varmende sol og pøsende regn, og vi setter så utrolig stor pris på det.
Det er så koselig at omgangskretsen vår er nysgjerrig og ivrige på våre vegne.
Jeg får ikke vært så mye på huset som jeg noen ganger ønsker, da kvalitetstid med Ingelin går foran.
Og det er stunder jeg aldri ville vært foruten, for oboy som vi har kosa oss! Med befaring på huset, snekring på gamle planker,  titte på de vakre naboene våre og få hilse på selveste brannmann Sam.
Og når jeg ser hvor mye som blir gjort i huset vårt, hvor flinke alle er og hvor gira Ingelin er, så bobler jeg over av glede! Jeg kan nesten ikke vente til vi er ferdige!!
Eneste ulempen med å bo hjemme hos svigerforeldrene mine, er svigermor. Såpass ærlig må jeg være.
Et kanonkrutt av en nordlending og en j***l til å lage mat.
Hun er så flink! Frokost, lunsj, middag, kvelds, koking, baking, steking.
Med feber og og vond hals styrer og steller hun for at vi alle skal ha det bra.
Vi bader i mat og bollemusa jeg så hardt har strevd med å trene bort, har plutselig fått bein å gå på igjen! Iløpet av helgen!!
Jeg er bare et menneske, jeg er svak. Spesielt når jeg har stått noen timer på huset og føler jeg fortjener et skikkelig kakestykke eller fire.
Jeg klarer rett og slett ikke å la være, ikke når jeg står svett og glad og ser på drømmen vår bli til virkelighet. Adrenalinet rett og slett koker.
Jeg dåååner av meg selv! Samvittigheten min spiser meg opp innvendig.
Men mest av alt, så kiler det i tissen.
Ha en strålende uke alle sammen 😀
<3 Iselin

Min Ingelin <3

Få ting i livet, jeg vil våge å si, ingenting, kan måle seg med det å bli med mamma. Jeg er nok ikke alene om å si -og føle, at det er det største jeg noen gang har opplevd.
Da jeg gikk gravid snakket vi mye om navn, hva skulle navnet være om det ble gutt og hva skulle det bli om det ble ei jente.
Noen har stusset litt over navnvalget og noen synes kanskje at det er litt rart at vi valgte ut et navn som var så likt mitt eget. Men Ingelin er et navn som i vår familie har stor betydning.
Min farmor og farfar fikk i sin tid fem barn. Fire gutter og én jente. Ei nydelig liten tulle med rødskjær i håret og gode kinn. Hun var som jenter flest når hun var liten, bortsett fra én ting. Hun var syk. Veldig syk.
I en alder av 6 år gikk hun bort etter en lang kamp mot leukemien. Hun het Ingelin, min tante, som jeg aldri skulle få muligheten til å møte.
På den tiden snakket man ikke åpent om sorgene man bar på. Jeg har en følelse av at det var tabu.
Man fikk ikke utspring for følelsene sine, hjelp til å komme seg videre, snakke med andre i samme situasjon eller snakke med profesjonelle fagfolk. Sorgen måtte man nesten bære på alene og takle alene.
Å miste et barn må være det værste som kan skje en forelder. Det finnes ingen rettferdighet i det. Å det å ikke kunne ha mulighet til å snakke om det eller bearbeide sorgen i etterkant må være fryktelig vanskelig.
Mennesker takler situasjoner i livet forskjellig, det må man bare akseptere. Noen vil sørge i fred, andre har behov for å snakke om det. Begge deler er i mine øyne forståelig.
I dag er det blitt lettere å være åpne om følelsene sine, det er mer akseptert.
Det er også flere menn som åpner hjertet sitt, også i det offentlige rom. Det er befriende å se og jeg har stor respekt for de som velger å gjøre dette.
En av disse mennene er blant annet Magne Helander, en mann som har inspirert og åpnet øynene mine på så mange måter. Hans historie har fått meg til å sette pris på det jeg har.
For tiden har vi jo ikke noe eget hus å bo i, egne rom eller eget bad. Vi har har ikke noe eget hjem. Men vi har hverandre og det er ,såre enkelt, det aller viktigste.
Jeg ønsker å avslutte dette innlegget med et sitat fra Magne.
“Om alt var over i morgen, hva av det rundt deg vil du savne? Hva vil de rundt deg savne av deg? – Fort deg, ikke kast bort tiden, det er øyeblikket nå som gjelder” – Magne Helander.
Ta vare på hvert sekund. Ta vare på deres historie. Vær takknemlig for det du har. Fortell menneskene som omringer deg , hvor mye de betyr for akkurat deg! Si jeg elsker deg! Det er så godt! Og det er så utrolig deilig å høre <3
<3 Iselin & Ingelin