Å være feminin betyr ikke at man er svak.

Foto: A&B Photography <3

Dette innlegget er til deg som tror at din måte å leve på, din måte å tenke på og oppdra på – er den mest riktige eller eneste rette. Denne er til deg som er overdrevent feminist, til mannsjåvenisten og til deg som skal ha en mening om absolutt alt!

Jeg er ei jente!! Jeg er en dame – en kvinne!!

Jeg er en datter, en søster og en mor!

Jeg er en kusine, venninne og barnebarn.

Jeg kan vandre i høye heler og ta sklitaklinger med fotballsko.

Jeg kan synge fine viser og brøle banneord.

Jeg liker å være feminin og jeg liker å være tøff.

Jeg liker å vise mine beste sider både hva gjelder det ytre og indre – men jeg tør også å vise mine dårlige.

 

Som kvinne og mamma til to jenter – tenker jeg mye på hvordan jeg ønsker å oppdra barna mine til å bli selvstendige, stolte og selvsikre individer. Jeg føler dog denne såkalte likestillingsdebatten for lengst er blitt misforstått. Den tar liksom av i en litt feil retning. For likestilling handler om likeverd og ikke likhet!!!!

 

Vi er alle enige om at vi ønsker det beste for våre barn. Og vi er alle enige om at vi ikke må sette barna våre i bås ut ifra hvilket kjønn de er. Det bør ikke være rosa eller blått, jentete eller guttete, vakker eller tøff. 

I dagens samfunn har vi mye fokus på hvordan vi ikke skal umyndigegjøre jenter ved å objektivisere dem som små nydelige prinsesser og vi skal ikke presse på guttene våre den tøffe og kule rollen som ikke bør vise følelser. 

Som kvinne og mamma til to jenter er det naturlig for meg ( i denne omgang ) å prate om jentene i vårt samfunn.

 

woman showing middle finger
Licensed from: dolgachov / yayimages.com

 

Jeg har alltid likt å pynte meg. Jåle meg og føle meg fin. Jeg har alltid likt å være feminin – men jeg har også alltid likt å oppføre meg slik jeg vil – si mine egne meninger og drive med den idretten jeg vil.  Jeg ble en fotballjente. 

Jeg elsket fotball og gjør det fortsatt – lagånden, konkurranseinnstinktet, følelsene, gleden og råskapen. Som jente hadde jeg ikke sjanse mot gutta hva gjaldt hurtighet og styrke. Og etterhvert som min feminine side vokste i takt med puppene, var det vanskelig å sette seg ordentlig i respekt på banen. Jeg var jo bare hu sminkedolla med store pupper.

Jeg hadde liksom bare et valg – bli god og skikkelig tøff. Tøff i taklinger og gi infaen! Og jeg ble tøff og det å gi faen var ingen kunst. Jeg sminket meg, ordnet meg, ga alt på banen, taklet, brakk bein , banna og kjefta, oppmuntret og lo – og viktigst av alt: Jeg koste meg!!

Jeg fikk dog ofte høre det – hvor teit det var at jeg sminket meg – at jeg ikke burde trene i for trange topper – for puppene mine syntes sånn. Hvor jålete det var med kunstige negler og jeg ble ofte sett rart på når jeg trappet opp på skolen med treningsbagen på ryggen og med høye hæler på føttene.


Fra mine glansdager… hehe

 

Min brutale ærlighet, banning og fotballen passet liksom ikke sammen med min feminine side ifølge omgivelsene rundt meg. Jeg følte ofte at jeg måtte tone meg ned litt – ikke være så jålete – så “jentete” – for da ville folk himle med øynene bak ryggen min eller gjøre narr av meg. Og tro meg: folk slang med leppa om de merkligste ting. Både bak ryggen min og rett i fleisen . De var rett og slett stygge. Både de siste årene på barneskolen, på ungdomskolen og videregående.  

Nå som jeg selv er mamma vil jeg gjøre alt i min makt for at mine jenter aldri skal la seg tråkke på. Ingen skal fortelle dem at de hverken er for mye eller for lite. De skal være akkurat den de selv ønsker å være og de skal være stolt av det.

Omgivelsene rundt meg nå er livredde for at jeg skal umyndiggjøre min egen datter siden jeg selv er så “jentete”. Jeg kjøper for mye rosa, for mye kjoler, lar henne få lakke neglene i en alder av fire. Hun får se prinsessefilmer og gamle klassikere og jeg deler bilder av henne som også veldig mange andre stolte foreldre gjør. Noen tror kanskje jeg ufrivillig objektiviserer henne. Gjør henne til et objekt som kun skal sees på som noe fint noe – som en søt , flink pike i rosa kjole.

Vel…..Hva fader er galt med å bli sett på som en søt og fin jente i rosa kjole? Betyr det da at man ikke har andre verdier? Betyr det da at dette er ei jente uten meninger og en selvstendig framtid? Kan man ikke være feminin uten å bli sett på som et objekt? Er man svakere fordi man er feminin??

 

LES OG FORSTÅ

Ja, jeg vet dette er vanskelig i dagens samfunn – men jeg akter ikke å gi etter presset.

 

Ingelin liker å være prinsesse – hun elsker kroner og kjoler – hun elsker også artisten SIA og digger å kle se i svarte bukser med skinn på knærne og leopardgenser. Hun liker å leke kokk som serverer på egen restaurant og hun liker å kle seg ut som en tiger og være tøff og skummel. Hun liker Tornerose og hun liker Spiderman. Noen ganger oppfører hun som en yndig liten engel, andre ganger er hun rampete og sta. Hun forteller meg  hver dag at hun elsker meg og hun spør om jeg må drite når jeg går inn på badet. 

Vi heier på alle hennes sider, både den rolige og den utagerende. Den lydige og den rampete. Når hun sier eller gjør noe fint skryter vi av henne – når hun går sin egen vei eller banner – gir vi henne rom. Hun får ros og hun får kjeft. Hun får frie tøyler og faste rammer og vi ønsker hverken å forme henne som en rosa prinsesse i tyllkjoler ELLER som en anti-rosa prinsesse med krone. 

Ingelin får gjerne gå i rosa prinsessekjoler en hel dag, men det er likevel handlingene hennes som får oppmerksomhet og skryt! Hvordan hun ser ut er ikke hovedfokuset. 

Har hun lyst til å male et bilde med rosa skal hun selvfølgelig få lov til det – for det er jo ikke fargen i seg selv som er farlig- og det samme hvis hun vil male i grønt, blått – rødt eller svart.

Hvis hun spør om å få på neglelakk – skal hun få det ( om vi har tid der og da ) – Jeg vil nemlig heller at hun skal hylle sin feminine side enn å skamme seg over det å faktisk like å være jente!

Barna våres skal ikke oppdras eller få høre at det å være jente er “dårlige” enn å være gutt.

Vi har alle hørt ting som “å kaste som en jente”, “løpe som en jente” , “mann deg opp”, “don’t be a pussy”, “grow some balls”, “masete som en kjærring”

 

 

Hvilke signaler er det vi sender ved en slik språkbruk? Nå må vi innse at språket vårt avslører oss! Det avslører våre holdninger!

 

For javisst skal jenter få lov til å være jenter – og det er ikke farlig å la de like en viss farge eller gå i prinsessekjoler. Men det er VÅR oppgave å få barna våre til å forstå at det å være jente ikke er dårligere enn noe annet og at hvilke farger og klær de går i – ikke er det viktigste – det er ikke det som definerer dem.

Nå er det på tide å nyansere likestillingsdebatten. For hvem har sagt at man ikke kan styre verden i glittertyllskjørt og høye hæler??

 

Iselin <3

12 kommentarer
    1. Godt skrevet, jeg eer så enig med deg. Jeg var også både tøff og jålete helt fra jeg var lita. Og jeg fikk myye pes for sistnevnte, spesielt i tenårene, når man har mer enn nok med å finne seg selv i utgangspunktet. Husker jeg ble både fornærmet og såret av kommentarene i starten, men så endte det med at jeg lærte meg setningen “La meg gjøre som jeg vil”. Føler jeg fremdeles befinner meg et sted mellom tøff og naturlig og feminin og forfengelig. Og det må være lov. 🙂
      Håper du får en fin dag!

    2. Du har nettopp satt tankene mine i system! Takk for det. Dette er NØYAKTIG det jeg har prøvd å kommunisere i åresvis! Vi kan rule verden i høye støvletter, mini skjørt og magetopp om det er det vi vil!

    3. … “Mamma til snart to jenter” står det ca midt i teksten. Skrev du dette før yngstejenta ble født?

    4. Deilig lesning! Helt enig!
      Jeg har to små gutter og det er like aktuelt for meg, de får neglelakk hver gang de spør, og jeg kjenner jeg blir stolt av at dette forsatt er ok for dem selv om bestemødre og barn i barnehagen sier det bare er for jenter. Jeg passer på å snakke høyt om at det kan hvem som helst ha hvis man vil. Unger er morsomme og kreative, og de skal de for fanken få være. De er fortsatt gutter og de er som de er, og det er samma det!!
      Suss og klem 🙂

    5. Vært på ferie så ikke fått stalket deg ordentlig, leste dette nå og «grow some balls» elsker jeg når folk sier for jeg tenker på Betty White: «Why do people say “grow some balls”? Balls are weak and sensitive. If you wanna be tough, grow a vagina. Those things can take a pounding». Så driter jeg i dem og ler av dem.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg