Det finnes mennesker overalt som viser den upolerte sannheten, som viser baksiden av medaljen , som viser hvordan verden, livet , huset eller kroppen egentlig er. Jeg er så takknemlig for disse menneskene. De gjør meg lettet. De gir meg motivasjon og de gir meg en bedre selvfølelse.
Jeg følte virkelig jeg jeg viste min upolerte sannhet da jeg for noen uker siden skrev om hva ned i vekt prosjektet og treningen hadde gjort med puppene mine. Jeg følte meg naken og jeg følte at nå har “verden” virkelig sett meg fra min værste side. Lite visste jeg da – at dette var totalt feil!
Dere har langt ifra sett det værste! Det fant jeg ut her om dagen. Jeg vet ikke engang om jeg skal tørre å vise dere det. Dere vil aldri bli den samme igjen!
Min fantastiske arbeidsomme samboer jobber ofte nattevakter – nattevakter som ikke er hvilende – nattevakter hvor han er våken hele natten – som i veldig mange andre yrker. Når jeg legger meg om kvelden her hjemme – og sender han en nattamelding – vet jeg derfor at jeg alltid får svar.
Her om dagen fikk jeg til svar at han ønsket seg noen puppebilder.
Puppebilder ja! tenkte jeg.
Det skal vel gå..
Det skal sies at jeg har vært veldig sliten og nedfor om dagen, gått på en liten smell – det har ikke overraskende gått ut over Tom og vårt kjærlighetsliv. Man er liksom ikke så gira på å kaste seg rundt i høyet når man egentlig er utslitt, på kanten til deprimert og i dårlig form. Jeg har følt meg utrolig kjip og føler det slik fortsatt. Et puppebilde skulle da være det minste jeg skulle klare å gi ham.
Jeg er 100% sikker på at han så for seg de samme bildene som jeg så for meg i mitt hode. Frekke og freidige puppebilder typ;
Bildene er hentet fra et fiffig googlesøk fra undertegnede 😀 Bildene ER redigert!
Så der lå jeg i sengen – klar for å sende kjæresten min et frekt nattabilde før jeg skulle sovne for kvelden.
Det slo meg raskt – at bildene jeg hadde sett for meg i hodet – ikke eksisterte i virkeligheten. Ærlig – de kommer aldri til å eksistere – med mindre jeg en dag velger å ta silikon! Jeg var i et slags sjokk tror jeg, for jeg både lo og nesten grein om hverandre. Ikke nok med at psyken har hatt kvelertak rundt halsen min i det siste, men dette også? Virkelig? Er det INGENTING som vil samarbeide med meg? Ikke engang et lite bilde?
Altså, hallo blaute pepperkakemann! Uten sminke og uten støtte til hverken bryst eller psyke kan man bli knekt av mindre.
Jeg forsøker desperat og finne nye posisjoner. ” Så ille kan det vel ikke være?” tenker jeg for meg selv.
Jeg legger meg på ryggen. Da blir de ihvertfall like store ( nesten ).
Ehm, hvor ble de av? Åh der ja – under armhulen! Hallo speilegg eller pannekakerøre som flyter utover – dere ser ikke så verst ut herfra egentlig.
Kanskje hvis jeg klemmer dere litt sammen så blir det bedre?:
Ehm, ok? En lang rumpe midt på brystet! Nei det funker ikke…
Fuck, Tom kommer aldri til å få noen bilde – never! Hvordan i helvete skal man klare å ta en fin puppeselfie hvis man ikke har silikon – faste bryst eller får holdt opp begge puppene med begge hender?
Så dette er virkeligheten – slik er det bare!
Er jeg fornøyd? Nei – jeg kan jo ikke lyve.
Dør jeg av det? Absolutt ikke.
Er det normalt? I høyeste grad!
Jeg får bare finne meg i det og nesten enda viktigere : det får Tom også ! 😉
Natta mine kjære
Klem fra pungbrystet – vaflene – speileggene – tantene – men viktigst av alt – æresmedaljene! 😀 <3
Bildene er tatt av Alessandra Langum for X-life.no <3