Hvor går egentlig grensen mellom det å være en god og ærlig venn sammenlignet med ei forbanna sladrekjerring?
Hva er forskjellen? HVOR går skillet og HVA skiller dem?
Jeg setter pris på “sladrekjerringa”, i mine øyne er hun en god venn som ærlig forteller meg ting jeg burde vite.
Eller er det kanskje slik at noen ting vil man helst ikke vite? Kanskje vi skal være flinkere til å dyrke frasen: ” Det man ikke vet, har man ikke vondt av” ?
Men hva hvis man får vite det? Skal man da være sint på “sladrekjerringa” eller de som faktisk har gjort eller sagt noe bak din rygg?
Jeg forstår at man må bruke skjønn, og at det kommer an på hvordan ting blir sagt og i hvilke setting.
Men hvorfor er det ofte slik at når gutter sier ifra om en kamerat’s uønskede adferd, så blir han sett på som en stødig og god kompis som sier ifra. Gutta fikser opp, ordner opp, gir hverandre et klapp på skuldra og så er saken ute av verden.
Mens jenter som sier ifra, blir sett på som sladrekjerringer som oppsøker drama?
Gjør vi det? Oppsøker drama?
Hva hvis du fikk vite ting om folk du stolte på, folk du trodde var gode venner. Ting som de har sagt bak din rygg, om deg og din familie. Ville du unngått drama og latt som ingenting, eller ville du risikert en liten storm ved å si ifra?
Jeg mener ; Det er vel ingen av oss som har “helt rent mel i posen” når det kommer til akkurat dette.
Vi har vel alle sittet sammen med vår bedre halvdel eller ei god venninne og snakket om andre. Ting vi er uenig i, ting vi ikke har samme mening om. Men hvor går egentlig skillet mellom prat og drittslenging?
En god venn er i mine øyne en som sier ifra hvis h*n ser at jeg blir utnyttet, en som sier ifra hvis det blir sagt eller gjort ting bak min rygg.
Jeg tenker dog alt med måte, hvis du selv hadde satt på pris på å få vite slike ting, så kan du si det til meg, hvis ikke, la være.
En god venn er en som er ærlig, og som sier ting direkte til meg, en som løfter meg når jeg er nede og som svever med meg når jeg er oppe. En som søtter meg når jeg har bestemt meg for noe og som er objektiv når jeg er usikker.
En god venn er en som er glad i meg med mine feil og mangler og ikke på tross av.
Og sist men ikke minst: en god venn snakker ikke negativt om meg når jeg ikke er i rommet!
Er jeg i rommet, så fyr lys, det liker jeg! Da har jeg ihvertfall muligheten til å gi svar på tiltale.
Jeg setter så utrolig pris på de ekte vennene jeg har, selvom det ofte kan gå lang tid mellom hver gang vi prates. Vi får ikke med oss ALT som skjer i hverandres liv til enhver tid, men vi respekterer hverandre og er glade i hverandre. Det er disse som vil være en del av livet mitt og min familie, for alltid <3
<3 Iselin
0 kommentarer
