Ja det er faktisk slik jeg føler meg om dagen, som en liten rund muldvarp med en ruke på hodet.

Jeg er litt frustrert om dagen, bare litt altså. Jeg som alle andre blir påvirket av det perfekte bilde vi alle skaper av oss selv for omverdenen.  Ingenting er derfor er mer befriende enn ekte mennesker og ekte bloggere som virkelig deler dritten i livet. Sånn helt ærlig. For det må jo være lov å ha dårlige dager og det må være lov å skrive om det uten å bli oppfattet som en sutrete syter på en evig jakt etter sympati.

Ting som blant annet gjør at jeg føler at jeg føler meg enda mer som en bæsj i rumpa er bloggere som tilsynelatene skal skrive og dokumentere hvor rotete de EGENTLIG har det hjemme, hvor lite pene de EGENTLIG er uten sminke og hvor slitt håret deres EGENTLIG er. 

“Se på kjøkkenet mitt, så rotetet ser det EGENTLIG ut” kan noen skrive – og jeg tenker at det fortsatt ser sykt strøkent ut til å være et kjøkken som huser en travel småbarnsfamilie. Jeg kan også komme over bloggere som legger ut bilder av seg selv og skriver at de føler seg forferdelige om dagen, et bilde av det slitne og trøtte trynet blir lagt ut med et trist fjes omkranset med en trutmunn vi ser altfor ofte om dagen og jeg tenker: Faen den fitta ser jo døds deilig ut uten sminke, hva er det hun prater om? 

jeg skal ikke dømme, for jeg kan også føle meg totalt jævelig, mens andre fint påpeker at det har jeg ingen grunn til.

På den ene siden blir jeg altså bare enda mer deprimert av å se andre sine visstnok dårlige sider og hverdagsbilder – da disse i mine øyne fortsatt er et glansbilde og ikke i nærheten av min hverdag. 

På den andre side forstår jeg jo disse bloggerne – for hvis det er “dette” som gjør at de føler seg dårlig, så må de jo få lov til å ytre det. Akkurat slik jeg ytrer at jeg føler meg ræva om dagen. Jeg har ikke rukket å trene noenting. Jeg har vært syk – Ingelin har vært syk. Jeg har mensen og er godtesyk. Jeg blir fristet av søtsaker og faller for fristelsen. Jeg har lagt på meg noen kilo igjen – men jeg tør ikke gå på vekta. Jeg er sliten etter en festlig helg i Hemsedal og jeg er lite motivert om dagen.

Er jeg sytete? Ja så er jeg vel det. Så er jeg kanskje ikke så mye bedre enn disse andre bloggerne. Men en ting er jo sikkert: Det må da faen være lov til å føle seg litt skikkgelig dritt innimellom. 

Slik føler jeg meg og slik ER jeg nå: 

Menstruerende på en dass etter å ha trøkka smågodt og altfor mye mat på en helt vanlig mandag!!

Men når jeg ser tilbake på hvordan jeg er gang var, så hjelper det bittelitt. Jeg FØLER meg dog som på det siste bilde her ( som er over et år gammelt ), så takk gud for at jeg dokumenterer kroppen min hele tiden, så jeg ikke glemmer at jeg faktisk har gjort en innsats.

Nyt siste timene av mandagen. Jeg skal heller gå å legge meg og sove bort skyldfølelsen. 

Nattaklem fra gledessprederen <3