Det blir hyppigere skrevet om disse såkalte “designerunderlivene”. Stadig flere unge jenter, helt ned til 15 års alderen bestiller konsultasjoner fordi de ønsker å operere og endre utseende på sin lille tissekone. Folk er i sjokk, og det har de all grunn til – presset rundt skjønnhetsidealet har nådd nye høyder og det er skremmende – men er jeg overrasket? Ikke det spor!!!
Dette har pågått lenge og det vil bare øke.
Mange sier de forstår de som gjør det av praktiske grunner – hvis man har smerter osv – men å operere tissen kun for skjønnhetens sin skyld. Nei det er for drøyt!
Det er paradoksalt at andre skjønnhetsoperasjoner er mer godtatt. Pupper, mage, nese, lepper – you name it – det er liksom greit. Å skjære i bryster, skalpere nesa og kjøre en stang inn i magen for å fjerne fett – det er “vanlig”, men å skjære i tissen – da begynner vi å åpne øynene! Jeg våger å skrive dette fordi jeg selv har operert puppene – brystreduksjon – dog av helsemessige og psykiske plager rundt dette med store bryster – men likevel: jeg har lagt meg under kniven.
Skjønnhetsidealet og kroppspresset har ikke nå gått for langt – det gikk for langt for jævlig lenge siden!!!
Dette er en av mange konsekvenser forårsaket av blant annet pornobransjen og moteindustrien i tråd med våres egne syn på det perfekte.
Jeg er klar over at skjønnhetspresset og jaget etter den perfekte kroppen, det perfekte livet – det perfekte underlivet gjelder begge kjønn, jeg vet det, men det er ingen hemmelighet at skjønnhetspresset allerede sår sine første frø i tidlig alder hos jenter.
Vi blir ofte omtalt som søte og vakre, nydelige i kjolene våre – små prinsesser! Gutta er de tøffe og kule.
Jeg arresterer meg selv også – Ingelin er en kruttønne av ei liten dame, morsom og snakkesalig, danser og rocker, løfter tunge steiner og får jord under neglene, men jeg duller veldig mye rundt denne “søte lille prinsessa mi” oppdragelsen.
Vi foreldre har et enormt ansvar! Vi kan ikke legge all skylden på pornobransjen og moteindustrien. Barn og unge mennesker plukker opp ALT vi foreldre sier.
En mor som snakker høyt om dietten sin og som spiser suppe mens resten av familien spiser kjøttboller og poteter – hvilke signaler gir det?
En far som kommenterer hvor flotte damene på TV er – hvilke signaler gir det?
Vi mener ikke noe med det – vi foreldre – jeg husker det selv som ung tenåring.
Mine foreldre mente jo ikke noe vondt når de pratet høyt om hvor viktig riktig kosthold er – og når vi fikk med oss at mamma var misfornøyd med kroppen sin. Heller ikke pappa som stadig kommentere susselussene på værmeldingen var nok klar over hvilke singnaler han sendte til tre unge jenter som allerede da ønsket å være like pen som damene som pappa påpekte var vakre.
Jeg gjør samme feilene selv – står foran speilet – ser kritisk på damen som ser tilbake, tar tak i gladfettet på magen, nikker til meg selv og erkjenner at: ja – nå må jeg skjerpe meg! At Ingelin sitter på doen ved siden av, dingler med bena og følger med på hver eneste mine jeg lager, hver eneste bevegelse jeg gjør, hvert eneste stryk over magen – det får jeg ikke med meg. Og jeg skammer meg – skammer meg over at jeg som vet såpass – glemmer såpass!
Poenget mitt er at det skjer, enten vi mener det eller ei – og barna våre – ja de får det med seg – tro meg – de får det med seg. Hver eneste lille ting! Så er jeg overrasket over at unge jenter i dag ønsker å operer underlivet sitt? NEI!!! Aldri i havet om jeg er!!
Kroppspresset er som en usynlig sykdom og ofte er det vi selv som er de største smittebærerne.
Til og med Svein er blitt et offer for skjønnhetsidealet..
Ha en strålende fredag!
Iselin <3
