For en liten tid tilbake blåste det rundt debatten vedrørende eksponering av barn i sosiale medier.

Morten Hegseth gikk kraftig ut mot kjendismødre og profilerte personer som mottar goder og økonomisk gevinst som et resultat av eksponering av sine barn.  Jeg fulgte med og gjorde meg mine tanker, men tok meg aldri tiden til å skrive. Ihvertfall ikke et eget innlegg.

Jeg så “debatten” mellom Morten og Marianne Jemtegård på God Morgen Norge. Morten var tydelig i sin sak , men likevel sitter jeg fortsatt som et lite spørsmålstegn igjen.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

For jeg forstår Morten så inderlig godt og jeg er så hjertens enig i det han sier om hvordan vi som samfunn er med på skape en kjønnsstereoptisk fremstiling med lyseblått til gutter og rosa til jenter. Jeg er også enig i at profilerte kjendiskvinner kan være med på å skape et urealsitisk bilde og et enormt forvetningspress når det gjelder alt av utstyr til barna  og hvordan en babyshower bør se ut.

Det jeg ikke er enig i – er at man bruker barnet sitt som en levende reklameplakat for seg selv. Jeg kan jo kun tale for meg selv , men jeg har brukt enormt mye tid og krefter på å dele fra mitt eget liv. Både opp og nedturer.  Det å bli gravid og få barn – var en stor omveltning. Jeg hadde sett for meg hvordan alt skulle bli – men det ble helt annerledes. I det jeg valgte å dele forstod jeg at det sitter tusenvis av andre mødre der ute, med samme tanker, samme forventingspress og kropsspess. Samme fortvilelse, samme tårer, men også samme kjærlighet og stolthet over egne barn.

Å dele krever mye tid. Å gi andre kvinner som tier en stemme og stå i stormen, krever mye energi ! Om jeg da skulle være så heldig å få sponset babytøy eller lignende på veien, så er det for meg, vel fortjente goder!

Men som Morten , så stiller jeg meg generelt kritisk til deling av barn på sosiale medier. Spesielt når det innebærer reklame og markedsføring . Jeg har et ekstremt ambivalent forhold til det hele, fordi jeg selv deler bilder og snutter av barna mine. Noen få ganger med ting de har fått sponset, de fleste ganger ikke.  Noen ganger har jeg selv gjort fine kjøp, hvor jeg merker delingen med produsent eller merke for å slippe å måtte svare på alle som spør om hvor produktene er fra.

Deling av barn på sosiale medier bør strengt talt aldri skje – da barnet selv ikke vet omfanget av hva det vil si å havne på det store nettet. Samtidig lever vi i en tid med en ny generasjon – og deling av vårt sosiale liv er blitt mer og mer normalt.

Jeg strides, men ofte vil jeg bare dele alle de fine og morsomme stundene jeg har med barna mine og alt det søte og morsomme de gjør. Akkurat som videoen instagramprofilen “Harmoghegseth” delte av en nydelig liten jente som latet som hun pratet i tlf.

Videoen kan du se her

Videoen er supersøt og morsom og jeg har ingenting imot den, men jeg lurer genuint på hvor grensen på deling av videoer og bilder av barn  i sosiale medier og spesielt med tanke på salg og markedsføring går?

For en slik video som HarmogHegseth har publisert her, generer jo mer klikk og likes, kommentarer og flere følgere til deres kanal. De bruker altå en video med et barn – som ikke engang er deres eget til å synliggjøre seg selv.  De vil jo bare dele – fordi videoen er supersøt – akkurat slik mange profilerte foreldre gjør med sine egne barn.

Jeg ville jo aldri påpekt dette eller brydd meg noe nevneverdig om denne videoen, men når Morten går så kraftig til angrep på andre som deler av sine barn og i tillegg oppnår goder av det – blir det ikke da litt dobbeltmoralsk å gjøre nettopp det samme?  Denne lille jenta i telefonen har da aldri bedt om å bli delt på sosiale medier VERDEN over?

Jeg er ikke ute etter å henge ut Morten Hegseth eller noen andre, men jeg stiller meg undrende fordi jeg selv synes denne tematikken er vanskelig.

Det er vitkig å tenke på stemmen som barna enda ikke har når de er små, men kan vi ikke stole på at disse profilerte foreldrene gjør det de selv mener er greit? De ville jo aldri vekt barna sine midt på natten for å ta bilder, stappet i de mat de ikke likte, eller puttet på de for lite tøy i sprengende kulde kun for å vise den nye bodyen de har blitt sponset.

Jeg kunne ikke brydd meg mindre om hva andre mødre får av goder – og jeg synes ikke det gjør noe at bilder av barn blir delt i samme setting som man fremsnakker gode vintersko eller barnemat.

Det jeg derimot mener er viktig – og som vi bør være smertelig klar over – er det feilatkige inntrykket vi gir av hvordan ting skal se ut som foreldre.  Overstyla barnerom , pompøse babyshowers, hjemmelaget økologisk barnemat,  kroppspress og barn seende ut som rene små dukker.

Jeg velger ihvertfall å stole på at foreldre – de kjenner sine egne barn best.  Vi vet selv hvor vi skal sette grenser og vi velger selv hva vi vil dele.  Folk må gjerne vær euenige, men vi kan jo slappe av litt også,  for er det én ting vi kan enes om, så må det jo være at vi alle er enige om at finnes langt verre skjebner for barn i denne verden enn sponsede innlegg.