Dette innlegget er skrevet fra mobilen. Skylden for alle feil og mangler som måtte oppstå vil derfor bli lagt på denne samsungtelefonens skuldre ??

Jeg la meg kl 1930 i dag.  Rett etter at Ingelin hadde sovnet hoppet jeg til sengs selv. Er så mye lettere sånn. For nå som våren er her, har vi flyttet opp i annekset hos svigers igjen.

Nå er det jo ikke så kaldt om morgenen lenger, så nå slipper jeg å vasse over “tunet” i kald snø. Naken under morgenkåpa, i croks og med en over snittet tissetrengt treåring under armen.

Det er sprøtt å tenke på. At det allerede er et helt år siden vi solgte vårt kjære rekkehus i Drammen og hoppet ut i et vanvittig restaureringsprosjekt her i Åros.

Ett år med spenning og glede, tårer og fortvilelse,  men mest av alt latter. Masse god latter og kjærlighet. ♡

For når man bor så mange voksne mennesker under samme tak, så kan man ikke ta seg selv så høytidelig. Ikke at NOEN av oss noen gang har gjort det, men jeg legger merke til hvor Utrolig stor pris jeg setter på mennesker med bena godt plantet på jorda. Mennesker som gir av seg selv på alle mulige måter og som gjør det enklere for oss å realisere boligdrømmen.♡

Det kommer til å bli så ubeskrivelig deilig å sove sin første natt i nytt hus, men det kommer til å bli veldig rart og stille også. Veldig stille. 

Det vil ikke være så altfor lenge til. Noen måneder kanskje – og frem til da sier jeg goooood natt fra bua vår..