Siste søndagen i ferien er fortært. Julen pakkes sakte men sikkert bort, tanken på at late dager er over truer, men idéen om en ny start og nytt år lokker i bakgrunnen. Det skal bli godt. Godt å komme i arbeid igjen, komme i rutine, komme i gang!

Jeg ligger henslengt på sofaen etter tidenes matfest. Svigerfar har bursdag i dag og Hilde har som vanlig slått på stortromma. Dette har vært siste dagen med fråtsing før hverdagen vil slå meg hardt i ansiktet i morgen.

Tidlig opp, stelle meg, titte på klokka, lage matpakke, titte på klokka, kle på meg, titte på klokka. Vekke Ingelin, kle på Ingelin, titte på klokka. Levere i barnehage, kjøre til jobb, stå i kø, titte på klokka, stå litt mer i kø, kikke desperat på klokka. Jobbe, titte på klokka, kjøre hjemover, stå i kø, titte på klokka, tute, kjøre litt fortere, titte desperat på klokka, hente i barnehagen, handle, lage mat, titte på klokka. Spise, barnetv, kos i sofaen, titte på klokka, kveldsstell, nattaeventyr, leggetid…ja dere skjønner…

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Hverdagen! Rutinene, TIDEN skal igjen styre oss. Det er slitsomt, men óg veldig godt.

Ingelin og jeg pyntet oss derfor litt ekstra i dag, for bursdagsbarnet, men også for siste dag av en deilig og vel behøvd ferie.

En meget koselig aften, med dalende snø, nydelige dufter i hjemmet, nydelig mat og fine mennesker. Det var så koselig. Julen har vært så koselig og jeg kunne ønske ferien ikke var over. Ikke enda. Jeg kunne ønske den varte en hel uke til om ikke mer. Jeg kunne ønske jeg kunne nyte fredelige i dager i behagelig tøy litt til, slippe å dra på meg stramme bukser som mest sannsynlig sitter hakket trangere nå enn før og som gjør  bolletissen min blå i fjeset.  Slippe å innse det faktum at jeg nå faktisk må ta meg sammen. Men etter denne julen så forstår jeg at jeg trenger fri fra ferien. Jeg trenger å komme tilbake til hverdagen, rutinene og normalen.

Den alltid jævlige kampen med strømpebuksa som ruller ned og henger mellom beina. 

Og nei, jeg er ikke gravid. Jeg er bare mett. Jævlig mett!

Nå er det på tide å rulle opp ermene. Det nye året starter …NU!

Kyss og kakedryss Iselin <3

P.s: Følg meg gjerne på instagram: iselinguttormsen , for å hyppigere få med dere min reise under ned i vekt prosjektet 🙂 <3

2016 er i gang! Herregud, 2016!!

Livet går så altfor fort og noen ganger skremmer tanken på at vi en dag ikke er her mer – veldig. Jeg tenker ikke ofte på det, men når tanken inntreffer , skremmer den litt – den gjør det. Men en ting er sikkert. Vi har kun ett liv – ihvertfall som vi vil huske –  og det skal jeg leve slik jeg vil.

2015 har både gledet og sjokkert. Gledene har jeg som oftest delt med dere, men jeg har vært litt mer reservert når det gjelder ting som har såret, gjort meg sint eller sjokkert. Og i året som har gått er det definitivt mange som har sjokkert.

Aldri før , så lenge jeg har levd, har det vært så mye krig og elendighet som i 2015. Ikke som har blitt belyst av media eller som jeg har fått med meg ihvertfall. Og aldri før har jeg blitt så sjokkert over mennesker som sitter trygt og godt i sine egne varme hjem og spyr av seg med kommentarer rundt nettopp dette.

Jeg skal ikke skryte på meg min politiske kunnskap – for jeg har som veldig mange andre en hel verden å sette meg inn i. Men medmenneskelighet og empati har jeg –  og det er som oftest vi – med disse egenskapene som velger å holde kjeft i de store debattene som foregår på sosiale medier. Ihvertfall jeg. Jeg vil liksom ikke kaste tørr ved på bålet. Vil ikke at noen skal bli sinte på meg. Men nå er nok nok.

Jeg skammer meg over enkelte “venner” på facebook. Jeg skammer meg over synspunktene deres og om ikke meningene deres ( for jeg respekterer at man ser på ting forskjellig) så ihvertfall måten ting blir sagt på/ skrevet på. Jeg skammer meg over de hjerteløse, respektløse , egoistiske og dumme, både hva gjelder politikk, flyktningshjelp, kvinnesyn og likestilling. Facebook og andre sosiale medier er skremmende; De gir “giftige” meninger en plattform – på den andre siden får man jo sett menneskers virkelige “jeg”.

Jeg sier som min kjære svigermor: Hvordan er det disse menneskene egentlig ønsker  å bli oppfattet ? Det gjelder ikke bare tragediene som daglig dukker opp i media, men livet generelt. Sure folk, sutrete folk, nærtagende folk uten form for selvironi. Sjalusi, baksnakking, utnytting, selvopptatthet, griskhet.

I 2016 skal jeg være mer ærlig. Jeg skal rose de som fortjener det. Fortelle de at jeg setter pris på de – det gjør vi generelt altfor lite. Vi nordmenn er trauste sånn sett – Og jeg skal ikke bare snu det motsatte kinnet til når noen tråkker over streken.

Drittsekker tråkker folk på tærne stadig vekk. “Unna vei – her kommer jeg” roper nesa deres som peker strakt i sky.

Vel, det er bare å komme hit , men bli ikke sjokkert når jeg påpeker hvilke råtten kukost du er – på veien.

En frekk kukost jeg fant på nett

I 2016 skal jeg bli flinkere til å si ifra, jobbe med tålmodigheten min, takle diskusjoner bedre, ikke la meg bli tråkket på og ihvertfall ikke se på at andre blir det. Jeg skal komme tilbake på den flotte og sunne stien jeg for ikke lenge siden var på –  og jeg skal stole mer på meg selv.  Jeg skal bli flinkere til å si nei – for jeg tar på meg ( som så veldig mange andre) altfor mange oppgaver og jeg skal definitivt bli flinkere til å si JA til Tom ;D

Jeg ønsker dere alle et fantastisk år! La festlighetene begynne 😀 <3 <3 <3

Nok et år er omme og jeg slutter aldri å bli forbauset over hvor fort tiden går.

2015 har bydd på så vanvittig mye – Det er året jeg lærte å ta vare på meg selv. Året jeg startet å skrive/blogge. Året Tom og jeg solgte hjemmet i Drammen for å begi oss ut på et vanvittig eventyr:  oppussing av en gammel skolestue fra 1863. Året vi kjøpte oss leilighet i Thailand. Ja jeg har kanskje glemt å nevne det, men vi har kjøpt oss leilighet i Thailand!! Bare sånn apropos! haha

2015 er Året jeg med skrekkblandet fryd ga ut min første singel: Ylva. Året jeg gikk ned 18 kg! Året jeg stiftet bekjentskap med fantastiske mennesker jeg vet jeg alltid vil ha i livet mitt. Marte, Line og Martine, dere er fantastiske!! Noen venner er kommet, noen er gått, men de eldste er bestått.

2015 er året jeg har våget å drømme , 2016 blir kanskje året hvor drømmene går i oppfyllelse.

Nå i julen har jeg fråtset og vært lat. Jeg har samlet energi, men det har også gjort meg nedtrykt og nedfor. Hvorfor kaster jeg bort all innsatsen jeg har gjort i en dum godteriskål? Vel, gjort er gjort og spist er spist. Etter helgen starter hverdagen igjen og da er det sunnere linjer og trening som igjen gjelder.

Jeg vil takke alle dere lesere for alt dere gir meg. Av støtte, “likes”, kommentarer, meldinger og engasjement! <3 Jeg får ikke sagt det nok: uten dere hadde jeg aldri i verden brukt så mye tid på å skrive. <3 Dere er fantastiske og jeg kunne ønske jeg en dag kunne møte dere alle og gi dere en god klem 😀 <3

2016 vil garantert by på nye eventyr. For det første gleder jeg meg masse til hva mine samarbeidspartnere og jeg skal finne på for noe sammen. Jeg skal blant annet fryse bort fett på magen, teste ut behandlinger og dele med dere. Jeg skal gi ut min andre låt! Herregud som jeg gruer meg til det! Vi skal reise og se på leiligheten vi har kjøpt i Thailand og jeg skal igjen få igjen treningslysten -og gleden. Og sist men ikke minst: huset vil faen meg bli ferdig!

Alt dette, blandet med hengehud og muskler, oppturer og nedturer, sporty dager og late dager, tårer og latter skal jeg i året som kommer servere dere på et upyntet sølvfat. Jeg håper så inderlig at dere vil fortsette å lese og jeg håper så inderlig at dere spør og fortsetter å engasjere dere <3

Velkommen 2016 – Jeg tar deg imot med åpne armer med alt det måtte medbringe. <3

Godt nyttår alle fine mennesker der ute! Küssschen Iselin <3