Kjære pappa!

Dette innlegget er dedikert til ALLE fedre, blivende fedre, gutter og menn! 

Kjære pappa – jeg vet du vil godt – jeg vet du vil beskytte meg , med nebb og klør – passe på meg – gå gjennom ild og vann for meg – sørge for at ingenting vondt skal skje meg.  Problemet er bare at jeg er født jente.

Vi lever i 2018 – snart 2019 og så 2020!!!

Vi ser på oss selv som liberale – moderne. Vi kunne ikke tatt mer feil.

Vi peker fingre mot muslimske land, trekker paralleller med europeiske land på 1560 tallet – heksejakt – videre: kvinnesyn.

“De” henger så langt etter lirer vi av oss. Vi er tross alt i 2018 og Norge har et moderne kvinnesyn.

Det er FEIL! Kvinnesynet er langt fra moderne – i forhold til hvilken tid vi lever i – og likestillingen er langt fra der den bør være!

Når en jente, dame, kvinne i dagens såkalte moderne samfunn hever stemmen og taler sin sak- vår sak, tar det ikke lang tid før heksejakten starter. Dramaqueen, overfølsom , rødstrømpe !- jævla feminist! 

Menn ( og ofte andre jenter også ) lirer av seg spydigheter. Å være en kvinnesakskvinne er negativt. Hvorfor?!!!

Jeg er så fantastisk lei av uvitende voksne mennesker!!

Det er kanskje ikke vondt ment, men det skjer og det er ikke greit. Jeg har lenge lurt på hvordan jeg skal få satt ord på mine følelser vedrørende dette temaet.

Som kvinne og mor til to jenter har jeg pådratt meg mer bekymringer i livet enn nødvendig. Jeg er så redd for at det skal skje de noe – ikke bare nå som de er små, men også når de blir en unge og selvstendige kvinner. Redd for at de skal havne i de samme fellene jeg har gått i.

Vi lærer jentene våre alt de skal passe seg for – alt de IKKE skal si – alt de ikke kan ha på seg og hvordan de skal oppføre seg og hvordan de ikke skal oppføre seg. Vi lærer de om farer -og hvordan de skal unngå dem. Vi lærer og beskytter ,beskytter og lærer – jentene.

Nå er det på tide at vi tar tak i guttene , i mannfolka!! Dere mener kanskje ikke vondt, men kjære pappa – gjør din datter,din sønn og deg selv en tjeneste : Se og del denne videoen:

 

 

#kjærepappa

 

6 kommentarer
    1. For å være helt ærlig så er jeg for 100% likestilling mellom kjønnene, men (og det er et stort men) all den tid kvinner selv motarbeider den likestillingen de roper etter – så vil det ikke bli noen 100% likestilling mellom kjønnene. For slik det er i dag så fremstiller så mange kvinner/jenter seg selv som et svakt kjønn å være. Og all den tid samfunnets forordninger (lover/regler) ikke gir en 100% likhet, vil ulikhetene opprettholdes. Enkelte tingen er klart som dagen, se bare på skjevhetene i rettssystemet og barnefordeling ved skilsmisse etc. For likestilling omhandler ikke bare muligheter og økonomi, men også andre samfunnsmessige aspekter. I forhold til mange land har Norge kommet langt, men hvis det skal bli 100% likestilling mellom kvinner/jenter og gutter/menn – så må kvinner være villig til å forsake noe på enkelte områder, slik menn må forsake noe også.
      Likestilling er ikke noe enkel sak, og når man da har på begge sider de som fremstår som motvillige til å være med på å delingen – det å gi og få, slik at det blir en rettmessig 100% likestilling mellom kjønnene.
      Jeg har oppdratt min datter til å ha troen på seg selv, si det hun mener uten frykt – støttet henne hele veien i hennes valg etc., for at hun skal ha de samme muligheten som alle andre.
      Men det har ikke alltid vært like lett, når man som far går i kamp for sin datter – og man blir møtt av et system og holdninger fra kvinner som er like dårlige som det enkelte menn utviser ovenfor kvinner/jenter. Fedre har normalt en innebygd beskyttelses trang, like mye som mødre. Mødre er ikke nødvendigvis bedre omsorgs personer enn det fedre er.
      Min filosofi under barne oppdragelsen var at det var bedre å la jentungen prøve og evt. feile i forsøket for å lære. Men like vell var jeg der når det ble for ille, og hele tiden med en beskyttende hånd over henne – for ingen ting er verre enn å se sitt barn slite og bli såret unødvendig, litt må man forvente, for det er en del av det å lære å bli voksen.
      Og i dag når jeg ser hvor selvstendig hun har blitt, så vet jeg at jeg i alle fall må ha gjort noe rett.

    2. Har i mitt liv aldri lest en blogg, men kom over din i VG, å syntes den var morsom, og tildels treffende. Men, i dette innlegget bommer du. Om du lærer dine barn hva man ikke skal si, istedenfor å lære dem til å si meninga si, bommer du. Dette fremstår bare som vas, å skrevet kun fordi du måtte få inn noen linjer.

    3. Pappa til jente: Artig å høre at du liker noe av det jeg skriver. kan dog ikke treffe like godt hver gang. uheldig – og heldigvis. Viber alle forskjellige. Jeg skriver ikke på noe tidspunkt at jeg lærer barna mine hva de skal si fremfor å si hva de mener. . så der ja du misforstått meg kraftig. Om du synes dette er vas – så får det bare være tenker jeg 🙂 som sagt, det noen misliker, liker andre . enkelt og greit:) Men takk for tilbakemelding OG at du tar deg tid til å ytre meningen din 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg