Det nærmer seg utgivelse av min første låt “Ylva” og jeg ønsker å dele med dere hvordan og hvorfor denne sangen ble til.
Jeg har alltid likt å pusle på gitaren min, jeg er selvlært og absolutt ingen mester. Jeg har også alltid likt å synge, også selvlært og definitvt ingen mester. Jeg liker å snakke, her er jeg god! Jeg snakker mye! Men jeg liker også å skrive.
Rett etter at jeg ble mamma gikk tankene mine stadig i spinn: Det gikk ofte i dramatiske tanker som: “hva om jeg mister henne?”, “Hva om hun ikke puster når jeg henter om morgenen”, “hva om noen krasjer i oss når vi kjører?” , “Hva om hun dør?”
Tankene kom innimellom, og på kveldene kunne jeg bare sitte og se på min lille datter. Se på grimasene hennes i søvne, se hvordan brystkassen hennes løftet seg fredfult med pusten. Se de små rykningene hun innimellom fikk. Jeg kunne smile for meg selv, tenke på hvor heldig jeg var, hvor heldige VI var, som hadde en så nydelig og frisk datter.
Samtidig kunne jeg gråte. Gråte av de spinnville tankene om alt det fæle som kunne skje, og jeg kunne gråte av glede. Det var mye følelser, mye hormoner.
Min sentimentale side blomstret og jeg plukket mer på gitaren enn noen gang før.
Gjennom tiden har jeg hatt venner som har støttet meg og gitt meg ros for gitarplukkingen og min indre amtør-sangerinne, og jeg har hatt de som har ledd av meg, som aldri har spurt, og som egentlig aldri har hørt heller.
Men det var én person som alltid ville at jeg skulle spille -og synge for ham. Min samboer Tom.
Tom fikk meg til å sette meg mer ned med gitaren og lo aldri av meg når jeg sang for full hals eller testet ut klisjéfylte tekster. Han støttet meg.
Julaften 2012 fikk jeg et gavekort av han. Én dag i Norsk Lydstudio.
Det tok 11 måneder før jeg tok mot til meg og ringte daglig leder Sven Jøran Michelsen. Vi booket dag. Jeg var redd.
I mellomtiden satt jeg ,som vanlig på kveldene, med gitaren på fanget da jeg tilfeldigvis kom over et innlegg på facebook. Et innlegg om en mann som beskrev hvordan det var å være pappa, å være foreldre til en dødssyk jente.
Pappaen het Magne, jenta het Ylva.
Tårene mine rant idet jeg leste innlegget og utforsket siden hans. Ylva hadde vært syk lenge. Nå var hun 7 år og hadde kjempet nesten hele sitt liv.
Jeg løp opp trappen og inn på rommet til min datter, hun sov godt og pustet tungt. Jeg satte meg ned i sofaen igjen og begynte å skrive.
Hver dag skrev jeg litt. Magne inspirerte meg. Å utlevere seg på en slik måte, dele sine innerste tanker som far. Tanker om sitt syke barn. Hans mot, Ylva sitt mot. Sorgen, gledene. Det ga meg håp. Det ga meg en ny måte å verdsette livet på.
06.11.2013 postet Magne et nytt inlegg på siden sin : “I dag er jeg blitt pappa til en engel” .
Det knøyt seg i magen min! Tårene strømmet nedover kinnet mitt. Tenk om det hadde vært mitt barn, jeg hadde ikke taklet det.
Merkelig nok fant jeg trøst oppi det hele , trøst i Magne sine ord, hans åpne sinn. Jeg følte en sorgfull ro. Jeg skrev ferdig sangen.
To dager senere møtte jeg opp i studio, nervøs forkjølet og uvitende. Jeg var ikke i tvil. Jeg måtte fremføre Ylva.
Produsenten likte sangen såpass godt at han ville hjelpe meg å spille den inn ordentlig en gang til senere. Så jeg gjorde det, sammen med produsent Christoffer Simpson. Vi ble veldig fornøyd med resultatet, men det ble med det.
Sangen ble liggende. Jeg torde ikke gjøre noe mer med den. Jeg ville ikke støte noen, fornærme noen, såre noen.
Ett helt år gikk, før jeg endelig tok mot til meg. Magne og familien måtte jo få høre den. Jeg la den ut på min egen facebook side og tagget Magne i innlegget. Krysset fingrene for at han en dag ville se og høre sangen. Han gjorde det.
Resten har ført låten der den er i dag. Finpusset og klar for utgivelse. For å hedre Ylva og alle andre barn som har gått igjennom -og går igjennom samme kamp.
Mammahjertet mitt blør for dere alle hver dag. Og jeg takker dere. Takker for at dere gjør meg til et mer takknemlig menneske. Takker for at dere får meg til å omfavne livet med åpne armer. For at dere har åpnet øynene mine.
Takk for at dere finnes, i himmelen og på jord
<3 Iselin
Sangen kan du høre her :
0 kommentarer