Fredag var tydeligvis den store spørredagen, nysgjerrigheten til seksåringen knitret i luften.
“Hvordan klarte du og pappa å lage TO barn??”
“Måtte dere sexe to ganger?”
“Var det tiss mot tiss?”
“Må pappaen putte sin tiss inni mammaen sin tiss?”
Spørsmålene var mange , nysgjerrigheten stor. Og dette FØR vi hadde rukket å kle på oss.
Jeg kunne valgt å utsette svarene. Si at dette tar vi en annen gang . Når vi har tid , når vi ikke skal rekke skole, jobb og barnehage.
Men dette VAR jo tiden!! Min datter var nysgjerrig der og da og ingenting føltes mer naturlig enn å svare ærlig og forklarende i nøyaktig dette øyeblikket. Det var faktisk en veldig fin stund. For mens vi stod der og fant frem klær og kledde på oss, spurte hun nysgjerrig som om det var det mest naturlige samtaleemnet å prate om , og jeg – jeg svarte rolig og ærlig nettopp fordi det er et naturlig samtaleemne. Noen ganger måtte vi ta en pasue i påkledningen slik at vi begge var sikre på at hun virkelig hadde forstått svarene. Det var en fin prat.
Jeg snakket så om denne fine praten med følgerne mine på snapchat. Hvor viktig jeg synes det er at man har en åpen og ærlig dialog rundt nettopp disse temaene og at jeg alltid tar mine barns spørsmål på høyeste alvor.
Til min store overraskelse fikk jeg “tyn” av to mødre som mente jeg var på bærtur. At folk er uenige i saker og ting – det er jeg inneforstått med, ei ble jeg heller såret eller lei meg, men at vi i år 2018 fortsatt har forestillinger om at slike temaer ikke hører hjemme i en samtale mellom foreldre og barn, sjokkerer meg! At den ene vedkommende hevder at hun har spisskompetanse innenfor psykisk helse sjokkerer meg enda mer.
Sinnene ble satt i kok da jeg på spørsmål fra Ingelin svarte ærlig om det var vondt/godt å få tissen til pappa inni tissen til mamma.
For å svare ja på at det kun skal være godt – når to voksne mennesker som er kjærester og glad i hverandre sexer – var ifølge kritikerne helt på jordet.
Slikt trenger ikke et barn å vite!!
Virkelig?? Så når min datter på seks år spør om det er godt eller vondt å “sexe” så skal jeg la være å svare? Den praten tar vi en annen gang?
La meg forklare hvorfor jeg er riv ruskende uenig!!!
Som barn fikler man ofte med med seg selv nedentil. Noen mer enn andre. Noen er ekstremt nysgjerrige og undersøker og stiller spørsmål, andre ikke. Jeg har fortalt min seksåring at det er fint at hun er nysgjerrig og at hun skal få lov til å se og utforske så mye hun vil, men ikke når vi alle er tilstede. Dette kan hun gjøre inne på badet eller inne på rommet sitt. I tillegg må hun ikke stikke ting i skjeden, som q-tips og diverse – det kan nemlig gjør vondt.
Når hun da i etterkant – og logisk nok – undrer seg over hvorvidt det er vondt eller ikke når pappa stikker tissen sin inn i mammaen sin tiss – så svarer jeg selvfølgelig ærlig. Hun skal ikke gå rundt og aldri få svar på om sex gjør vondt eller ikke. Sex skal aldri gjøre vondt! Sex skal bare være godt! Så lenge man er to voksne som er kjærester og glad i hverandre og så lenge begge voksne vil – så er sex bare fint – ikke vondt. Hvis noen gjør deg vondt er det ikke bra!
Mine døtre skal være trygge på seg selv og kroppen sin og sette tydelige grenser. De skal vite hva som er rett og hva som er galt. Åpen dialog rundt kropp og sex er også ekstremt forebyggende mot seksuelle overgrep. En Seksualforbryter vil ikke våge seg på barn som er opplyste og som vet hva som er rett og galt.
Jeg får full støtte av balnt annet familieterapaut og sexolog Thomas Johannessen Winther . I et intervju med ukebladet “Familieliv” sier han følgende :
“Dette er et tema som ikke kan tas opp nok. Jeg mener man gjerne kan begynne å snakke med barn om seksualitet fra tre-fireårsalder. De trenger ingen inngående kunnskap om dette når de er så små, men å lære dem om grenser, og å sette ord på kroppen sin, er kanskje den beste forebyggingen mot seksuelle overgrep”
Han forteller så hvorfor dette er så viktig :
“Fortell barna at de er sjef over sin egen kropp. Barn tror at voksne bestemmer, og det er derfor viktig at de forstår at de kan sette grenser. Barnet vil føle seg tryggere hvis de vet at de kan snakke åpent om disse tingene, selv om noen foreldre synes det er fryktelig ubehagelig.”
Og med dette nevnt, avslutter jeg innlegget med skjermdumper fra ovennevnte artikkel: Vi kan aldri snakke nok om dette med barna våre!!
Jeg syns barn nå lærer mye rart. Får litt sjokk av å høre alt barna spørr om og snakker om. Har jobbet på SFO og barn sier og gjør mye rart….
Er nok ikke tema folk reagerer på,men hvordan du legger det frem/informerer barnet.
At alle barn har slike stilte spørsmål er ok,men hva du svarer,legger ut på sosiale medier og blottlegger såre spørsmål fra din egen datter,er nok den største bekymringen folk har. Teamet i bunnen er i seg selv uskyldig. Ikke sikkert ditt barn vil være glad for hva du legger ut heller den dagen hun selv kan bruke medier ,så jeg syns noen bloggere «går over lik» om de må for å «selge»seg selv.
Anonym: dette handler aldeles ikke om å gå over lik for å selge seg selv..Det er bare trist og veldig misforstått.
Dette er nyttig, fin, var og ærlig folkeopplysning! Alle barn stiller jo disse spørsmålene, så her blottlegges ingen, og jeg synes det er utrolig lærerikt og informativt å høre om hvordan en mor kan møte sine barn i viktige spørsmål! Tradisjoner fra foregående generasjoner på dette hadde helt feil inngangsvinkel og fungerte svært dårlig, jeg tror man hadde vært tryggere, mindre skamfulle og flere ubehagelige opplevelser fattige om flere hadde gjort som Iselin!
Jeg er så vanvittig enig med deg! Vil heller at barna skal lære når de spør enn at det skal være et slikt hemmelighetskremmeri. Mine barn får også helt gjennomsyra ærlig svar på alt de spør om. Ja selvfølgelig modifisert slik at de forstår, men vi tar ingen omveier på svarene her i huset.
Flott jobba!
Jeg er helt enig! Jeg fikk spørsmål selv igår av sønnen min på 5 år.
Du har virkelig gjort det helt riktige! Mine foreldre unngikk den type spørsmål fra meg, da jeg var barn. Så jeg visste ingenting. Som 8 åring opplevde jeg en situasjon hvor et familiemedlem på 15år, presset seg på meg og prøvde å ta av meg klærene. Jeg forstod ikke hva han ville og var livredd. Som du selv skriver, ingen vil forgripe seg på et opplyst barn.
Jeg fortalte ikke om denne hendelsen til noen, fordi jeg ikke visste at det var galt. Det var først mange år senere at det plutselig slo meg, hva jeg hadde blitt utsatt for.
Flott tema du tar opp og dessverre fortsatt tabubelagt og helt enig i at en må møte barna der de er og være helt ærlig. Barna blir helt klart rustet til å sette grenser når de er informert. Men jeg ville vært forsiktig med å rette ut påstanden: en seksualovergriper ikke vil våge seg på et barn som var opplyst på riktig og galt. Det kan fortsatt skje selv om de er opplyst, men de vil nok i større grad si ifra om uheldige hendelser.
At noen tolker innlegget ditt om blottlegges av barnet ditt kan jeg forstå til en viss grad selv om jeg tror du legger det ut i all god hensikt. Noe krutt ville jeg kanskje spart på for å ivareta henne. Kan hende hun ikke synes alt er greit skal komme på nett når hun blir større.
Både du og psykologen uttaler dere klokt og opplysende om hvordan å snakke med barn om seksualitet, men det legitimerer på ingen måte at du bruker din datter som eksempel og utleverer henne på nett. Dette er hennes privatsak og menneskerett, og hun må kunne stole på at viktige og ikke minst fortrolige samtaler med mor(deg) aldri utleveres på denne måten. Ville fortere enn svint gått over dette innlegget og slettet det som har med henne å gjøre. Dette er om ikke tankeløst, så direkte grenseløst og respektløst overfor henne, altså gjør du stikk i strid med budskapet du forsøker å nå gjennom med her. Rett og slett ugreit.
Det syntes jeg var helt riktig! Vær ærlig når de spør, så kommer de også til å være ærlige tilbake. Fin blogg du har, stå på!
Jaevelungene
Ada: Jeg hører hva du sier. Men jeg kommer på ingen måte til å slette innlegget. Dette er helt naturlige spm fra barn og jo mer man skal skjule eller hemmeligholde disse gode samtalene – jo mindre opplyst blir man om hvor viktige og riktige disse samtalene faktisk er. Min datter er både tøff og modig og spør som om det er det mest naturlige i verden – akkurat som mange andre barn. Om hun derimot kommer med hemmeligheter eller betror seg med ting hun synes er vanskelig eller flaut- da er det selvfølgelig kun mellom henne og meg. Takk for engasjement og konstruktiv kritikk 😉
Kaja: takk for ærlig og konstruktiv tilbakemelding.. som nevnt til Ada så ville jeg aldri delt en samtale mellom min datter og meg som hun i utgangspunktet synes var vanskelig å prate om eller ta opp. Dette var helt naturlig for henne og for meg .. når hun blir såpass stor at hun selv kan lese dette innlegget – så håper og tror jeg at hun er såpass trygg på seg selv og hva som er helt normalt å spørre/snakke om at det ikke vil plage henne. Jeg tenker at hvis barn tror de er de eneste som har disse spm så vil de føle seg ganske alene og kanskje “unormale: som har slike tanker eller spm .Tenk så befriende å kunne stille slike spm høyt uten å bli flau og vite at alle andre barn gjør nøyaktig det samme 🙂
jævelungene: tusen takk 🙂 og i like måte! Sterke innlegg på bloggen din. DU ER unik! Stå på <3 <3 <3
Anonym: tusen takk for oppmuntring og takk for at du deler din historie. Det viser hvor viktig det hele her er. <3 <3
Silje: <3 <3 <3
Katrine: tusen takk og heia deg ! <3 <3
Jeg spurte også min mor om disse tingene da jeg var på din datters alder. Jeg var av de mer nysgjerrige barna og vokste opp i et hjem der slike ting aldri var tabubelagt og like naturlig å snakke om som hva som helst annet. Jeg fikk god informasjon og lærte at kroppen er min og at bare min bestemmelsesrett råder over den. Med alderen ble jeg naturlig nok mer blyg ettersom jeg forstod sosiale og kulturelle koder, og det ble klart hvorfor seksualitet hører privatlivet til. Jeg kan snakke åpent om seksualitet i generelle termer, men jeg kan bare telle på en hånd hvor mange folk jeg ønsker å snakke med om hva jeg dypest sett lurer på angående seksualitet. Det kjennes personlig og jeg vet at de aller fleste deler min oppfatning. Jeg kan derfor være glad i dag for at min egen mor ikke brukte meg som eksempel i en bloggartikkel om seksualitet, at hun av ren selvfølge skjermet om mitt privatliv og forstod at selvom jeg kunne snakke uten blygsel om temaet som fireåring, så ville dette forandre seg med alderen. Du legger dessuten ut bilde av barnet i saken. Nei, jeg sier ikke at du skal slette innlegget, men være hensynsfull nok til å redigere bort det som utleverer et uskyldig barn som ikke kan forstå hvilket stort og uoverskuelig publikum hun blir presentert for på Internett. Jeg vil faktisk si det så sterkt som at det burde vært straffbart å publisere private bilder av barn i denne sammenhengen.
Eh, hvordan vet du at “de aller fleste deler din oppfatning”? Det bor milliarder av mennesker på jorda. 5 millioner i Norge.
La meg snu påstanden din på hodet:
“Jeg kan prate om seksualitet og selve sexen i alle former, farger og posisjoner til hvem som helst. Det er helt naturlig og jeg vet de aller fleste deler min oppfatning.”
Ganske banal påstand du kommer med med andre ord. Min påstand er at du bidrar til at sex fortsatt er tabu. Jeg deler forresten ikke din oppfatning. Hilsen en av 5 mill. norske statsborgere.
Kjære Ada: Du sier det ” så sterkt ” som at – og jeg siterer ” at det burde være straffbart å publisere private bilder av barn i denne sammenheng “. Altså – om jeg hadde publisert dette bildet under et innlegg hvor min datter og jeg diskuterer hvor melka kom fra – så hadde det ikke vært et problem..Ergo – bildet i seg selv er ikke det du reagerer på her – men det at jeg deler en samtale med min datter som handler om sex . Her mener jeg at du nettopp er med å skape et tabu rundt et tema som ikke bør bli tabubelagt og som barn tydeligvis ikke føler noe skam rundt!! At du synes at det er problematisk at jeg deler en samtale jeg har hatt med min datter om sex, er din subjektive mening. Men hos oss er spm rundt sex, kropp og grenser like naturlig å snakke høyt om, som i det lukkede rom – på lik linje som spm om hvor melka kommer fra. Derfor er det like naturlig for meg å eksponere en slik samtale uavhengig tema, med mindre det er noe hemmelig eller noe mitt barn finner vanskelig/flaut å prate om. . Se feks på Stine Sofie stiftelsen . Der legger de ut videoer av barn som blir spurt direkte av en ansatt på senteret. Han spør de rett ut , og det hele blir filmet. En samtale mellom en voksen mann og barn om seksualitet, kropp, grenser, tiss mot tiss, hva som er lov og ikke lov. Også der- for å spre kunnskap og gjøre barn trygg på kropp og egne grenser. Takk for engasjement – debatt er viktig.
Jeg har ikke barn, men jeg har vært et, så jeg kan i det minste snakke for meg selv..
Jeg er 3 1/2 år eldre enn min bror, -ergo passet 3 årsdagen fint for å fortelle den gledelige nyheten. Jeg husker ikke hvordan jeg reagerte på nyheten, men jeg husker spørsmålet som kom i kjølvannet av den; Hvordan i helsike hadde denne babyen kommet seg inn i magen på mutter’n!??
Jeg er så heldig at jeg har hatt foreldre som aldri har løyet for meg, hverken når det kom til julenisser, tannfeer, guder i himmelen, -eller babyer i mager. Mutter’n tok meg dermed som seg hør og bør opp på fanget, som voksen anser jeg det sannsynlig at hun var rimelig svett, og sa det som det var med en terminologi som var egnet og forståelig for et barn, men som heller ikke kunne misforståes; Guttetissen må inn i jentetissen for å sende avgårde den ene halvparten av oppskriften, mens mamma allerede har den andre.. -Og så videre..
Det spørs vel om ikke det var da jeg skjønte hvor glad de var i meg når de kunne gjennomgå noe så rart, ekkelt, og ubegripelig for å få oss (ha ha). Men her er jeg ikke et øyeblikk i tvil om at det de gjorde var rett. Det har vært svært viktig for meg å vite at jeg kan stole 100% på at foreldrene mine ikke ville løyet for meg, og når jeg føler det slik, er sannsynligheten stor for at det faktisk er ganske gjengs over det hele.. 😉
Jeg synes det er flott at barna får ærlige svar, virkelig – det har de krav på. Men jeg synes ikke det er bra at du gjengir en fortrolig samtale med barnet ditt med «hele verden».
Hei Trude, takk for kommentar 🙂 Om du leser svaret jeg har gitt til Ada under her, så ser du hva jeg tenker om uengihetene rundt at jeg deler en fortrolig samtale med min datter 🙂
Hei. Jeg er en av dine nye følgere etter at jeg i dag «ble kjent med deg» på joviale mammaer 🙂 Er veldig enig med deg. Jobber som lærer, og når elevene fniser rundt ord som har med sex og gjøre, pleier jeg bare avdramatisere det med å «si ting som de er». Da er plutselig ikke temaet verdt å knise mer av 😉
Du er helt rå som tørr å dele! Syns ikke du utleverer din datter på noen måte tenkte ikke over det engang før man leser kommentarer. Det er vel og BØR være en naturlig samtale mellom foreldre og barn:) bra du deler så andre foreldre kan få inspirasjon til hvordan man kan møte den type spørsmål for de kommer!:) gleder meg til mine gutter spør meg for da er det tut og kjør med en real og ekte prat.
Åh, dette er så viktig! Vår lille tutte er fortsatt alt for liten til å stille slike spørsmål, men jeg har ofte lurt på hvordan vi skal ta tak i dette med seksualitet for å ikke gjøre det til en klein og tabulagt affære. Å ha fokus på at det skal være godt er jaggu den rette vinklingen, så enkelt og så lett, men rart hvordan det ikke har vært opplagt for meg… men sånn er det jo når man selv ikke har hatt gode samtaler om slikt med egne foreldre og det har i grunn ført til mange unødvendige ligg her i gården. Og for ikke å snakke om hvor prevantivt det er i forhold til misbruk… Takk, dette er absolutt noe jeg må ha liggende i bakhodet den dagen spørsmålene begynner å hagle her i huset.
Ha en fin dag!
ill jill: tusen takk <3 nydelig kveld ønskes deg!
Ida: tusen takk for støttende ord !! Du er god <3
Ny følger: Hei og tusen takk for fin tilbakemelding 🙂 <3
Gry Henriksen: <3 <3
Hei.
Kom over denne på bloggen til Martine Halvorsen.
Er ikke så relevant til denne saken.
Hva tenker du om dette?
Jeg er trebarnsmamma og jeg har jobbet i barnehage i mange år av livet mitt. Jeg elsker rett og slett barn. Jobben min har gjort at jeg har sett både det ene og det andre, og jeg har sett hvordan sosiale medier påvirker barna. Ikke nødvendigvis i den forstand at barna blir direkte påvirket (de driter nemlig i om bodyen de har på er fra GANT eller fra Fretex, det er rart med det) men jeg har sett hvordan det påvirker dialogen og kjemien mellom foreldrene og barna. På et tidspunkt sluttet nemlig mange foreldre å se barna sine – De begynte å knipse bilder av dem i stedet og telle hvor mange likes de fikk på at “Stine” hadde klart å spise opp hele middagen sin i stedet for å spise sammen med henne.
Barn har i utgangspunktet ingenting på Facebook, blogger eller Instagram å gjøre. Neida, et hyggelig familiebilde i fjellheimen har ingen daua av, men veldig mange av oss holder oss liksom ikke til det. Noen av oss drar det såpass langt at vi baserer karrieren vår på barna, at vi tjener penger på barna (faktisk før de i det hele tatt er født) og at vi bruker barna våre til å fremstå så forbanna vellykket.
Joda, jeg vet at det finnes barn som har det verre enn barna som blir eksponert på sosiale medier, men hvorfor skal barna være der? Fordi de drar likes, fordi de er så innmari søte når de danser i bare trusa eller fordi de har på seg en sponset kjole?
Jeg liker ikke tanken på at noen skulle visst hva datteren min het, hvem hun var og om hun likte fisk eller ikke bare de så henne på butikken da hun var 9 år gammel.
Jeg liker ikke tanken på at barna mine skulle vokst opp med en mamma som hadde delt alt om sengevetingen deres da de var 6 år gamle.
Jeg liker ikke tanken på at jeg som mamma tar valg for barna mine om de ønsker å være synlige og om de ønsker å være en del av offentligheten. Og hvordan kan jeg som mamma vite at de i fremtiden ikke kommer til å ønske og få seg en jobb der helst ingen skal vite hvem de er når de er 8 år og leker med dukker på rommet sitt?
Jeg forstår at mange ønsker å vise frem barna sine, jeg forstår at mange av oss er stolte og at vi helst vil dele det med hele verden. Men, det kan ikke være for enhver pris og det burde hvert fall ikke være fordi man har fått betalt for at de skal sitte på en stol og smile mens de har på seg noe som man må merke med #sponsa.
Barn er barn, og barn skal ikke sitte pent og pyntelig på Instagram. De skal aller helst være ute i sandkassa, være møkkete på henda og med et stort smil om munnen.
Dette er hårreisende utlevering av barn! Jeg er sjokkert! Du kan jo skrive innlegg generelt, uten å nevne at det er datteren din som spør, du kan skrive informative innlegg om nettopp samme temaet uten å denne utleveringen. Det er ingen grunn til at utenforstående skal ha innblikk i hvordan en slik fortrolig samtale foregikk mellom mor og datter. Endre blogginnlegget til et generelt, så er det supert. Men slik det står nå er det bare stygt mot datteren din. Og et ekstremt dårlig eksempel til andre foreldre som vurderer å blogglegge ungene på en slik måte.
Er så glad vi er totalt uenige i akkurat det. 😉
Så flott å lese, akkurat slik bør en snakke med barna, når de spør og på det de spør om, så kommer mer spørsmål etter hvert 👍 Likeså å forklare det med å kose med tissen sin både som jente og gutt👍
Og for gutter er det dessuten viktig for å få løsnet forhuden 💙
Som helsesykepleier har dette vært et viktig tema å orientere foreldre om, men har møtt negative holdninger som du har blitt møtt med dessverre , sjokkert jeg også !
Barnet må få kunnskap som du sier , for å kunne forebygge seksuelle overgrep 👏👏
Applauderer det du skriver og måten du gjør det på 👏