Blodige tårer. NB Sterke bilder!

Hjertet mitt banker hardt, tårene triller,mammahjertet gjør så ufattelig vondt og magen vrenger seg!

Hjertet mitt gråter, jeg gråter, vi gråter – lenge. Blodige tårer.

De siste dagers nyheter og bilder har brent seg fast på netthinna og jeg er så forbanna!

Så forbanna på denne syke verdenen vil lever i, så forbanna over hvor feil religion blir tolket og hvordan den blir brukt som et maktmiddel. Jeg er forbanna over at uskyldige mennesker må lide.

Jeg gråter med alle de som lever i frykt, som flykter, som mister sine kjære. Jeg gråter med de hjelpesløse foreldrene som desperat prøver å beskytte barna sine, men som feiler. De feiler fordi det finnes onde mennesker – det finnes en ond verden!

Jeg gråter for barna som lever i  redsel, som ikke kan legge seg trygt i senga si om kvelden, som ikke lenger har en varm favn å krype opp i, som ikke lenger føler trygghet og kjærlighet.

Barn som er funnet langs strandlinjen ved Zuwara. Bildet er hentet fra migranteport.org

Jeg er forbanna og flau over Europa som sutrer!

Hvor er medmennesket i oss? Hvor er kjærligheten?

Jeg er lei av å høre på folk som sier :”Vi kan ikke ta imot flere flyktninger nå, vi må hjelpe våre egne som er  i nød i vårt eget land først!”  Vel – DU som sier akkurat disse ordene. ja DU ja! Har du noen gang gjort noe for dine egne? Har du noen gang hjulpet eller strukket ut en hånd til de mange barn som i Norge lever i fattigdom, i alkoholiserte og voldelige hjem? Jeg tviler sterkt på det. Du slenger med leppa, men selv skal du hverken hjelpe dine “egne” eller flyktninger som kommer hit? Akkurat DU, du burde skamme deg!

Også burde du ser her:

https://www.facebook.com/video.php?v=1031002436950280&fref=nf

Nabolandene tar sin del av kaka, mens Europa sutrer over hvem som skal ta “smulene”

Jeg hyller alle de som gjør en innsats for flyktningene- både stort og smått! Det er alt med stort hjerte.

No one puts their children in a boat unless the water is safer … Bildet er hentet fra dawn.com

Jeg kunne ønske jeg eide en stor stor øy. Der skulle jeg bygd mange som hus med varme senger og gode peiser. det skulle vært grønt gress og lekeområder til barn. Her skulle alle flyktninger som kom få lov til å bo og jeg skulle tatt meg av alle de ensomme barna og gitt de trygghet og kjærlighet.

Men jeg kan jo ikke det. Jeg ønsker. Jeg vil – men jeg kan ikke.

Men jeg kan gjøre noe!!

I dag er det planleggingsdag, da skal Ingelin og jeg rydde i alt av gammelt tøy og gamle sko, barneleker og bøker. Vi skal samle det i esker og personlig levere det til en familie på flukt som har vært så heldige å få et sted å bo i nærheten. Vi skal ønske de velkommen og ta vare på de. vi skal kjøpe ferske boller hos bakern og vise de kjærlighet.

Jeg kan ikke hjelpe alle – men jeg kan hjelpe noen.

I kveld holder jeg ekstra godt rundt min lille engel når hun sovner og drømmer seg langt bort i drømmeland av rosa ballettkjoler, hvite fjær, frihet og kjærlighet.  I kveld og for alltid!

Ta vare på de du har kjær – vi er så heldige som har noen <3

Iselin <3

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg